fredag 16. april 2021

Tangramfigurer i undervisningen

For noen år siden fikk jeg tilsendt en lenke til en video om en lærer som hadde laget et slags puslespill, hvor elevene skulle sette sammen begreper i et slags puslespill. Jeg finner ikke lenken nå, men dette var noe som inspirerte meg, og noe jeg ønsket å videreutvikle.


Det fungerer som følger: Elevene deles inn i grupper og får utdelt noen papirbiter. Disse skal de så sette sammen til en figur. Bitene passer sammen som puslespillbiter, hvor en side bare passer sammen med en annen side. Læreren må klippe litt på forhånd, men det bør ikke ta mange minuttene.

Du kan bruke figurene til alt som har en fasit, alt fra første klasse på barneskolen til tredje på videregående. Dette kan også være et alternativ til Kahoot. Samtidig kan dette brukes i festlige anledninger. Skriv et navn på ene siden, og litt fakta om vedkommende på andre, og del inn i grupper.


11 maler med og uten tekst.



Noen eksempler på ferdigutfylte figurer:

Litterære begreper - pyramide 





Antikkens Hellas - Svane






Islam - Svane 








Jødedom - Rakett





Brøk og prosent - fly













Ønsker du å lage dine egne, kan du finne dem her.

Jeg ber deg bare om at du laster opp det ferdige resultatet hvis du bruker det. Legger du inn tyske gloser i bjørnen, flott, del det med andre. Legger du inn formler i kjemifaget, legg det ut på internett. Dersom du finner noe du kan bruke disse til, la andre få tilgang til dem. Det er flere nettsider hvor du kan laste opp, og jeg håper du vil dele det du lager.

onsdag 14. april 2021

Mine undervisningsopplegg i religions- og etikkfagene i skolen

 

Religion

Her er noen av mine opplegg i religionsfaget. Posten vil oppdateres etterhvert som jeg legger ut nye ressurser.

Antikkens filosofer









En gjennomgang av mange av antikkens filosofer.

Bibelen

En presentasjon av Bibelen, de forskjellige bøkene og de viktigste personene i bøkene.

Etiske begreper

En kortstokk med etiske begreper, beregnet på VGS. Elevene kan klippe ut kortene og lese gjennom dem på egen hånd.

















Del ut bildene til elevene i grupper, og be dem studere bildene, oversette teksten til norsk, og deretter svare på spørsmålene.

Kristendommen

En powerpointpresentasjon om kristendommmen og Bibelen. Bibelen og det kristne verdenssynet.














Islam


En gjennomgang av islam.
















Kort om islam


Noen kort som beskriver det viktigste i Islam. Skriv ut på tosidig ark, og klipp ut.











Tangram - islam

Klipp ut kortene til elevene og del ut i grupper.











onsdag 31. mars 2021

Undervisningsopplegg - norsk for minoritetsspråklige

Lær norsk - introduksjon

Google Form som lærere elevene noen av de første ordene de skal lære på norsk.





Eiendomsord på norsk

Liten oppgave for å vise norskelever hvordan en skriver fraser som "huset mitt" og "mitt hus".





Ord og kjønn



Et skjema for innlæring av kjønn for ord. Jeg har fylt ut det ene dokumentet med vanlige norske ord.


Ordene har forskjellige farger, for at elevene lettere skal huske kjønn. Grønne ord er intetkjønn, røde er hunkjønn og blå er hankjønn. Jeg har også brukt forskjellig skrift. Elevene må bruke tre penner når de fyller ut det tomme skjemaet.



Rett teksten

Elevene skal rette setningene med grammatiske feil og skrive den rette versjonen.






Uttrykk på norsk

Oppgave hvor man skal finne betydningen bak norske uttrykk.









Rettskrivingsoppgaver

Noen oppgaver om særskrivingsfeil og ord som vis/hvis, vite/hvite, da/når, og/å.

Eiendomsord


Oppgaver om eiendomsord. Sett inn korrekt form av din/ditt/dine, osv.







Bestemt eller ubestemt


Oppgaver hvor elevene skal skrive inn rett form av substantivet.



















Samsvarsbøying adjektiv


Noen oppgaver hvor elevene skal skrive inn rett form av adjektivet.

















