tirsdag 21. mai 2013
Den hellige profeten Zargons testamentet, del 2
Erutrions bok
Kapittel 2
1. Gudesønnene og gudedøtrene førte Mann og Kvinne til en slette og erklærte: Her er et godt sted å bo. Dere må bygge et hus hvor dere kan skape nytt liv og bli mange. Hold dere unna skyggene, der bor Onun og hans tjenere.
2. Amo ga Mann en øks og erklærte: Vokt dette verktøyet, det er gitt deg av en Gud. Du skal hedre det og bruke det til å bygge deg et hus for deg og din kvinne.
3. Eli ga Kvinne en bue og erklærte: Vokt dette våpenet, det er gitt deg av en Gudinne. Du skal hedre det og bruke det til å fange dyr dere skal spise.
4. Amen ga Mann et sverd og erklærte: Vokt dette våpenet, det er gitt deg av en Gud. Du skal hedre det og bruke det til å forsvare deg og din kvinne mot Onuns tjenere.
5. Elido ga Kvinne et smykke og erklærte: Vokt dette smykket, det er gitt deg av en Gudinne. Du skal bruke det til å spre kjærlighet og glede din Mann.
6. Gudene forlot Mann og Kvinne, og Mann grep Øksen og Sverdet og hugget ned det største treet han kunne finne. Han kappet det deretter opp i planker og bygget et hus for ham og Kvinne.
7. Kvinne grep Buen. Hun skjøt et stort dyr som hun deretter bar hjem.
8. Om kvelden tok Kvinne på seg smykket, og Mann ble grepet av kjærlighet.
9. Kvinne fødte en sønn. Da holdt Mann ham høyt opp mot himmelen og erklærte: denne sønn er gitt meg av Amo og han skal hete Amonis. Dette betyr "Amos gave". Når han er gammel nok til å løfte den skal han bli gitt min øks, for han skal være stamfar til alle som bygger.
10. Kvinne fødte så en datter, og hun la henne inntil sitt bryst og utbrøt: denne datter er gitt meg av Eli, hun skal hete Elini. Dette betyr "Elis smykke". Når hun blir gammel nok til å spenne den vil hun bli gitt min bue, for hun skal være stammor til alle som sanker og fanger mat.
11. Kvinne fødte så en sønn. Da løftet Mann sønnen opp mot himmelen og utbrøt. Denne sønn er gitt meg av Amen og han skal hete Amenis. Dette betyr Amens Gave. Når han er gammel nok til å svinge det vil han bli gitt mitt sverd, for han skal bli stamfar til alle som kjemper mot Onun og hans tjenere.
12. Kvinne fødte så en datter, og hun la henne inntil sitt bryst og utbrøt: denne datter er gitt meg av Elido, og hun skal hete Elidini. Dette betyr Elidos smykke. Når hun blir gammel nok til å elske en mann skal hun bli gitt mitt smykke, for hun skal være stammor til alle sangere, til alle dansere, til alle tenkere og alle drømmere.
13. Gudesønnene og Gudedøtrene så alt dette og menneskenes takksigelser behaget dem.
14. Dette er de ord den hellige profeten Zargon mottok fra engelen Erutrion om den første familie som vandret på jorden.
mandag 20. mai 2013
Den hellige profeten Zargons testamente
Eutrions bok
Kapittel 1
1. Dette er den hellige profeten Zargons åpenbaringer, slik de ble overbrakt ham av engelen Erutrion.
2. Jeg er Erutrion, jeg kaller deg Zargon til å fortelle mennesker om jordens og himmelens skaper Aro og han sønner Amo og Amen og hans døtre Eli og Elido.
3. I begynnelsen var Aro, gudenes konge og stamfar til alt som lever. Verden var leire og befant seg i stummende mørket under herredømme av Orun og hans tjenere.
4. Aro befalte: La mitt lys skinne på jorden og la Onun og hans tjenere trekke seg tilbake til skyggene. Aro skapte solen, den som skinner på jorden hver dag.
5. Aro skapte sønner og døtre og ga dem alle befalingen om å skape verden i Aros bilde.
6. Amo var skulptør. Han grep leire og formet den til fjell og daler, til trær og busker, til dyr og fugler.
7. Eli var maler, hun grep sin pensel og malte fjellene og dalene, trærne og buskene, dyrene og fuglene, i de skjønneste farger.
