søndag 3. oktober 2021

Noen kommentarer til min siste post

Jeg skrev for noen dager siden en kritisk post om HEF nyeste kampanje, og jeg vil gjerne svare på noen av kommentarene som kom inn.

Jeg kritiserte blant annet HEF for å kritisere apell til følelser, når de selv presenterte historier om mennesker som hadde skiftet syn.  En av HEFs ansatte påstod da at disse videoene ikke var argumenter i seg selv.

"Her mener jeg du misforstår. Dette er ikke ment å være «bevis» for noe som helst. Dette er ganske enkelt tre personer som forteller sin historie. De tre filmene er i tillegg et forsøk på å gjøre nettopp det du oppfordrer til avslutningsvis; å forsøke å nå mennesker ved hjelp av følelser."

Nå skrev jeg anekdotisk bevis, men jeg burde heller ha brukt "apell til følelser". Men uansett hva det er, så er det likevel selvmotsigelse å kritisere følelsesargumenter, for deretter å bruke dem selv. De må enten fjerne punkt 8 på denne listen, eller fjerne videoene. Samtidig er alt på en kampanjeside argumenter. Alt, bildene, teksten, fonten, fargene, alt er på en eller annen måte argumenter, så det blir feil å hevde at disse er utenfor bevisførselen.

Ellers har han helt rett i at formelle tankefeil er sjeldnere enn uformelle, og det vært relativt tåpelig å lage en kampanje mot argumenter som: "Alle mennesker er dødelige, Cæsar er dødelig, ergo er Cæsar et menneske". Likevel, når vi diskuterer tankefeil, så må vi ha kontroll over denne tvetydigheten i de uformelle.

Selvsagt kan vi selvsagt diskutere hvor ofte uformelle tankefeil er tankefeil, men her er problemet at mange skeptikere ikke har forstått at det i mange tilfeller IKKE er tankefeil. Jeg har flere ganger opplevd at folk har "tatt" meg, det seg være ad hominem, slippery slope eller andre argumenter. "Det er argument fra tradisjon", kan en skeptiker si. "Og så?", vil jeg svare. Det faktum at du har funnet en potensiell uformell tankefeil betyr bare at halve jobben er gjort. Du må deretter vise at argumentet ikke holder mål.

Et annet punkt som har blitt trukket frem er at dette ikke er en kampanje for å diskutere med andre, men for selv å reflektere over egne standpunkter. Det er jo et prisverdig mål, men problemet er slikt i mange tilfeller ikke blir brukt på egne standpunkter, men for å diskutere med andre. Samtidig, om dette er rettet mot medlemmer, hvorfor har de da valgt å lage tre videoer som viser en tidligere alternativbehandler, en eks-nazist og en som før hatet homofile. Er det et stort problem at humanister tilhører nevnte grupper?

Men det er selvsagt mulig jeg har rett, og da hadde det vært interessant å lese historiene til dem som har endret syn på grunn av denne kampanjen. Håper HEF samler dem opp. Er det kanskje noen som skifter parti, endrer syn på ulv i norsk natur eller går fra ene siden i debatten til andre i spørsmålet om norsk EU-medlemsskap? Når det er så stort fokus på tankefeilene under denne kampanjen, så kan man kanskje vise til noen eksempler etterpå?

Problemet jeg har med kampanjen er at kjennskap til tankefeil har gjort mange skeptikere til late debattanter, mange av dem tror at de nå kan lete med lys og lykte etter tankefeil. Jeg frykter at denne kampanjen vil skape flere slike.

tirsdag 28. september 2021

Hvorfor HEFs kampanje "Er du sikker på det?" vil mislykkes

Jeg registrerte nylig med glede at Human- Etisk Forbund har nettopp lansert en ny kampanje, Er du helt sikker på det? For ti år siden lanserte de en lignende kampanje, Ingen liker å bli lurt, og da var jeg like begeistret. Det er mye irrasjonalitet i samfunnet, og det er viktig at noen tar opp kampen mot denne. Imidlertid snudde min glede etter kort tid over til skuffelse da jeg besøkte nettsiden, og jeg forstod raskt at dette ikke er en kampanje for å overbevise tvilere, men for å fortelle medlemmer av HEF hvor rasjonelle de er.




