onsdag 4. juli 2018

Så du har delt noe på Facebook?

Hei.
Hyggelig at du besøker bloggen min.

Grunnen til at du nettopp fikk denne lenken er at du har delt en sjokkerende nyhet fra en facebookside eller en blogg. Denne saken hadde ingen link til en seriøs avis eller et annet nyhetsmedium, det var bare et bilde og litt tekst der.

Du kjenner sikkert ikke til de som har laget siden, du aner ikke om bildet er manipulert, du aner ikke om bildet er fra en helt annen nyhetssak. Du delte bare en sak uten å sjekke.

Hva om du heller undersøker litt neste gang? Kanskje gjøre et søk før du deler. Husk at du forventer at dine venner skal opplyse deg om spennende, interessante og ikke oppdiktede nyheter, og de forventer at det du deler har en verdi for dem. Falske nyheter har ingen verdi. Vær en god venn. Gjør dem litt smartere og litt mer opplyste.

Neste gang, sjekk før du deler.
Ok?

fredag 1. juni 2018

Opplegg i historie - Europa 1917-1933



Dette var en oppgave utviklet i forbindelse med praksis i videregående. Den gjennomføres når dere lærer om innføringen av diktaturer i Russland, Italia og Tyskland. Meningen er at de skal kunne reflektere over årsakssammenhenger, ikke bare pugge hendelser.

Oppgaven er todelt.

Del først ut dette arket. Du ber elevene forklare med få ord hva de forskjellige begrepene er.



Etterpå deler du de inn i grupper og deler ut dette arket (i A3). Be elevene sette piler fra årsak til virkning. Hva førte til hva? Dersom en ønsker kan en be elevene sette en U (for utløsende), M (for medvirkende) og G (for grunnleggende) årsak. Spør om de kan finne lengre årsaksrekker. Hvis du vil kan du belønne den lengste årsaksrekken.

Gå deretter gjennom det på tavlen og skriv opp ord og tegn piler.

onsdag 23. mai 2018

Tips før eksamen i nynorsk

Dette er noen tips jeg har laget til eksamen i bokmål (BM) og sidemål (NN). Husk at denne siden er blokkert under selve eksamen.

  1. Lagre dette dokumentet (NN)
    Det er et dokument jeg har utviklet spesielt med tanke på nynorskeksamen. Bruk det aktivt.
  2. Lagre dette dokumentet (BM/NN). Det er noen bøker som kan gi deg informasjon som du kanskje trenger, og disse kan du også søke opp gjennom eksamen. Får du et dikt av Rolf Jacobsen, søk på navnet på både dikter og i noen av bøkene, det kan tenkes at du finner noe nyttig.
  3. Gjør klar dokumentet du skal skrive i på forhånd (BM/NN).
    Opprett et dokument og skriv:

    Del A Kortsvarsoppgåve (Overskrift 1)
    Del B Langsvarsoppgåve (Overskrift 1)
    Innleiing (Overskrift 2)
    Hovuddel (Overskrift 2)
    Avslutning (Overskrift 2)
    Kilder (Overskrift 1)
    Etternavn, Fornavn Tittel i kursiv (år i parantes) Forlag
    Legg gjerne inn bøkene du vet du vil bruke allerede nå.
  4. Rett smart 1 (NN)
    I word går du til "Hjem", og helt til høyre er det et søkefelt som heter "Søk". Bruk det aktivt.
    Søk på "en", "et", "ikke", "jeg", "hun" og "man". Ha et mellomrom før og etter i søket. Rett ordene. Det er veldig lett å glemme.
  5. Rett smart 2 (NN)
    Velg det siste verbet du skrev. Sjekk bøying på Nynorskordboka eller Lexin. Skriv ned bøyingsmønsteret. SØK DERETTER I DOKUMENTET OG RETT ALLE GANGENE DU HAR SKREVET DETTE. Ta deretter for deg neste verb. Du vil oppdage at du ikke bruker mange forskjellige verb i løpet av en eksamen, og at mange gjentas ofte.  Det at du skriver på datamaskin gir deg en fantastisk mulighet til å rette som man ikke hadde for tjue år siden. Bruk den.
  6. Rett smart 3 (NN)
    Bruk samme metoden på substantiv. Som med verb er det mange substantiv som gjentas ofte i løpet av en eksamen, du trenger bare å slå dem opp en gang.
  7. Velg nynorsk som språk i dokumentet (NN)
    Gå på "Se gjennom" og velg "Språk". Velg så Norsk (Nynorsk). Sjekk alle røde og blå streker under eksamen.

tirsdag 22. mai 2018

Nyttige bøker tilgjengelig under norskeksamen

Elevene skal om få dager har eksamen i hovedmål og sidemål, og det er kanskje noen som føler at de trenger litt ekstra informasjon på selve dagen. I så fall kan jeg anbefale bøkene som står i dette dokumentet.

