torsdag 31. desember 2020

Tre store problemer med skoleverket

Jeg har jobbet i skolen noen år nå. Det har vært en givende tid, veldig spennende og givende å få lære opp ungdommer. Likevel har jeg kjent en frustrasjon ved skolen, en frustrasjon som er skapt delvis på grunn av slik skolen er organisert, og hvordan dette fører til mindre effektiv drift og meningsløs sløsing. Dette ønsker jeg å endre, og det er i hovedsak tre områder jeg ønsker at skolen skifter kurs. For det første må byråkratene slutte å tvinge på lærerne verktøy, for det andre må man legge opp til mer samarbeid, for det tredje må man faktisk begynne å lytte til lærerne.

Byråkrater bestemmer verktøy

Det er tre grupper som er sentrale når et nytt internettverktøy skal implenteres. Det første er brukerne. På et sykehus vil dette være sykepleiere og legere, på en skole lærere, alle som på en eller annen måte bruker produktet. Deretter har vi utviklerne/selgerne. Dette er de som har i oppdrag å vise lage et produkt som den tredje gruppen liker så godt at de vil ta i bruk det. Det fører meg til den siste gruppen, byråkratene. Det er disse som til slutt tar en avgjørelse om at programmer skal brukes. Dette er også det store problemet, det er ikke de som skal bruke det.

For noen år siden bestemte fylket hvor jeg jobbet at det skulle implementeres ny nettside for undervisning, en side som i beste fall var en dårlig utgave av Socrative. Jeg oppdaget snart at siden hadde store begrensninger, det var mye jeg ikke var i stand til å gjøre med siden. Problemet var at dette var en side som en byråkrat hadde bestemt skulle brukes av alle lærerne i fylket. Man kunne ikke legge inn formler, man kunne ikke skrive tekster. Siden var halvferdig, men dette var noe fylkets lærere skulle bruke. Det finnes mange slike eksempler, brukere får beskjed om at et nytt verktøy skal inn, og alt det gamle forsvinner, så de må laste ned det som kan lastes ned før alt er borte.

Dette systemet gjør det nesten ulønnsomt å forbedre brukeropplevelsen fordi det ikke er penger i det. Sammenlign dette med sider som ikke krever en byråkrat til å si ja, og du ser hvordan de hele tiden arbeider for å gjøre siden mer strømlinjeformet. Sider hvor brukerne kan skifte til konkurrenter er nødt til å forbedre seg, mens de ovennevnte nettsidene bare trenger å gi en byråkrat oppmerksomhet i ny og ne.

Selvsagt er bildet litt mer komplisert enn som så, og i mange tilfeller blir brukere tatt med på råd, men altfor ofte ankommer en forfører kontoret til skolesjefen, og med avanserte powerpointpresentasjoner og lovnader om effektive lærere og glade elever, så sier byråkraten ja. Den jevne utvikler har derfor skjønt at det er langt mer fornuftig å bruke penger på selgere i stedet for for utviklere.

En åpenbar løsning kunne vært å gi et visst antall brukere tilgang, brukere som deretter stemmer over hvilke nettressurser som ønskes. Opprett noen klasser, la lærerne teste ut sidene, og la dem gi sin tilbakemelding. Brukere må få en form for vetorett. Stemmer disse lærerne mot, skal det være vektige grunner for å innføre det likevel.

Mangelen på samarbeid

Et annet problem med skoler i dag er mangelen på samarbeid. Internett har endret mye, men det er ikke alltid at skolen har tatt dette innover seg.Det er selvsagt mye bruk av internett på skolene, det nektes ikke for, men der man har åpnet for muligheter med nettundervisning, med bruk av internett, er det i praksis veldig lite samarbeid på nett mellom lærere.

Det eksisterer grupper på Facebook, det er mapper på internett hvor man kan dele innhold, og ikke minst eksisterer det nettsider hvor lærere kan dele innhold. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg står bak flere av disse prosjektene.

Problemet er at dette er lærerstyrt, uten støtte fra verken UDIR, skoleeier eller skoleledelse. Det er i praksis lærere som gjør dette på eget initiativ og på egen fritid. Rektorer har vært opptatt av hva deres egne lærere gjør, skolesjefer er opptatt av at alt fungerer sånn halvgreit, og UDIR har vært opptatt av å gjennomføre reformer.