La meg aller først påpeke at jeg er fullstendig enig i målene til kampanjen. Jeg har også vært nestleder i foreningen Skepsis, og jeg har også vært med på utgivelsen av boken Skepsis - en guide til kritisk tenkning, og jeg har ikke endret mitt syn på verken kreasjonisme, konspirasjonsteorier, alternativmedisin eller vaksine etter at jeg gikk ut av styret. Min kritikk rammer ikke målet, bare midlene.

Nettsiden består av en liste over tankefeil, det er en lenke til en quiz (mer om den senere), en lenke til en podcast, og en video på halvannet minutt som blant annet forklarer hvilken del av hjernen som gjør at du tar feil. Det er også en lenke til nyeste Fri Tanke, hvor de blant annet trekker frem et nytt kortspill.

Det blir raskt tydelig at tankefeil eller logiske feilslutninger er sentrale i HEFs nyeste kamp for rasjonaliteten. Dette er problematisk av flere grunner. Den første er at internett er smekkfull av personer som tror at de vinner en diskusjon ved å ta motparten i en tankefeil. Bruker den andre ad hominem har du vunnet. Forsøker debattanten å bruke slippery slope-argumentet, går du igjen av med seieren. Skulle de være så frimodige å henvise til tradisjon, til flertallet, til autoritetene, så kan du igjen løfte armene i triumf, du har bekjempet din fiende.

Problemet er igjen at det ikke er så enkelt. Selv om du gjenkjenner tankefeilene, må du likevel svare, du må likevel vise at motparten tar feil. Det hjelper ikke å si “Hah! Der brukte du tankefeilen X”, du må faktisk svare på argumentet. Det betyr ikke at det ikke hjelper deg i debatten. En tankefeil er som et hull i bymuren under en beleiring, det er nyttig informasjon, det viser at motpartens argumenter ikke er ugjennomtrengelige. Likevel, det hjelper ikke å peke på hullet og le mens du sier: “Haha, det er et hull i bymuren deres”, du må faktisk bruke hullet til å bryte deg inn i byen.

Her kunne jeg sagt mye om dette, men jeg vil heller sitere J.F. Sargent:
If you'll allow me to put this in D&D terms: a knowledge of logical fallacies is like a ring that gives you +3 to Strength. It'll improve your defense and offense in certain contexts, but if you're trying to use that ring as a weapon, you're really bad at RPGs and the game master is going to get irritated with you, because how would you even make a roll for that?

For det andre ser det ut til at den jevne skeptiker ikke forstår at det er en forskjell på formelle og uformelle feil. (Et lite minikurs i tankefeil, argumenter kan være enten deduktive eller induktive. En tankefeil basert på et deduktivt argument er en formell feil. Et deduktivt argument er enten 100% eller 0% korrekt. et induktivt argument er alt fra 0,1% til 99,9% korrekt).

Formelle feil er som sagt alltid ukorrekte, ett eksempel på et slikt er sirkelargumentasjon. De fleste tankefeil er imidlertid uformelle, det vil si at det finnes eksempler på korrekt bruk. Skeptikere som snakker om tankefeil, (og her er HEF i godt selskap med flertallet), nevner så og si aldri denne distinksjonen, og det gjør det til tider vanskelig og irriterende å diskutere med skeptikere.

Er personangrep (ad hominem) en valid form for argumentasjon? Kampanjen sier nei, jeg sier ja. Et spørsmål om inhabilitet er ad hominem. Å påpeke at de fleste ekspertene innen et felt har interesse i å promotere en side av en sak er ad hominem. At en person tidligere har blitt tatt i løgn opptil flere ganger er ad hominem. Dette er imidlertid eksempler på ad hominem som er helt akseptabelt.

Slik er alle uformelle feil. Det er alltid mulig å finne eksempler på at
  • Tu quoque
  • Whataboutism
  • Post hoc ergo propter hoc
  •  Falskt dilemma
  • Argument fra uvitenhet
  • Ad hominem
  • Appell til autoritet
  • Appell til naturen
  • Falsk balanse
  • Kirsebærplukking 
  • Personlig anekdote 
  • Argument fra popularitet
  • No true Scotsman
              IKKE er tankefeil!