8. Amen var livgiver. Hun gikk rundt blant alt Amo hadde formet, alt Eli hadde malt og valgte seg ut alle planter, alle dyr, alle fisker. Hun bøyde seg ned og blåste på dem.
9. Elido var skjønnhet. Hun valgte seg ut hvert av dyrene og kysset dem og ga dem sin kjærlighet.
10. Gudene samlet seg og så ut over jorden, ut over havene. Dyrene på marken bøyde sine hoder i tilbedelse til dyrenes herre Aro, fuglene fløy i sirkel rundt himmelens tak og priste fuglenes herre Aro, fiskene danset under havoverflaten i sin hyllest til fiskenes konge Aro.
11. Da trådte Aro ned sine sønner og døtre og sa: Dere må skape en vokter til fjellene, til dalene, til fiskene, til dyrene, til trærne.
12. Amo grep leire og formet to mennesker.
13. Eli grep sin pensel og ga menneskene farge i håret, i huden, på tennene og på leppene.
14. Amen blåste luft i nesen på dem begge, og de våknet til liv. De reiste seg begge, så på verden, på himmelen og på hverandre, men de følte ikke noe.
15. Elido kysset menneskene på munnen og med ett elsket de hverandre.
16. Elido talte: Dere skal kalle hverandre Mann og Kvinne. Dere skal elske hverandre slik skogen elsker sine trær og slik fjellet elsker sin stein.
17. Da talte Amo: Dere er satt til å vokte over fjellene og dalene, over trærne og buskene, over fiskene i havet, over dyrene på marken og over fiskene ved himmelens porter. Hold dere unna skyggene og Onuns tjenere og følg min fars bud, så vil deres slekt mangfoldiggjøres og dere vil leve i evighet i Aros nærhet.
18. Da talte alle gudesønnene og alle gudedøtrene i kor: Pris Aro, guders og menneskers skaper. Alt er blitt til ved Aro, alt ville forgå om Aro forlot oss. Prise Aro. Hyll guders og menneskers skaper.
19. Dette er de ord den hellige profeten Zargon mottok fra engelen Erutrion om himmelens og jordens skapelse.
Kommer senere:
- Om hvordan Onun fikk makt over menneskeheten og hvordan ondskapen kom inn i verden igjen
- Hvorfor vi har regnbue, lyn og torden
- Hvorfor flaggermusen har vinger
- om helten Aronidas og hvordan han forførte Elido
- Aronidas og hans kamp med Onun
Dette siste avhenger imidlertid om hvorvidt inspirasjonen kommer over disipplenen av Zargon (forfatteren av denne bloggen) og han blir inspirert til å videreformidle mesterens profetier.
Kapittel 1
1. Dette er den hellige profeten Zargons åpenbaringer, slik de ble overbrakt ham av engelen Erutrion.
2. Jeg er Erutrion, jeg kaller deg Zargon til å fortelle mennesker om jordens og himmelens skaper Aro og han sønner Amo og Amen og hans døtre Eli og Elido.
3. I begynnelsen var Aro, gudenes konge og stamfar til alt som lever. Verden var leire og befant seg i stummende mørket under herredømme av Orun og hans tjenere.
4. Aro befalte: La mitt lys skinne på jorden og la Onun og hans tjenere trekke seg tilbake til skyggene. Aro skapte solen, den som skinner på jorden hver dag.
5. Aro skapte sønner og døtre og ga dem alle befalingen om å skape verden i Aros bilde.
6. Amo var skulptør. Han grep leire og formet den til fjell og daler, til trær og busker, til dyr og fugler.
7. Eli var maler, hun grep sin pensel og malte fjellene og dalene, trærne og buskene, dyrene og fuglene, i de skjønneste farger.
8. Amen var livgiver. Hun gikk rundt blant alt Amo hadde formet, alt Eli hadde malt og valgte seg ut alle planter, alle dyr, alle fisker. Hun bøyde seg ned og blåste på dem.
9. Elido var skjønnhet. Hun valgte seg ut hvert av dyrene og kysset dem og ga dem sin kjærlighet.
10. Gudene samlet seg og så ut over jorden, ut over havene. Dyrene på marken bøyde sine hoder i tilbedelse til dyrenes herre Aro, fuglene fløy i sirkel rundt himmelens tak og priste fuglenes herre Aro, fiskene danset under havoverflaten i sin hyllest til fiskenes konge Aro.