I Hedmark, hvor jeg for tiden arbeider, er enkelte nettsider tillatt under eksamen, blant annet Nasjonalbibliotekets sider (per dags dato anbefales nb.no/nbsok siden den nye siden ikke er 100% funksjonell enda). Husk å velge bøker fra mellom 1980 eller (1990) og 1999, siden bøker før dette ofte er utdaterte og bøker etterpå ikke er fritt tilgjengelig på nettsiden.

Bøkene på listen er alle fra nittitallet, og det har kommet oppdaterte utgaver for mange av dem. Likevel er dette nyttige verker som kan hjelpe deg eller dine elever på eksamen.

Last ned dokumentet før eksamensdatoen, siden denne bloggen vil være sperret fra elevenes datamaskin under eksamen.

Hvordan bruke listen.
1. Du leser at du på eksamen skal analysere et dikt av Rolf Jacobsen.
2. Velg en av bøkene i dokumentet og trykk på linken.
3. Søk etter Jacobsen (slik jeg har gjort her)
4. Se om det er noe du kan bruke.
5. Husk å føre opp boken i kildelisten dersom du finner noe der.

tirsdag 24. april 2018

Spill om renessansen for videregående skole

For dere som underviser i historie på videregående har jeg et opplegg som dere kanskje vil se på som interessant. Det er først et spill, ikke ulikt Svarteper, deretter er det en samarbeidsoppgave, og det gir elevene en god innføring i europeiske personligheter rundt 1400-1600.

Det vil kreve litt klipping, men ellers er det ingen forbredelse.
I tillegg til dette trenger du ett A3-ark til hver gruppe og noen limstifter.

Kortene finner dere her.


Spillet

1. Del inn elevene i grupper på 5-7, og gi dem en kortstokk. De de stokke kortene og dele alle ut.
2. Spillet er først et vanlig spill hvor målet er å samle par.
3. Alle legger først ned alle parene de har (samme bokstav), med billedsiden opp.
4. En elev begynner, og spør en av de andre. For eksempel: "Har du V1?" Har vedkommende V1, må denne eleven gi denne til den som spør. Dette paret legges så ned. Har eleven ikke kortet skjer ingenting.
5. Deretter spør eleven til venstre en annen elev: "Har du K2", osv.
6. Etter at alle kortene er samlet i par kan du eventuelt gi en premie til vinnerne.

Hvem skal ut

1. Etter at elevene er ferdige har de trolig gjort seg kjent med personene. Da ber du dem velge de 15 personene som har endret verden mest. Be de kaste de resterende kortene. La de få tid til å diskutere.
2. Etter at de har valgt ut 15, skal de få velge 10. Fem må altså bort. Disse fem kan nå kastes.
3. Etter at de har valgt 10, skal de få velge 9 som går videre.
4. Fortsett med å fjerne ett og ett til de står igjen med ett kort.

Kartet


1. Etter at dette er gjort tar elevene den som vant og limer inn personen i midten.
2. De limer nr 2-5 på rundt i et kvadrat (omtrent midt mellom kanten og sentrum)
3. Lim nr 6-9 som vist på bildet.


Forbindelser

1. Be elevene finne forbindelser mellom personene. Hvem ble påvirket av hvem? Hvem hadde noe felles? Hvem var involvert i samme situasjon? Hvem var fra samme land? Hvem gjorde omtrent det samme.
2. Be de tegne streker mellom personene og skrive langs streken hva de hadde felles.


Avslutning

1. Be elevene fortelle hvem de hadde i sentrum, hvem som var nesten like viktige og hvilke forbindelser det var mellom dem.
2. Heng opp arkene på veggen.


Er du heldig så har elevene fått med seg litt om personene fra denne tiden, men også hendelsene som de spilte viktige roller i.




torsdag 5. april 2018

Knott - og tilbud og etterspørsel

Dette er en metode jeg har utviklet for å lære elevene om hvordan tilbud og etterspørsel fungerer.

