søndag 30. desember 2018

Hyllest til fornuftens fanebærere - fortsettelsen

Fornuftens fanebærere.
Dem er det ikke mange av.
Men de finnes, og de må hylles.
Høsten 2012 hadde jeg en ide om en liste over Norges største tullinger, ikke ulikt SkepChicks årlige kåring, og jeg luftet ideen i en skeptikergruppe på Facebook. Imidlertid var det en person som reagerte på en slik kåring, og mente at jeg heller burde fokusere på de som hadde gjort noe positivt. Jeg var enig.

De fem siste dagene av advent la jeg derfor ut fem poster, men ti fanebærere i hver post. I tillegg lot jeg leserne sende inn forslag, og jeg har også supplert listen nå og da med noen ekstra navn.

I år vil jeg gjøre det annerledes. Hver dag i advent skal et nytt navn legges ut. 24 dager, 24 fornuftens fanebærere. Men til dette trenger jeg også din hjelp.

Jeg har tidligere forsøkt å samle inn sitater fra andre, men har oppdaget at dette er vanskelig, både fordi mange jeg spør ikke føler at de kjenner vedkommende nok, eller ikke vet hva de skal skrive. Derfor velger jeg heller å løse dette på følgende måte: Hvis jeg skriver om en person, og du har lyst til å si noen ord, send meg en melding, enten på Twitter, Facebook eller e-post.

Dette gjelder også de jeg har skrevet om tidligere. Vil du glede en bekjent, send meg noen linjer, og jeg vil inkludere dem i posten. Du kan til og med velge om du skal være anonym eller ikke.

Og med det legges første fanebærer ut...






















onsdag 19. desember 2018

Hyllest til fornuftens fanebærer - Even Flood

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.


Bilde knabbet fra Facebook.
Som jeg har nevnt tidligere er min kunnskap om de norske skeptikerheltene i mange tilfeller begrenset til den perioden hvor jeg selv var på det mest aktive. Jeg kjente til noen av de gamle skeptikerheltene, men på ingen måte alle, og i mange tilfeller ville jeg ikke visst hvor jeg skulle begynne. Even er en av disse. Jeg hadde sett navnet, visste at det var en person med fornuft i skallen, og jeg visste at han var en av disse pionerene som ikke alltid får den hyllesten de fortjener av nye skeptikere. Det skal vi ordne nå.

Bjørn Are Davidsen, også en av disse gammelskeptikerne, har gitt meg uvurderlig informasjon om Even.


Bjørn Are har dette å si:

Den alltid treffsikre faktasjekkeren Even Flood, tidligere førstebibliotekar ved universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT), nå pensjonert. En av de mest aktive på den norske skepsis-diskusjonsgruppen i over 20 år, ikke minst når det gjaldt for å finne seriøs dokumentasjon og kilder, og avsløre hva som ikke var seriøst.

Hans interesse for bøker og tidsskrifter gjorde også hans hjem til et funn for alle som ønsket tips om det nyeste nye av skepsisrelatert litteratur - og det eldste av det eldste.

Evens store forbilde er nok skepsispioneren Martin Gardner, men som katolikk er han også inspirert av Chesterton's Father Brown, som i de opprinnelige fortellingene (som altså er milevidt fra dagens TV-serie) fremstår som skeptiker i møte med all slags moderne og gammel overtro og bias, enten man erklærer seg som rasjonalist eller religiøs. 

Even er den norske skeptikeren som har vært mest aktiv i å spre kunnskap om litteratur- og kildesøk på allmenn basis, men  med stadige referanser også til mer direkte skepsis-stoff, som dette.

Vi takker deg for den innsatsen du har gjort for å bidra til å skape den norske skeptikerbevegelsen. Du er virkelig en fornuftens fanebærer.

tirsdag 18. desember 2018

Hyllest til fornuftens fanebærer - Magnus Bernhardsen

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.

Magnus har eg hatt gleda av å sitje i styre saman med, men den æra ser og ut til å tilfalle einkvar som har hatt eit verv i Norge. Han har ikkje bare vore styremedlem og leiar av Skepsis, han har og vore aktiv i Målungdommen, i Raud Ungdom, og i Klanen. Og då han var 19-20 år ga han ut ei bok om Kurdistan. Det var ikkje mykje eg gjorde då eg like gamal.
Bilete stole frå Facebook.

Som leiar av Skepsis var han aktivt ute i media, anten det var snakk om folk som trudde dei har paranormale evner eller kunne lækje ved hjelp av bøn. Han var viktig i ei tid då aktivititen i organisasjonen var låg.

Magnus er ryddig, strukturert, og er i stand til å gjere mykje. Han er som ein karakter frå ein Solstad-roman, han skriv artiklar om båe fotball og filosofi.

Vi treng folk som Magnus, som kan kommunisere med folk uansett om temaet er vitskap, filosofi eller fotball. Magnus er ingen fornuftens fanebærer, men han er ein fornuftas faneberar.









mandag 17. desember 2018

Hyllest til Fornuftens Fanebærer - Vegard Lysne

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.

Det stod "privat" på bildet,
så da knabbet jeg det. 
Min kunnskap om skeptikere er ofte begrenset til dem jeg har hatt gleden av å møte på Kritisk Masse, Skeptikere på puben eller gjennom forumet til Skepsis. Det gjør at mennesker som burde vært på listen for lenge siden havner under radaren min. Dette rettes på nå.

Vegard har jeg aldri møtt, men jeg ble oppmerksom på ham da han gikk ut om legen Berit Nordstrand og kritiserte henne for suspekte kostholdsråd.

Vegard er stipendiat ved UiB, men han er ikke en av disse akademikerne som forsøker å samle mest mulig spindelvev i elfenbenstårnet sitt. Vegard er ute i media, og informerer. Han skriver leserinnlegg, han blogger, han uttaler seg i media.

Han gjør det alle akademikere bør gjøre.

Og her er også et intervju med ham, utført av en annen fornuftens fanebærer, Andreas Wahl. På spørsmål om hvorfor han engasjerer seg i så mange debatter, svarer han slik:
Det er flere grunner til at jeg engasjerer meg i diskusjoner på sosiale medier. For det første føler jeg at som utdannet fagperson så har man en plikt til å bruke kunnskapen sin til å informere, samt stå opp mot feilinformasjon. For det andre har jeg et indre ønske om å lære mer, og ved å delta i debatter kan jeg både lære av andre, samt at jeg tvinger meg selv til å holde meg oppdatert på de tingene jeg diskuterer.
Slik taler en virkelig fornuftens fanebærer. Vi takker for innsatsen, og gleder oss til å følge deg i tiden framover.

Eller som andre har sagt

Vegard er en fantastisk metode/statistikk-guru, med følgelig god forståelse for flere fagfelt utenom sitt eget; klinisk ernæringsfysiologi. I eget fagfelt er han en fornuftens ridder i some og vanlige medier hvor han er nådeløs mot bullshit og vitenskapsfornektere.
Vegard orker å svare på de samme tingene igjen og igjen, og svarene er alltid begrunnet og forklart. Virkelig en som står på og gjør en god jobb!
Han er kunnskapsrik og jeg har lest mye av den han skriver og lært mye. Vel fortjent.
Hør, hør. At Vegard klarer å være tålmodig i kommentarfelt med "kostholds"-bloggere er en gåte - Kodus! Jeg hadde banket hull i veggen med hodet for lenge siden.
 Jeg har lært masse av å lese det han skriver. Helt super fyr ❤️


Takk til Nicolai Roness for hjelp og tips.

søndag 16. desember 2018

Hyllest til fornuftens fanebærer - Doremus Schafer

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.

Jeg aner ikke hvem Doremus Schafer er, men jeg har hatt gleden av å diskutere med ham på Twitter nå og da. Jeg har også hatt interesse av hans skriverier om norsk presse.

Doremus har valgt å være anonym. Hvorvidt dette er en god strategi kan selvsagt diskuteres, og det er mange som har kritisert ham. En av dem kalte ham også "den feigeste musa".

Personlig er jeg av den oppfatningen at anonymitet ikke er et problem, så lenge det ikke brukes til hat eller sjikane. Så lenge en er redelig er det ingenting problematisk ved å skrive uten et gjenkjennelig ansikt.

Men tilbake til Doremus, som har blitt en av de viktigste mediekritikerne i Norge. Han har blitt en av de viktigste kritikerne av Human Rights Service, og hvis de engang skulle miste statsstøtten ville kanskje han få litt av æren. Ellers er han den kleggen som ikke lar verken politikere, organisasjoner eller journalister få dø i synden, har de et litt liberalt forhold til sannheten, er han på dem øyeblikkelig.

Doremus er aktiv som blogger og som twitrer, og jeg anbefaler deg å følge ham på begge stedene. Vi håper du fortsetter å skrive, også i framtiden, enten med fullt navn eller med under pseudonym.

Du er en fornuftens fanebærer.

lørdag 15. desember 2018

Hyllest til fornuftens fanebærer - Ingvild Tinglum Bøckman

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.

Det er mange som har figurert på denne listen, men hvis ikke minnet svikter meg nå har jeg aldri tidligere hyllet begge parter i et ekteskap. Men tradisjoner er til for å brytes.
Bilde knabbet fra Skepsis' FB-sider.

Jeg har hatt gleden av å møte Ingvild flere ganger, og hver gang har hun vært veldig hyggelig. Hun var en av disse jeg hilste på når skeptikerne møttes til diskusjon og øl på pub, og hun skulle etter hvert bli en av de mer aktive i skeptikermiljøet. Hun var også med på å arrangere Kritisk Masse.

I tillegg var hun en av dem som tok ansvar da foreningen var truet av nedleggelse for noen år siden. Jeg forhørte meg litt med andre om Ingvild, og det de trakk fram var hennes kreativitet. Skepsis har publisert en god del virale grafikker de siste årene, de fleste har vært hennes ide. Samtidig har hun tatt ansvar og sørget for at foreningen har holdt seg i live, og sørget for at foreningen fortsatt har en aktivitet.

Skepsis er viktig, den er viktig som et samlingspunkt hvor skeptikere kan samles og diskutere, hvor unge mennesker kan aktiveres og motiveres til å gjøre en innsats i kampen mot pseudovitenskapen. Uten Ingvild hadde ikke foreningen vært den samme. Det takker vi for.

Du er en fornuftens fanebærer.


