tirsdag 16. oktober 2018

Hvordan effektivisere pedagogisk samarbeid

Leseren får heller tilgi min noe selvsikre clickbaitoverskrift, men jeg har gjort meg noen tanker om hvordan mye av det som gjøres i skolen er ineffektivt og kunne strømlinjeformes på en måte som hadde spart lærere masse tid og gjort undervisningen langt mer spennende.

Jeg har i min lærergjerning vært på ett og annet seminar, hvor elevene har blitt sendt hjem, og lærerne får betalt for å spise lapskaus og høre på overbetalte forelesere. Endel av dette har vært nyttig, men mye har ikke vært noe annet enn en grunn til å ta en dag fri fra undervisningen. Enkelte forelesere har brukt tid til å snakke om ting som ikke har noe som helst med undervisningen å gjøre, eller de snakker til både matte- og historielærere i samme foredrag, og forsøker å selge samme pedagogiske metoden, selv om fagene er svært forskjellige.

I det siste har vi fått kursing i et nytt verktøy, LearnLab, en blanding av PowerPoint og Kahoot, et program fylkeskommunen har kjøpt inn. Programmet er halvferdig, det mangler flere nødvendige funksjoner til å kunne brukes til fulle, og det er også predagogiske svakheter forbundet med å undervise med siden.

Problemet er at de som kjøper inn både foredrag og programmer ofte ikke underviser selv, og jeg er ikke alltid sikker på om pedagogene blir spurt før de gjør et innkjøp. Det er mange flotte programmer der ute, men i mange tilfeller vil man bli tvunget til å kjøpe dette selv, eller tigge rektor om et abonnement. Samtidig er kunnskapen fra foredragene ofte vanskelig å overføre til klasserommet. "Hvordan se elevene", brukte en foredragsholder mye tid på nylig. "Ved å åpne øynene, dummen", tenkte jeg. Tror du vi ikke jobber hver dag med å se elever? Med å forsøke å hjelpe elever som sliter? Med å se hvordan det er mulig å hjelpe ungdommer som sliter?

Timer, dager blir kastet bort på slike svadaforedrag, tid som heller kunne blitt brukt til å lære praktiske pedagogiske prinsipper. Dette fører meg over til mitt forslag, jeg er tilhenger av det praktiske, og jeg er også tilhenger av at noe håndfast kommer ut av dette.

Mitt forslag

Det jeg foreslår her vil fungere, om det er tilstrekkelig med lærere som er med. Det vil fungere fordi jeg forsøkte noe lignende da jeg var student, og da gjorde vi noe som garantert reddet ståkarakteren til flere, Mer om det senere.

I fylkeskommunen hvor jeg jobber bruker man Itslearning, og selv om den nettsiden har åpenbare svakheter fungerer den til sitt bruk. Om din kommune eller fylkeskommune har et annet program, bør det ikke være et problem.

Hva skal dere gjøre for å effektivisere undervisningen? Ett ord, samarbeide. Ikke samarbeide med å ha møter noen ganger i året, samarbeide med å dele temaer og kapitler mellom dere.

Da jeg tok nettstudier for noen år siden hadde vi en facebookgruppe hvor vi diskuterte faget. Jeg og en studievenninne fikk da en ide om å lage et felles dokument hvor vi tok hvert kapittel i pensum og fordelte mellom studentene. Alle som skulle få tilgang til dokumentet måtte forplikte seg å ta ansvar for et kapittel, vi tillot ingen snyltere. Det fungerte utmerket, og til slutt hadde vi to googledokumenter som tilsammen var på over 300 sider, hvor jeg maksimalt bidro med 10. Disse var uvurderlige i uken før eksamen  Jeg stengte også dokumentene for redigering under selve hjemmeeksamen slik at det ikke var mulig å jukse ved å prate i dem, slik at vi ikke gjorde noe ulovlig.