Likevel presenteres alle disse på listen over tankefeil uten at HEF informerer om at dette er uformelle feil, og derfor i noen tilfeller kan og bør brukes.

I quizen som HEF har laget i forbindelse med kampanjen er det også et eksempel på personangrep.


Jeg kan være enig at det galt å fordømme noen på grunn av at de er fra Stavanger, men om vi ser bort fra akkurat den setningen er det lite galt med utsagnet. Har ikke en oljearbeider blitt flasket opp med oljepropaganda som han har delt videre med sitt barn? Er det ikke på sin plass å stille nettopp det spørsmålet? Eller må du sjekke opp i alle påstandene til neste diskusjon? Er det ikke nettopp viktig å få vite fra  hvor den andre har fått sine argumenter?


Et annet eksempel på en uformell tankefeil er falsk dilemma, og også dette eksempelet trekkes frem i quizen.


Vil næringslivet dø i Kristiansand om det ikke bygges firefelts motorvei? Det vet jeg lite om, og jeg kan heller ikke se noen lenker fra HEF som avkrefter denne påstanden. Dette er vel et spørsmål om empiri og ikke tankefeil. Kanskje er det brukt en hyperbol, men det er vel lov i den offentlige debatten? Et siste eksempel er falsk årsakssammenheng, som HEF velger å illustrere på følgende måte.


Et siste eksempel er falsk årsakssammenheng, som HEF velger å illustrere på følgende måte:


Jeg er kjempetilhenger av vaksiner, men hvordan vet vi at det ikke er noen sammenheng her? Hvilken vaksine er det snakk om? Var det kanskje en som ikke burde havnet på markedet? At en person får bivirkninger av vaksiner er da ikke ukjent, så hvordan kan en vite at x ikke førte til y her? At en enkeltpersons opplevelser ikke er grunn til advare mot vaksiner burde selvsagt være det korrekte svaret her, men her forutsetter HEF at vi sitter inne med informasjon som ikke er nevnt i quizen. Her er empirien problemet, ikke logikken.

For det tredje er kampanjen direkte i konflikt med norskfaget på skolen. I dag i skolen læres bort retorikk, og elevene lærer om både logos, patos og etos. Jeg har lært mine elever å argumentere logisk og rasjonelt, og vise til egen og andres ekspertise, og jeg har påpekt viktigheten av å spille på følelser. Et leserinnlegg uten følelser (patos) er en sjelløs tekst, uten evne til å nå inn til leseren. Selvsagt skal du spille på følelser, selvsagt skal du nå både hjernen og hjertet i møte med mennesker som mener de underligste ting.

For det fjerde bryter kampanjen en av sine egne tankefeil, anekdotisk bevis. De advarer mot dette på listen over tankefeil, men så trekker de fram anekdoter om mennesker som faktisk har endret syn. Det er flere intervjuer med mennesker som har endret syn på homofili, nazisme og alternativbransjen (de to siste filmene er ikke lagt ut ennå), også kalt anekdotisk bevis. Betyr dette at HEF her begår en tankefeil? Absolutt ikke, bare at de ikke har forstått hva tankefeil er.

Til slutt er det ingen som skifter syn om du påpeker tankefeil i argumentene deres. Fungerer det i parforhold? Er det mange bøker om parterapi som nevner viktigheten av å ta partneren i tankefeil under krangler? Hvorfor skulle det fungere i møte med alternativterapeuter og konspirasjonsteoretikere når det ikke er en sikker vinnerstrategi hos din kjære? Folk har ikke blitt konspirasjonsteoretikere fordi de er rasjonelle, de har blitt det fordi de er følelsesmennesker.