11. Da trådte Aro ned sine sønner og døtre og sa: Dere må skape en vokter til fjellene, til dalene, til fiskene, til dyrene, til trærne.
12. Amo grep leire og formet to mennesker.
13. Eli grep sin pensel og ga menneskene farge i håret, i huden, på tennene og på leppene.
14. Amen blåste luft i nesen på dem begge, og de våknet til liv. De reiste seg begge, så på verden, på himmelen og på hverandre, men de følte ikke noe.
15. Elido kysset menneskene på munnen og med ett elsket de hverandre.
16. Elido talte: Dere skal kalle hverandre Mann og Kvinne. Dere skal elske hverandre slik skogen elsker sine trær og slik fjellet elsker sin stein.
17. Da talte Amo: Dere er satt til å vokte over fjellene og dalene, over trærne og buskene, over fiskene i havet, over dyrene på marken og over fiskene ved himmelens porter. Hold dere unna skyggene og Onuns tjenere og følg min fars bud, så vil deres slekt mangfoldiggjøres og dere vil leve i evighet i Aros nærhet.
18. Da talte alle gudesønnene og alle gudedøtrene i kor: Pris Aro, guders og menneskers skaper. Alt er blitt til ved Aro, alt ville forgå om Aro forlot oss. Prise Aro. Hyll guders og menneskers skaper.
19. Dette er de ord den hellige profeten Zargon mottok fra engelen Erutrion om himmelens og jordens skapelse.
Kommer senere:
- Om hvordan Onun fikk makt over menneskeheten og hvordan ondskapen kom inn i verden igjen
- Hvorfor vi har regnbue, lyn og torden
- Hvorfor flaggermusen har vinger
- om helten Aronidas og hvordan han forførte Elido
- Aronidas og hans kamp med Onun
Dette siste avhenger imidlertid om hvorvidt inspirasjonen kommer over disipplenen av Zargon (forfatteren av denne bloggen) og han blir inspirert til å videreformidle mesterens profetier.
søndag 19. mai 2013
Unnskyldninger, fra Helskog til Berlusconi
Graderinger av unnskyldninger, fra Helskog til Berlusconi. (Posten blir oppdatert om jeg blir klar over at jeg har glemt noen)
1. Jeg har gjort en fryktelig tabbe. (Helskog-unnskyldningen)
2. Jeg har vært ubetenksom.
3. Det var ikke ment slik, men jeg innser det nå at de kan oppfattes galt, det beklager jeg.
4. Jeg har ikke gjort noe galt, men dersom noen har blitt såret beklager jeg det. (Valla-unnskyldningen)
5. Jeg har gjort en feil, men den er ikke så ille.
6. Den gangen jeg gjorde en feil var det ikke min skyld/ Mistakes were made (Bush-unnskyldningen)
7. Jeg har ikke gjort noe galt.
1. Jeg har gjort en fryktelig tabbe. (Helskog-unnskyldningen)
2. Jeg har vært ubetenksom.
3. Det var ikke ment slik, men jeg innser det nå at de kan oppfattes galt, det beklager jeg.
4. Jeg har ikke gjort noe galt, men dersom noen har blitt såret beklager jeg det. (Valla-unnskyldningen)
5. Jeg har gjort en feil, men den er ikke så ille.
6. Den gangen jeg gjorde en feil var det ikke min skyld/ Mistakes were made (Bush-unnskyldningen)
7. Jeg har ikke gjort noe galt.
8. Min kone må unnskylde seg til meg (Berlusconi- unnskyldningen)
fredag 17. mai 2013
10 filmer du ikke har sett, noe du bør gjøre noe med...
Ingen introduksjon er nødvendig. Her kommer ti filmer som ikke nevnes alt for ofte. Se dem.
Min middag med Andre
Kan det være verdt å se en film som ikke er noe annet enn en lang samtale? Selvsagt, spesielt når samtalen er så interessant som denne filmen. I løpet av halvannen time klarer de å ta opp en rekke fascinerende temaer. Dette er ingen film du må se i ett fra begynnelse til slutt, men den kan dveles ved, ett par minutter hver gang.