Jeg underviste nylig noen innvandrere i norsk, og i den forbindelse brukte jeg mye tid på å lage tester i Itslearning, tester som elevene kunne ta både på skolen og hjemme, og som umiddelbart ga tilbakemelding.

Så jeg at de slet med samsvarsbøying, laget jeg en quiz hvor det kunne stå setninger som "Den _______ bilen er min", hvor de på en rullemeny kunne velge mellom "rød", "rødt" og "røde". Slet de med bøying av sterke verb, kunne jeg lage en quiz hvor ett spørsmålene var: "(gjøre)  I går ______ jeg leksene mine". Dette fungerte også for andre elever. Jeg laget en oppgave med et bilde av mange forskjellige forfattere, og hvor de skulle identifisere de forskjellige. En kollasj hadde mange portretter av norske forfattere og et spørsmål kunne være: "Trykk på bildet av forfatteren av Juivikfolke, en romanserie om en slekt gjennom flere hundre år i Trøndelag". Det samme kan man gjøre innen historie. "Plasser hendelsene i rekkefølge fra først til sist". "Sett sammen person og hendelse". I dialektkunnskap kan en legge ut et bilde av Norge og be de trykke på området hvor de bruker "oss" som personlig pronomen første person flertall i subjekt.

Jeg har nå et femtitalls quizer om forskjellige tema innen norsk og historie, mesteparten av disse får jeg ikke får brukt siden jeg ikke underviser i disse temaene for tiden. En tidligere kollega har imidlertid overtatt noen av dem, men de andre ligger på en arkivert side og samler støv. En lang quiz om etterkrigsforfattere tok meg tre timer på kveldstid å lage, og nå er den ikke brukt.

Jeg har mulighet til å dele disse med alle norsk- og historielærere i Hedmark Fylkeskommune, men det skjer ikke. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi det ikke er noe system som legger opp til deling.

Det er her jeg kommer med mitt forslag. I begynnelsen av et skoleår bør lærere gå sammen og diskutere temaer, og gjøre det samme som oss studenter, å fordele tema. En lærer kan gjøre jobben for femti andre.

La meg ta et eksempel: På dette møtet i august møter jeg som representant for VG2 i norsk i studieforberedende. Jeg tar på meg oppgaven med å lage et opplegg for barokken, siden jeg føler at det er noe jeg kan godt (det kan jeg ikke).

Da lager jeg

  • en quiz i Itslearning med 20-30 spørsmål fra boken (som enhver lærer kan redigere, legge til spørsmål eller fjerne dem de ikke ønsker å ta med)
  • En prøve i Itslearning med 10-20 spørsmål  (læreren kan redigere og bruke for eksempel bare fem av dem)
  • Eventuelt en PowerPoint som tar for seg de viktigste kjennetegnene på perioden
  • Gjerne et hjelpeark, slik som dette jeg har laget til norrøn litteratur.
  • Annet materiale som kan være til nytte for både lærer og elev
Alt dette blir lastet opp til Itslearning på en fellesside. Enhver lærer bestemmer selv om det er noe nyttig for dem. Andre lærere kan også forbedre materialet som blir lagt ut.

Dette kan man også gjøre i andre fag. Lærere i sosiologi kan gå sammen. lage opplegg, tester, quizer og annet for hverandre. Historie kan gjøre det samme, men de fagene som vil ha mest glede av dette vil være fremmedspråk. Grammatikk kan pugges langt mer effektivt gjennom quizzing, bøyningsmønstre kan læres, kasus kan forstås, ord kan terpes. Og det er ikke slik at dette må gjentas hvert år, har alle tysklærere gått sammen om å lage tester og quizzer sammen ett år vil de kunne brukes igjen og igjen.

Nå vil enkelte påpeke at slike fellessider allerede eksisterer, og det er riktig. Problemet er i mange tilfeller blir disse ikke brukt. En side jeg var innom nylig hadde siste innlegg fra desember 2017.