Tellelige eller utellelige objekter


Når bruker man mye og mange på norsk? Eller få eller færre? Alle eller all? En liten oversikt og en oppgave, beregnet på minoritetsspråklige.



tirsdag 30. mars 2021

Undervisningsopplegg i nynorsk

 Dette er noen av undervisningsoppleggene mine i nynorsk.


Du kan skrive ut i 3x2 eller 3x3 og dele ut til elevene som kan klippe ut. De kan så lese på dem og kaste regelkort som de kan godt.

Kortene har blitt laget i samarbeid med andre lærere.

Et hefte i nynorsk med de viktigste ordene, og med tips om eksamensrelevant språk.

Dette er en lek hvor elevene må lage en figur av biter som alle har nynorske verb. Klipp ut bitene og del ut ett sett til hver gruppe. Ordene på kantene er feilskrevet.








Sterke verb i presens

En gjennomgang av enkelte sterke verb i presens. Det er noen høyfrekvente verb elevene ofte glemmer. Dette er ment at de skal gå gjennom denne ofte, og repetere, til ordene sitter.









Reisa i Nynorskland




Dette er eit escaperoom i nynorsk. Hugs at elevane må skrive svara med små bokstavar. Kopier over til eige side før du inviterer elever til å delta.



Kurs i nynorsk




Dette er et kurs ment for å hjelpe elevene å rette om feil som veldig ofte forekommer i tekster. Det er korte leksjoner, og skrevet litt lett for å motivere elevene til å fortsette.






Vanlege feil i nynorsk

Dette er nokre av dei vanlegaste feila i sidemåltekster i nynorsk.







Pronomen og spørjeord


Kort presentasjon om nynorske spørjeord og pronomen.







Skilnader nynorsk og bokmål














Ein introduksjon til nynorsk, med nokre viktige skilnader mellom bokmål og nynorsk.


Sterke verb

Oppgåver med sterke verb.






torsdag 25. mars 2021

Undervisningsopplegg for historiefaget

 

Dette er noen av oppleggene jeg har utviklet for historiefaget. De er inndelt i perioder. Dersom du skulle like oppleggene, blir jeg glad om du vil trykk på eplet. Hvis du vil glede meg ekstra mye, laster du opp dine egne opplegg på Addito.no.



Antikken


Tutankamon - et mordmysterium


Hva skjedde med Tutankamon? Et lite mordmysterium.












Spillkort antikken















Kort med de mest kjente personene fra bronsealderen i antikken. Kan brukes på mange forskjellige måter.

Perserne kommer - hva gjør du?










Veivalgsøvelse om perserkrigene. Du er leder for den athenske bystaten, og du blir tvunget til å ta forskjellige valg. Skal du overgi deg og byen din? Skal du vente på spartanerne? Skal du forlate de skadede etter slaget ved Marathon? Elevene får utdelt kort og får flere alternativer å velge mellom. Elevene velger ved å spørre læreren om kort.


Spill - antikkens Hellas




Et kortspill med 100 kort. Det kan spilles på forskjellige måter.

1. Spill Memory, der elevene forsøker å matche samme bokstav i hjørnet.

2. Spill et avansert memory, der man får poeng avhengig av hva du spør om.

3. Bruk personkortene og spill en variant av Cards Against Humanity. Still spørsmål som "Hvem vil du helst intervjue i skoleavisa". eller "Hvem tror du innerst inne var snill".

4. Del ut ett kort til hver elev og be dem holde foredrag på to minutter om temaet.

30 personer fra Romerriket - kort




























30 kort med personer fra Romerriket. Kortene kan brukes på forskjellige måter, du kan enten dele ut ett kort til hver elev, og dem finne informasjon om vedkommende, eller du kan lage et eget opplegg. Bare fantasien setter grenser.

Man kan også dele inn i grupper og dele ut fire kort til hver gruppe. Hvem skal ut? Stokk kortene på nytt etterpå og del ut nye kort.
(Kortene er en del av et større spill, som også inkluderer personer fra andre land og epoker)


Kildekritikk Thukydid og Cæsar

user:shakko, CC BY-SA 3.0
 <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0>,
 via Wikimedia Commons


























Elevene får utdelt to tekster, en av Cæsar, en annen av Thukydid. De skal studere tekstene og vurdere hvilken av dem som er mest troverdig.

