fredag 4. november 2022

Hvorfor jeg slettet alt

 Faste lesere av denne bloggen vil vite at jeg har delt en god del undervisningsopplegg på denne siden, alt fra matte, norsk, historie, tysk, osv. Jeg har delt presentasjoner, spill, puslespill, Escape Rooms, arbeidshefter og lignende. Fra jeg begynte å dele i 2020 på Addito.no til i dag, har jeg lagt ut til sammen 524 opplegg, som lærere gratis kunne laste ned til egen undervisning. Disse har også blitt lastet ned over 108 000 ganger.

Noen av oppleggene har jeg vært stolt over å lage, blant annet et spill fra andre verdenskrig hvor elevene får roller i enten Gestapo, Statspolitiet, Milorg, eller som jøder som må komme seg til Sverige, og de må kommunisere via koder. Så har jeg laget spill hvor elevene skal være athenere under slaget ved Marathon, kortspill om antikkens Hellas, Roma og om den franske revolusjon.

Jeg har også laget puslespill, arbeidshefter, presentasjoner, osv, mye av det kan dere se her.


For noen dager siden tok jeg en avgjørelse om å fjerne alt. Jeg gikk inn på min egen profil, slettet, slettet og slettet, til alle de 524 oppleggene var borte.

Dette satt i utgangspunktet langt inne, blant annet fordi jeg hadde satt meg et mål om å nå 500 opplastninger og 100 000 nedlastinger, noe jeg også oppnådde i høst, som selvsagt også ble feiret.  Men uansett hvor mye jeg har delt, så har ikke andre gjort det samme.

Problemet er at ikke andre deler. Siden skolestart har det blitt lastet opp syv opplegg på Addito som ikke er delt av meg. Og målet med delingen har alltid vært å få andre til å dele. Men det er veldig vanskelig å oppnå når det er så få som sprer det samme budskapet. Man roper til et skoleverk som aldri hører.

Jeg startet i 2019 en delingsmappe for skolen, hvor jeg stilte som krav at de som skulle få bli med måtte bidra med minst ett opplegg. Dette krevde personlig kontakt med hver enkelt lærer, og det medførte at mappen etter hvert vokste seg stor. Imidlertid skulle problemer med Google Drive gjøre at vi måtte finne andre løsningen, og her fikk vi lansert nettsiden Addito.no. Addito har vært en gratistjeneste, hvor man enkelt kan laste opp. Det finnes også andre sider, både i Norge og i utlandet. Det er ikke vanskelig å laste opp. Problemet er at så få gjør det, og så få ledere legger til rette for dette.

Forleden skrev jeg nettopp om deling, hvor jeg påpekte blant annet følgende:

Dersom en enkelt lærer laster opp et arbeidsark, og hundrevis av lærere kan laste ned, skrive ut og dele ut, vil for det første lærere spare tid, men samtidig vil det norske skoleverket spare penger på bøker og nettressurser. Dersom lærere laster opp hundre arbeidsark for et fag vil det nesten tilsvare nesten en arbeidsbok for en elev. Hundre lærere som laster ned disse arkene, og deler dem med 20 elever i snitt vil spare skolen for flere hundre tusen kroner.

Hvorfor er vi så få som ser dette? Hvorfor er det noen få av oss som må gjøre jobben til byråkrater, rektorer og UDIR? Ser ikke alle at deling er bra? Ser ikke alle at skolene sparer både tid og penger om det legges til rette for deling? Eller er det bare fint når andre deler? Skal du ikke gi noe igjen?


Å oppfordre til deling (og da snakker jeg om deling på internett, hvor alle har tilgang) føles til tider absurd. Alle er enige om at det er veldig fint at ANDRE deler, men selv er de ikke villige til å gjøre det samme. Noen deler internt på skoler, men det som kan gis til kollegaen i naborommet kan også deles med kollegaen i nabokommunen. Du deler ikke om du deler på intranettet, det må ut til den store verden.

Så hva kommer jeg til å gjøre fremover? Det vet jeg ikke ennå, men fortsatt vil jeg fortsette å oppfordre til deling, og til å påpeke at de som sitter med makt i skole-Norge ikke gjør jobben sin. Hvis du er utdanningssjef i en kommune eller et fylke, og du ikke har lagt til rette for en delingskultur, så har du sviktet i jobben din. Det kommer jeg fortsette til å skrive.

Samtidig tenker jeg nå på nye måter dele det jeg har laget. En mulighet er å opprette en FB-side, hvor folk kan sende melding og spørre om opplegg, om de selv har delt noe på nett. De kan sende meg en lenke hvor deres opplegg ligger åpent, å får de tilgang til mitt. Det vil kreve at jeg er aktiv på nett, så det er ingen ideell løsning.