Sagt av andre

Ingvild tar Skepsis på alvor. Aktiv, engasjert og et godt forbilde.

 Et sant skeptikertryne. Mer enn god til å både gi og ta kritikk! Ikke alle får i pose og sekk; Ingvild er skeptikerboss og særdeles hyggelig, morsom og et behagelig vesen.

 Ja! Ingvild er best! Og det hun gjør for Skepsis er absolutt gull✨


Takk til Marit Simonsen for hjelp.

fredag 14. desember 2018

Hyllest til fornuftens fanebærer - Jan Haugland

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.

Jeg er ikke perfekt. Da jeg laget min første liste var det mange som burde fått plass blant fornuftens forkjempere og fanebærere. Ofte skyldes det ignoranse fra min side, jeg kjenner ikke alle, og jeg vet ikke alt.

Bilde knabbet fra Facebook.
Jan kjente jeg derimot til, så jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg ikke inkluderte ham i den originale listen. Det skal rettes på nå.

Jeg ble aktiv i Skepsis rundt år 2006, og har i mitt indre delt skeptikerne opp i to grupper, de etablerte, som allerede var aktive da, og de nye, som har kommet til senere. Redaktør i Humanist kalte dem en gang gammelskeptikerne. mens vi andre var nyskeptikerne. Jan faller kanskje mellom disse stolene.

Det er mange som kan konspirasjonsteorier i Norge, av disse kan man nevne Asbjørn Dyrendal, John Færseth, Didrik Søderlind, med flere, men ingen av disse har gjennomgått teoriene på samme måte som Jan i artikkelen Bedrag eller selvbedrag? En tilbakevisning av 911-konspirasjonsteorier.

Denne artikkelen er et praktverk. Ikke bare er den lang, den er på nesten 15 000 ord, på lengde med en kortroman, men den er også det beste som er skrevet  på om konspirasjonsteoriene rundt terrorangrepet 11. september 2001.

I tillegg har han skrevet mye for Skepsis, blant annet et kapittel om Jehovas Vitner i boken Dommedag. Han har også skrevet mye om dette kirkesamfunnet, blant annet å for Skepsis og for Humanist.

Det krever mot å bryte ut. Det krever styrke til å studere hva du har opplevd på kroppen. Det krever fornuft til å formidle denne kunnskapen til andre mennesker. Jan har alt. Vi er takknemlige for hva du har skrevet, og gleder oss til å lese hva du skriver i framtiden.

Du er virkelig en fornuftens fanebærer.


torsdag 13. desember 2018

Hyllest til fornuftens fanebærer - Carina Marie Rose

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.

Carina har jeg møtt flere ganger, og hver gang virker hun som en hyggelig og reflektert person. Men å være hyggelig er verken tilstrekkelig eller et krav for å havne på listen (ellers ville ikke halvparten av misantropene på listen vært aktuelle).
Bilde knabbet fra Facebook.

Carina er en av dem som man møter på skeptikertreff har vært aktive i skeptikermiljøet. Hun har også skrevet masse fornuftig i forskjellige medier. Det er innlegg som dette som gjør at en virkelig begynner å stille spørsmål ved hva en skal med oss humanioraskeptikere. Eller hva med artikler i åndselitens blekke Morgenbladet? Slik kan da ikke vi skrive om! Og ikke minst studerer hun så spennende og viktige tema på universitetet, tema hun villig forteller om her.

Ellers er det viktig å påpeke at hun er en veldig dyktig formidler. Som pedagog har jeg lært at å kunne noe ikke alltid gjør deg i stand til å undervise i det. Mange smarte mennesker har store problemer med å lære bort det selv har lært. Slik er det ikke med Carina, hun kan formidle, hun kan lære bort, og hun kan sørge for å at andre forlater henne med den samme entusiasmen for et tema som hun har.

Vi takker for innsatsen. Du er en fornuftens fanebærer.

Eller som andre har sagt:

"Carina tar seg alltid tid til å svare på spørsmål, enten de kommer fra de festlige, nysgjerrige barna hennes, eller fra tilfeldige raringer på internett. Hun har en dyptgripende interesse for alt som rører på seg og alt som ikke rører på seg, men bare flyter med strømmen, av levende vesener, og heldigvis for oss er hun glad i å fortelle om alt hun finner ut."

"Flott kvinne som er like smart på innsiden som hun er vakker på utsiden."

"Carinas intellekt konkurrerer bare med størrelsen på hjertet hennes. Jeg er stolt av å kunne si at jeg kjenner henne."



Takk til Marit Simonsen for uvurderlig hjelp. Hun er grei.

onsdag 12. desember 2018

Hyllest til fornuftens fanebærer - Sigmund Voll Ådnøy

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.

Det er mange skeptikere som møter opp på pubtreff, som diskuterer på nett og som diskuterer med sine kolleger. Det er selvsagt ingenting galt i dette, for all del, men for å havne på denne listen kreves det alltid mer.

Bilde knabbet fra Facebook.
En som har gjort mer er Sigmund. Sigmund er en av dem som har kritisert Visjon Norge og som aldri lar Hanvold og co slippe unna.

Sigmund var en tidligere støttespilller av Visjon Norge, som nå er en av deres fremste kritikere. Og for en kritiker. Ikke bare mestrer han leserbrevsjangeren og intervjusjangeren, men han er også en utmerket poet.

Sigmund blogger. Han skriver om Hanvold og andre kristenledere med kjempestore nåler og pygmekameler, det gjør han også veldig godt. Han er kleggen som irriterer pengepredikantene. Han er det lille barnet i Keiserens nye klær. Han er sanden i den grådige bilens bensintank. Vi er takknemlig for innsatsen.

Det koster å kritisere de pengeglade pastorene, og det har også Sigmund fått merke. For mange er kritikk av Visjon Norge nesten blasfemisk. Det koster. Og det gjør det også så mer beundringsverdig.

Ikke bare Hanvold får gjennomgå, men også hans støttespillere, og Sigmund skriver også om de mer suspekte alternativrådene som blir spredt gjennom kanalen. Og selvsagt skal jeg også lese boken hans når jeg får tid.

Vi er veldig glade for jobben du gjør. Vi er glad for at du valgte å kjempe mot pengepredikantene. Vi er glade for at du er her og skriver det vi alle burde skrive.

Vi takker for innsatsen. Du er en fornuftens fanebærer.

tirsdag 11. desember 2018

Hyllest til Fornuftens Fanebærer - Jørgen Tinglum Bøckman

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.

Jørgen, Jørgen, Jørgen. Hvordan har du klart å unnslippe mitt dessverre alt for svake skeptikerblikk. Du skulle jo ha vært på denne listen for lenge siden!

Jørgen er arkeolog og en av dem som har valgt bort et støvete universitetskontor hvor han bare prater med like høyt utdannede på et like støvete universitetskontor, til fordel for et museum hvor han kommer i kontakt med oss dødelige.
Bilde knabbet fra Facebook.

Jørgen er en glimrende formidler, nei, jeg tar for lite i, en formidler extraordinaire. Ikke bare sprer han viten om de gamle nordmenn ved Veien Kulturminnepark, han korrigerer også mange vikingmyter som lever rundt i folks forestillinger. I tillegg er en dyktig foredragsholder.

I tillegg til dette er han en programleder for den utmerkede podcasten Saltklypa, hvor han, i følge han medpodcastere, "pisker opp kvaliteten på både lyd og innhold med sine vennlige brum".

Jeg har møtt Jørgen noen ganger, og har også hatt gleden av å høre ham holde foredrag. Det er også noe han mestrer til fulle. Det er ikke bare viktig å kunne vite, du må også kunne vite hvordan du skal få andre til å vite. Du må kunne formidle. Det mestrer Jørgen til fulle.

Vi er takknemlige for at du har valgt å dele din kunnskap med kunnskapstørste nordmenn.




Tusen takk til Marit Simonsen for hjelp med denne posten. Hun har alltid vært tilgjengelig når jeg ikke har maktet å få ord ut av tastaturtrykk. Du er snill. 

mandag 10. desember 2018

Hyllest til fornuftens fanebærer - Helene Harepus


Det er mange mennesker og organisasjoner som har fått sin velfortjente hyllest i denne serien (70-80), men aldri før nå har jeg valgt å inkludere en anonym person. Hvorvidt det kommer en til før julaften gjenstår å se.

Hvorvidt jeg har møtt Helene eller ikke kan jeg selvsagt ikke svare på, men jeg kan si at jeg har hatt gleden av å chatte med henne på Twitter før hun ble fjernet.

Som mange vet opplevde Helene i september 2017 å få sin konto suspendert etter en klage fra Visjon Norge. Raskt begynte #freeheleneharepus å trende på nettopp Twitter, og flere medier skrev om saken. Først i mars i år var hun tilbake.

Helene er en person som gjør jobben du hater, å se på Visjon Norge, og rapportere om de mest absurde situasjonene fra vår alles venn Jan Hanvold.

For eksempel da Hanvold kunne rapportere at gjerrige ikke kommer inn i himmelen.

Eller hva med når Jannegutt advarer mot kjærlighet til penger, og ber deg sende dem inn til ham?

Hanvold har også kontroversielle meninger om ADHD.

Hanvold håper du får mareritt om helvete.

Hanvold er glad i Resett.

Hanvold ber deg testamentere gaver til Visjon Norge.

Og så videre, og så videre.

Vi takker for innsatsen, og gleder oss til fortsettelsen. Du er virkelig en fornuftens fanebærer.


Hyllest til fornuftens fanebærere - Verdens Gang

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.

Det skal ikke legges skjul på at jeg til tider har irritert meg over Norges største avis, Verdens Gang, og deres skriblerier om kjendiser. Det kan heller ikke stikkes under stol at en av og til kan irritere seg over ett og annet om ordspill som avisen presterer å legge ut på forsiden.

Man kan mene mye og mangt om VG. Likevel kan man ikke, når man skal vurdere hvem som har gjort et bidrag til fornuften i Norge, ignorere de fantastiske avsløringene de har kommet med de siste årene.

La meg derfor liste opp noen av dem:

Addictologi

VG avslørte i 2017 den alternative selvhjelpsbevegelsen Addictologi, som i praksis fungerer som en scientologilignende sekt, med torpedoer og skyhøye priser.

Svein Magne Pedersen 1

VG avslører at Svein Magne Pedersen, gjennom sin teletorgtjeneste tilbyr helbredelse fra kreft og AIDS, bare ved hjelp av bønn.