Internett gir enorme mulighet. En lærer i Oslo kan uten problemer sammarbeide med en lærer fra Hammerfest, utvikle prøver sammen, lage presentasjoner, legge årsplaner. Dette gir enorme muligheter, men uten at noen av ledelsen har innsett dette.

Det ligger enorme muligheter i samarbeid over skolegrenser. Det ligger enorme tidsbesparelser i at en person deler et opplegg, en presentasjon eller en prøve. En powerpoint som tar tjue minutter å lage, som blir delt med hundre lærere, som alle benytter denne i undervisningen, sparer norske lærere kollektiv en ukes arbeid. En person kan da fylle et par prosent av en årsstilling i løpet av noen minutter. Hvis du lager noe som virkelig slår an, kan derimot den samlede tid spart for Norges lærere nærme seg ti prosent. Tror du meg ikke? Regn på det selv, tenk over hvor mye tid som vil kreves for at du skal lage et opplegg, og tenk hvor mye tid som spares hver gang en annen lærer slipper denne jobben.

Jeg har i forskjellige anledninger forsøkt meg på et regnestykke, hvor du tar en lærebok som skal skrives i, og dermed ikke kan returneres til skolen ved årets slutt, tell antall elever og gang med innkjøpsprisen. Regn så ut hva timesprisen på ti lærere som sammen lager internettopplegg som tilsvarer det som står i boken. En skole hvor jeg jobbet kjøpte inn bøker til over 300 kroner pr elev, det var rundt 100 som skulle ha disse årlig. Boken var på rundt 140 sider, med noen blanke ark mellom, og det burde ikke ta mer enn 30-40 timer tilsammen å lage noe tilsvarende. Dette er en engangsutgift, så kan disse oppgavene deler ut til elevene til den nette sum av 0 kroner årlig. Bøkene må kjøpes inn hvert år, og har man fylt ut en oppgave, kan den ikke gjøres flere ganger. Nettoppgaver kan man ikke bare repetere igjen og igjen, de er i mange tilfeller selvrettende. Og disse oppgavene kan så deles med alle skolene i fylket eller kommunen.

Jeg har ett ønske, at noen forteller meg hvor jeg tar feil i regnestykket over. For det kan vel ikke være så enkelt? Kunne skolesjefer, bare med litt planlegging og organisering spart millioner? Nei, det kan ikke stemme, for i så fall ville de vel allerede gjort det? Eller, er systemet lagt opp til at dette er muligheter som glipper fordi det ikke er noen som har ansvar for det? En lærer kan ikke tenke på dette, de skal undervise klassen sin. Rektorer har heller ikke ansvar, de skal styre en skole, og skolesjefene? Det er ikke deres oppgave å ordne pedagogisk materiale. Enkle løsninger forsvinner, fordi det man ikke har sett mulighetene internett gir.

Det er likevel skolesjefene som har muligheten til å tilrettelegge for en enklere hverdag gjennom fruktbart samarbeid, og det er de som ikke har valgt å ta det. En skolesjef vil muligens unnskylde seg med at det ikke har stått i stillingsinstruksen. De jobber nok som det er, og kan ikke gå inn og legge seg opp i undervisningen. Dette er ikke akseptabelt. For hvis ikke dem, hvem da? Det er de som kan legge opp til samarbeid, som kan legge til rette for en delingskultur. Det er faktisk de som kan gjøre noe. Så dersom de bare følger stillingsinstruksen sin, så gjør de ikke jobben sin.

All er ovenfra og ned

Lærere skal undervise barn, det sier seg selv .Læreren sitter på kunnskapen, en kunnskap de overfører videre til de yngre i klasserommet. Dette er selvsagt ikke problematisk, men det slår meg at skolen på mange måter har en lignende holdning til sine ansatte. I en skole vil du finne folk som har utgitt bøker om eget emne, du vil finne lærere med hovedfag i lesestrategier, i mattepedagogikk, eller som har forsket på bruk av internett på skolen. På mange skoler vises det ingen interesse for dette. Et foredrag utføres enten av skolens ledelse, eller de hyrer inn en eksern foredragsholder. Kunnskapen og ekspertisen til de ansatte ignoreres.

Systemet til skolen er at du aldri får anledning til å snakke over det nivået du befinner deg på. En lærer får si sin mening når fagseksjonen møtes,sjelden ellers. En avdelingsleder får dele sine tanker når ledelsen møtes, men ellers er det lite muligheter for påvirkning.