Dårekisten
En fascinerende film om et mentalsykehus i krigssonen i Tsjetsjenia, hvor alle de ansatte forlater stedet og pasientene er overlatt til seg. En av dem er overbevist om at hun er kjæreste med Bryan Adams (som faktisk er med i filmen), og etterhvert bruker opprørssoldater sykehuset som base. Filmen er fantastisk, og du har å pelle deg til nærmeste...hva man peller seg til i dag for å få tak i filmer.
12 Angry Menn
Dette er en klassiker, likevel har du ikke satt av tid til å se den! Hvorfor ikke? Hele filmen består av tolv menn i en jury som skal avgjøre skyldspørsmålet i en mordsak. Dialogen er rett og slett fantastisk.
Ran
Kurosawa tar for seg Shakespeare, flytter Kong Lear til Japan, kjønnsopererer kongens tre døtre, og vips har du kanskje filmgudens største film. Jeg vet, jeg vet, Syv Samuraier er offisielt større, men jeg må innrømme at jeg setter Ran høyere. Dette er den japanske filmgudens største film.
Stalker
Tarkovskijs beste, og en film du enten hater eller blir helt hypnotisert av. Jeg tilhører sistnevnte kategori. Mer trengs strengt tatt ikke sies, denne trenger du å se. En stalker er guide for en vitenskapsmann og forfatter inn i Sonen, hvor Rommet er. Dette rommet oppfyller ditt innerste ønske. Den er rett og slett fantastisk.
Ikiru
Kurosawas tredje største film og den største satt i moderne Japan. En livstrett og dødssyk byråkrat leter etter mening å bygge sine siste måneder på. Filmen er veldig inspirerende. Se!
Seppuku
Det var ikke bare Kurosawa som kunne lage film samuraifilm fra Japan, men det må advares, liker du smellet mer enn forventningen om smellet kan det tenkes at denne filmen ikke vil falle i smak. En samurai kommer til en storfamilie og ber om å få bruke bakgården deres til å begå harakiri. Imidlertid viser det seg at samuraien ikke er den han utgir seg å være. Jeg har sjelden sett en så godt oppbygget film.
Chihiro og heksene
Filmen er rett og slett fantastisk. En familie kjører feil og kommer til et tomt market. Der ligger det mat fremme. Foreldrene spiser maten. De blir forvandlet til griser. Dattra må utforske et fantastisk univers for å få omskapt foreldrene til mennesker igjen.
The Believer
En nazist viser seg å være jøde. Mer trengs strengt tatt ikke å sies. Dette er en brilliant film. Gå og se i dag.
Colors of night
Dette er ikke filmkunst, sammenlignet med de andre filmene, men ingen film har noensinne rundlurt meg så mye som denne. Det holder for meg. Se den og sjekk om du er smartere enn meg.
Min middag med Andre
Kan det være verdt å se en film som ikke er noe annet enn en lang samtale? Selvsagt, spesielt når samtalen er så interessant som denne filmen. I løpet av halvannen time klarer de å ta opp en rekke fascinerende temaer. Dette er ingen film du må se i ett fra begynnelse til slutt, men den kan dveles ved, ett par minutter hver gang.
Dårekisten
En fascinerende film om et mentalsykehus i krigssonen i Tsjetsjenia, hvor alle de ansatte forlater stedet og pasientene er overlatt til seg. En av dem er overbevist om at hun er kjæreste med Bryan Adams (som faktisk er med i filmen), og etterhvert bruker opprørssoldater sykehuset som base. Filmen er fantastisk, og du har å pelle deg til nærmeste...hva man peller seg til i dag for å få tak i filmer.
12 Angry Menn
Dette er en klassiker, likevel har du ikke satt av tid til å se den! Hvorfor ikke? Hele filmen består av tolv menn i en jury som skal avgjøre skyldspørsmålet i en mordsak. Dialogen er rett og slett fantastisk.
Ran
Kurosawa tar for seg Shakespeare, flytter Kong Lear til Japan, kjønnsopererer kongens tre døtre, og vips har du kanskje filmgudens største film. Jeg vet, jeg vet, Syv Samuraier er offisielt større, men jeg må innrømme at jeg setter Ran høyere. Dette er den japanske filmgudens største film.