Jeg kunne selvsagt opprettet en nettbutikk og solgt opplegg, men det er i utgangspunktet uaktuelt, siden det ikke løser problemet i skolen med manglende deling. Det løser ikke noen problemer at jeg skulle tjene noen penger på å bli kremmer, og tjene noen slanter på undervisningsopplegg. Det er også mulig å lage en nettside hvor folk som deler får tilgang, men det vil mest sannsynlig koste en del, så uten støtte er ikke det realistisk. Uansett vil jeg se etter en løsning hvor de som deler får tilgang til opplegg, ikke bare mine, men også andres.

Likevel er det ikke det jeg har delt som er det viktige, det er å endre kulturen i skolen, og der har man en lang vei å gå.



lørdag 22. oktober 2022

Elefanten i lærerværelset – den manglende delingen

 Mange lærere, når de skal gå i gang med et nytt tema, velger å google. Noen finner NDLAs sider, mens andre nettsidene til læreboken, mens andre finner nettbutikker hvor man kan kjøpe opplegg. Imidlertid er det også mange som finner opplegg som lærere har lastet opp på nett, opplegg som de deler gratis med sine kolleger over hele landet.

Denne teksten handler om disse sistnevnte, eller nå er jeg unøyaktig, det handler ikke om dem, men om den elefanten på lærerværelset som ingen ser ut til å anerkjenne, at å dele undervisningsopplegg på nett er det beste du kan gjøre for å lette dine kollegers arbeidshverdag.

Noen av oss legger ut på internett, og deler hva vi lager, vi tenker at hva vi har brukt kan også andre få glede av. Det jeg imidlertid ikke skjønner er hvorfor vi er så få. Hvorfor begraver et å stort flertall oppleggene sine i en mappe på datamaskinen sin, og hvorfor gjør ikke skoleledere noe for å øke delingen?

 Jacob Nielsen har lansert ideen om 90-9-1 på internett, det vil si at på en nettside vil 90% av de besøkende ikke bidra med noe, bare lese, 9% vil bidra litt, og 1% vil være ansvarlig for mesteparten av aktiviteten. Av 1000 besøkende på et nettforum vil 900 aldri skrive et ord. 90 vil ha 1-10 poster, ca 10 kommer til å skrive tusenvis av innlegg. Dette er imidlertid dersom moderatorene er heldige, som regel er tallene langt lavere. Eksempelvis har bare 2% av brukerne på Wikipedia opprettet konto, mens de fleste revisjonene gjøres av under en hundredels promille av de besøkende.

Basert på disse tallene, og på egne erfaringer vil jeg anta at det er mellom 100 og 500 lærere i Norge som står for mesteparten av det som deles av undervisningsopplegg på internett. Hva det nøyaktige tallet er vil være vanskelig å tallfeste, blant annet fordi det vil være vanskelig å definere hva som regnes som «mye», men jeg tviler likevel ikke på at det tilsvarer under en prosent av dagens yrkesaktive lærere.

Blant disse få finner vi lærere med egne blogger, som stadig deler tips og undervisningsopplegg, vi finner pedagoger som produserer videoer på YouTube og Vimeo, vi finner lærere som laster opp gratisopplegg, alt fra arbeidsark til store hefter, Powerpoint-presentasjoner, spill og gruppearbeid.

Jeg er blant disse. Jeg delte i forrige måned mitt opplegg nummer 500 på nettsiden Addito.no, 500 opplegg som har blitt lastet ned over 100 000 ganger. Dette inkluderer spill, presentasjoner, arbeidshefter og gruppearbeid. Dette er ikke skrevet for å skryte, men for å påpeke at hva jeg ber andre om å gjøre, har jeg først gjort selv. Jeg ber deg ikke om noe umulig.

Imidlertid har dette blitt gjort uten at noen på skolen har oppfordret meg til å dele. Det har blitt nevnt nå og da at man må dele hva man lager med kolleger, men aldri har det blitt oppfordret til å laste noe opp på nett. Dette tror jeg også er vanlig for de aller fleste som deler på nett.


I de aller fleste tilfellene deler man uten noen støtte fra skoleledere, verken fra rektorer, utdanningssjefer, eller UDir. En rektor ber ikke lærerne laste opp på nett. En utdanningssjef legger ikke til rette for mer deling. UDIR har ingen kampanjer for å øke delingen. Trolig har et lite mindretall av ledere noensinne oppfordret til mer deling.Jeg er også i tvil om lærerorganisasjoner eller fagblader for pedagoger har oppfordret til dette. Dette er en ikke-sak i skole-Norge.

Dersom en enkelt lærer laster opp et arbeidsark, og hundrevis av lærere kan laste ned, skrive ut og dele ut, vil for det første lærere spare tid, men samtidig vil det norske skoleverket spare penger på bøker og nettressurser. Dersom lærere laster opp hundre arbeidsark for et fag vil det nesten tilsvare nesten en arbeidsbok for en elev. Hundre lærere som laster ned disse arkene, og deler dem med 20 elever i snitt vil spare skolen for flere hundre tusen kroner.