Svein Magne Pedersen 2

VG avslørte nylig at Svein Magne Pedersen har samlet inn penger til barnehjem i India, barnehjem som aldri har blitt bygget.

Dark Room

VG avslører at politiet har drevet egne fora med barneporno for å fange pedofile.


Dette er den jobben som ekte journalister skal drive med. Dette er det unge journalistspirer drømmer om å skrive. Dette er det som fremmer fornuften og gjør Norge til et bedre sted. Vi takker for innsatsen og håper på flere avsløringer og færre ordspill.

søndag 9. desember 2018

Hyllest til fornuftens fanebærer - Ingeborg Senneset

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.

Jeg har ikke hatt gleden av å møte henne, men det er ingen tvil om hennes skriverier om kritisk tenkning er noe av det som når flest og mest i Norge i dag.
Bilde knabbet fra Twitter.

For det første er jeg veldig glad i åpenhet, og når hun ikke har noen problemer med å snakke om sine problemer, kan man selvsagt ikke la være å lytte. Boken hennes har jeg ikke lest, noe jeg snarest bør gjøre.

For det andre har hun siden hun ble ansatt i Aftenposten vært en viktig fanebærer for fornuften, ja hun er kanskje den eneste journalisten i Norge som skriver regelmessig om alternativbransjen. Hun har skrevet om vaksineskepsis, om Märtha Louise, om det meste som de forskjellige alternative kremmerne forsøker å dytte på deg.

Selvfølgelig kunne jeg overøst dere med panegyri over hennes bidrag til fornuften, men her er det på sin plass med å overlate ordet til Ingeborg selv.

Om vaksinering
"Et påbud vil for mange lyde som tvang, og ordet «tvangsmedisinering» dukker opp i diskusjonene om å fjerne frivilligheten. Det er mye makt i ord, og tvangsvaksinering høres ganske Frankenstein ut.

Men akkurat som vi ikke snakker om statlig beltelegging, burde kanskje det å få livsviktige vaksiner kanskje heller sies å være en del av barns rettigheter enn foreldres påbud."

Om vaksinering 2
Vaksineskeptikere skal i likhet med klimafornektere få ha sin ytringsfrihet og sine meninger. Men giften de setter i folk koster flere liv enn den lille sprøyten på helsesøsters kontor.

Om Märtha Loiuse
"Det er ingenting galt med varme hjerter, tvert imot. Men hodet kan være kaldt selv om hjertet er varmt. Ikke bare kan – men bør."


Vi takker for alle de fine ordene du har gitt oss og gleder oss til å lese dem som vil komme i framtiden.


Sagt av andre

Dyktig og viktig stemme som bruker sine plattformer for å fremme kritisk tenkning og fakta.
Når jeg tenker på Ingeborg Senneset, tenker jeg;
Sårbar, tøff, modig, raus, ydmyk, tydelig, kunnskapsrik m.m.
Kort sagt; Vi trenger henne!
Respekt.👏

Utrolig flink og modig journalist.

En vokter mot vaksinemotstandere, og alternativbransjen, blant mye mer. Spesielt hennes måte å belyse psykiske lidelser, på en forståelig måte, som gir andre bedre innsikt.
Hun er helt topp, i alt hun tar i !



Hyllest til fornuftens fanebærer - Lan Marie Nguyen Berg

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.

Jeg stemmer ikke på Miljøpartiet, og jeg må i skrivende stund innrømme at jeg muligens tilhører en annen blokk enn vedkommende som hylles i denne posten. Likevel må det innrømmes at jeg ikke er veldig uenig med ideen om bilfrie storbyer.
Guri Barka Martins and
Anders Skyrud Danielsen
[CC BY-SA 3.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)],
via Wikimedia Commons
Men dette er en liste over fornuftens fanebærere, og hvorfor, kan du tenkes å spørre, hvorfor kan du hylle en politiker som driver med annet enn å legge hindringer i veien for hardtarbeidende osloborgere som ikke har andre drømmer enn å kjøre til jobben. Til deg vil jeg si: "Velkommen til bloggen min, Jarle! Hyggelig at du vil lese mine skriblerier. På høyre side kan du også klikke på noen av mine andre poster. For eksempel kan du lese om tyske kasus, mine tanker om lavkultur, eller en novelle om en mann som finner en fiolin i en hule. Koselig. Håper du kommer tilbake."

Men for å hoppe tilbake til tema, Lan Marie, vi kan være uenig om politikken, men på ett punkt er det vanskelig å protestere, at det sjelden har vært en politiker som har fått så mye hat fra trollene i Norge som Lan Marie.

Selv en butikksjef klarte ikke å la være å spre giften sin da hun gikk innom for å kikke, og senere kjøpe. En person som titulerer seg med tittelen "omdømmeekspert" driver sin egen såkalte nettavis som gjør lite annet enn å spy edder og galle mot nevnte Lan Marie. Jeg ville ikke klart å drive med politikk med så mye hat mot meg, men det klarer Lan Marie.

Og til dere som fortsatt protesterer på utnevnelsen. Tenk på dem som faktisk går ut i avisen og klager på hat på sosiale medier. Mange har grunn til å klage. Andre er mobbere selv, og tolker tilsvar som hat. Til nå har Lan Marie svart haterne med den mest stoiske ro det er mulig å oppvise. Vi er imponert.

torsdag 6. desember 2018

Hyllest til fornuftens fanebærer - Tor J. Næss

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.

Bekjennelsestid. Da jeg laget den originale listen over femti person hadde jeg opprinnelig planlegt å inkludere den godeste Tor J Næss, men jeg visste ikke hva jeg skulle skrive, og jeg dyttet det nærmere og nærmere deadline. Til slutt var det lite tid igjen, og jeg valgte å skrive en generell hyllest "til den ukjente skeptiker". Jeg sendte en beklagelse via chat og han var beskjedenheten selv i svaret jeg fikk. Han hadde ikke forventet noen hyllest!, skrev han. Vel, det må han selvsagt få.
Bilde knabbet fra Verdidebatt.

Men hva er skal vi si om Tor og hans blogg Tøvsugeren? Det er en av de viktigste skeptikerbloggene i Norge. Han er kanskje ikke den som skriver oftest, men han skriver gode og dype artikler.

Se for eksempel på denne fantastiske artikkelen om Rotschild-konspirasjonsteoriene.  Eller kikk på denne artikkelen, og se hvor godt han underbygger sine påstander med linker, linker, linker. Eller bli imponert over hans gjennomgang av strømmålere og stråleangst.

Det er når jeg leser Tøvsugeren at jeg forstår hvor ubetydelig min egen blogg blir i sammenligning. Jeg gidder da ikke skrive så langt, jeg gidder da ikke finne alle de linkene jeg burde for å underbygge poenget mitt! Det gidder Tor. Og det imponerer.

Tors evne til å skrive bringer oss andre skribenter til skamme, men gjør derimot hans lesere både opplyste og kritiske. Fortsett det gode arbeidet, Tor. Vi takker deg.



Sagt av andre

En hyllest jeg mer enn gjerne skriver under på. Tor J Næss "møtte" jeg for første gang i et forum i 2007-8.
En rasjonell, stødig og grundig meddebattant.
Aldri noe tull. Har oppigjennom årene krysset hverandres veier og endte opp som FB venner og har diverse grupper felles.
Alltid hyggelig og imøtekommende. Kort sagt en jeg har full tillit til.
Setter stor pris på deg Tor og den jobben du gjør! 😊👍


Bedre dokumentasjon på dårlig kildekritikk i enkelte miljøer finner man ikke.

Tor J Næss har lenge vært en svært viktig, ærlig og tydelig stemme i skeptikermiljøet. Han fortjener all den anerkjennelse man kan gi!

 Fantastisk humor og en god kildekritiker. Har lært mye om konspimiljøet fra Tor J Næss.

onsdag 5. desember 2018

Hyllest til fornuftens fanebærer - Lena Solli Sal

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.

Jeg hadde gleden av å møte Lena for første gang i 2012, om minnet ikke er svikefullt. Lena kjenner jeg som en positiv og reflektert skeptiker og humanist.
Bilde knabbet fra hennes private vegg.


Lena er viktig av flere grunner. For det første er hun som aktiv i MDG. Miljøsaken er viktig, ingen tvil om det, men ett problem ved bevegelsen er at den ofte har tiltrukket seg mennesker som ikke har forstått hva miljøsaken går ut på. Mange innen alternativbevegelsen, og i noen tilfeller også konspirasjonsmiljøet har hatt sentrale roller partiet. Enkelte som kjemper for renere drikkevann og mindre utslipp har valgt å utvide kampen til også å bekjempe vaksiner og chemtrails. Jeg påstår på ingen måte at disse er i et flertall, de fleste medlemmene kjemper for vindmøller og ikke mot dem, men uansett er det viktig med skeptikere som kan lede slike villfarne får på den rette sti. Derfor er Lena viktig. Miljøbevegelsen er best når den kjemper mot virkelige trusler og ikke innbilte.

Samtidig har hun angasjert seg i kampen mot netthatet og ekstremismen, noe som også har medført endel hatmeldinger. Det verste jeg har opplevd er noen gretne kommentarer på denne bloggen, mens andre som jeg har hyllet i denne serien må oppleve hatmelding på hatmelding. Jeg er heldig i så måte, men andre er heldige at de er i stand til å tåle kritikken.

Lena er også en av dem som kjemper kamper på nettet, som diskuterer, som bruker tid på å overbevise andre. Enkelte av oss skygger banen for de verste kranglefantene, det gjør ikke Lena. Mår sjarlatanene oppretter arrangementer på Facebook er hun der. De skal ikke få lette nordmenns lommebøker uten kamp.

Hun kjemper. Det er vi takknemlige for.

Sagt av andre

Lena er en utrettelig forkjemper for fornuften, også der det svir i følelsene. Hun har stått i både internett-stormer og andre stormer, og har fortsatt arbeidet så fort anledningen har bydd seg. Lenas diskusjoner om GMO og rusreform er forbilledlige. Jeg er glad for å ha henne på laget.

Ett av mine favorittmennesker, med både hjerte og nesebein.

Lena er fin.

Lena Solli Sal er en hverdagssuperhelt jeg beundrer.

Fine, sterke damen.

Lena Solli Sal er helt rå!