Selv en nyutdannet vil sitte med mye nyttig informasjon som ikke eldre lærere vil kjenne til. De har åpenbart lært nyttige tips på studiet, kanskje om nettsider, om helt ny forskning, og dette kunne mange på arbeidsplassen fått glede av. I praksis blir imidlertid dette ignorert. Systemet er strengt hierarkisk, rektor underviser avdelingsledere, avdelingsledere underviser lærere og lærere underviser elever. Selvsagt gjør også skolen mye positivt, det må det ikke eksistere noen tvil om. Imidlertid har systemet åpenbare utfordringer.

Skolen har fått tre nye tverrfaglige tema, som det er meningen av skolen skal inkorporere i undervisningen. Problemet er at disse tre ideene ikke har blitt en del av skolen. Det er lite medborgerskap når lærere ikke får bidra mer i utviklingen av skolen enn de gjør i dag. Samtidig er det heller ikke godt for folkehelsen at lærere blir tvunget til å gjøre langt mer enn nødvendig fordi skolen ikke har utviklet en god delingskultur over grensene. Og kanskje er det lite bærekraftig at man alle lærere gjør mesteparten selv.

Skolen har har fornyet seg, men det bare innen noen områder. På mange møter later skolen som man fortsatt befinner seg på åttitallet. Grunnen til dette er mange, men en av dem er åpenbart at de revolusjonære har vært udifferensierbare fra selgere. De som ført skolen inn i fremtiden har gjhor det utelukkende fordi de har en produkt og en tjeneste å selge. Det er ikke krav fra skolen som har ført til endringer, men glatte selgertunge.

Her er det selvsagt på sin plass å påpeke at jeg selv jobber med en side, men jeg vil samtidiig påpeke at jeg ikke vil tjene på enkelte av rådene jeg gir her. Vi konkurrerer ikke om penger fra fylkeskomunene, og vi vil i verste fall tape penger på at det siste rådet. Samtidig selger vi ikke noe. Det er ikke for min egen syke mor jeg skriver dette.

Skolen har blitt en biotop, hvor ikke de beste og sterkeste ressursene overlever, men de som best forstår systemet, de som skjønner hvem hvem de må selge til for å overleve. Skolen er et sted hvor de de glatteste selgertunger fører historien framover. Slik er det muligens også innen helsevesenet og byråkratiet. Det er noen som ikke fungerer her. Det må ryddes opp i, men samtidig er det nesten umulig å endre systemet, siden det sitter så mange i forskjellige stillinger som ikke har noen interesse av å endre den. En skolesjef kaster ikke bort sine egne penger, men skattebetalernes. Å endre vil utelukkende føre til merarbeid.

Derfor foreslår jeg at man griper fatt i dette ovenfra, samtidig som man bevisstgjør lærere på hvordan lærerhverdagen kan gjøres enklere. Likevel tror jeg at en bedre skole er mulig, og jeg vil også jobbe aktivt for å endre kulturen. Norske elever fortjener bedre enn som så.

onsdag 30. desember 2020

Mine undervisningsopplegg

 Jeg har laget en del opplegg for skolen, og denne posten er et forsøk på å samle de viktigste. Dette er ikke alt jeg har delt, men jeg skal oppdatere posten etterhvert. Dersom du får glede av disse, kan du takke meg ved å laste opp noen opplegg selv på Addito.

Generelle opplegg


Tangramfigurer

Gjør undervisningen spennende.






Figurer 2
Figurer 3 

















Nytt vurderingsskjema

Noen ideer om hvordan vurderingsskjemaer kan endres.







Introduksjonskurs i akademisk skriving

Dette er et kurs utviklet sammen med andre lærere, hvor målet er å lære elevene føring av kilder, bildebruk, studieteknikk, osv.











Hvordan lage fine presentasjoner i Powerpoint


En kort presentasjon som viser hvordan du kan forbedre dine presentasjoner. En metapresentasjon😀







Hvordan lage digitale escape rooms

En video som viser hvordan du kan lage escape rooms i Google Forms.









Norsk

Generelt

Eksamensskjemaer

Hefte med disposisjonsskjemaer elevene kan bruke når de skriver analyser av dikt, prosa eller sakprosatekster.










Grammatikkreisen

Et escaperoom i grammatikk. Svar på spørsmålene for å komme videre på veien.





Hefte med begreper

Dette er et hefte du kan dele med elevene, med faguttrykk.