Alt dette vil imidlertid kreve at lærere gjør sin del av jobben, en jobb som krever litt arbeid i begynnelsen, men som etterhvert vil kunne spare masse tid og gjøre undervisningen langt bedre.

Et slikt samarbeid vil kunne forbedre undervisningen langt mer enn mange foredrag og seminarer. Setter hver lærer av tre timer til å forberede et tema vil forberedelsestiden til hver lærer gå ned med det tidobbelte hvert år. 

Det er mitt forslag, og det er den måten jeg mener samarbeid på tvers av skoler bør organiseres,

onsdag 4. juli 2018

Så du har delt noe på Facebook?

Hei.
Hyggelig at du besøker bloggen min.

Grunnen til at du nettopp fikk denne lenken er at du har delt en sjokkerende nyhet fra en facebookside eller en blogg. Denne saken hadde ingen link til en seriøs avis eller et annet nyhetsmedium, det var bare et bilde og litt tekst der.

Du kjenner sikkert ikke til de som har laget siden, du aner ikke om bildet er manipulert, du aner ikke om bildet er fra en helt annen nyhetssak. Du delte bare en sak uten å sjekke.

Hva om du heller undersøker litt neste gang? Kanskje gjøre et søk før du deler. Husk at du forventer at dine venner skal opplyse deg om spennende, interessante og ikke oppdiktede nyheter, og de forventer at det du deler har en verdi for dem. Falske nyheter har ingen verdi. Vær en god venn. Gjør dem litt smartere og litt mer opplyste.

Neste gang, sjekk før du deler.
Ok?

lørdag 9. juni 2018

Virkemidler - oppgavehefte

For elever som skal studere norsk er kunnskap om virkemidler noe de får bruk for, både i analyser av dikt, noveller og sakprosa. Å vite forskjellen på besjeling og metafor er ikke alltid like lett, og derfor har jeg laget et lite hefte med fasit, hvor elevene kan analysere små tekster og se om de klarer å se hva virkemiddelet er.

Noen av eksemplene er mine, men de fleste er fra norske diktsamlinger.


Link til virkemidlene.

Link til en mulig fasit.

fredag 1. juni 2018

Opplegg i historie - Europa 1917-1933



Dette var en oppgave utviklet i forbindelse med praksis i videregående. Den gjennomføres når dere lærer om innføringen av diktaturer i Russland, Italia og Tyskland. Meningen er at de skal kunne reflektere over årsakssammenhenger, ikke bare pugge hendelser.

Oppgaven er todelt.

Del først ut dette arket. Du ber elevene forklare med få ord hva de forskjellige begrepene er.



Etterpå deler du de inn i grupper og deler ut dette arket (i A3). Be elevene sette piler fra årsak til virkning. Hva førte til hva? Dersom en ønsker kan en be elevene sette en U (for utløsende), M (for medvirkende) og G (for grunnleggende) årsak. Spør om de kan finne lengre årsaksrekker. Hvis du vil kan du belønne den lengste årsaksrekken.

Gå deretter gjennom det på tavlen og skriv opp ord og tegn piler.

onsdag 23. mai 2018

Tips før eksamen i nynorsk

Dette er noen tips jeg har laget til eksamen i bokmål (BM) og sidemål (NN). Husk at denne siden er blokkert under selve eksamen.

  1. Lagre dette dokumentet (NN)
    Det er et dokument jeg har utviklet spesielt med tanke på nynorskeksamen. Bruk det aktivt.
  2. Lagre dette dokumentet (BM/NN). Det er noen bøker som kan gi deg informasjon som du kanskje trenger, og disse kan du også søke opp gjennom eksamen. Får du et dikt av Rolf Jacobsen, søk på navnet på både dikter og i noen av bøkene, det kan tenkes at du finner noe nyttig.
  3. Gjør klar dokumentet du skal skrive i på forhånd (BM/NN).
    Opprett et dokument og skriv:

    Del A Kortsvarsoppgåve (Overskrift 1)
    Del B Langsvarsoppgåve (Overskrift 1)
    Innleiing (Overskrift 2)
    Hovuddel (Overskrift 2)
    Avslutning (Overskrift 2)
    Kilder (Overskrift 1)
    Etternavn, Fornavn Tittel i kursiv (år i parantes) Forlag
    Legg gjerne inn bøkene du vet du vil bruke allerede nå.
  4. Rett smart 1 (NN)
    I word går du til "Hjem", og helt til høyre er det et søkefelt som heter "Søk". Bruk det aktivt.
    Søk på "en", "et", "ikke", "jeg", "hun" og "man". Ha et mellomrom før og etter i søket. Rett ordene. Det er veldig lett å glemme.
  5. Rett smart 2 (NN)
    Velg det siste verbet du skrev. Sjekk bøying på Nynorskordboka eller Lexin. Skriv ned bøyingsmønsteret. SØK DERETTER I DOKUMENTET OG RETT ALLE GANGENE DU HAR SKREVET DETTE. Ta deretter for deg neste verb. Du vil oppdage at du ikke bruker mange forskjellige verb i løpet av en eksamen, og at mange gjentas ofte.  Det at du skriver på datamaskin gir deg en fantastisk mulighet til å rette som man ikke hadde for tjue år siden. Bruk den.
  6. Rett smart 3 (NN)
    Bruk samme metoden på substantiv. Som med verb er det mange substantiv som gjentas ofte i løpet av en eksamen, du trenger bare å slå dem opp en gang.
  7. Velg nynorsk som språk i dokumentet (NN)
    Gå på "Se gjennom" og velg "Språk". Velg så Norsk (Nynorsk). Sjekk alle røde og blå streker under eksamen.

tirsdag 22. mai 2018

Nyttige bøker tilgjengelig under norskeksamen

Elevene skal om få dager har eksamen i hovedmål og sidemål, og det er kanskje noen som føler at de trenger litt ekstra informasjon på selve dagen. I så fall kan jeg anbefale bøkene som står i dette dokumentet.

I Hedmark, hvor jeg for tiden arbeider, er enkelte nettsider tillatt under eksamen, blant annet Nasjonalbibliotekets sider (per dags dato anbefales nb.no/nbsok siden den nye siden ikke er 100% funksjonell enda). Husk å velge bøker fra mellom 1980 eller (1990) og 1999, siden bøker før dette ofte er utdaterte og bøker etterpå ikke er fritt tilgjengelig på nettsiden.

Bøkene på listen er alle fra nittitallet, og det har kommet oppdaterte utgaver for mange av dem. Likevel er dette nyttige verker som kan hjelpe deg eller dine elever på eksamen.

Last ned dokumentet før eksamensdatoen, siden denne bloggen vil være sperret fra elevenes datamaskin under eksamen.

Hvordan bruke listen.
1. Du leser at du på eksamen skal analysere et dikt av Rolf Jacobsen.
2. Velg en av bøkene i dokumentet og trykk på linken.
3. Søk etter Jacobsen (slik jeg har gjort her)
4. Se om det er noe du kan bruke.
5. Husk å føre opp boken i kildelisten dersom du finner noe der.

torsdag 26. april 2018

Hjelpehefte i nynorsk

Skal du eller noen du kjenner lære nynorsk?

Er det en eksamen som lurer rett rundt hjørnet?

Fortvil ikke. Jeg har laget et hjelpehefte med de viktigste opplysningene du trenger til en eksamen.

1. De 500 vanligste ordene på norsk (jeg tok bare de hvor det er forskjell mellom språkene)
2. De 40ish vanligste verbene som skiller seg fra bokmål.
3. Hvordan man skriver ord som slutter på -het, -lig, og -else.
4. Retoriske og litterære begrep.
5. En sjekkliste og en huskeliste.

Les dokumentet her.

Edit: Jeg oppdaterte dokumentet etter tilbakemelding. Nå er hele på nynorsk, og det ligger også ute en liste over fraser som kan være nyttige på eksamen.