 Lena er en fornuftig stemme selv blant ufornuftige meningsfeller.

Lena er reflektert, fornuftig med hjertet på rette stedet.

Lena; både klok, vakker og varm.

Vel fortjent heder til Lena.

Lena er et viktig menneske med en helt spesiell plass i hjertet mitt.



tirsdag 4. desember 2018

Hyllest til fornuftens fanebærer - Heidi Helene Sveen

Foto tatt fra Facebook.
Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.

Heidi er en person jeg aldri har møtte, bare diskutert med gjennom avis (bare en gang) og i sosiale medier. Jeg skal ikke påstå at jeg er enig i alle hennes meninger, men selv om vi vi skulle skille lag på flere punkter er det viktig vite følgende, hun var der før oss andre. Hvis vi skulle legge merke noe sexistisk i media, så har hun allerede påpekt dette for lenge siden.

Hun var ute og snakket om seksuell trakassering lenge før Metoo, og dette har også kostet. Da hun fortalte om meldinger fra en tidligere professor, reagerte facebookhøyre med både ryktespredning og hån. Men Heidi holder ut.

I tillegg har hun vært ute i media og snakket om behandlingen og den manglende behandlingen hennes mor fikk på Humlegården. Hun har også engassjert seg i kritisk tenkning i oppdragelsen av barn, og selvsagt må vi ikke glemme hennes bok Såpass må du tåle (som jeg med skam må innrømme jeg ikke har lest).

Heidi er skeptiker.
Heidi er feminist.
Heidi er en fornuftens fanebærer.


Sagt av andre

En av de mest vettige nett-stemmene. Takk, Heidi!


Stør nominasjonen heilhjerta. Ho er heil ved



mandag 3. desember 2018

Hyllest til Fornuftens Fanebærer - Christopher Dragnes Norderhaug

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.

Christopher er blant forbrukernes fremste beskyttere, og er det produkter som ikke holder det de lover er Christopher på pletten. Som forbrukeransvarlig for forening Skepsis husker jeg ham som iherdig, og en som virkelig fulgte med på alternativbransjens forsøk mange lurendreierier for å lette nordmenn for penger.

Christopher er viktig.
Foto: Privat (og stjålet fra Fri Tanke)
Han er viktig fordi alternativbransjen aldri sover.
Han er viktig fordi folk fortsatt ringer til healere for tusenvis av kroner.
Desperate dras mot kynikere.
Fortvilte mennesker oppsøker sjarlataner.
Christopher er i sin rolle som mediekontakt og tidligere forbrukeransvarlig den lille kleggen som svirrer rundt de klarsynte. Den lille kleggen som plager alternativbehandlerne når de strekker seg etter kundenes lommebøker.
Den lille kleggen som irriterer sjarlatanene.

Vi takker for innsatsen du har gjort, og fortsetter å gjøre i kampen mot alternative medisiner, sannheter og fakta.


Sagt av andre


Christopher er en viktig stemme. Han inspirer og andre til å bidra. Og ikke minst støttte for det en selv driver med på sidelinja. Det takker jeg han for.



søndag 2. desember 2018

Hyllest til fornuftens fanebærer - Faktisk.no

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.


Jeg skal innrømme at jeg var relativt skeptisk til Faktisk i begynnelsen, blant annet på grunn av noen merkelige artikler i deres spede begynnelse (som forbigås i stillhet). Den tiden er imidlertid forbi, og Faktisk har blitt et viktig korrektiv i den norske samfunnsdebatten.



Faktisk har brukt tid på å sjekke mange påstander i det offentlige ordskiftet. De har tilbakevist både påstander fra konspirasjonsteoretikere, påstander om at barna kan få narkotika på Halloween, og ikke minst mange av de artiklene som spres av innvandrerfiendtlige nettsider.

Jeg var i begynnelsen bekymret for at Faktisk skulle havne på samme kjøret som BTs Faktasjekk, som ofte rotet seg bort i små ubetydeligheter, hvor en politiker ble tolket i verste mening. Det ser ut til at dette ikke likevel blir tilfelle. Faktisk har innsett at tiden vi lever i krever en tydelig faktasjekker, hvor sannhet skilles fra løgn, og hvor kampen mot falske nyheter er essensiell i et land som fortsatt ønsker å kalle seg demokratisk.

lørdag 1. desember 2018

Hyllest til fornuftens fanebærer - Kjetil Braut Simonsen

Vil du lese om min julekalender med fornuftens fanebærere, trykk her.

Vil du se resten av listen, trykk her.

Listen over fanebærerne har vært kjemisker renset for Kjetiler, og slikt kan man selvsagt ikke leve med. Nå må det selvsagt påpekes at nevnte Kjetil fortjener plassen selv om han skulle ha hett Bartolomeus Agustus den tredje, men navnet gjør dette ekstra hyggelig.

Kjetil er historiker, spesialiserer seg på antisemittisme og jobber for tiden med nazifiseringen av politiet underkrigen. Har gjort mye for å avdekke antisemittismen i bondebevegelsen og bondepressen i mellomkrigstida, som har vært om ikke et tabu så i hvert fall godt gravlagt.

Kjetil Simonsen fortjener en plass på listen, ikke bare på grunn av det flotte fornavnet, han er også en av de fremste autoritetene på antisemittisme i  Norge. At antisemittismen er farlig fikk vi nylig en bekreftelse på i Pittsburgh, hvor elleve jøder på brutalt vis ble  myrdet i en synagoge. Muslimene er de nye jødene, hevdet Erna Solberg for noen år siden. Mulig, men jødene er også de nye jødene. Jødehatet har ikke forsvunnet, og vil heller ikke gjøre det så lenge mennesker fabulerer om tanker om hvem som egentlig styrer verden. Så lenge troen på en hemmelig elite eksisterer vil det være mennesker som hevder at denne eliten er jødene. Bekjemper du antisemittisme, bekjemper du konspirasjonstenkning, bekjemper du konspirasjonstenkning, bekjemper du antisemittisme. I denne kampen befinner Kjetil seg i fronten.

Flere har kritisert den manglende forskningen på høyreekstremisme innen norsk akademia, og i forståelsen av den nye nazismen er det viktig å kjenne til den gamle. Derfor er vi også takknemlig for at Kjetil bidrar til å heve det norske folks kunnskapsnivå på et område som er så viktig.


Sagt av andre

"Kjetil Simonsen er en av våre brilliante, unge historikere som har bidratt til ny kunnskap og ny forståelse av nazismen og antisemittismen i det norske samfunnet både før og under annen verdenskrig"


Foto fra:
https://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2016/simonsen.html

torsdag 29. november 2018

Første steg i å bekjempe falske nyheter

Falske nyheter er over oss alle og det finnes selvsagt ingen enkel metode å bekjempe dette problemet. Likevel er det noe du kan gjøre i dag for å ta første steg for å redusere antall falske nyheter i omløp.

Du kan rett og slett følge denne enkle regelen:

Ikke del en lenke om du ikke kan svare på spørsmålet:

"Hva slags nettside er dette?"

Jeg har delt nyheter fra nettaviser som inntil da har vært ukjent for meg, blant annet var det en lokalavis fra Denver som hadde en interessant sak nylig. I slike tilfeller har jeg klikket meg til forsiden, sett på de andre artiklene, og sjekket om de andre sakene. Hvis alle nyhetene på siden er like sensasjonelle er det grunn til å være kritisk. Hvis derimot de andre artiklene er det vi kan kalle "typiske avisartikler", øker det sjansen for at dette er en legitim side.

En slik sjekk tar mindre enn ett minutt, og både du og dine venner og følgere tjener på en slik kontroll.

Og hvis du leser dette fordi noen har sendt deg linken etter at du har delt en suspekt artikkel:

Du kan IKKE unnskylde deg med at det KUNNE vært sant.

Ville dette vært noe  Erna/ Jonas/ Barack/ Donald KUNNE gjort eller sagt, flott, del en ekte artikkel eller et ekte sitat. Hvis den personen eller gruppen artikkelen omhandler virkelig er så ille, hvorfor spre løgn og gi dine meningsmotstandere mer ammunisjon?

Del det som er sant, IKKE det som er løgn.

fredag 2. november 2018

Å forberede seg til nynorsk eksamen og tentamen

Dette er en liten liste med tips til lærere og elever før tentamen og eksamen i nynorsk.

Før skriveøkten (gjerne dagen før):

1. Opprett to dokumenter, ett for skriving, et annet for å notere.

Skrivedokumentet

I det første skriver du:

Kortsvarsoppgåve

Langsvarsoppgåve

Innleiing

Hovuddel

Avslutning

Kjelder

Eide, Ove [et al.] (2015) Intertekst vg3 : norsk vg3 studieforberedende utdanningsprogram
Bergen: Fagbokforlaget

Fodstad, Lars August[et al.] (2106) Moment : vg3 : norsk for studieforberedende, Oslo: Cappelen Damm

Røskeland, Marianne[et al.](2015) Panorama : norsk vg3 : studieforberedende (2. utg.), Oslo:Gyldendal undervisning

Etternavn, Fornavn [et. al hvis mange forfattere] (år) Tittel i kursiv, By, Forlag

Forklaring

Litt for mange elever leverer inn dokumenter som mangler en god struktur. Det er ofte en god ide å jobbe med overskrifter, men det er ikke sikkert at du skal beholde overskriftene når du leverer inn. Føl deg gjerne fri til å endre dem.

Angående bøkene, så de er dette tre av de mest brukte bøkene på VGS, og sjansen er stor for at du har en av dem. Lim gjerne inn referansen i slutten av dokumentet.

Notatdokumentet 

Det andre skal du bruke til å notere. Slår du opp et verb på Lexin eller Ordnett, kopier bøyingsmønsteret.

Marker bøyingsmønsteret, slik jeg har gjort på bildet over, og lim inn i notatdokumentet til bruk senere.

Skriv også ned ord som er vanskelige i dokumentet.

2. Lær deg søkefunksjonen i Word.





Hvis du ikke kjenner til søkefunksjonen anbefaler jeg at du lærer den før eksamen.



3. Ha tilgang på kunnskap

Elever vil oppleve at internettilgangen er begrenset under selve eksamen. Det betyr følgende:

  • Last ned alle hjelpemidler som lærer har delt på internett dagen FØR eksamen. Dette vil være for sent på selve dagen.
  • Lag en liste med nyttige linker som er tilgjengelig på eksamen. Lim dem gjerne inn i dokumentet hvor du noterer. Jeg har laget et dokument med nyttige bøker på NB.no, det fine er at du kan søke i dem.
  • Jeg har også laget et hjelpehefte med de viktigste innen nynorsk, føl deg fri til å bruke det.