Kritisk tenkning

En gjennomgang av kildekritikk og kritisk tenkning, men noen gåter til diskusjon i starten.











Skjemaer til eksamen

Dette er noen skjemaer som kan være nyttige å ha med seg til eksamen. Skriv ut og del ut til elevene.







Det norske språket - en presentasjon om flere sider ved språk

En presentasjon om mange forskjellige tema, blant annet dialektkontinuum, setningsstruktur, forskjell på flekterende, Isolerende språk, agglutinerende språk, om setningsknuter, osv. Det kan være fornuftig å dele opp presentasjonen i flere undervisningsøkter.





Debatt - ytringsfrihet

Presentasjon, debattkriterier og lapper til fordeling av roller til en debatt om ytringsfrihet i lys av karikaturstriden og angrepet på Charlie Hebdo.


Skriv bedre

Anglisismer


Oppgave hvor elevene skal gjenkjenne anglisismer fra norske aviser, og finne bedre norske uttrykk.










I forhold til


Oppgaver om feil bruk av "i forhold til". Eksemplene er hentet fra internett.


Synonymer


Oppgave hvor elevene skal finne synonymer til forskjellige ord, for å trene dem opp til å variere språket.



Fire viktige faktorer når en skriver analyse

En kort presentasjon som tar for seg fire sider ved analyserende tekster i norskfaget.



Åtte tips for å skrive bedre


Tipsene:

- 3-regelen
- indirekte beskrivelse
- synonymer
- tema- rema
- bruk av "dette"
- avsnitt
- tekstbindere
- les gjennom


Drøftende artikkel - en gjennomgang

En presentasjon av drøftende artikler, med et eksempel på hvordan en kan skrives.















Språkets krydder - en gjennomgang av virkemidler

En powerpoint som forklarer virkemidler og hvordan de brukes.






De to delene av en tekst - hvordan sikre god karakter

En presentasjon der jeg deler teksten inn i det nødvendige og i det som viser kunnskap. Det er ment for å bevisstgjøre elevene på at de bør fokusere på den delen som viser kunnskap.





Særskrift

En kort presentasjon som forklarer når ord skal slås sammen.





Seks vanlige feil i analyserende tekster


En kort powerpoint om seks vanlige feil i tekster der elevene skal analysere et dikt, en novelle eller en sammensatt tekst.






Skriveøkt i tre økter

Dette er en oppgave hvor elevene skal først skrive et kortsvar, deretter vurdere sin egen tekst, så skrive en ny tekst. Opplegget vil ta 6-8 skoletimer. Man kan velge å gi karakter til teksten etter økt 2, jeg valgte selv å la være. Læreren må velge ut dikt som elevene skal analysere, gjerne 3-4.

Nynorsk


Du kan skrive ut i 3x2 eller 3x3 og dele ut til elevene som kan klippe ut. De kan så lese på dem og kaste regelkort som de kan godt.

Kortene har blitt laget i samarbeid med andre lærere.

Et hefte i nynorsk med de viktigste ordene, og med tips om eksamensrelevant språk.

Dette er en lek hvor elevene må lage en figur av biter som alle har nynorske verb. Klipp ut bitene og del ut ett sett til hver gruppe. Ordene på kantene er feilskrevet.








Sterke verb i presens

En gjennomgang av enkelte sterke verb i presens. Det er noen høyfrekvente verb elevene ofte glemmer. Dette er ment at de skal gå gjennom denne ofte, og repetere, til ordene sitter.

Reisa i Nynorskland




Dette er eit escaperoom i nynorsk. Hugs at elevane må skrive svara med små bokstavar. Kopier over til eige side før du inviterer elever til å delta.



Kurs i nynorsk

Dette er et kurs ment for å hjelpe elevene å rette om feil som veldig ofte forekommer i tekster. Det er korte leksjoner, og skrevet litt lett for å motivere elevene til å fortsette.


Vanlege feil i nynorsk

Dette er nokre av dei vanlegaste feila i sidemåltekster i nynorsk.







Pronomen og spørjeord


Kort presentasjon om nynorske spørjeord og pronomen.







Skilnader nynorsk og bokmål


Ein introduksjon til nynorsk, med nokre viktige skilnader mellom bokmål og nynorsk.



Norsk for minoritetsspråklige


Lær norsk - introduksjon

Google Form som lærere elevene noen av de første ordene de skal lære på norsk.