Middelalder

Spill - 30 personer fra middelalderen




Kort med 30 personer fra middelalderen. De kan brukes på forskjellige måter.
1. Del ut kortene til elevene og be dem holde et foredrag eller lage plakat om personen.
2. Spill Cards Against Humanity (reglene ligger på internett). Gi tre kort til hver person, legg kortene åpent, og be elevene argumentere selv hvilken person som bør velges. Den som velger kan stille spørsmål som: "Hvem bør intervjues av skoleavisa", osv.
3. Gi grupper fire kort og be dem diskutere hvem som skal ut.








30 personer fra reformasjonen og renessansen























Som romerkortene, bare med mennesker fra reformasjonen og renessansen.

Spill om renessansen






Dette er et spill for å lære elevene om det femtende og sekstende århundret. Det krever litt klipping i forkant.












30 personer fra Afrika, Midt-Østen og Asia
















Spilles som kortene fra Roma. Inneholder 30 kort.


Moderne tid

Europeiske stormakter 15- og16-tallet.




Gruppeoppgave der elevene skal finne ut hvilke kort som handler om hvilket land. Landene er Portugal, Spania, Nederland, England, Frankrike, Russland, Det Tysk-Romerske Riket og Det Ottomanske riket, Krever litt klipping på forhånd.




Den industrielle revolusjonen



En presentasjon om den industrielle revolusjonen i England, fra agrarrevolusjonen til barnearbeid i fabrikkene.




Spill om den franske revolusjon



Et kortspill med 74 kort. Det kan spilles på forskjellige måter.

1. Spill Memory, der elevene forsøker å matche samme bokstav i hjørnet.

2. Spill et avansert memory, der man får poeng avhengig av hva du spør om.

3. Bruk personkortene og spill en variant av Cards Against Humanity. Still spørsmål som "Hvem vil du helst intervjue i skoleavisa". eller "Hvem tror du innerst inne var snill".

4. Del ut ett kort til hver elev og be dem holde foredrag på to minutter om temaet.



Finn forbindelser - den franske revolusjonen

Hva førte til hva under den franske revolusjonen? Trekk forbindelser mellom forskjellige hendelser, og forklar hvilken forbindelse det er.




Assosisasjonsøvelse imperialismen

Dette er et gruppearbeid for å trekke forbindelser mellom hendelser, fenomener og ideer som førte til Imperialismens tidsalder. Elevene lærer om årsak og virkning.

Assosisasjonsøvelse nazismen og fascismen

Elevene lærer om årsak og virkning i nazismen og fascismen. Hvordan kunne Italia og Tyskland bli autoriære regimer i mellomkrigstiden?


Assosisasjonsøvelse den industrielle revolusjon

Samme som de ovennevnte, bare med den industrielle revolusjon



26 kvinner fra historien

26 kvinner i historien fra faroen Hatshepsut til Elisabeth. Personene var poeter, dronninger, pirater eller generaler.

De kan brukes på forskjellige måter, del ut til klassen og be dem lage et lite foredrag eller en plakat. Alternativt kan man velge fire kort og spille "hvem skal ut". Bare fantasien setter grenser.



.

tirsdag 16. februar 2021

Tulledikt - Bæ bæ, lille lam

Hvordan ville kjente, norske diktere skrevet "Bæ bæ, lille lam"?

Nordahl Grieg

Kringsatt av saueflokk, gå

inn til ditt lam!

Finn dette lille dyr–

Press deg helt fram!


Kanskje du spør om ull,

Om den har nok

Om det nok til å

Lage en sokk


Så svarer lammet deg

Og med et smil

“Her er det mye ull

Du skal få stil”


Pappa og mamma skal

Pyntes til fest

De skal få nye klær

Kjole og vest


Og lillebroren din

Han skal bli fin

Han skal to sokker få

Av ullen min


Faktisk så er det nok

Til nok et par

 aldri mer på vil han

gulvet gå bar


Sigbjørn Obstfelder

Jeg ser på det lille lammet

Jeg ser på den hvite ullen

Jeg ser på den fulle kroppen

Har du noen ull?


