torsdag 11. mai 2017

Fabelen om William Henry Harrison

Lesere av denne bloggen vil vite at jeg har en interesse for amerikansk politikk, blant annet på grunn av min anmeldelse av bøkene til presidentkandidatene Mike Huckabee, Ted Cruz, Rand Paul og Carly Fiorina.

Jeg er fascinert av tidligere presidenter, og i forbindelse med presidentkampen hørte jeg på en podcast fra Washington Post, Presidential. Her går de gjennom de forskjellige presidentene fra nr 1 til 45, og da de kom til William Henry Harrison intervjuet de professor emeritus i medisin Philip A. Mackowiak, som i 2014 skrev en artikkel i Clinical Infectious Diseases om presidenten. Her argumenterte han for at den tradisjonelle forklaringen om at Harrison døde av lungebetennelse på grunn av en alt for lang tale på en kald dag i mars 1841 umulig kan stemme, og at presidenten mest sannsynlig døde av drikkevannet i Washington.

Mackowiak argumenterer at det ikke var rapportert om noen symptomer på lungebetennelse i dagene etter innsettelsen, noe som måtte ha skjedd om det var hans lange tale som var skyldneren. Samtidig er grunnen til at lungebetennelse har blitt trukket frem som forklaringen er at legen som behandlet presidenten gjenkjente noen av de samme symtomene som kunne observeres hos pasienter med lungebetennelse. Imidlertid var aldri legen sikker i sin sak og konkluderte aldri med at dette var forklaringen. Legens forbehold ble likevel aldri tatt hensyn til av historikerne, som siden den gang har skrevet at Harrison døde av lungebetennelse.

Mackowiak mener at bakterien som tok livet av Harrison var Salmonella typhi i drikkevannet i det hvite hus, en bakterie som mest sannsynlig bidro til Zakhary Taylors død i embetet og James K. Polks bortgang 195 dager etter at hans tid som president var over. Argumentene for dette er dette er det kanskje bedre at dere leser selv, og ikke baserer dere på en gjenfortelling fra min side, som uten tvil ikke hadde ytt hans gode grunner rettferdighet.

Denne funnet er interessant av flere grunner. For det første viser det at mye forskning krever en person som kan sitt fag godt, men samtidig ha en sterk interesse for et annet. I dette tilfellet krevde det en professor i medisin med en fascinasjon for historiefaget. Det slår meg at det er mange mysterier som hadde blitt løst om det eksistert en fagperson som tør å bevege seg over områder hvor de ikke har noen studiepoeng å støtte seg til. Det er ikke alltid det er så dumt at akademikere bidrar med sin ekspertise i fag som de bare har lest seg til selv.

Samtidig er det en annen side ved dette funnet, som forteller noe om hvordan vi mennesker søker mening der det kanskje ikke eksisterer noen, og skaper en moral i historien. La oss anta at Mackowiaks funn er korrekt, og at Harrison døde av drikkevannet i det Hvite Hus. Imidlertid, la oss sammenligne dette med den tradisjonelle fortellingen, som går omtrent som følger:
Harrison ble valgt til president som den eldste så langt i historien, og da han skulle innsettes var det bitende kaldt. Imidlertid, siden ingen av de tidligere presidentene hadde hatt på seg frakk ville heller ikke han det. Han holdt den lengste innsettelsestalen, noe som førte til at han fikk lungebetennelse og døde bare 30 dager senere.

Dette er en fortelling, ikke ulikt de greske myter eller Æsops fabler, som har en moral og en nyttig lærdom for oss som leser den. Harrison var en gammel mann, han hadde åpenbart hørt at beskyldninger om at han var for gammel for jobben, han ønsket derfor å motbevise dette. Ikaros fløy for nært solen, William trosset kulden, begge fikk betale for det. Det er en leksjon for oss mennesker, vi må lære å kjenne våre begrensninger, hvis ikke kan konsekvensene bli fatale. Samtidig legger denne forklaringen makten i menneskets hender. Den gir oss muligheten til å leve lenge, om vi bare ikke gjør tåpelig ting som å holde en tale i to timer i isende kulde 68 år gamle. Dette er langt mer betryggende enn å vite at det finnes bakterier som vi ikke kan beskytte oss mot.

Den tradisjonelle forklaringen er rett og slett mer sexy. Den tilfredsstiller behov som gamle fabeldiktere avdekket for tusener av år siden, og som vi fortsatt har den dag i dag. Historien må ha en moral. Hitler måtte tape fordi han var slem. Sovjet ble oppløst fordi de var slemme (men de slo Hitler fordi de var snillere enn ham). Harrison døde fordi han ikke kjente sine begrensninger. Jeg spår derfor at Mackowiaks påstand verken bli kjent eller akseptert. Enten blir den tilbakevist, noe som selvsagt er mulig, ellers blir den ignorert. Folk vil ikke bytte ut en historie med moral for en uten. Verden er kompleks nok som den er, uten at man skal komme med forstyrrende fakta som gjør den enda mer komplisert.

Dikt - så mange spørsmål

 da tidemand og gude malte brudeferden i hardanger hadde de lest avisen hadde de lest om gutten som løp over gangbruen drep denne negeren ro...

Populære innlegg