Eiendomsord på norsk

Liten oppgave for å vise norskelever hvordan en skriver fraser som "huset mitt" og "mitt hus".

Rett teksten

Elevene skal rette setningene med grammatiske feil og skrive den rette versjonen.

Uttrykk på norsk

Oppgave hvor man skal finne betydningen bak norske uttrykk.









Rettskrivingsoppgaver

Noen oppgaver om særskrivingsfeil og ord som vis/hvis, vite/hvite, da/når, og/å.

Eiendomsord


Oppgaver om eiendomsord. Sett inn korrekt form av din/ditt/dine, osv.

Bestemt eller ubestemt


Oppgaver hvor elevene skal skrive inn rett form av substantivet.

Samsvarsbøying adjektiv


Noen oppgaver hvor elevene skal skrive inn rett form av adjektivet.

Tellelige eller utellelige objekter


Når bruker man mye og mange på norsk? Eller få eller færre? Alle eller all? En liten oversikt og en oppgave, beregnet på minoritetsspråklige.

Litteratur

Om skjønnlitteratur

Om skjønnlitteratur og hvordan analysere den.








Analyse av skjønnlitteratur









Pyramide - begreper i litteraturanalyse












Poesi - en introduksjon

En introduksjon til poesi, hva dikt er, hva slags dikt vi har, og hvordan vi kan analysere dikt.








Drama - en innføring

En kort innføring i dramatikk og teater, beregnet på VG1 i norsk.








Norrønt

Islendingesagaer

En gjennomgang av forskjellige typer sagaer, og hva som kjennetegner dem.








Bøker fra den norrøne verden



En gjennomgang av norrøn litteratur.






Persongalleri Sagaen om Ravnkjell Frøysgode




En oversikt over personene i Sagaen om Ravnkjell Frøysgode, med piler som forklarer forholdet mellom dem. Det er en også en liste over alle kapitlene i teksten.




Norrøn litteratur - kjennetegn


Dette er et skjema for å gjenkjenne trekk ved norrøne tekster. Elevene fyller inn i skjemaet. Det vil gjøre det enklere å analysere blant annet islendingesagaer.


Norrøne kort

Kort med forfattere, begreper og bøker fra den norrøne verden. Skriv ut i 3x2 eller 3x3 og del ut til elevene.













Renessansen til barokken

Folkediktning og myter

En powerpoint om mytologi, eventyr og sagn.










Klassisme og opplysningstid

En presentasjon om klassismen, med vekt på Holberg, Wessel og Brun. Inkludert er også en en gjennomgang av de forskjellige periodene, og hvordan de var en reaksjon på hverandre.

Barokken

En gjennomgang av barokken, med fokus på "HerreGud ditt dyre navn og ære".







Det Første håndtrykk


En gjennomgang av diktet, Det Første Handtrykk, av Henrik Wergeland.

Romantikken

En lengre gjennomgang av Romantikken.








Sju fortellinger



En gjennomgang av de sju forskjellige fortellingstypene fra Christopher Bookers: The Seven Basic Plots: Why We Tell Stories.




Retorikk

Hefte i retorisk analyse

Hefte med begreper fra retorikken, med hjelp til å analysere reklamer, leserinnlegg og annen sakprosa.


Logos, patos, etos

En gjennomgang av de tre argumentformene logos, etos og patos.










Oppskrift for å lage appell eller leserinnlegg

Skjema for argumenterende tekster og appeller








Debatt med regler og vurderingskriterier



Et opplegg med vurderingskriterier for debatt. Velg noen tema, og bestem hvem som skal være for og imot. Gi dem minst en time til å finne argumenter på internett, gjerne mer.



Historie

Antikken

Tutankamon - et mordmysterium

Hva skjedde med Tutankamon? Et lite mordmysterium.











Spillkort antikken













Kort med de mest kjente personene fra bronsealderen i antikken. Kan brukes på mange forskjellige måter.



Perserne kommer - hva gjør du?


Veivalgsøvelse om perserkrigene. Du er leder for den athenske bystaten, og du blir tvunget til å ta forskjellige valg. Skal du overgi deg og byen din? Skal du vente på spartanerne? Skal du forlate de skadede etter slaget ved Marathon? Elevene får utdelt kort og får flere alternativer å velge mellom. Elevene velger ved å spørre læreren om kort.