Jeg ser på fars søndagsdress

Jeg ser på mors søndagskjole

Jeg ser på to par strømper

En liten bror


Jeg ser, jeg ser

Jeg er visst kommet til en bondegård

Her er så mye ull


Olav H. Hauge

Lammet går

i tunet

når du kjem.

Snakk litt med lammet.

Det er han som kan fortelje deg

kor mykje ull han har.


Petter Dass

Lille lam! Hvor da din ull er vakker

Er det nok til to- tre fine jakker,

Med flere lommer, som alle rommer

Så mange plommer hver enda sommer

Jeg takker.


Og om bonden ullen min nå kutter

får pappa dress man ei på loftet putter

Og kjoler mange, vil mamma prange

Som ei er trange, og ei for lange

Hun strutter


Halldis Moren Vesaas

Du går fram til mi inste grind,

og eg går óg fram til di.

Kor mykje ull er på din kropp

Kor mange klær får vi


Eg har mykje ull på meg

Og far din skal få ein dress

Mora di sundagskjole får

Heilt ferdig, sjølv med press


Aldri trenger broren din

Å frysa når han skal gå

To par fine sokkar små

Skal litle guten få



onsdag 10. februar 2021

Dikt - Om du var død

 om du var død

ville jeg tatt på min fineste dress

for deg

om du var død

ville jeg gitt deg blomster 

om du var død

ville jeg strøket deg på kinnet

om du var død

ville jeg sagt hvor glad jeg var i deg

om du var død

men du lever

så jeg gjør ingenting


Livet - dikt

Livet

er å svømme opp til overflaten

oppdage at du er i en brønn

med mange meter opp til overflaten

kjempe for å holde hodet over vannet

forsøke å finne et feste i veggene

aldri finne det

men før du synker ned i dypet for alltid

får du kastet et blikk på månen.