“Check your premises” var også et av yndlingsslagordene til Ayn Rand, grunnleggeren av objektivismen. Dersom du ikke var kommet fram til at hennes filosofi var den rette, så måtte det være ett av dine argumenter som hadde en tankefeil. Problemet med skeptikere er at de har så høye tanker om sine egne rasjonelle evner at kritikk mot dem er kritikk mot rasjonaliteten. På samme måte tror skeptikere at de ble skeptikere på grunn at de selv er så rasjonelle. I praksis er vi alle et resultat av våre følelser. Du stemmer på et parti på grunn av følelser, du er ateist fordi det gir deg en god følelse, eller fordi troen på noe guddommelig gir deg en dårlig følelse. Det er ingenting galt med det, men du kan ikke skifte parti eller livssyn uten at følelsene er med. Med denne kampanjen forsøker HEF å overtale mennesker ved hjelp av logikk, når de heller burde forsøke å nå mennesker ved hjelp av følelser.

Kampanjen minner mer om noe en menighet gjør for å styrke sine egne menigheter i troen. Jeg har lest mange apologetikkbøker fra flere trossamfunn og har ofte festet meg ved hvor horrible argumenter som florerer i mange av dem. Etterhvert forstod jeg imidlertid at de ikke var beregnet på hedninger, men på de troende selv. Det er trosstyrkende å lese argumenter fra egen side, selv om de er aldri så dårlige.

Denne kampanjen har ett mål, å nå potensielle medlemmer og få dem til å melde seg inn, og samtidig styrke eksisterende medlemmer i troen på at HEF er på den rasjonelle siden. Slike mål er selvsagt ikke kritikkverdige i seg selv, men da er det selvsagt viktig å være ærlig om det. Å lage kortspill, quiz og lister med tankefeil kommer ikke til å overtale noen som helst.

lørdag 26. juni 2021

Hvordan lage tverrfaglige opplegg på din skole

EDIT: Jeg ser at mange har besøkt denne posten. Dersom noen av dere har brukt ideen, kommenter gjerne under og fortelle hvordan det fungerte.

Undervisningen skal inkludere mer tverrfaglige opplegg i forbindelse med fagfornyelsen, men å gjennomføre dette er ikke alltid så lett. 

Her er et forlag for hvordan det er mulig å faktisk gjennomføre dette. En viktig tanke bak dette forslaget er at man ikke skal behøve gjennomføre forslaget en kommer med selv. Dette er fordi dette vil legge bånd på kreativiteten. Med en gang du tenker over hva du selv kan gjennomføre, så blir det mange ideer du må forkaste. Dette vil vi jo ikke. Det er først senere du skal tenke på hvordan dette kan appliseres i egen undervisning.

Det er viktig at dette gjennomføres tidlig, første møte bør finne sted under planleggingsdagene i starten av året.

Forslag


Del lærerne inn i to grupper. Noen blir satt til oppgave A, andre til oppgave B.

A. Finne tverrfaglige oppgaver

Første møte

Sett sammen minst to lærere med to forskjellige fag. De trenger ikke ha disse fagene nå, de trenger heller ikke undervise i samme klasse. Det eneste kravet er at de skal kunne undervise i faget.


Eksempler:
  • Religion og Etikk SF - Historie VG3SF
  • Norsk VG1SF - Samfunnskunnskap SF
  • Norsk VG2SF - Samfunnskunnskap SF (mange har SK på VG2)
  • Engelsk VG1YF -  Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign YF
  • osv
Du kan også sette sammen lærere fra tre fag, om du vet med sikkerhet at det er mulig å lage tverrfaglige oppgaver til alle tre.

Disse 2-3 lærerne har så to oppgaver.
  1. Finne læreplanmål som sammenfaller. På hvilke områder er det mulig å samarbeide. Hvilke sammenfallende tverrfaglige emner har fagene? 
  2. Deretter skal de skrive ned noe ideer til mulige tverrfaglige oppgaver. Dette trenger ikke være langt, kanskje 30-50 ord på hver oppgave. Det trenger ikke være oppgaver en selv skal gjennomføre, men noe en klasse på skolen kunne har utført.
Dersom dere ikke finner noe, så har dere eliminert to fag hvor tverrfaglighet blir vanskelig. Det er også viktig å gjøre.

Send deretter inn alt dere har skrevet.