Hvis du ikke vet hva Knott er, så er det en pose med hvite og grå pastiller. La oss for enkelhets skyld anta at det er 50 hvite og 50 grå pastiller i posen.

Per elsker de hvite knottepastillene men han hater de grå pastillene. Hver dag går han til butikken, kjøper en pose, plukker ut de hvite og kaster de grå.

En dag møter han Lise, hun elsker de grå knottene, men klarer ikke engang tanken på de hvite. Hun kjøper også en pose knott, men hun kaster de hvite. Etter å ha diskutert litt kommer de på den geniale ideen å gå sammen til butikken, sortere de hvite fra de grå, men i stedet for å kaste dem gir Per sine grå til Lise og Lise gir de hvite til Per. Nå ender begge opp med hundre knott hver, i stedet for femti, slik de gjorde før.

Men så møter de Jens, som også kjøper en pose knott om dagen. Hans smak er identisk med Lises, han kaster de hvite knottedropsene og spiser de grå. Hva skjer da?

Det som skjer er at Per ender opp med 150 knottedrops og de to andre får 75.

Hvorfor det? På grunn av loven om tilbud og etterspørsel. Det kan vises på følgende måte. La oss først se bort fra de dropsene som ikke er i omløp, dvs, Pers hvite og Lises og Jens' grå. Det vil si at det er femti grå og hundre hvite som kan selges.

La oss tenke oss hva som skjer. Per tilbyr Lise 45 grå mot 50 hvite. Alternativet er å kaste dem. 45 er bedre enn 0. Men så underbyr Jens Lise og krever bare 40 for hans hvite. Lise tilbyr 35, Jens tilbyr 30, og Lise får tilslutt til en avtale som innebærer at hun gir femti hvite til Per og Per gir henne 25 grå. Siden Jens også har femti hvite og Per har 25 grå igjen gjennomfører de samme handel.

Men nå vil mange protestere, de grå dropsene har da ikke blitt halvparten så gode i løpet av natten. Neida, men etterspørselen etter grå har fordoblet seg, mens tilbudet er det samme.

Regelen er derfor, øker etterspørselen (det folk vil ha) mer enn tilbudet (det som er på markedet) går prisen opp. Øker tilbudet mer enn etterspørselen går prisen ned.

La oss tenke oss at Jens, Lise og Per får åtte nye venner, og alle spiser de grå knottene og kaster de hvite. I så fall stiger prisen på de hvite knottene. La oss i stedet tenke oss at det ikke er så enkelt. Noen av de nye vennene FORETREKKER grå knott, men kan også spise de hvite. Da forandrer kursen seg på nytt. Kanskje vil de ha minst 4 grå for hver hvite, da må de hvite knotteselgerne innfinne seg etter dette og tilby en pris som ikke ligger under dette.

Men så kan vi gjøre det enda mer komplisert. En av vennene tar vare på de grå knottene, hun vet at det snart kommer noen tilbake fra ferie som foretrekker dem, så i stedet for å handle med vennene legger hun dem i en pose for å vente. Nå forandres prisen igjen. Det forsvinner grå fra markedet, og de bli mer verdt. Samtidig finner kanskje vennene ut om denne strategien, og de skjønner at snart vil markedet flomme over av grå knott. Det de sitter på nå vil da synke i pris om en stund, så noen vil kanskje selge unna før prisen synker. Noen vil kanskje holde på sine og vente, og om flere gjør det samme vil prisen på grå knott stige, siden det er færre i omløp.

Slik forandres prisen på en hvit knott sammenlignet med en grå, og det vil være vanskelig å vite hva prisen er fra en dag til en annen. Dette er selvsagt ikke hele historien, men det kan fungere som en liten introduksjon til hvordan markedet fungerer.

lørdag 10. mars 2018

Hvordan kategorisere ateister og skeptikere

Inspirert av en post av Didrik Søderlind om de forskjellige humanisttypene som finnes har jeg i de siste dagene tenkt på hvordan man kategorisere ateister og skeptikere. Søderlinds inndeling er morsom og god, og jeg anbefaler dere å sjekke den ut.

I denne posten har jeg imidlertid ikke inndelt folk i sju mennesketyper, men i 16807, hvor vi har sju forskjellige områder hvor man kan gradere seg på en skala fra en til fem.