Likevel skjer ikke dette. Hvert eneste minutt i arbeidstiden sitter det lærere og gjør samme jobben, ikke to lærere, ikke tre, men hundrevis. En lærer kan forberede timen til hundre lærere. Likevel blir det ikke gjort og tilsynelatende synes titusener av lærere og skoleledere at dette er greit. Hvis den norske skolen hadde vært et hus, ville det garantert ikke vært isolasjon i veggene, siden energitapet er så stort.

Her vet jeg at mange vil komme med innvendinger, og påpeke at det ikke bare er å overta en annens lærer undervisningsopplegg, at alle opplegg krever tilpasning. Til det vil jeg svare at det selvsagt avhenger av hva som deles, noe man kan bare skrive ut og dele ut til elevene. Men selv om et opplegg må tilpasses, vil det uansett ta kortere tid enn å lage selv. Og samtidig kan undervisningsopplegg tjene som inspirasjon. Alle opplegg vil være til hjelp.

Denne elefanten i lærerværelset må vi snakke om. Man snakker ikke om at de fleste lærerne gjør ett årsverk, mens andre gjør to, tre, ja kanskje opp til ti. En lærer kan laste opp opplegg som andre lærere bare kan skrive ut og dele ut, og i løpet av kort tid spare den samlede lærerstanden for ett årsverk i samlet forberedelsestid.

Vær med på noen få regnestykker. Et årsverk i den norske skolen er 1687,5 timer. Tenk deg at du lager en presentasjon. Du bruker rundt tjue minutter. Så deler du denne presentasjonen med ti lærere som alle bruker denne i sin undervisning. De sparer alle tjue minutter, noe som gir en tidsbesparelse på tre timer og tjue minutter.

Tenk deg så at du deler et opplegg som tar rundt tretti minutter å lage, dette blir så brukt av femti lærere. Du har spart norske lærere for 25 timer, eller sagt på en annen måte, 1,5% årsverk.

Tenk så at du deler fem opplegg som til sammen tar fem timer å utvikle. I snitt 100 lærere bruker hvert av disse oppleggene i sin undervisning. Det blir 500 timer spart, eller 30% av et årsverk. En lege kunne ikke gjort jobben til andre leger tilsvarende tre måneder etter å ha jobbet i fem timer, men det kan du i praksis som lærer.

Har en lærer fem opplegg som kunne blitt brukt av 100 lærere? Det tror jeg gjelder de fleste. Så noen minutter på internett kunne altså spart den norske lærerstanden utallige timer med forberedelse.

Som tidligere nevnt antar jeg at rundt 100 til 500 lærere er aktive deler i Norge. 100 500 kunne blitt til 1000 om UDIR og utdanningssjefer hadde ønsket, og villet. 100 kunne blitt til 1000 om rektorene hadde satt søkelys på deling. 100 kunne blitt til 1000 om magasinene skrev om deling. Så mye av lærerens arbeidsdag kunne forenkles om man anerkjente elefanten i rommet.

UDIR kunne jobbet med å lage aktive planer for mer deling i skolen. Utdanningssjefer kunne satt fokus på temaet. Rektorer kunne satt av tid i timeplanen. Og ikke minst kunne den enkelte lærer på eget initiativ lastet opp hva de hadde produsert.

Problemet med deling i skolen er at det faller mellom flere stoler, og ingen har direkte ansvaret for å øke delingskulturen i skolen. Ingen har ansvar utenfor det de har blitt tildelt, en lærer har ansvar for egne elever, ikke dem i naborommet. En rektor trenger ikke bry seg om lærerne på naboskolen, en utdanningssjef føler ikke behov for å bry seg om elevene i nabokommunen. Å dele er jo nettopp å hjelpe de elevene du ikke har ansvar for.

Til slutt vil jeg si følgende, å ta opp dette er ikke så lett, og jeg tviler på at noe blir gjort etter at jeg har skrevet dette. For det første kritiserer jeg 90% av norske lærere, og de fleste som har lest denne teksten har åpenbart samtidig tenkt ut mange gode grunner til at de IKKE kan laste opp sine undervisningsopplegg. Noen av dere føler selvsagt at hva dere lager ikke er godt nok, andre føler at dere ikke har tid, mens en tredje gruppe føler at opplegget ikke kan brukes av andre. Uansett hva grunnen er, så finn trøst i at titusener av norske lærere kjenner på de samme problemene.

Og når det gjelder skoleadministrasjonen, enten på den enkelte skole, i kommunen eller fylket, eller UDir, så har jeg nettopp foreslått ekstraarbeid uten noen form for belønning. Som rektor tjener du ingenting på at lærerne på skolen din deler alt de lager med naboskolen, da risikerer jo at denne får bedre resultater. På grunn av dette snevre synet på egne oppgaver og ansvar må fortsatt lærere sitt ved hver sin pult og gjøre den samme oppgaven som hundrevis av andre.