Under eksamen

1. Søk etter følgende i ditt eget dokument:

  • jeg
  • ikke
  • lig
  • else
  • het
  • da
  • de

Sjansen er stor for at du har glemt deg og skrevet bokmålsord noen ganger.  Rett hvert "jeg" til "eg", men vær forsiktig med å bruke funksjonen "Erstatt", ellers kan plutselig ordet "jeger" endres til "eger".

2. Sjekk verb

Velg ett verb, slå opp på ett ord, bruk enten ordnett, lexin eller ordbok.uib.no.

Noter bøyingsmønsteret i eget dokument, og rett ordet i teksten din.

Deretter, og dette er viktig, søk etter verbet i dokumentet ditt. Finn alle gangene du har brukt det, og rett dem alle samtidig.

Gå deretter videre til neste verb. Du vil oppdage at du bruker de samme mange ganger, og ved å bruke søkefunksjonen vil du finne dem raskt.


3. Sjekk substantiv

Bruk samme fremgangsmåte som med verb. Søk, noter, rett, og søk i dokumentet etter flere eksempler.

4. Sjekk adjektiv

Gjør et søk i dokumentet på "ere" og "est". Hvis dette er adjektiv, er som regel endelsene "-are" og "-ast" de riktige.


5. Bruk en sjekkliste for å se om dette er gjort

Du kan for eksempel bruke denne, men lag gjerne din egen.



Til slutt

Jeg har også skrevet om dette tidligere, her finner du omtrent de samme punktene med litt færre ord.

onsdag 31. oktober 2018

Hvorfor LearnLab IKKE er et godt verktøy for undervisning

Jeg jobber for andre året i en fylkekommune, og i forbindelse med oppstarten av skoleåret 2018 var vi på kurs hvor vi skulle lære oss et nytt verktøy kalt LearnLab. Vi fikk en god og grundig gjennomgang, og vi fikk også oppgave bruke dette i skolen.

Det gjorde jeg også. Jeg gjennomførte første økt med LearnLab, eller rettere sagt, jeg forsøkte å gjennomføre første økt. Jeg åpnet denne presentasjonen om norrøn litteratur:


Og elevene kom til denne presentasjonen...




...som ikke har noe som helst med norrøn litteratur å gjøre (det sier vel seg selv). Elevene ble altså sendt til en helt annen presentasjon.

Jeg sendte en melding til LearnLab, de nektet først for at dette var mulig, og mente jeg måtte ha to presentasjoner åpne. Hvorfor jeg skulle ha åpnet en presentasjon om .... et fag som inkluderer prismer aner jeg ikke, men de stod på sitt inntil jeg sa at dette gjorde det uaktuelt å bruke verktøyet.

Senere har feilen blitt rettet, men selv uten denne feilen har verktøyet store svakheter.

For det første er metoden upedagogisk, for det andre er har nettsiden store svakheter, og ikke minst, for det tredje er det langt bedre verktøy på markedet.


1. Det upedagogiske ved LearnLab

Elevene får presentasjonen på sin egen datamaskin. Flott, tenker du, da kan de følge med på skjermen mens du snakker.

Eller.
De kan åpne en ny fane og sjekke Instagram...

Powerpoint har fått mye kritikk de seneste årene, men en fordel som programmet har er at det gjør at elevene ser i retning læreren, de stirrer ikke på en skjerm. LearnLab gir elevene mulighet til å drifte ut og inn, chatte og lese på nettet, og når de er nødt til å svare på et spørsmål. Powerpoint gir også mulighet til å se på storskjerm mens en har skriveprogram oppe på egen skjem. Med LearnLab er derimot skjermen fylt med det som står på storskjerm.

Selvsagt kan de veksle mellom Word og Chrome, men likevel er det ikke ideelle. Programmet passiverer elever.


2. Nettsiden er uferdig

Dette er det viktigste punktet, og la meg demonstrere:

 Jeg vil legge ut en ny slide og kommer til denne...

Det er ingenting galt her, kanskje er det litt få alternativer, men det kommer jeg tilbake til senere. Problemet er at de alternativene som er tilgjengelig er for dårlige. La oss begynne med det første, "Content".



A. Content




Jeg velger Overskrift og Tekst:






og jeg begynner å skrive....


  • Jeg må hele tiden oppdatere hvis jeg ikke vil miste teksten.
  • All teksten må ha samme font. Jeg kan skifte størrelse, men ikke font.
  • Jeg kan ikke flytte rundt på teksten som jeg vil.
  • Jeg kan ikke endre på margene, om jeg skulle ha ønske om det.


B. Multiple choice


Dette gir deg mulighet til å stille et spørsmål og gi elevene x antall alternativer.





Som dere kan se er problemene her flerfoldige.

  • Jeg kan ikke endre skifttypen eller størrelsen.
  • Alternativene kommer som en liste, i stedet for i store tekstbokser (det er en kjedelig design).
  • Jeg kan ikke legge til et bilde til hvert alternativt.


C. Åpent spørsmål

Dette alternativet gir deg mulighet til å stille et spørsmål og la elevene svare med lengre tekst. Jeg skulle gjerne brukt dette i norskundervisningen, for eksempel som i eksempelet under...


Problemer:
  • Du kan bare skrive alt på en linje.
  • Du kan ikke øke eller minke skriftstørrelsen.
  • Du kan ikke endre font.

Og mens jeg er inne på temaet, du kan heller ikke fjerne svar som du anser som upassende. Hvis du ikke vil at skjermen skal brukes til å dele informasjon om at Lise er en tøs eller at læreren suger får du i så fall klikke deg videre. Du kan ikke slette svar. La meg eksemplifisere:  




Noe som fører til at dette havner på storskjermen:

Kjipt, men jeg kan kanskje fjerne det ved å trykke på "Start Ranking"?


Nope! Det svaret vil stå det helt til læreren trykker videre.


Sagt på en annen måte. LearnLab er et uferdig program. De har laget en alfaversjon, men i stedet for å endre på det har de solgt det til flere kommuner og fylkeskommuner, som blåøyd har kjøpt programmet og bedt sine lærere bruke det.


D. Word Cloud


Igjen er problemet det samme, all teksten må på samme linje, det er ikke mulig med linjeskift.



3. Det finnes bedre alternativer.

For dere som har brukt LearnLab, sjekk ut Mentimeter og sammenlign. Jeg sier ikke at du bør bruke sistnevnte i din undervisning, men er ikke Mentimeter et langt mer utviklet program enn Learnlab? De har langt flere muligheter, og har en mye bedre brukervennlig layout:



Selvsagt koster Mentimeter endel penger, men det er åpenbart et bedre program. Imidlertid mistenker jeg at selgerne til LearnLab er langt dyktigere enn de som selger andre programmer. Og det er også noe av problemet med at skoleeier kjøper inn programmer som de ikke trenger å bruke selv.


Avslutning

Det finnes mange gode verktøy der ute på nettet, men de fleste som koster penger vil aldri elevene få glede av, siden de ikke har selgere som banker på hos skoleeier. At kjøper og bruker er forskjellige personer er en av grunnene til at skolen ofte blir sittende igjen med dårlige verktøy.

Jeg mener at hver lærer burde kunne få en viss sum i året til å bestille de verktøy de mener de har bruk for. Det finnes mange gode, blant annet MindMeister, Quizlet og MadMagz, og flere andre som jeg ikke har prøvd ut, blant annet PeerGrade og Socrative. Hvorfor ikke la lærerne selv vurdere hva som passer for dem, i stedet for å kjøpe et program som alle skal bruke?

onsdag 24. oktober 2018

Hvordan forstå kasus

Kasus er et vanskelig tema. Jeg forstod det ikke da jeg studerte tysk på skolen, jeg antok det hadde å gjøre noe med preposisjoner.

Jeg vil bruke eksempler fra russisk, men dette vil gjelde for de fleste kasusspråk.

Hvis du vil lære om tyske kasus og preposisjoner trykker du her.

Leksjon 1 Forskjellen mellom subjekt/ verbal (setningsledd) og substantiv/ verb (ordklasse)


Vi har ti ordklasser. Jeg skal ikke liste opp alle her, men de viktigste er substantiv, verb, adjektiv og pronomen.
Et ord har alltid samme ordklassen. "Knut" vil alltid være et substantiv, "dere" vil alltid være et pronomen.

Vi har mange setningsledd, men de kan deles inn i hovedgruppene subjekt, verbal, objekt, predikativ og adverbial. "Knut" kan være både subjekt, objekt, predikativ og del av et adverbial.

La meg si det på en annen måte: Hvis du spiller fotball med venner vil du gjennom kampen ha samme navn. Du vil derimot ha forskjellige roller. Substantiv, verb, adjektiv eller pronomen er navnet ditt, Subjekt, objekt, adverbial er spiss, back, midtbanespiller eller keeper.

Eksempler:
Knut spiser is. Her er Knut substantiv og subjekt.
Jeg ser Knut. Her er Knut substantiv og direkte objekt.
Jeg skriver et brev til Knut. Her er Knut substantiv og indirekte objekt.
Jeg heter Knut. Her er Knut substantiv og predikativ.

Ordklassen endrer seg ikke, men det gjør setningsleddet.

Leksjon 2 Hva er kasus?

La meg vise det med å bruke eksempler fra russisk.

Nominativ - Subjekt - den som handler (den som gjør verbet)
Akkusativ - Direkte Objekt - den som blir gjort noe med
Genitiv - Eiendomsord - den som noe tilhører
Dativ - Indirekte Objekt - den som man gjør noe til
Instrumentalis - det som man gjør noe med
Lokativ - det man gjør noe på eller om


Hvis vi skriver ordet "jente" i bestemt form på norsk har vi fire måter å skrive det på, jenta og jentas, jentene og jentenes. På russisk skriver vi ordet på tolv forskjellige måter.

Jenta spiser is.  (девушка)
Jeg ser jenta. (девушку)
Dette er jentas hest. (девушки)
Jeg skriver et brev til jenta. (девушке)
Jeg reiser med jenta. (девушкой)
Jeg snakket om jenta. (девушке)

Noen av formene er like, men det er likevel langt flere på norsk. Det eneste vi gjør er å slenge på en s- når vi markerer eiendom.