Stalker
Tarkovskijs beste, og en film du enten hater eller blir helt hypnotisert av. Jeg tilhører sistnevnte kategori. Mer trengs strengt tatt ikke sies, denne trenger du å se. En stalker er guide for en vitenskapsmann og forfatter inn i Sonen, hvor Rommet er. Dette rommet oppfyller ditt innerste ønske. Den er rett og slett fantastisk.
Ikiru
Kurosawas tredje største film og den største satt i moderne Japan. En livstrett og dødssyk byråkrat leter etter mening å bygge sine siste måneder på. Filmen er veldig inspirerende. Se!
Seppuku
Det var ikke bare Kurosawa som kunne lage film samuraifilm fra Japan, men det må advares, liker du smellet mer enn forventningen om smellet kan det tenkes at denne filmen ikke vil falle i smak. En samurai kommer til en storfamilie og ber om å få bruke bakgården deres til å begå harakiri. Imidlertid viser det seg at samuraien ikke er den han utgir seg å være. Jeg har sjelden sett en så godt oppbygget film.
Chihiro og heksene
Filmen er rett og slett fantastisk. En familie kjører feil og kommer til et tomt market. Der ligger det mat fremme. Foreldrene spiser maten. De blir forvandlet til griser. Dattra må utforske et fantastisk univers for å få omskapt foreldrene til mennesker igjen.
The Believer
En nazist viser seg å være jøde. Mer trengs strengt tatt ikke å sies. Dette er en brilliant film. Gå og se i dag.
Colors of night
Dette er ikke filmkunst, sammenlignet med de andre filmene, men ingen film har noensinne rundlurt meg så mye som denne. Det holder for meg. Se den og sjekk om du er smartere enn meg.
onsdag 15. mai 2013
Spørsmål til kristne, nr 5
Les gjerne del 1, del 2, del 3 og del 4 også.
Du kommer til himmelen, men før du slipper inn stiller St. Peter deg ett spørsmål:
- Har du lyst til at andre skal få slippe inn sammen med deg?
- Selvfølgelig, sier du.
- Flott, sier St. Peter, det er bare en hake, hver person du slipper inn må du tjene i all evighet. Du blir nødt til å skaffe drikke og mat til dem, du må massere dem når de ber om det og ellers gjøre alt de ber deg om. Du vil være i himmelen, men for hver du tar med blir det mer og mer arbeid. Sier du "ingen" vil jeg sørge for at du ikke kommer til å huske at du ble presentert dette dilemmaet. Svarer du "ingen", vil du øyeblikkelig glemme spørsmålet.
Hvor mange tar du med deg?
Du kommer til himmelen, men før du slipper inn stiller St. Peter deg ett spørsmål:
- Har du lyst til at andre skal få slippe inn sammen med deg?
- Selvfølgelig, sier du.
- Flott, sier St. Peter, det er bare en hake, hver person du slipper inn må du tjene i all evighet. Du blir nødt til å skaffe drikke og mat til dem, du må massere dem når de ber om det og ellers gjøre alt de ber deg om. Du vil være i himmelen, men for hver du tar med blir det mer og mer arbeid. Sier du "ingen" vil jeg sørge for at du ikke kommer til å huske at du ble presentert dette dilemmaet. Svarer du "ingen", vil du øyeblikkelig glemme spørsmålet.
Hvor mange tar du med deg?
mandag 6. mai 2013
Min bloggefobi
Jeg har visst angst for å skirve korte blogginnleg, uten korektru og uten illustrasjoner.
Man kan visst skrive hva en vil.
Det trenger ikke engang å være et poeng med det du skrtiver.
Man kan visst skrive hva en vil.
Det trenger ikke engang å være et poeng med det du skrtiver.
lørdag 27. april 2013
En lignelse om humanismen - del 4
Ok, sa jeg til humanist, vi har vært i Hellas, i England, hvor drar vi nå.
- Vi må nok til Russland.
- For å møte hvem?
- Vi må nok møte mannen som har gitt humanistene den største utfordringen, en utfordring som truer hele det humaistiske prosjekt.
- Hvilken utfordring da?
- Uten Gud er alt tillatt.
Jeg nikket.
- Dostojevskij, sa jeg.
- Det er riktig. Vi må ta en prat med Fjodor Dostojevskij.
Jeg stoppet opp.
- Og så da?, spurte jeg.