Å dele står ikke i arbeidsbeskrivelsen. Det er ikke din oppgave. Å dele er uselvisk. Det er derfor det ikke blir gjort. Dersom vi ikke får et nytt syn på undervisning, der hver enkelt elev i hele Norges land blir hver enkelt lærers ansvar, så vil fortsatt undervisningsopplegg gå til sin stille død i navnløse mapper i lærerens datamaskin.

Elefanten må trekkes frem, uansett hvor ubehagelig det føles for den jevne lærer, rektor eller byråkrat i skoleverket.

 

EDIT: Jeg ser at mange påpeker at på deres skole er det mye deling og samarbeid, det er flott, men mye av det som deles internt på skoler kan også deles med andre skoler fra hele landet. Hvis det kan brukes av læreren i naborommet, kan det også brukes av en lærer i nabokommunen.

tirsdag 11. oktober 2022

Ensomheten er en bror

Ensomheten er en bror
En bror jeg ikke har sett på lenge
Vi prater nå og da
Nå og da ringer ensomheten, vi prater
Forteller om livet
Om hva som har skjedd siden sist
Men det er sjelden nå
Ensomheten ringer ikke så ofte
Vi har ikke så mye til felles
Men vi er i slekt

torsdag 6. oktober 2022

Spørsmålskort

 Dette er noen opplegg jeg har laget til forskjellige fag.

En side har et spørsmål, den andre har et svar. Det er mulig å bruke dem på forskjellige måter.

Du kan be elevene sjekke egen kunnskap, og legge bort de som kan. Alternativt kan du be dem gjennomføre en konkurranse. 2-3 spiller mot hverandre. En elev trekker et kort, leser spørsmålet og forsøker å svare. Dersom det er rett, får de ett poeng, dersom det er feil, legges det til side. Første elev til ti poeng vinner.


Mal for å fylle ut egne kort

Her finner du to maler, en for 2x4, og en for 3x3.

Lenke


Nynorsk grammatikk

Lenke




Norrøn litteratur og mytologi

Lenke




Renessansen og barokken

Lenke




Klassisismen/ Opplysningstiden



Lenke

Antikken - Mesopotamia, Egypt, førhistorie

Lenke







onsdag 4. mai 2022

Lærere som selger undervisningsopplegg

Jeg har i det siste lagt merke til flere poster i forskjellige facebookgrupper  hvor lærere legger ut bilder av undervisningsopplegg, og lenker til en nettside hvor man for en liten sum kan laste ned nevnte opplegg. Andre skriver at de er villige til å dele opplegg om de bare får noen kroner inn på Vipps.

Jeg har de siste årene brukt mye tid på å dele opplegg, både fordi jeg liker å lage stoff, men samtidig også fordi jeg ønsker å bidra til å forbedre delingskulturen i norsk skole. Det er unødvendig at to lærere utvikler samme opplegg, og man tjener så mye på å gi hva man har, og motta hva andre har laget. Det er imidlertid svært problematisk når den læreren også blir kremmer.

Nå og da søker jeg etter illustrasjonsbilder til presentasjoner, og av og til finner jeg et bilde som har falt i de fri, ikke fordi fotografen har vært død i femten år, men fordi bildet er tatt av en amerikansk statsansatt på jobb. Vedkommende mottok lønn fra de amerikanske skattebetalerne i det bildet ble tatt, og da vil det være urimelig at de også må betale om de skal få bruke bildet.




På samme måte er det problematisk om en lærer, som har mottatt penger fra det offentlige, som har utviklet undervisningsopplegg i den bundne tiden, og testet dem ut på egne elever, også legger disse ut for salg på internett. Dette er ikke bare fordi de selger produkter de har mottatt lønn fra skattebetalerne for å utvikle, men de reduserer også barna til testere av nevnte produkt. For det er ingen tvil om at dette faktisk er produkter, siden det er snakk om salg. Foreldre har aldri gitt noe samtykke til at barna skal være prøvekaniner.

Det er flere nettbutikker hvor lærere tilbyr sine produkter, og visstnok flere skal det bli (beklager, jeg lenker ikke), og opptil flere nevner også at dette er undervisningsoppleggene har blitt testet i undervisningen. Trenden med at lærere selger hva de har laget for eget klasserom ser ut til å øke. Dette er ingen heldig utvikling.

Hva lærerne gjør på fritiden legger jeg meg ikke opp i. Jeg ser ingen problemer med at lærere bruker ferier og helger til å utvikle hva de måtte ønske for salg. Denne kritikken rammer ikke dem som har klare skiller mellom hva de utvikler for egen arbeidsplass, og hva de utvikler på skolen. Selvsagt har skolen ingen muligheter til å kreve at dette salget tar slutt, siden de ikke kan bevise at dette ikke er utviklet på fritiden, men lærerne vet. De vet om dette er utviklet i arbeidstiden.