Når vi sier at tysk, russisk og norrønt er kasusspråk, er det nettopp dette som menes. Det er ikke moderne norsk. Er "jenta" subjekt eller objekt? Det vet vi ikke uten å se hele setningen. En russer kan derimot med en gang si at девушкой er instrumentalis, at девушкам er indirekte objekt (flertall), og at девушка er subjekt.

Så la meg oppsummere med sammenligningen jeg brukte tidligere.

Kasusspråk er språk som endrer skrivemåten på ordet hvis det skifter rolle i kampen. Hvis ordet går fra å være spiss (subjekt) til å bli back (direkte objekt) så må det skrives annerledes.

Leksjon 3 Hvordan finne kasus

  1. Se etter verbet (verbalet).  - Knut skriver et brev til Jens.
  2. Se etter hvem eller hva som gjør verbalet (subjektet/nominativ). - Knut skriver et brev til Jens.
  3. Se hva eller hvem subjektet gjør noe med (direkte objekt/ akkusativ). - Knut skriver et brev til Jens.
  4. Se hva eller hvem subjektet gjør noe til (indirekte objekt/ dativ). - Knut skriver et brev til Jens.
Nå er det litt mer komplisert enn dette, men dette vil hjelpe deg i de fleste tilfeller.

tirsdag 23. oktober 2018

FORTELLINGER FRA VANNET - Nattmaleren og Stjernejenta

Jeg har det siste året skrevet noen fortellinger/fabler på Twitter, hvor jeg har tenkt ut en historie og skrevet hele, tweet for tweet. Dette er en av flere. Jeg holder på med fortelling nr 4 eller 5 avhengig av hvordan en regner.

Bakgrunnen for historiene er at det er et vann i nærheten av der jeg bor, et vann som alle mulige mennesker oppsøker, siden det kan gi svar på deres spørsmål, selv om ikke alltid svarene er til deres beste. Noen personer er også på gjennomreise, og de stopper gjerne ved vannet og forteller om opplevelser i andre deler av verden, dette er en av disse fortellingene.

Siden dette er skrevet på Twitter, er ikke alltid avsnittene så lange som de bør være, siden jeg bare kunne skrive 280 tegn om gangen.

Siden jeg ofte oppsøker vannet får jeg stadig møte nye mennesker, mennesker som søker svar, men også mennesker med historier. Jeg pratet nylig med en mann som hadde sine problemer, problemer som han håpet vannet skulle løse, men under praten fortalte han også om en landsby han hadde besøkt på andre siden av fjellet, der hvor jorden møter himmelen.

 “Vet du hvordan himmelen kan gå fra blå og lys til å bli helt svart bare på noen timer, for så å bli lys igjen?” Jeg skulle til å fortelle om solen og jordrotasjonen, men han avbrøt meg.

“Det er to malere som sørger for det. En maler står opp tidlig om morgenen, henter sine malerspann, pensler og sin stige og går ut bort til jordens ende, et sted som er i enden av den ene gaten i denne landsbyen. Deretter setter han sin stige inntil himmelveggen, klatrer opp og begynner å male. Snart har han malt over det svarte med en klar blåfarge før han begynner å male skyer og selvsagt en stor sol.

Etter at jobben er gjort er hans arbeidsdag over. Natten har blitt til dag, og hans verk varmer både folk, fe og avling. Etter at økten er over går han gjerne på kafeen i landsbyen og diskuterer dagens kunstverk med de andre landsbyboerne.

Hvis han har malt noen mørke skyer er det kanskje noen som ikke er så fornøyde, og de nøler ikke med å fortelle ham det. Er det derimot sol og sommer vil det derimot vanke nikk og klaps på skulderen. Da det nærmer seg kvelden er han allerede langt under dyna. Det er dag i morgen også, da må han være uthvilt til en ny økt. Det er da nattmaleren står opp.

Nattmaleren gir oss natten. Som sin kollega griper han sin maling, sine pensler og sin stige og går ut til den samme plassen som dagmaleren gjorde noen timer tidligere. Han maler over blåfargen, over solen, kanskje over noen av skyene. Nattmaleren maler så månen. Noen kvelder maler han den hel, andre halv, og noen ganger er den nesten ikke synlig. Og så maler han stjernene. Det er ikke alltid like klare, men de er alltid like klare.

Men når nattmaleren endelig er ferdig med sin arbeidsinnsats er det ingen til å beundre hans verk. Folket ligger i senga nå. Det var kanskje en og annen rangler ute, men disse var som regel ikke interessert i en lang samtale om nattehimmelen. Det hender selvsagt en og annen gang at noen sier noe, og da ble han selvsagt glad, men som regel er landsbyen stille. Så maleren gjør ikke noe annet enn å klatre ned fra stigen, se over at alt er som det skal være og spasere hjemover."

Han sluttet å snakke.
Jeg hadde lært noe nytt, og det var jeg alltid glad for. Jeg ante ingenting om denne landsbyen hvor de sørget for at jeg fikk sol og varme om dagen og stjerneskinn om natten. Min samtalepartner fortsatte. "Men av alle historiene jeg hørte da jeg besøkte denne landsbyen var fortellingen om Stjernejenta den som gjorde mest inntrykk.

I en av landsbyen mindre hus bodde en familie. Faren i huset var baker, hver dag stod han opp på samme tid som dagmaleren for å lage brød til landsbyens borgere. Han laget både grovt og lyst brød og søte og enda søtere kaker.

Hans kone var landsbyens lærer. Det var hun som lærte barna både å regne og å skrive. Hun lærte dem om landsbyens historie, om hvordan samfunnet deres fungerte og selvsagt om de to malerne som sørget for at verden fikk lys om dagen og mørke om natten.

Dette paret hadde en datter, en datter som foreldrene satte høyere enn alt på jord. Før hun begynte på skolen kunne de tullekrangle om hun skulle gå i farens fotspor og forsyne landsbyen med brød, eller om hun skulle bli den som lærte barna å lese.

Jenta selv ville ikke bli noen av delene. Som så mange andre barn hadde hun drømmer som ikke inkluderte å overta foreldrenes stillinger. Som så mange andre barn i landsbyen ønsket hun å bli maler. De fleste barna hadde selvsagt ikke stått opp av sengen da dagmaleren gjorde seg ferdig med dagens arbeidsøkt, og de hadde selvsagt funnet den igjen da nattmaleren stod opp fra sin.

Likevel kunne de se resultatet hele dagen gjennom, og da deres øyne betraktet maleriet foran dem kunne de fleste av dem ikke unngå å drømme om at det en gang var dem som skulle overta jobben. Jobben som natt- og dagmaler gikk fra mester til lærlig. Når en maler følte at kreftene gikk mot slutten utnevnte han en ung mann til å overta. Det var alltid en mann.

Det var ingen regel som forbød jenter å jobbe som malere, men så langt hadde ingen blitt valgt. Den unge jenta ønsket å bli den første. Den første gangen hun kunne huske å ha sett en av malerne var da hun og faren hadde gått forbi vertshuset og han hadde pekt på to godt voksne menn som satt ved et bord og sagt: "Vet du hvem de to er?"

Jenta hadde ikke visst det.
"Det er malerne, de to som sørger for at solen og månen står opp hver dag."
Så hadde faren fortalt om jobben deres, og hun hadde lyttet fascinert til fortellingen.

 De skulle gå videre, men faren la merke til at datteren var fascinert over hva hun hørte. "Skal vi gå bort og si hei?", sa han.
Han kunne se hvor sjenert hun ble, men tilslutt nikket hun, og de gikk fram til malerne.

Både dag- og nattmaleren var glade for at den oppvoksende slekt var interessert i deres arbeid. De smilte og fortalte om jobben, selv om det var faren som måtte stille spørsmålene.

Jenta var rød i ansiktet gjennom hele samtalen, men tilslutt fikk hun tatt mot til seg og hun åpnet munnen.
- Kan dere male en stjerne for meg?

De voksne så på hverandre med det vanlige megetsigende blikket de alltid har etter at et barn stiller et spørsmål bare barn stiller. En av malerne smilte til jenta og sa: "Det skulle jeg så gjerne, men det går nok ikke. Det nok er litt vanskelig å forklare hvorfor." Faren hadde takket for at de tok seg tid til dem og de gikk videre. Jenta glemte aldri samtalen, og hun skulle fundere over hva grunnen kunne være.



Det var først etter flere år på skolen hun fikk svaret. Man kunne ikke bare male en ekstra stjerne på himmelen. En stjerne var enorm, den ville skape planeter og kanskje liv, og den ville kanskje havne i banen til andre planeter. Det gikk bare ikke. Å male himmelen krevde nøyaktighet. Man kunne ikke bare legge til og trekke fra som en ville, i hvert fall ikke stjerner. Selvsagt var det mulig å legge til eller trekke fra en sky nå og da, men ikke noe som ville få konsekvenser for hele verdensrommet.

Jenta ble eldre. Snart var hun gammel nok til å være oppe til nattmaleren gikk på jobb, og snart kunne hun være ute lenge nok til at hun fikk se han stille stigen inntil himmelveggen og begynne å male.

Det var imidlertid ikke bare jenta som ble eldre, også malerne begynte å dra på årene. Begge hadde overtatt jobben da de var unge menn, og i over førti år hadde de malt himmelen hver morgen og hver kveld. Nå var det på tide at de de begge fikk en lærling.

Å skaffe seg lærling til malerjobben var en lang prosess. Først måtte maleren søke, deretter måtte kandidater intervjues, uaktuelle måtte takkes for interessen, og så måtte de vise sine evner med malepenselen.

De kunne gi de håpefulle et lerret og de be male en stjerne, en sky, eller for den saks skyld solen. Kandidatene måtte vise sine talenter, male himmellegemene ikke for stor, ikke for små. Det hadde vært en katastrofe om en maler hadde skapt en for stor sol.

Bare den dyktigste kunne få jobben, og selv om landsbyen ungdommer visste at nåløyet var lite, var det ikke mangel på søkere. Jenta søkte. Mange av hennes jevnaldrende sendte to søknader, hun søkte bare hos nattmaleren.