I natt er den full


mandag 8. februar 2021

Dikt - Skyggen av et hjerte

 Jeg ser en skygge av et hjerte

Det har et sår som aldri gror

Jeg sanser aldri denne smerte

Som inni dette hjertet bor


For bak en vegg, en liten skygge

Fra solens sterke, varme skinn

For deg var dager aldri trygge

For deg var urettferden blind


Jeg vil din smerte aldri eie

For jeg ser aldri hjertet ditt

Men jeg kan kanskje små sår pleie

For det er mulig jeg ser litt

mandag 18. januar 2021

ÅRET

 Ett år og fire sjeler

Hver mester i sitt fag

De lager kunst av jorden

Unik av hvert sitt slag

Og alle sammen setter

Sin faste signatur

På jord og vann og himmel

Hvor finnes fri natur


De former årets tider

De skaper hver sin form

Og kritikere glemmes

De følger kun sin norm

De følger kun den tanke

At lille blad på bjerk

At store stein på fjellet

Skal alle bli et verk


Den første kalles vinter

Skulptør med is og snø

Som former små statuer

Og lager speil av sjø

Fra liten stein til bauta

En gran blir monolitt

Fra tue til en byste

En verden helt i hvitt


En utstilling, et landskap

Og gratis er billett

Kom, se hvert lille kunstverk

De står der, tett i tett

Studer dem der i stillhet

Se mening i hvert hugg

Og finn den lille tanke

Bak hvert et lille fnugg


Så kommer atter våren

Poeten med sitt blekk

Hvert lille vers som spirer

Hver lille tinte bekk

Hver lille blomst den dikter

Beskriver med sin fjær

Og alle kronblad viser

At livet nå er nær


Og vårens store tanker

Den minste metafor

En sjel til blomst og gresstrå

Din lille grønne bror

Den lille plante smiler

På nytt den titter fram

Når solen smelter snøen

Da står den der så stram


Og aldri har en større,

Ja det er sant og visst

Skapt sanger som en sommer

Den store komponist

Fra elvenes sonate

Et insekts stille kvad

Til ravnens høye salme

Det gjør en alltid glad


Og havet deltar villig

I sommersymfoni

Hvert bølgeslag mot stranden

Gir sjelen harmoni

Og måkens rop om make

Blant tare, stein og tang

De skaper nye noter

Til nok en fuglesang


Palettens store mester

I regnet gir oss trøst

Og pynter trær og busker

Den store maler; høst

Og hvert et blad vil kjenne

Dens faste penselstrøk

Om enn de skulle sitte

På bjørk og lind og bøk


Et blad mot kulden vandrer

Av livet er det trøtt

Men først, besøker maler

Det skal i gult og rødt

For intet løv til jorden

Kledt i sin sommerdrakt

Det pyntes skal til høsten

I karnevalets prakt


Hvert år en dag de samles

Men vi vet aldri når

Med latter, smil og glede

De snakker om det år

Statuer, dikt og sanger

Hvert minste maleri

Gir minner om den tanke

Naturen, den er fri


Og vinteren og våren

Forteller om sin kunst

Og sommeren og høsten

De gir hverandre gunst

For alle fire skjønner

At kunsten ei består

På nytt, på nytt den skapes

Igjen til neste år

torsdag 31. desember 2020

Tre store problemer med skoleverket

Jeg har jobbet i skolen noen år nå. Det har vært en givende tid, veldig spennende og givende å få lære opp ungdommer. Likevel har jeg kjent en frustrasjon ved skolen, en frustrasjon som er skapt delvis på grunn av slik skolen er organisert, og hvordan dette fører til mindre effektiv drift og meningsløs sløsing. Dette ønsker jeg å endre, og det er i hovedsak tre områder jeg ønsker at skolen skifter kurs. For det første må byråkratene slutte å tvinge på lærerne verktøy, for det andre må man legge opp til mer samarbeid, for det tredje må man faktisk begynne å lytte til lærerne.

Byråkrater bestemmer verktøy

Det er tre grupper som er sentrale når et nytt internettverktøy skal implenteres. Det første er brukerne. På et sykehus vil dette være sykepleiere og legere, på en skole lærere, alle som på en eller annen måte bruker produktet. Deretter har vi utviklerne/selgerne. Dette er de som har i oppdrag å vise lage et produkt som den tredje gruppen liker så godt at de vil ta i bruk det. Det fører meg til den siste gruppen, byråkratene. Det er disse som til slutt tar en avgjørelse om at programmer skal brukes. Dette er også det store problemet, det er ikke de som skal bruke det.

For noen år siden bestemte fylket hvor jeg jobbet at det skulle implementeres ny nettside for undervisning, en side som i beste fall var en dårlig utgave av Socrative. Jeg oppdaget snart at siden hadde store begrensninger, det var mye jeg ikke var i stand til å gjøre med siden. Problemet var at dette var en side som en byråkrat hadde bestemt skulle brukes av alle lærerne i fylket. Man kunne ikke legge inn formler, man kunne ikke skrive tekster. Siden var halvferdig, men dette var noe fylkets lærere skulle bruke. Det finnes mange slike eksempler, brukere får beskjed om at et nytt verktøy skal inn, og alt det gamle forsvinner, så de må laste ned det som kan lastes ned før alt er borte.

Dette systemet gjør det nesten ulønnsomt å forbedre brukeropplevelsen fordi det ikke er penger i det. Sammenlign dette med sider som ikke krever en byråkrat til å si ja, og du ser hvordan de hele tiden arbeider for å gjøre siden mer strømlinjeformet. Sider hvor brukerne kan skifte til konkurrenter er nødt til å forbedre seg, mens de ovennevnte nettsidene bare trenger å gi en byråkrat oppmerksomhet i ny og ne.

Selvsagt er bildet litt mer komplisert enn som så, og i mange tilfeller blir brukere tatt med på råd, men altfor ofte ankommer en forfører kontoret til skolesjefen, og med avanserte powerpointpresentasjoner og lovnader om effektive lærere og glade elever, så sier byråkraten ja. Den jevne utvikler har derfor skjønt at det er langt mer fornuftig å bruke penger på selgere i stedet for for utviklere.

En åpenbar løsning kunne vært å gi et visst antall brukere tilgang, brukere som deretter stemmer over hvilke nettressurser som ønskes. Opprett noen klasser, la lærerne teste ut sidene, og la dem gi sin tilbakemelding. Brukere må få en form for vetorett. Stemmer disse lærerne mot, skal det være vektige grunner for å innføre det likevel.