Det er selvsagt et større problem som ligger bak dette, og det er at verken UDir, fylker eller kommuner har lagt opp til at lærere skal bli flinkere til å dele. Lærere sitter på hvert sitt kontor, utvikler både presentasjoner, prøver og arbeidsark, og etterpå vil disse forsvinne i en glemt mappe på datamaskinen, kanskje for å se lyset neste år, når man gjennomgår tema på nytt. Ved at toppene i skolevesenet ikke har vektlagt deling mellom kolleger, både på nett og mellom kolleger, fører det til at opportunister utnytter mulighetene til å tilby lærere det de ellers hadde fått gratis gjennom en god delingspraksis. Hadde man delt mer, hadde man satt av tid til å snakke om behovet for å dele, både med kolleger og på internett, hadde det ikke vært marked for lærerkremmeren.

Personlig kunne jeg sikkert ha tjent noen kroner om jeg i stedet for å legge ut gratis, hadde lagt opplegg bak betalingsmur. Det er mulig noen ville betalt for disse, disse, dissedisse eller disse oppleggene. Jeg kunne sikkert lurt en tier av en eller annen desperat lærer som ikke vet hva de skal gjøre i neste timen, (og mange av disse oppleggene har jeg laget på fritiden), men det ville være en del av en bransje jeg ikke vil bygge opp under.

Butikker hvor lærere selger produkter hvor lærere selger utviklingsopplegg utviklet i arbeidstiden, og testet på egne elever, er en svært uheldig trend.

Full disclosure: Jeg har vært en del av teamet som har utviklet Addito.no, en nettside hvor lærere og organisasjoner kan laste opp undervisningsopplegg, da uten betaling, og hvor andre kan laste dem ned gratis.


Spill til undervisningen

Her er de fleste av spillene jeg har utviklet. Noen har jeg utviklet på oppdrag, så jeg kan ikke dele dem her. Ellers har jeg ikke inkludert puslespillene her, noen av dem kan du finne her.


Kortspill om menneskerettigheter




Du deler ut menneskerettigheter til elevene som de er fotballkort, og deretter kan de bytte mellom seg.

Tilslutt kan de rangere rettighetene, og vurdere selv hvem de anser som viktigst.



Kritisk tenkning - spill




Kortspill hvor elevene skal late som de er slangeoljeselgere som har kur mot det meste. En spiller pasient, de andre skal selge en kur mot den sykdommen som pasienten har. Etterpå velger pasienten den som overbeviser mest.


Spillet kan brukes som en introduksjon til kritisk tenkning, om mirakelkurer, og viser at man ikke alltid stole på hva man blir presentert.




Rollespill - andre verdenskrig



Rollespill, utviklet med andre lærere, hvor elevene spiller forskjellige roller under andre verdenskrig, og hvor de skal utføre oppdrag utenfor timen.

Vedlagt ligger roller og nødvendige dokumenter. Det er viktig at læreren setter seg godt inn i reglene og rollene og setter sammen et sett som passer til egen klasse. Du kan vurdere om elevene skal trekke roller eller om du bestemmer på forhånd hvem som skal være hva.

Bytt også ut kodenavnene og kodene.



Spørsmålskort - nynorsk



Del ut til elevene og be dem klippe ut kortene. De kan nå enten bruke dem til å teste seg selv, eller de kan lage en konkurranse. To og to elever bruker en bunke. En trekker et kort, svarer på spørsmålet og sjekker på baksiden. Dersom svaret er korrekt, beholdes kortet. Dersom det er feil legges det nedest i bunken. Så er det neste elevs tur. Til slutt teller man opp kortene, og ser hvem som har flest.

Alternativt kan du be elevene lese gjennom, legge bort ti kort som de er sikker på at de kan. Så kan de teste hverandre og se om de kan de ti kortene.




Spillkort antikken















Kort med de mest kjente personene fra bronsealderen i antikken. Kan brukes på mange forskjellige måter.

Perserne kommer - hva gjør du?










Veivalgsøvelse om perserkrigene. Du er leder for den athenske bystaten, og du blir tvunget til å ta forskjellige valg. Skal du overgi deg og byen din? Skal du vente på spartanerne? Skal du forlate de skadede etter slaget ved Marathon? Elevene får utdelt kort og får flere alternativer å velge mellom. Elevene velger ved å spørre læreren om kort.


Spill - antikkens Hellas




Et kortspill med 100 kort. Det kan spilles på forskjellige måter.

1. Spill Memory, der elevene forsøker å matche samme bokstav i hjørnet.

2. Spill et avansert memory, der man får poeng avhengig av hva du spør om.

3. Bruk personkortene og spill en variant av Cards Against Humanity. Still spørsmål som "Hvem vil du helst intervjue i skoleavisa". eller "Hvem tror du innerst inne var snill".






Roma - kortspill




Et kortspill med 92 kort. Spilles som kortspillet over.




Spill om den franske revolusjon














Et kortspill med 74 kort. Spilles som kortspillet over.