- Og så da hva?
- Hvem bryr seg om at uten Gud er alt tillatt? Først må vi finne ut om det finnes en Gud. Husk at jeg argumenterer for at det er universet er gudløst og da har heller ikke kristne en moralsk lovgiver.
- Det er så, men det du sier nå er en Tu Quoque, i stedet for å svare på innvendingen påpeker du at andre ikke er i en bedre posisjon. Det kan så være, men det er irrelevant.
- Det er kanskje det, innrømmet jeg.
- Men dette er problemet med humanismen, alt for ofte blir det ikke-kristendom eller ikke-islam. Det blir det som kristendommen eller islam eller jødedøm ikke er. Humanismen tror på mennesket, hvilket er meningsløst, siden alle livssyn strengt tatt tror på mennesker. De kunne like gjerne trodd på luft. Nei, "mennesker" er i denne sammenhengen en kode, og koden er "ikkeguder". Humanister tror ikke på guder. Å ikke tro på guder er helt fint, men du har strengt tatt bare sagt hva du ikke tror, og ikke hva du tror på.
- Så du tror ikke at det eksisterer en genuin interesse for mennesker i humanistiske miljøer?
- Det gjør det selvsagt, innvendte Humanist, men det kan vel også sies om satanistforbundet. Alle bryr seg om mennesker. Kristne vil jo til og spandere en evighet i himmelen for dem. Men la oss gå tilbake til det moralske problem, som det har blitt kalt, hvordan forsvare moralske lover når det ikke er noen til å gi oss dem?
- Jeg har tenkt på dette tidligere, svarte jeg.
- Det vet jeg.
- Jeg har egentlig ikke noe svar som løser alle problemer med dette spørsmålet. Det blir litt som det ondes problem, religiøse kan aldri gi en fullstendig tilfredsstillende løsning på dette. Hinduer og humanister har ingen problemer med å forklare det ondes problem, men vi har da andre. Universet kaster ut mange spørsmål, og hvert livssyn besvarer noen, men hopper igjen bukk over andre. Det ville være absurd å kreve at humanismen skulle løse alle etiske problemer når ingen andre livssyn gjør det.
- Det er igjen sikkert riktig, invendte Humanist, men det er igjen irrelevant. Vi skal ikke bry oss om andre livssyn, de får slite med sine egne problemer. Vi må løse, eller forsøke å løse følgende, "hvordan kan vi si at Hitler utførte onde handlinger, og hvordan kan vi si at Lincoln gjorde noe godt da han frigjorde slavene?"
- Jeg kjenner til problemet, svarte jeg. På samme måte som at jeg det må eksisterer en juridisk lovgiver for at jeg kan være en lovbryter, på samme måte må det eksistere en moralsk lovgiver for at jeg skal utføre etiske handlinger. Det vi som humanister forsøker er å forsvare lovens eksistens uten lovboken. Det kan være et problem.
- Det kan det. Så hva er ditt svar?
- Det avhenger av hvilket spørsmål som stilles. Men altruisme kan forklares både evolusjonært og kulturelt, så man trenger ingen gud til å forklare at vi ønsker å være snille med hverandre. Richard Dawkins forklarer dette i boken Det Egoistiske Genet og ekteparet Amotz og Avishag Zahavi kommer med sin egen hypotese i boken The Handicap Principle som er svært interessant. Det er evolusjonært fornuftig å hjelpe sin neste.
- Jo, det er riktig, innvendte Humanist, men det er jo også gode evolusjonære argumenter for å voldta. Det betyr likevel ikke at voldtekt er rett.
- Der har du rett i, svarte jeg, men dette var et forsøk på svare på de religiøses invending om at våre moralske følelser beviser eksistensen av en gud.
- Var det ikke vi som skulle droppe alle andre livssyn og fokusere på humanismen? Humanist smilte. Jeg gjengjeldte smilet.
- Det kan vi selvsagt.
- Evolusjonære og kulturelle forklaringer er gode, men de kan ikke forklare at noe er godt eller at noe er ondt. Eller kan du tenke deg en handling som er objektivt galt?
- Holocaust.
- I følge hvem?
- I følge meg.
- Og hvordan har du blitt en autoritet på dette?
- Det har jeg ikke. Jeg mener at det er galt, og jeg vil kjempe hardt imot et nytt holocaust.