Intervjuet gikk fint. Hun fortalte hvor mye hun elsket å male, hvor mye hun ønsket jobben, og hvor stor ære det hadde vært å få den. Maleren var imponert og hun ble valgt ut til å få vise sine evner ved lerretet. Hun malte. Hun malte månen, stjernene, nordlyset, skyene. Hun malte hele stjernehimmelen. Hun hadde aldri lagt så mye sjel i noe som hun gjorde i dette maleriet, dette verket som skulle gi henne jobben som nattmalerens assistent. Det var imidlertid ikke bare jenta som malte. Flere av hennes jevnaldrende fikk også vise sine evner ved lerretet.  Alle var de klar over hvor viktig denne jobben var. Alle ville de ha den.

Alle de utvalgte fikk prøve seg. Alle fikk de male. Til slutt samlet nattmaleren alle lerretssøknadene og hengte dem opp på veggen i sitt eget hus. Han måtte studere dem nøye og finne den ene med et ekstra talent.

Han hadde snakket med sin mester, som også hadde innviet ham i kunsten å velge en lærling. Månen var selvsagt det viktigste å studere på bildet. Denne skulle jo males nesten hver kveld.

Deretter måtte han se på kandidatenes evner til å skape stjerner. Det var ikke bare å kaste ut en liten klatt med i hvitmaling, hver synlige stjerne hadde personlighet og en egenart som måtte komme frem hver kveld.

Så måtte han se på skyene. Disse var selvsagt ikke i nærheten så viktige som for dagmaleren, men de kunne plassere en kandidat et hestehode foran konkurrentene, alternativt føre til at en annen fikk jobben.

Dagmaleren hadde tatt seg kort tid. Han hadde hatt maleriene hjemme en kveld og allerede neste morgen annonsert hvem som skulle bli lærlingen. Det var slikt som hende når det var en kandidat som var så langt bedre enn de andre.

Den nye lærlingen ble selvsagt overlykkelig. Nå var han sikret ikke bare en jobb for livet, men han skulle få anledning til å skape den himmelen som ville gi  regn til kornåkre, vind til fiskere og sol til alle som ville spise sin lunsj i friluft.

Nattmaleren tok seg mye lengre tid. Det gikk en dag, det var ikke uvanlig, om man kan snakke om vaner for noe som bare skjedde to ganger hvert trettiende eller førtiende år.

Det gikk en uke, og ennå hadde det ikke kommet en erklæring fra maleren. Eldre mennesker som kunne huske forrige utvelgelsesprosess kunne ikke huske at det hadde tatt så lang tid.

Det gikk to uker, og landsbyens eldste, de som husket prosessen da mesteren til dagens malere ble valgt påpekte

En tredje uke gikk, og fortsatt hadde ikke nattmaleren sagt noe. Folket i landsbyen begynte å diskutere. Var han ikke fornøyd med maleriene? Var han for fornøyd? Var det flere som var like gode? Først da det var gått en måned kom erklæringen. Jenta ble ikke nattmaleren.

Ved siden av jenta i første klasse hadde det sittet en gutt. Han ble flyttet litt lengre frem i andre, og befant seg bak henne i tredje.  I fjerde var han igjen ved hennes side.

Det var bare en klasse for hvert årstrinn i landsbyen. De hadde gått sammen i ni år. Først som små barn som ikke visste forskjellen på tall og bokstaver, til ungdommer som bare sendte læreren et halvt interessert blikk til nå, da de endelig var kommet inn i de voksnes rekker, på vei ut i livet. Denne gutten hadde også søkt på stillingen, og lik jenta hadde han bare søkt hos nattmaleren. Han hadde fått jobben.

Da beskjeden kom jublet han ikke, slik hans dagkollega hadde gjort, han bukket for maleren og takket for tilliten. Allerede samme kveld var han på plass ved siden av maleren for å lære alle mesterens hemmeligheter.

Det var slik universitet ble skapt hver morgen og hver kveld. En maler skapte nattuniverset, en annen daguniverset. Nå skulle universet overlates til to nye malere.

Begge mestrene var dyktige lærere, begge lærlingene var flinke elever. Mestrene demonstrerte kunsten i å male himmellegemer, lærlingene fulgte med, forsøkte seg frem, fikk tilbakemelding, forbedret seg, skapte og gjenskapte himmelen.

Her er det kanskje på sin plass å si noe om de perioder som forskerne deler universet inn i. Som de fleste vet er det forskjell på malere, og selv om himmelmaling ikke er en kreativ kunstform er det ikke til å nekte for at personlighet speiler resultatet.

 Universitet formes av maleren, men også i hvilken periode maleren befinner seg i. Periodene kalles opp etter malerne, men også etter hvilken del av livet de befinner seg i. Slik gjør man det mulig for astronomene og astrologene å forske på endringer.

Forskerne bruker mye tid på å debattere endringer i nattehimmelen fra den unge til den sene Rudolf. Noen tolker endringer som et resultat av en sterk melankoli i ungdommen, en melankoli som avtok etterhvert som han ble eldre.

Andre igjen ser ungdomsuniverset hans som en forlengelse av hans mester, og dermed ikke et resultat av melankoli. For disse representerer alderdommen til Rudolf den kritikkverdige siden av hans nattlige skapelse av himmelen.

Men alt dette er for oss lekfolk intetsigende akademikerprat fra det høyeste elfenbenstårn, og det er ikke verdt å bruke tid på.

Det viktigste er imidlertid at de to lærlingene raskt skulle bli så flinke at nattmaleren og dagmaleren møttes en dag, diskuterte i noen timer, og kom begge til den konklusjonen at det var på tide å pensjonere seg.

Nye malere var alltid en stor begivenhet, spesielt siden det bare skjedde hvert trettiende til førtiende år. Nå var det to nye malere på samme dag.

Landsbyens ordfører kalte inn til fest. Den største kua ble slaktet, bryggeren hentet fram sine største øltønner, og bakeren jobbet hele natten med å bake den største kaken han hadde laget.

Hele landsbyen møtte fram til festen. Hele landsbyen, både unge og gamle var tilstede da kjøtt og kake ble spist og øl ble drukket. Og alle var samlet i en stor ring da begge malerne kom frem, hver med sin pensel i hånden og overrakte penselen til sin etterfølger.

Alle var tilstede, fordi alle var klar over hvor viktig dette var. Hele verden ville hver morgen og kveld få observere kunstverkene til disse to unge menn. Det ville kanskje bli små forandringer på himmelen i den næmeste tiden.

Kanskje ville solen og månen endre form noe, nok til at astronomer i andre land ville merke seg ved dette. Kanskje ville noen av dem som kjente til landsbyen anta at det skyldtes et skifte i malere. Kanskje ville andre, som levde mer i uvitenhet skylde på kosmiske forhold.

Alle i landsbyen kjente til rollen til deres to unge bysbarn, derfor var alle tilstede. Alle var tilstede, med unntak av en person. Bakerens datter.

Siden festen ble holdt på dagen ble naturlig nok nattmaleren den første som fikk vise sine ferdigheter, ikke bare for landsbyen, men for hele verdens befolkningen.

Begge de nye malerne takket for seg, dagmaleren gikk for å legge seg for å våkne uthvilt til morgensdagens økt, mens nattmaleren gikk for å hente sine pensler og sin maling.

Bare de minste barna og deres foreldre gikk hjem fra festen nå, resten ville se denne nye maleren og hans første nattehimmel. Han returnerte, satte stigen inntil daghimmelen og begynte å male.

Å studere en himmel er som å smake på vin. Hver kunstner har sin stil og sine talenter, og himmelen ville endre seg noe hver gang en ny lærling fikk sin mesters jobb.

Den unge maleren gjorde som sin mester, han tok først den mørke blåfargen og malte over dagshimmelen. Denne delen av himmelen skilte seg ikke vesentlig fra de forskjellige malerne, heller ikke når han begynte å male stjernene.

 Det var først månen som skilte dem. Noen malte en måne som utstålte håp, andre styrke, noen melankoli, andre igjen kjærlighet.
Eller, dette var selvsagt bare fortolkninger for dem som vendte blikket mot månen hver natt.

Ingen maler skulle legge sin sjel bak noen av himmellegemene, de hadde bare ett mål, å skape himmelen hver morgen og kveld. Det var intet galleri hvor man skulle forsøke å fortolke kunstnerens intensjon. Himmelen måtte bare males.

Likevel var det flere av tilskuerne denne kvelden som så på himmelen bli malt og som tenkte det samme. Så mye hat den månen utstrålte.

Ingen sa noe. Det var hans første natthimmel, den så ellers helt utmerket ut, stjerner, skyer og en måne, alt der det skulle være, og det ville være uforskammet å kritisere en ung malers første himmel.

Da han steg ned fra stigen var det ikke annet enn applaus å høre, fra ordføreren, fra de to pensjonerte malerne, fra de fremmøtte. Han bukket, og etter de korte samtalene som en slik begivenhet påkrevde, takket han for seg og gikk hjem.

Det var også tilskuere de påfølgende kveldene, selvsagt ikke like mange, men noen ville se denne nye kunstneren i aksjon. Også dagmaleren hadde sine tilskuere, men da flere var våkne om kvelden enn tidlig om morgenen var det flest som så på kveldens maleri.

Nattmaleren fortsatte å male måner som folket følte utstrålte et sinne. "Den ser ut som en form for undertrykt raseri". sa en av dem. Andre bruke lignende ord. Den så sint ut. Den så skuffet ut. Det var noe med månen.

Likevel er ikke en månes viktigste oppgave å se snill ut, men å lyse opp natten, og det gjorde den slik den alltid hadde gjort. Snart hadde folket i landsbyen vent seg til denne månen, og de to nye malerne fikk gjøre sin jobb i fred.

Det gikk flere kvelder før nattmaleren la merke til henne. Kanskje forsøkte hun å holde seg skjult, men etterhvert som landsbyen ble opplyst av månen han malte la merke til et hode bak noen av buskene. Han malte noen stjerner til og la merke til hvem det var. Bakeren datter.

Han vendte seg tilbake arbeidet og forsøkte å ikke bry seg med henne. Men han kastet ett og annet blikk i hennes retning, og hun satt der fortsatt, og stirret på maleriet som han var i ferd med å male.

Han malte ferdig nattehimmelen, og gikk ned fra stigen, hun satt der fortsatt. Han passerte, men uten å gi seg til kjenne at han hadde sett henne.

Dagen etter, da han satt på vertshuset og betraktet verket til sin kollega kunne han ikke få øye på henne.