30 personer fra Romerriket - kort




























30 kort med personer fra Romerriket. Kortene kan brukes på forskjellige måter, du kan enten dele ut ett kort til hver elev, og dem finne informasjon om vedkommende, eller du kan lage et eget opplegg. Bare fantasien setter grenser.

Man kan også dele inn i grupper og dele ut fire kort til hver gruppe. Hvem skal ut? Stokk kortene på nytt etterpå og del ut nye kort.
(Kortene er en del av et større spill, som også inkluderer personer fra andre land og epoker)


30 grekere






30 kort med personer fra antikkens Hellas. Brukes som i spillet over.



Spill - 30 personer fra middelalderen






















Kort med 30 personer fra middelalderen. Spilles som Roma- spillet over.



30 personer fra Afrika, Midt-Østen og Asia
















Spilles som kortene fra Roma. Inneholder 30 kort.




30 personer fra reformasjonen og renessansen




















Som romerkortene, bare med mennesker fra reformasjonen og renessansen.


26 kvinner fra historien

26 kvinner i historien fra faroen Hatshepsut til Elisabeth. Personene var poeter, dronninger, pirater eller generaler.

Spilles som kortene over.



.















30 civil rights activists





Kort med 30 borgerrettsforkjempere. Spilles som kortene over.


Spill om renessansen

















Dette er et spill for å lære elevene om det femtende og sekstende århundret. Det krever litt klipping i forkant.















mandag 2. mai 2022

Undervisningsopplegg - historie

Dette er noen av oppleggene jeg har utviklet for historiefaget. De er inndelt i perioder. Dersom du skulle like oppleggene, blir jeg glad om du vil trykk på eplet. Hvis du vil glede meg ekstra mye, laster du opp dine egne opplegg på Addito.no.

Tidslinjer


Skriv ut og del ut til elevene. De skal lese seg opp på hendelsene, skrive inn årstall og feste på en tidslinje.



VG2


VG3


Antikken

Arbeidshefte - Bronsealderen, Hellas, Roma




Skriv ut som hefte (om mulig, skriv ut i A3 i Adobe Reader og kopier med stift i ryggen).


Elevene fyller ut informasjonen i heftet med blyant eller penn.


Du kan også be dem samarbeide, hver elev finner svar på ett spørsmål, og forteller svaret til de andre.


Spørsmål om førhistorisk tid og antikken


Spørsmålskort til førhistorisk tid, Mesopotamia og Egypt. Bruk tosidig utskrift, og vend papiret sidelengs.


Skriftspråkenes historie




En presentasjon over skriftspråkenes historie, fra tiden før de første alfabetene til latin.


Presentasjon - Sparta og Athen




Kort presentasjonen om de to greske byene Sparta og Athen.

Hellas i bronsealderen





En kort gjennomgang av bronsealderen i Hellas.


Tutankamon - et mordmysterium


Hva skjedde med Tutankamon? Et lite mordmysterium.












Spillkort antikken















Kort med de mest kjente personene fra bronsealderen i antikken. Kan brukes på mange forskjellige måter.

Perserne kommer - hva gjør du?










Veivalgsøvelse om perserkrigene. Du er leder for den athenske bystaten, og du blir tvunget til å ta forskjellige valg. Skal du overgi deg og byen din? Skal du vente på spartanerne? Skal du forlate de skadede etter slaget ved Marathon? Elevene får utdelt kort og får flere alternativer å velge mellom. Elevene velger ved å spørre læreren om kort.


Spill - antikkens Hellas




Et kortspill med 100 kort. Det kan spilles på forskjellige måter.

1. Spill Memory, der elevene forsøker å matche samme bokstav i hjørnet.

2. Spill et avansert memory, der man får poeng avhengig av hva du spør om.

3. Bruk personkortene og spill en variant av Cards Against Humanity. Still spørsmål som "Hvem vil du helst intervjue i skoleavisa". eller "Hvem tror du innerst inne var snill".

4. Del ut ett kort til hver elev og be dem holde foredrag på to minutter om temaet.



30 grekere

30 kort med personer fra antikkens Hellas. Kortene kan brukes på forskjellige måter, du kan enten dele ut ett kort til hver elev, og dem finne informasjon om vedkommende, eller du kan lage et eget opplegg. Bare fantasien setter grenser. Man kan også dele inn i grupper og dele ut fire kort til hver gruppe. Hvem skal ut? Stokk kortene på nytt etterpå og del ut nye kort.



Hva er det viktig å vite om det athenske demokratiet


Oppgave hvor elevene skal vurdere hva som er det viktigste å vite om det athenske demokratiet. Det er ingen fasit, men elevene lærer forhåpentligvis litt om demokratiet mens de jobber med kortene.


Hvorfor falt den romerske republikken?

Presentasjon over den romerske republikkens fall, fra brødrene Gracchi frem til Augustus.




Roma - kortspill




Et kortspill med 92 kort. Det kan spilles på forskjellige måter.