30 personer fra Romerriket - kort





30 kort med personer fra Romerriket. Kortene kan brukes på forskjellige måter, du kan enten dele ut ett kort til hver elev, og dem finne informasjon om vedkommende, eller du kan lage et eget opplegg. Bare fantasien setter grenser.

Man kan også dele inn i grupper og dele ut fire kort til hver gruppe. Hvem skal ut? Stokk kortene på nytt etterpå og del ut nye kort.
(Kortene er en del av et større spill, som også inkluderer personer fra andre land og epoker)







Middelalder

Spill - 30 personer fra middelalderen




Kort med 30 personer fra middelalderen. De kan brukes på forskjellige måter.
1. Del ut kortene til elevene og be dem holde et foredrag eller lage plakat om personen.
2. Spill Cards Against Humanity (reglene ligger på internett). Gi tre kort til hver person, legg kortene åpent, og be elevene argumentere selv hvilken person som bør velges. Den som velger kan stille spørsmål som: "Hvem bør intervjues av skoleavisa", osv.
3. Gi grupper fire kort og be dem diskutere hvem som skal ut.








30 personer fra reformasjonen og renessansen


Som romerkortene, bare med mennesker fra reformasjonen og renessansen.


30 personer fra Afrika, Asia og Midt- Østen


Som spillene over.

Spill om renessansen






Dette er et spill for å lære elevene om det femtende og sekstende århundret. Det krever litt klipping i forkant.














Moderne tid

Europeiske stormakter 15- og16-tallet.

Gruppeoppgave der elevene skal finne ut hvilke kort som handler om hvilket land. Landene er Portugal, Spania, Nederland, England, Frankrike, Russland, Det Tysk-Romerske Riket og Det Ottomanske riket, Krever litt klipping på forhånd.

Den industrielle revolusjonen



En presentasjon om den industrielle revolusjonen i England, fra agrarrevolusjonen til barnearbeid i fabrikkene.





Spill om den franske revolusjon



Et kortspill med 74 kort. Det kan spilles på forskjellige måter.

1. Spill Memory, der elevene forsøker å matche samme bokstav i hjørnet.

2. Spill et avansert memory, der man får poeng avhengig av hva du spør om.

3. Bruk personkortene og spill en variant av Cards Against Humanity. Still spørsmål som "Hvem vil du helst intervjue i skoleavisa". eller "Hvem tror du innerst inne var snill".

4. Del ut ett kort til hver elev og be dem holde foredrag på to minutter om temaet.





Finn forbindelser - den franske revolusjonen

Hva førte til hva under den franske revolusjonen? Trekk forbindelser mellom forskjellige hendelser, og forklar hvilken forbindelse det er.



Assosisasjonsøvelse imperialismen

Dette er et gruppearbeid for å trekke forbindelser mellom hendelser, fenomener og ideer som førte til Imperialismens tidsalder. Elevene lærer om årsak og virkning.

Assosisasjonsøvelse nazismen og fascismen

Elevene lærer om årsak og virkning i nazismen og fascismen. Hvordan kunne Italia og Tyskland bli autoriære regimer i mellomkrigstiden?


Religion

Antikkens filosofer









En gjennomgang av mange av antikkens filosofer.

Bibelen

En presentasjon av Bibelen, de forskjellige bøkene og de viktigste personene i bøkene.

Etiske begreper

En kortstokk med etiske begreper, beregnet på VGS. Elevene kan klippe ut kortene og lese gjennom dem på egen hånd.

















Del ut bildene til elevene i grupper, og be dem studere bildene, oversette teksten til norsk, og deretter svare på spørsmålene.

Kristendommen

En powerpointpresentasjon om kristendommmen og Bibelen. Bibelen og det kristne verdenssynet.















Islam


En gjennomgang av islam.


















Kort om islam


Noen kort som beskriver det viktigste i Islam. Skriv ut på tosidig ark, og klipp ut.









Engelsk

Enklere tekster om superhelter

Dette er tekster tatt fra Simple Wikipedia, forenklet, med ordliste og spørsmål. Kan brukes for å gjøre engelskundervisningen litt mer spennende.

Famous Criminals

Til engelsk fordypning, men kan også brukes i andre fag. Oppgave om berømte kriminelle, som Billy the Kid, Jack the Ripper og Bonnie and Clyde.


Dikt - så mange spørsmål

 da tidemand og gude malte brudeferden i hardanger hadde de lest avisen hadde de lest om gutten som løp over gangbruen drep denne negeren ro...

Populære innlegg