Mangelen på samarbeid

Et annet problem med skoler i dag er mangelen på samarbeid. Internett har endret mye, men det er ikke alltid at skolen har tatt dette innover seg.Det er selvsagt mye bruk av internett på skolene, det nektes ikke for, men der man har åpnet for muligheter med nettundervisning, med bruk av internett, er det i praksis veldig lite samarbeid på nett mellom lærere.

Det eksisterer grupper på Facebook, det er mapper på internett hvor man kan dele innhold, og ikke minst eksisterer det nettsider hvor lærere kan dele innhold. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg står bak flere av disse prosjektene.

Problemet er at dette er lærerstyrt, uten støtte fra verken UDIR, skoleeier eller skoleledelse. Det er i praksis lærere som gjør dette på eget initiativ og på egen fritid. Rektorer har vært opptatt av hva deres egne lærere gjør, skolesjefer er opptatt av at alt fungerer sånn halvgreit, og UDIR har vært opptatt av å gjennomføre reformer.

Internett gir enorme mulighet. En lærer i Oslo kan uten problemer sammarbeide med en lærer fra Hammerfest, utvikle prøver sammen, lage presentasjoner, legge årsplaner. Dette gir enorme muligheter, men uten at noen av ledelsen har innsett dette.

Det ligger enorme muligheter i samarbeid over skolegrenser. Det ligger enorme tidsbesparelser i at en person deler et opplegg, en presentasjon eller en prøve. En powerpoint som tar tjue minutter å lage, som blir delt med hundre lærere, som alle benytter denne i undervisningen, sparer norske lærere kollektiv en ukes arbeid. En person kan da fylle et par prosent av en årsstilling i løpet av noen minutter. Hvis du lager noe som virkelig slår an, kan derimot den samlede tid spart for Norges lærere nærme seg ti prosent. Tror du meg ikke? Regn på det selv, tenk over hvor mye tid som vil kreves for at du skal lage et opplegg, og tenk hvor mye tid som spares hver gang en annen lærer slipper denne jobben.

Jeg har i forskjellige anledninger forsøkt meg på et regnestykke, hvor du tar en lærebok som skal skrives i, og dermed ikke kan returneres til skolen ved årets slutt, tell antall elever og gang med innkjøpsprisen. Regn så ut hva timesprisen på ti lærere som sammen lager internettopplegg som tilsvarer det som står i boken. En skole hvor jeg jobbet kjøpte inn bøker til over 300 kroner pr elev, det var rundt 100 som skulle ha disse årlig. Boken var på rundt 140 sider, med noen blanke ark mellom, og det burde ikke ta mer enn 30-40 timer tilsammen å lage noe tilsvarende. Dette er en engangsutgift, så kan disse oppgavene deler ut til elevene til den nette sum av 0 kroner årlig. Bøkene må kjøpes inn hvert år, og har man fylt ut en oppgave, kan den ikke gjøres flere ganger. Nettoppgaver kan man ikke bare repetere igjen og igjen, de er i mange tilfeller selvrettende. Og disse oppgavene kan så deles med alle skolene i fylket eller kommunen.

Jeg har ett ønske, at noen forteller meg hvor jeg tar feil i regnestykket over. For det kan vel ikke være så enkelt? Kunne skolesjefer, bare med litt planlegging og organisering spart millioner? Nei, det kan ikke stemme, for i så fall ville de vel allerede gjort det? Eller, er systemet lagt opp til at dette er muligheter som glipper fordi det ikke er noen som har ansvar for det? En lærer kan ikke tenke på dette, de skal undervise klassen sin. Rektorer har heller ikke ansvar, de skal styre en skole, og skolesjefene? Det er ikke deres oppgave å ordne pedagogisk materiale. Enkle løsninger forsvinner, fordi det man ikke har sett mulighetene internett gir.

Det er likevel skolesjefene som har muligheten til å tilrettelegge for en enklere hverdag gjennom fruktbart samarbeid, og det er de som ikke har valgt å ta det. En skolesjef vil muligens unnskylde seg med at det ikke har stått i stillingsinstruksen. De jobber nok som det er, og kan ikke gå inn og legge seg opp i undervisningen. Dette er ikke akseptabelt. For hvis ikke dem, hvem da? Det er de som kan legge opp til samarbeid, som kan legge til rette for en delingskultur. Det er faktisk de som kan gjøre noe. Så dersom de bare følger stillingsinstruksen sin, så gjør de ikke jobben sin.