1. Spill Memory, der elevene forsøker å matche samme bokstav i hjørnet.

2. Spill et avansert memory, der man får poeng avhengig av hva du spør om.

3. Bruk personkortene og spill en variant av Cards Against Humanity. Still spørsmål som "Hvem vil du helst intervjue i skoleavisa". eller "Hvem tror du innerst inne var snill".

4. Del ut ett kort til hver elev og be dem holde foredrag på to minutter om temaet.


30 personer fra Romerriket - kort




























30 kort med personer fra Romerriket. Kortene kan brukes på forskjellige måter, du kan enten dele ut ett kort til hver elev, og dem finne informasjon om vedkommende, eller du kan lage et eget opplegg. Bare fantasien setter grenser.

Man kan også dele inn i grupper og dele ut fire kort til hver gruppe. Hvem skal ut? Stokk kortene på nytt etterpå og del ut nye kort.
(Kortene er en del av et større spill, som også inkluderer personer fra andre land og epoker)


Veivalgsøvelse - Cæsar og Pompeius



Veivalgsøvelse om Cæsar, Senatet og kampen for den romerske republikken.

Elevene diskuterer hva de ville gjort i samme situasjon. Før du deler ut kortene bør du snakke om Cæsar og republikken, og det første triumviratet. Forklar ideene bak republikken, forholdet mellom Cæsar og Pompeius og problemene som oppstod etter Crassus sin død. 

Deretter deler du ut kort nr 1 til hver gruppe. De diskuterer spørsmålet og kommer bort til deg og ber om et nytt kort. Du gir dem kortet de spør om. Du kan eventuelt be dem diskutere og besvare skriftlig spørsmålene på siste kort.


Kildekritikk Thukydid og Cæsar

user:shakko, CC BY-SA 3.0
 <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0>,
 via Wikimedia Commons


























Elevene får utdelt to tekster, en av Cæsar, en annen av Thukydid. De skal studere tekstene og vurdere hvilken av dem som er mest troverdig.

Middelalder

Arbeidshefte - middelalderen


Arbeidshefte for middelalderen i Europa og Midt-Østen. Skriv ut og del ut til elevene. De kan gjerne fordele spørsmålene mellom seg og i grupper.




Spill - 30 personer fra middelalderen




Kort med 30 personer fra middelalderen. De kan brukes på forskjellige måter.
1. Del ut kortene til elevene og be dem holde et foredrag eller lage plakat om personen.
2. Spill Cards Against Humanity (reglene ligger på internett). Gi tre kort til hver person, legg kortene åpent, og be elevene argumentere selv hvilken person som bør velges. Den som velger kan stille spørsmål som: "Hvem bør intervjues av skoleavisa", osv.
3. Gi grupper fire kort og be dem diskutere hvem som skal ut.









30 personer fra reformasjonen og renessansen























Som romerkortene, bare med mennesker fra reformasjonen og renessansen.

Spill om renessansen






Dette er et spill for å lære elevene om det femtende og sekstende århundret. Det krever litt klipping i forkant.














30 personer fra Afrika, Midt-Østen og Asia
















Spilles som de andre kortene. Inneholder 30 kort.



Islam fra Muhammed til Tugril


Lengre presentasjon om islam fram til tyrkernes invasjon av Midt-Østen, med mulige skriveoppgaver på slutten.



Moderne tid

Slaveri - presentasjon



En lengre presentasjon om slavehandelen i Afrika.

Europeiske stormakter 15- og16-tallet.




Gruppeoppgave der elevene skal finne ut hvilke kort som handler om hvilket land. Landene er Portugal, Spania, Nederland, England, Frankrike, Russland, Det Tysk-Romerske Riket og Det Ottomanske riket, Krever litt klipping på forhånd.




Den industrielle revolusjonen



En presentasjon om den industrielle revolusjonen i England, fra agrarrevolusjonen til barnearbeid i fabrikkene.




Spill om den franske revolusjon



Et kortspill med 74 kort. Det kan spilles på forskjellige måter.

1. Spill Memory, der elevene forsøker å matche samme bokstav i hjørnet.

2. Spill et avansert memory, der man får poeng avhengig av hva du spør om.

3. Bruk personkortene og spill en variant av Cards Against Humanity. Still spørsmål som "Hvem vil du helst intervjue i skoleavisa". eller "Hvem tror du innerst inne var snill".

4. Del ut ett kort til hver elev og be dem holde foredrag på to minutter om temaet.



Finn forbindelser - den franske revolusjonen

Hva førte til hva under den franske revolusjonen? Trekk forbindelser mellom forskjellige hendelser, og forklar hvilken forbindelse det er.


Hvorfor brøt den franske revolusjonen ut?

Oppgave hvor elevene skal vurdere grunnene til at den franske revolusjonen brøt ut og plassere dem i rekkefølge.