Da han var i ferd med å male neste natts måne la han merke til henne igjen. Hun satt bak den samme busken og fulgte med på hans penselstrøk. Han forsøkte å ignorere henne, og håpet at hun aldri ville komme igjen.

Slik gikk det flere kvelder, han malte, hun satt i buskene. Til slutt ble han så irritert over dette han at han gikk ned fra stigen, rett bort til busken og sa at hvis hun absolutt ville se på måtte hun heller sette seg på en av stolene ved vertshuset.

Selv i mørket kunne han se hvor rød hun ble. Hun stammet frem en unnskyldning og trakk seg bort så raskt hun kunne. Neste natt var hun ikke kommet tilbake.

Nattmaleren så henne ikke, verken om natten eller dagen. Det gikk en uke, det gikk to, hun kom ikke.

Han kikket seg alltid rundt på plassen i det månen var malt. Hver gang kunne han ikke se noe. Hver gang var det tomt. Så møtte hun opp en kveld.

Hun satt seg der han hadde anvist henne, en plass på utenfor vertshuset. Hun nesten krøp seg sammen, som om det var flere som skulle sitte der. Nattmaleren fortsatte å male, gi inntrykk av at han ikke så henne. Da han var ferdig gikk han ned og vendte hjemover uten å sende et eneste blikk.

Kvelden etter var hun tilbake. Hun kom, satt seg ned, og betraktet nattehimmelen som ble malt foran henne, men denne gangen tok hun seg litt mer plass på stolen.

Hun fortsatte å komme, en kveld, en uke, en måned, ja gjennom flere år kom hun. Han begynte å male, hun så på. Han gikk ned, hun ble sittende til han var gått. Hver natt skjedde det samme ritualet.

Selvsagt var det andre ute på kveldstid, og flere hadde gått bort til henne og spurt om hun trengte hjelp, men hun hadde takket nei. Nå og da hadde en av de unge mennene på vift satt seg ned ved henne og forsøkt en fuktig kurtise, men hun hadde vært avvisende.

Nattmaleren var en kjekk ung mann med en viktig stilling, og det manglet ikke på unge damer i gifteklar alder som hadde stoppet ham på dagtid og fortalt hvor stort inntrykk nattehimmelen hadde gjort på dem kvelden i forveien.

Nattmaleren hadde alltid takket for dette, men aldri svart på kurtisen. Selv da dagmaleren inviterte til bryllup, og han som landsbyens mest attraktive ungkar fikk nok av frierier, gjorde han noe ut av dem. Snart var den kjekke unge ungkaren en middelaldrende ungkar.

 Årene gikk, og både dag- og nattmaleren ble eldre. Dagmaleren fortalte at han vurderte å skaffe seg en lærlig, og spurte om de ikke skulle gjøre det samtidig. Nattmaleren takket nei, han ville fortsette å male nattehimmelen.

Det ble til at dagmaleren utlyste til malekonkurranse, mange unge håpefulle søkte, og etter den vanlige intervjurunden og malerunden valgte han til slutt en ung, talentfull mann fra en av landsbyens bedre familier.

Ett år senere gikk dagmaleren av og nattmaleren fikk en ny kollega. Han skulle vise seg å være en dyktig maler, og på tross av alderforskjellen ble de gode venner.

 Folket lurte på når nattmaleren skulle gi seg og skaffe seg en arvtager, men han avviste dem. "Jeg kan fortsatt male. Jeg liker å male. Hvorfor skulle jeg legge penselen på hylla", hadde han svart.

 Han fortsatte å male nattehimmelen. Og jenta, som ikke lenger var en jente, satt og betraktet maleriet.

 Årene gikk. Dagmaleren ble også en middelaldrende maler. Nattmaleren ble en maler langt over vanlig pensjonsalder. Folket begynte å diskutere. "Han har ikke engang en lærlig!", var det flere som sa. "Hva skulle skje om det ikke er noen til å male nattehimmelen?"


Nattmaleren hørte alt dette snakket, men han brydde seg ikke, han møtte opp med pensel og maling og skapte en ny himmel hver kveld. Snakket økte da den gamle dagmaleren døde stille i egen seng. De var jo på samme alder. Hva ville skje?

Det var på denne tiden det skjedde. Det var uken etter dagmalerens begravelse, hvor nattmaleren hadde holdt en så tårevåt minnetale til sin venn og kollega. Han hadde reist seg fra sengen, han hadde kledt seg, funnet malesakene og gått til plassen.

Han klatret opp stigen, og begynte  å male slik han pleide. Først måtte blåfargen fra daghimmelen bort. Det hadde vært en klar dag, og ingen skyes skulle males inn. I natt var det bare stjerner og månen som skulle prege natten.

Han var blitt en gammel mann, og han kunne kjenne at hvert strøk tok lenger tid enn det pleide. Det var da han snudde seg og så utover plassen. Hun satt der i kveld også, men denne gangen var det noe annet, hun satt ikke som hun pleide.

Vanligvis satt hun med hendene på fanget og betraktet maleriet. Nå var begge rundt brystet. Hun hadde smerter. Han stirret på henne. Så falt hun av stolen.

Nattmaleren klatret ned fra stigen så fort han kunne i sin alder, og da han nådde bakken løp han til henne. Han fikk snudd henne på siden og så inn i de øynene han første gang hadde sett i første klasse på skolen.

Hun smilte til ham. "Går det bra med deg? Du falt.", hadde han sagt.
Hun smilte. "Nei. Men det gjør ikke noe."
Han forsøkte å løfte henne, han måtte få henne til en lege.
"Nei", sa hun. "Jeg vil ligge her, jeg vil se himmlelen."

 Han så blikket hennes, det samme blikket fra barndommen, fra skolen, fra konkurransen, fra busken, og han klarte ikke å holde det mer. Han hadde holdt på hemmeligheten i så mange år. Han måtte fortelle henne.

"Det var du som var den beste maleren", sa han til henne. "Det var du som malte den vakreste månen, de flotteste stjernene, den skjønneste himmelen. Det var du som skulle blitt nattmaler."

Hun sa ikke noe, bare så på ham. "Mesteren fortalte meg det første dagen på jobb", fortsatte han. "Husker du at han brukte så lang tid på å velge sin lærling? Det var fordi du var den beste. Men han turde ikke velge deg."

"Han fortalte at du engang du var en liten jente hadde spurt ham om han kunne male en stjerne til deg. Han husket det. Han husket det spørsmålet. Han var ikke sikker på om du ville male en stjerne til deg selv."

"Han fortalte at han hadde lyst å gå ut hver dag og annonsere at du var hans nye lærling, men han turde ikke. Siden den dagen har jeg avskydd deg. Jeg avskydde deg fordi jeg aldri var den som skulle få jobben. Det var du."

. "Hver kveld når du møtte opp måtte jeg minnes deg og at jeg ikke fortjente jobben, bare fordi du hadde stilt et spørsmål som barn. Jeg avskydde det. Og han viste meg maleriet ditt. Jeg er ikke i nærheten av å ha ditt talent."

Den gamle damen så alvorlig på maleren, og de sa ikke noe på en stund. Så smilte hun på nytt, og sa til ham: "Du har ingenting å be om unnskyldning for, du har gitt meg en ny himmel hver eneste natt. Hver natt har jeg sett deg skape en ny nattehimmel og om jeg ikke fikk gleden av å male den, så fikk jeg i det minste gleden av å se den. Du har ingenting å be om unnskyldning for." Og med de ordene kjente han at leddene hennes ga etter, hodet gikk bakover, og hun døde i armene hans.

Han ble sittende slik i noen minutter, helt inntil noen nattevandrere oppdaget dem og løp etter doktor. Han kunne ikke gå etter, han hadde et maleri å fullføre.

Han klatret opp på stigen igjen og fortsatte malejobben. Denne gangen gjorde han månen ferdig først. Han visste at den ofte hadde hatt så mye hat i seg, men denne gangen kjente han en følelse av fred da han var ferdig med den.

Det hadde tatt ham et liv, men endelig klarte han å male en måne som ikke ga assosiasjoner til hat og raseri. Han håpet det var flere ute denne natten til å betrakte den. Så var turen kommet til stjernene.

Han malte alle de vanlige stjernene, men så stoppet han opp, valgte ett nakent område og malte inn en ny prikk.

Jeg hadde sittet rolig og hørt på historien til min venn ved vannet så langt, men her måtte jeg avbryte. "Men sa du ikke at de ikke kunne male nye stjerner? Ville ikke det føre til kaos i universet?"

Fortelleren nikket. "Jo, det stemmer, men han malte ikke en stjerne, han malte en død stjerne, en stjerne som ikke eksisterte på himmelen, men som likevel hadde et lys som ville være synlig fra jorden i tusenvis av år."

Han fortsatte. "Nattmaleren malte denne døde stjernen til minne om den største maleren som aldri har malt himmelen, den jenta som aldri fikk male, som likevel aldri unngikk å se natten skapes hver kveld."

Han pekte ut mot nattehimmelen. "Der. Ser du?" Jeg så. En klar og tydelig stjerne, litt bortenfor de andre stjernene. "Nattmaleren kalte den stjernejenta", fortsatte han, "et minne om en som møtte opp hver natt og så maleriet over natten."

 "Det som skjedde videre var at nattmaleren søkte etter lærling dagen etter. Han valgte seg en ung og flink jente til å fortsette arven, og bare noen måneder ga han seg som maler. Den nye maleren måtte imidlertid love å fortsette å male den nye stjernen.

Han levde ikke så mange år etter det, men det som er sagt var at han hver kveld besøkte han graven til sin tilskuer, og hver kveld satt han ved siden av når den nye maleren skulle skape nattehimmelen.

Landsbyens borgere ute om kvelden kunne høre ham snakke til graven. "Ser du den teknikken der? Den lærte jeg henne. Hva synes du om månen hennes? Er hun ikke flink? Ser du hvordan hun begynner med de lave stjernene og jobber seg oppover?"


Min nye venn sluttet å snakke. Vi ble sittende og prate om andre ting før han takket for seg og bedyret at han måtte videre. Jeg takket for fortellingen og ble sittende og betrakte stjernen som hadde fått navnet Stjernejenta.

Dikt - så mange spørsmål

 da tidemand og gude malte brudeferden i hardanger hadde de lest avisen hadde de lest om gutten som løp over gangbruen drep denne negeren ro...

Populære innlegg