All er ovenfra og ned

Lærere skal undervise barn, det sier seg selv .Læreren sitter på kunnskapen, en kunnskap de overfører videre til de yngre i klasserommet. Dette er selvsagt ikke problematisk, men det slår meg at skolen på mange måter har en lignende holdning til sine ansatte. I en skole vil du finne folk som har utgitt bøker om eget emne, du vil finne lærere med hovedfag i lesestrategier, i mattepedagogikk, eller som har forsket på bruk av internett på skolen. På mange skoler vises det ingen interesse for dette. Et foredrag utføres enten av skolens ledelse, eller de hyrer inn en eksern foredragsholder. Kunnskapen og ekspertisen til de ansatte ignoreres.

Systemet til skolen er at du aldri får anledning til å snakke over det nivået du befinner deg på. En lærer får si sin mening når fagseksjonen møtes,sjelden ellers. En avdelingsleder får dele sine tanker når ledelsen møtes, men ellers er det lite muligheter for påvirkning.

Selv en nyutdannet vil sitte med mye nyttig informasjon som ikke eldre lærere vil kjenne til. De har åpenbart lært nyttige tips på studiet, kanskje om nettsider, om helt ny forskning, og dette kunne mange på arbeidsplassen fått glede av. I praksis blir imidlertid dette ignorert. Systemet er strengt hierarkisk, rektor underviser avdelingsledere, avdelingsledere underviser lærere og lærere underviser elever. Selvsagt gjør også skolen mye positivt, det må det ikke eksistere noen tvil om. Imidlertid har systemet åpenbare utfordringer.

Skolen har fått tre nye tverrfaglige tema, som det er meningen av skolen skal inkorporere i undervisningen. Problemet er at disse tre ideene ikke har blitt en del av skolen. Det er lite medborgerskap når lærere ikke får bidra mer i utviklingen av skolen enn de gjør i dag. Samtidig er det heller ikke godt for folkehelsen at lærere blir tvunget til å gjøre langt mer enn nødvendig fordi skolen ikke har utviklet en god delingskultur over grensene. Og kanskje er det lite bærekraftig at man alle lærere gjør mesteparten selv.

Skolen har har fornyet seg, men det bare innen noen områder. På mange møter later skolen som man fortsatt befinner seg på åttitallet. Grunnen til dette er mange, men en av dem er åpenbart at de revolusjonære har vært udifferensierbare fra selgere. De som ført skolen inn i fremtiden har gjhor det utelukkende fordi de har en produkt og en tjeneste å selge. Det er ikke krav fra skolen som har ført til endringer, men glatte selgertunge.

Her er det selvsagt på sin plass å påpeke at jeg selv jobber med en side, men jeg vil samtidiig påpeke at jeg ikke vil tjene på enkelte av rådene jeg gir her. Vi konkurrerer ikke om penger fra fylkeskomunene, og vi vil i verste fall tape penger på at det siste rådet. Samtidig selger vi ikke noe. Det er ikke for min egen syke mor jeg skriver dette.

Skolen har blitt en biotop, hvor ikke de beste og sterkeste ressursene overlever, men de som best forstår systemet, de som skjønner hvem hvem de må selge til for å overleve. Skolen er et sted hvor de de glatteste selgertunger fører historien framover. Slik er det muligens også innen helsevesenet og byråkratiet. Det er noen som ikke fungerer her. Det må ryddes opp i, men samtidig er det nesten umulig å endre systemet, siden det sitter så mange i forskjellige stillinger som ikke har noen interesse av å endre den. En skolesjef kaster ikke bort sine egne penger, men skattebetalernes. Å endre vil utelukkende føre til merarbeid.

Derfor foreslår jeg at man griper fatt i dette ovenfra, samtidig som man bevisstgjør lærere på hvordan lærerhverdagen kan gjøres enklere. Likevel tror jeg at en bedre skole er mulig, og jeg vil også jobbe aktivt for å endre kulturen. Norske elever fortjener bedre enn som så.

Tangramfigurer i undervisningen

For noen år siden fikk jeg tilsendt en lenke til en video om en lærer som hadde laget et slags puslespill, hvor elevene skulle sette sammen ...

Populære innlegg