- Men her kommer vi til spørsmålet, hvilken autoritet har du til å hevde at slike massedrap er galt for andre. Du er ingen autoritet, sier du, da kan du ikke dytte ditt syn, som da er at massedrap er galt over på andre?
- Selvsagt kan jeg det, svarte jeg. Eller formulerte du nettopp en moralsk lov?
- Hva mener du?, spurte Humanist.
- Du sa nettopp at jeg ikke kunne dytte mitt syn på andre, det virker på meg som en moralsk lov?
- Det har du selvsagt rett i, men det forandrer ikke det faktum at det skaper potensielle etiske problemer.
- Hvorfor er dette det eneste området hvor man har en så sterkt krav til objektivitet?, spurte jeg ham. Hvis en historieprofessor omtaler Einar Gerhardsen som en av Norges største statsministre er det ingen som avbryter ham og spør om dette er en objektiv sannhet. Hvis man kaller Spania for verdens beste landslag i fotball er det igjen ingen som skriver sinte leserbrev og krever en moderasjon av påstanden. Spania kan vinne alle mesterskap, både EM, VM og OL, og likevel vil de objektivt sett ikke være verdens beste fotballag. Det vil alltid være en subjektiv påstand, den vil aldri være hugget i sten. Enig?
Humanist nikket.
- Flott, fortsatte jeg. På samme måte er påstanden om at et folkemord er galt objektiv, men den er like objektiv som at Spanias landslag er bedre enn bedriftslaget til Vestlandske Indremisjon. At det er galt å stjele er like sant som at Spania var bedre enn Italia i EM-finalen i 2012.
- Kanskje, sa Humanist, vi får vente og se hva Dostojevskij sier til den analogien. I det samme forsvant Englands grønne sletter og jeg hørte lyden av hestekjerrer på det som skulle materialisere seg som Sankt Petersburgs snødekte gater.
- Vi må nok til Russland.
- For å møte hvem?
- Vi må nok møte mannen som har gitt humanistene den største utfordringen, en utfordring som truer hele det humaistiske prosjekt.
- Hvilken utfordring da?
- Uten Gud er alt tillatt.
Jeg nikket.
- Dostojevskij, sa jeg.
- Det er riktig. Vi må ta en prat med Fjodor Dostojevskij.
Jeg stoppet opp.
- Og så da?, spurte jeg.
- Og så da hva?
- Hvem bryr seg om at uten Gud er alt tillatt? Først må vi finne ut om det finnes en Gud. Husk at jeg argumenterer for at det er universet er gudløst og da har heller ikke kristne en moralsk lovgiver.
- Det er så, men det du sier nå er en Tu Quoque, i stedet for å svare på innvendingen påpeker du at andre ikke er i en bedre posisjon. Det kan så være, men det er irrelevant.
- Det er kanskje det, innrømmet jeg.
- Men dette er problemet med humanismen, alt for ofte blir det ikke-kristendom eller ikke-islam. Det blir det som kristendommen eller islam eller jødedøm ikke er. Humanismen tror på mennesket, hvilket er meningsløst, siden alle livssyn strengt tatt tror på mennesker. De kunne like gjerne trodd på luft. Nei, "mennesker" er i denne sammenhengen en kode, og koden er "ikkeguder". Humanister tror ikke på guder. Å ikke tro på guder er helt fint, men du har strengt tatt bare sagt hva du ikke tror, og ikke hva du tror på.
- Så du tror ikke at det eksisterer en genuin interesse for mennesker i humanistiske miljøer?
- Det gjør det selvsagt, innvendte Humanist, men det kan vel også sies om satanistforbundet. Alle bryr seg om mennesker. Kristne vil jo til og spandere en evighet i himmelen for dem. Men la oss gå tilbake til det moralske problem, som det har blitt kalt, hvordan forsvare moralske lover når det ikke er noen til å gi oss dem?
- Jeg har tenkt på dette tidligere, svarte jeg.
- Det vet jeg.
- Jeg har egentlig ikke noe svar som løser alle problemer med dette spørsmålet. Det blir litt som det ondes problem, religiøse kan aldri gi en fullstendig tilfredsstillende løsning på dette. Hinduer og humanister har ingen problemer med å forklare det ondes problem, men vi har da andre. Universet kaster ut mange spørsmål, og hvert livssyn besvarer noen, men hopper igjen bukk over andre. Det ville være absurd å kreve at humanismen skulle løse alle etiske problemer når ingen andre livssyn gjør det.