Navnene på ytterpunktene er delvis tilfeldig valgt, jeg har også forsøkt å bruke hvert navn bare en gang. Samtidig er det viktig å påpeke at når snakker om [navn]- isme, for eksempel "harrisisme", så gjengir jeg IKKE standpunktene til nevnte person. For alt jeg vet er Richard Dawkins en RD4 (hva det betyr står lenger nede).


Synet på nyateisme (RD)


Ruseisme -1---------------2-----------------3------------------4----------------5-Dawkinsisme


By David Shankbone (Own work) [CC BY 3.0
(http://creativecommons.org/licenses/by/3.0)],
 via Wikimedia Commons
Den første variabelen er mellom nyateisme og gammelateisme. På den ene siden befinner dawkinsistene seg, som gjerne kategoriseres som nyateister, og på andre siden ateister som regner seg som sterke kritikere av nyateismen.
Richard Dawkins er valgt på grunn av hans bok The God Delusion og hans TV-serier. Michael Ruse er valgt som representant på grunn av hans sterke kritikk av Dawkins.

Siden det er er skrevet nok om nyateisme på nettet allerede føler jeg at jeg ikke trenger å legge til noe her.



Synet på Islam (HA)


Harrisisme-1---------------2-----------------3------------------4----------------5- Affleckisme

Nå skal det innrømmes at jeg ikke aner hvilken tro Ben Affleck har, men det er ikke så viktig her. 
Bakgrunnen for denne skalaen er denne videoen.


By Cmichel67 (Christopher Michel) (Own work)
[CC BY-SA 4.0
(https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)],
via Wikimedia Commons
Harrisismen er kort og godt synet om at islam representerer en større trussel enn andre religioner, og at det viktig å snakke om dette.

Affleckismen er det synet at det selvsagt er mange rabiate islamister, men at å fokusere på disse vil mistenkeliggjøre mange ange gode samfunnsborgere som aldri ville skade sin neste.




Synet på religion vs vitenskap (SM)


Swissisme  -1---------------2-----------------3------------------4----------------5- Myerisme

Representantene for denne aksen har jeg valgt fra ett foredrag på TAM2012 av tryllekunstneren Jamy Ian Swiss, og PZ Myers svar i form av et blogginnlegg.


By BDEngler (Own work)
[CC BY-SA 4.0
(https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)],
via Wikimedia Commons
Swissismen går ut på at skeptisismen utelukkende skal bruke tid på målbare påstander, og man fatter bare interesse for religiøse mennesker om de selger tjenester som skaper fysiske endringer i den observerbare verden. Et smykke som fjerner hodepine kan kontrolleres, et smykke som fjerner syn kan ikke det, siden synd ikke er noe som kan måles. Man kan selvsagt kritisere et slikt forsøk på moderne avlat, men da i rollen som religionskritikere, ikke som skeptikere.

Myersisme er tanken om at det i praksis ikke er noen forskjell på de to ovennevnte smykkene, siden ingen av dem er leverer hva de lover. Produsentene av det syndefjernende smykket har bevisbyrden, og inntil de leverer dokumentasjon må det regnes som svindel. For disse er det i bunn og grunn ingen stor forskjell på en biskops og en prinsesses engler. 

Jeg har tidligere skrevet om hard og myk skeptisme, hvor den harde i denne sammenhengen er myersisme, mens den myke er swissismen.

Synet på feminisme (SW)


Shermerisme-1---------------2-----------------3------------------4----------------5- Watsonisme

Jeg kunne valgt noen selverklærte antifeminister som [beklager, ingen gratisreklame fra meg] representant for den ene siden, men jeg velger heller å dele skalaen i to hvor antifeministene havner utenfor.


By Terry Robinson
[CC BY-SA 2.0
(https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0)]
, via Wikimedia Commons
Watsonisme (fra Rebecca Watson, sentral i Elevatorgate) er synet om at feminisme bør være en sentral del av den sekulære bevegelse, at skeptikere og ateister naturlig nok også må være feminister. Kvinner må føle seg like velkomne som menn på konferanser, og all form for seksuell trakassering. 

Shermerister (fra Michael Shermer - valgt på grunn av at Skeptic Magazine skrev om The Conceptual Penis Hoax) er ikke nødvendigvis uenige, men de mener at mye av feministisk teori er ideologisk propaganda, og bør betraktes med den største skepsis. Enkelte i denne gruppen vil kanskje gå så langt som at det på enkelte punkter er en konflikt mellom å være tilhenger av kjønnsteori og å være skeptiker.