Assosisasjonsøvelse imperialismen

Dette er et gruppearbeid for å trekke forbindelser mellom hendelser, fenomener og ideer som førte til Imperialismens tidsalder. Elevene lærer om årsak og virkning.




Assosisasjonsøvelse nazismen og fascismen

Elevene lærer om årsak og virkning i nazismen og fascismen. Hvordan kunne Italia og Tyskland bli autoriære regimer i mellomkrigstiden?


Assosisasjonsøvelse den industrielle revolusjon

Samme som de ovennevnte, bare med den industrielle revolusjon


Hva bidro til imperialismen?

Del først ut worddokumentet, og be dem notere noen stikkord. Del deretter ut dokumentet på pdf-arket. De skal nå trekke streker mellom fenomenen og ideer, og forklare hvordan de bidro til koloniseringen av Afrika.


26 kvinner fra historien

26 kvinner i historien fra faroen Hatshepsut til Elisabeth. Personene var poeter, dronninger, pirater eller generaler.

De kan brukes på forskjellige måter, del ut til klassen og be dem lage et lite foredrag eller en plakat. Alternativt kan man velge fire kort og spille "hvem skal ut". Bare fantasien setter grenser.



.










Norge på 17-1800- tallet

Presentasjon om Norge på 17- og 18-tallet.



Den første verdenskrigen

Presentasjon om den første verdenskrigen.



Hvorfor brøt første verdenskrig ut?

Oppgave hvor elevene skal vurdere grunnene til at første verdenskrig brøt ut og plassere dem i rekkefølge.



Den russiske revolusjon



Presentasjon om den russiske revolusjon og borgerkrigen. I tillegg er det en kort gjennomgang av russisk historie.

Filmavisen - andre verdenskrig















Elevene ser noen korte klipp fra Filmavisen, og svarer på spørsmål.


Andre verdenskrig - presentasjon og debattroller




Gjennomgang av andre verdenskrig, med rollekort til å diskutere deler av krigen.


Debatt - krigen i Norge

Diskusjoner rundt krigen i Norge.

Skriv ut kortene og del ut til elevene i grupper på to. I tillegg kan du dele ut denne teksten og la dem diskutere for og imot,

Rollespill - andre verdenskrig



Rollespill, utviklet med andre lærere, hvor elevene spiller forskjellige roller under andre verdenskrig, og hvor de skal utføre oppdrag utenfor timen.

Vedlagt ligger roller og nødvendige dokumenter. Det er viktig at læreren setter seg godt inn i reglene og rollene og setter sammen et sett som passer til egen klasse. Du kan vurdere om elevene skal trekke roller eller om du bestemmer på forhånd hvem som skal være hva.

Bytt også ut kodenavnene og kodene.


Bør du melde deg inn i Nasjonal Samling? - diskusjonsoppgave

Oppgave hvor elevene går inn i rollen til en politimann som har fått beskjed om at han må melde seg inn i Nasjonal Samling. Hva gjør man i denne situasjonen?


9 april i avisene
















Lenker til aviser fra 6-19 april 1940, inkludert oppgaver. La elevene gå gjennom avisen og svare på spørsmål.


15 helter fra andre verdenskrig





Med 15 personer som på en eller annen måte reddet menneskeliv under krigen.

Kortene kan brukes på flere måter.

En mulighet er å dele ut kortene til elevene i grupper på to og be dem lage en plakat, eventuelt en side i et magasin.

Målet med oppgaven er å lære elevene om mange av dem som man ikke alltid nevnes i historiebøkene.



Propagandaplakater - Andre verdenskrig




Plakater fra andre verdenskrig. Dette kan brukes som et tverrfaglig opplegg i norsk og historie. Man analyserer plakaten retorisk i norsk, og skriver om bakgrunnen for plakaten i historiefaget.








Venndiagram - nazisme og fascisme

Elevene flytter inn begreper i sirkelen nazisme, fascisme eller i begge. Det er en øvelse som ikke krever skriving, men som gjør at elevene lærer hva som kjennetegner bevegelsene.


Finn forbindelser - etterkrigstiden



Del inn elevene i grupper og la dem forklare hendelser kort. Deretter skal de få trekke linjer mellom begreper.



30 civil rights activists



Kort med 30 borgerrettsforkjempere. Bruk kortene på forskjellige måter. En mulig metode er å be elevene lage en plakat, holde et foredrag eller be alle elevene lage et magasin sammen.


Eight important supreme court cases



En presentasjon over åtte viktige høyesterettsdommer i USA, som alle omhandler borgerrettigheter. Hvis man skal diskutere borgerrettskampen i USA er det viktig å kjenne til flere av disse.


Hvorfor kollapset Sovjet?




Oppgave hvor elevene skal vurdere grunnene til at Sovjet kollapset og plassere dem i rekkefølge.

Hvorfor jeg slettet alt

 Faste lesere av denne bloggen vil vite at jeg har delt en god del undervisningsopplegg på denne siden, alt fra matte , norsk , historie , t...

Populære innlegg