- Det er igjen sikkert riktig, invendte Humanist, men det er igjen irrelevant. Vi skal ikke bry oss om andre livssyn, de får slite med sine egne problemer. Vi må løse, eller forsøke å løse følgende, "hvordan kan vi si at Hitler utførte onde handlinger, og hvordan kan vi si at Lincoln gjorde noe godt da han frigjorde slavene?"
- Jeg kjenner til problemet, svarte jeg. På samme måte som at jeg det må eksisterer en juridisk lovgiver for at jeg kan være en lovbryter, på samme måte må det eksistere en moralsk lovgiver for at jeg skal utføre etiske handlinger. Det vi som humanister forsøker er å forsvare lovens eksistens uten lovboken. Det kan være et problem.
- Det kan det. Så hva er ditt svar?
- Det avhenger av hvilket spørsmål som stilles. Men altruisme kan forklares både evolusjonært og kulturelt, så man trenger ingen gud til å forklare at vi ønsker å være snille med hverandre. Richard Dawkins forklarer dette i boken Det Egoistiske Genet og ekteparet Amotz og Avishag Zahavi kommer med sin egen hypotese i boken The Handicap Principle som er svært interessant. Det er evolusjonært fornuftig å hjelpe sin neste.
- Jo, det er riktig, innvendte Humanist, men det er jo også gode evolusjonære argumenter for å voldta. Det betyr likevel ikke at voldtekt er rett.
- Der har du rett i, svarte jeg, men dette var et forsøk på svare på de religiøses invending om at våre moralske følelser beviser eksistensen av en gud.
- Var det ikke vi som skulle droppe alle andre livssyn og fokusere på humanismen? Humanist smilte. Jeg gjengjeldte smilet.
- Det kan vi selvsagt.
- Evolusjonære og kulturelle forklaringer er gode, men de kan ikke forklare at noe er godt eller at noe er ondt. Eller kan du tenke deg en handling som er objektivt galt?
- Holocaust.
- I følge hvem?
- I følge meg.
- Og hvordan har du blitt en autoritet på dette?
- Det har jeg ikke. Jeg mener at det er galt, og jeg vil kjempe hardt imot et nytt holocaust.
- Men her kommer vi til spørsmålet, hvilken autoritet har du til å hevde at slike massedrap er galt for andre. Du er ingen autoritet, sier du, da kan du ikke dytte ditt syn, som da er at massedrap er galt over på andre?
- Selvsagt kan jeg det, svarte jeg. Eller formulerte du nettopp en moralsk lov?
- Hva mener du?, spurte Humanist.
- Du sa nettopp at jeg ikke kunne dytte mitt syn på andre, det virker på meg som en moralsk lov?
- Det har du selvsagt rett i, men det forandrer ikke det faktum at det skaper potensielle etiske problemer.
- Hvorfor er dette det eneste området hvor man har en så sterkt krav til objektivitet?, spurte jeg ham. Hvis en historieprofessor omtaler Einar Gerhardsen som en av Norges største statsministre er det ingen som avbryter ham og spør om dette er en objektiv sannhet. Hvis man kaller Spania for verdens beste landslag i fotball er det igjen ingen som skriver sinte leserbrev og krever en moderasjon av påstanden. Spania kan vinne alle mesterskap, både EM, VM og OL, og likevel vil de objektivt sett ikke være verdens beste fotballag. Det vil alltid være en subjektiv påstand, den vil aldri være hugget i sten. Enig?
Humanist nikket.
- Flott, fortsatte jeg. På samme måte er påstanden om at et folkemord er galt objektiv, men den er like objektiv som at Spanias landslag er bedre enn bedriftslaget til Vestlandske Indremisjon. At det er galt å stjele er like sant som at Spania var bedre enn Italia i EM-finalen i 2012.
- Kanskje, sa Humanist, vi får vente og se hva Dostojevskij sier til den analogien. I det samme forsvant Englands grønne sletter og jeg hørte lyden av hestekjerrer på det som skulle materialisere seg som Sankt Petersburgs snødekte gater.
Abonner på:
Innlegg (Atom)