Disse to ytterpunktene trenger ikke nødvendigvis være i opposisjon, men jeg mistenker at mange umiddelbart identifiserte seg med ett av standpunktene.


Synet på mytisisme (CE)


Carrierisme -1---------------2-----------------3------------------4----------------5- Ehrmanisme

Dette er kanskje ikke det viktigste punktet, men jeg tar det med siden mytisismen har et spredt seg i ateistiske miljøer, og de mest prominente mytikerne stadig blir invitert til å holde foredrag, ikke innen akademia, men på ateistiske konferanser, synes jeg dette punktet er viktig å inkludere.

Carrierisme er rett og slett standpunktet at Jesus aldri har eksistert, at han er basert på tidligere myter, og at de tidlige kristne aldri trodde på noe annet enn en slags ånd ved navn Jeshua.

Ehrmanisme er tanken om at Jesus var en historisk person, som riktignok aldri ble født i Betlehem, aldri utførte et eneste mirakel eller stod opp igjen fra de døde. Han er likevel en person som vokste opp i Nasaret og ble henrettet i Jerusalem.

Hvis du er interessert i denne debatten anbefales denne videoen.


Hvilket medium en foretrekker (GD)


Gervaisisme  -1---------------2-----------------3------------------4----------------5- Dennettisme

Jeg har valgt disse på grunn av deres ulike tilnærming til hvordan budskapet skal nå ut. Ricky Gervais er komiker og skuespiller, han angriper religionen gjennom filmer, standupshows og tweets


Daniel Dennett er derimot i en helt annen kategori. Da jeg leste bøkene til "the four horsemen" for noen år siden la jeg merke til at han var langt mildere i sin kritikk enn de tre andre (Harris/ Hitchens/ Dawkins). Han har også holdt seg unna TV-produksjoner, som Dawkins og podcasts som Harris. Dennett fokuserer på bøker, artikler og foredrag.

Skalaen viser hvordan en ønsker det ateistiske budskapet skal tilegnes og spres. Ønsker en Gervais' mer populærkulturelle tilnærming eller Dennetts mer akademiske analyser? Elsker du memes med med vittige angrep på religionen eller et totimers langt foredrag fra en professor?

Alternativbransje vs religion (RH)


Randiisme  -1---------------2-----------------3------------------4----------------5- Hitchensisme

Representantene her er ikke nødvendigvis i konflikt, men de er valgt på grunn av de områdene de har valgt å fokusere på. Randiisten er ikke så opptatt av å snakke og skrive om religion, og regner alternativbransjen som "hovedmotstanderen".Hitchensistene regner derimot religionen som den store stygge ulven som må bekjempes. Se eksempel nedenfor.


By Sgerbic (Own work)
 [CC BY-SA 4.0 (https://creativecommons.org/
licenses/by-sa/4.0)], via Wikimedia Commons



Hvordan kategorisere seg selv

La oss bruke Randiisme /Hitchensisme som eksempel og lage skalaen RH1-RH5.

  • RH1: Det er viktigst å fokusere på konspirasjonsteoretikere, alternativmedisin, på helbredere og kreasjonister, siden disse selger produkter og tjenester som er skadelige, OG det er mulig å tilbakevise dem.
  • RH2: Hovedfokuset bør ligge på ovennevnte områder, men religionskritikken er også viktig.
  • RH3: Begge områder er viktige.
  • RH4: Hovedfokuset bør ligge på religionskritikk, men også kritikk av alternativbransjen er viktig.
  • RH5: Hovedfokuset bør ligge på religionskritikk, blant annet fordi dette er mye av bakgrunnen for irrasjonaliteten som fører til konspirasjonstenkning 

Slik kan hver ateist og skeptiker få et helt unik rekke med tall og bokstaver, for eksempel: RD3/ SM1/ MD4 osv....

Til slutt

Til slutt vil jeg si at jeg også har skrevet om hvordan man kategorisere humanister her. Jeg vil også påpeke at det sikkert finnes akser jeg har glemt, så om du ønsker å tipse meg om noen. Jeg kunne selvsagt sagt noe om synet på de østlige religionene, om man har et "jødisk" eller "mormonsk" syn på ateistforkynnelse (om man skal forsøke å omvende religiøse til ateismen). Det er mange variabler, og det er selvsagt mulig jeg lager en ny post med nye og mer relevante variabler.