Eksempel:

Norsk og Samfunnskunnskap VG1SF

Læreplanmål i norsk relevante for samfunnskunnskap
  • greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig
  • skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige eller tverrfaglige temaer
  • vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier
  • bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte; lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
  • gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster; 
  • reflektere over hvordan tekster framstiller møter mellom ulike kulturer
  • gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk

Læreplanmål i samfunnskunnskap relevante for norsk 
  • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
  • utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar
  • reflektere over likskapar og ulikskapar i kulturuttrykk, identitet og levesett innanfor og mellom majoritet og minoritet i Noreg og Sápmi/Sábme/Sáepmie 


    Mulige oppgaver
    1. Fagartikkel om samfunnsfaglige tema, for eksempel det norske rettsystemet. Elevene skriver først en del hvor de greier ut om emnet, deretter har de en drøftende del hvor de argumenterer over stoffet. Norsklærer vurdere språk, argumenter, struktur og referansebruk, SF-lærer ser på faktakunnskapen.
    2. Debatt om samfunnsfaglig tema. Norsklæreren ser på argumentasjon, SF-læreren på fakta.
    3. Mappeoppgave om samisk, med analyse av dikt og noveller opprinnelig skrevet på samisk, og fagartikkel om et samisk tema. Lærerne vurderer hver sine tekster. Mulig å trekke  inn andre fag her.


    Mellom første og andre møte

    Ledelsen eller noen andre med ansvar mottar alt som har blitt foreslått og limer sammen til ett dokument. Dette dokumentet sendes ut til alle lærerne. Lærerne velger et fag de ønsker å samarbeide med. Denne gangen blir de satt sammen på nytt med den samme læreren, eventuelt en ny samarbeidspartner. Hvis det er vanskelig kan ledelsen plassere folk i nye grupper.


    Andre møte

    Denne gangen får de et oppdrag om å lage et opplegg. De kan velge blant forslagene som kom inn sist, eventuelt kan de lage noe helt nytt.

    De skriver så ned oppgaven, tar med antall timer, mål, vurdering, osv. De kan også, om de har lyst, lage en powerpointpresentasjon som beskriver oppgaven for elevene.

    Alt dette sendes så inn til skolen sentralt.


    Mellom andre og tredje møte

    Ledelsen samler inn alle opplegg i ett dokument og sender ut til lærerne. Lærerne fjerner alle som ikke er aktuelle for dem, og leser gjennom de andre.


    Tredje møte

    Dette møtet skal være med lærerne i klassen. Alle lærerene samler opp alle oppgavene som er relevante for dem. En historielærere i VG2 velger seg alle oppgavene som lar seg gjennomføre i klassen.

    Så går de gjennom alle de relevante oppgavene og ser om de lar seg gjennomføre i klassen. Man trenger ikke snakke lenge om hver oppgave, siden det vil være irrelevant for de andre lærerne, men man kan avtale individuelle møter senere. På disse møtene kan de så endre og forbedre oppleggene, som de så sender inn.


    Etterpå

    Alle opplegg sendes så inn sentralt, hvor de på nytt samles inn og distribueres blant lærerene. Det gjør heller ikke noe om de også deles utenfor skolen.




    B. Spesielle tema

    Det er ikke nødvendig å gå gjennom alle disse stegene med alle tema. Det er noen som det allerede er kjent. Da er det mulig å diskutere dette tidlig, og legge opp årsplanen etter dette.

    Eksempel: samisk

    Sett sammen en lærer i norsk, samfunnsfag, geografi, design og arkitektur (om faget tilbys), Musikk, dans og drama (ditto) med mål om å lage tverrfaglige oppgaver. Her er det også viktig at ledelsen legger opp til at temaet undervises i samtidig. 

    By Ernmuhl at lb.wikipedia, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=15857923


    Første møte

    Lærerne samles og bedriver brainstorming over alle mulige tverrfaglige oppgaver i dette emnet. De ser i bøkene, studerer læreplanen og diskuterer sammen. Så skriver de ned så mange muligheter de finner.

    Andre møte

    Lærerne samles og velger noen av forslagene fra sist møte. Så setter 2-4 lærere seg ned sammen og lager opplegg.

    Tredje møte

    Lærerne samles klassevis og diskuterer hvordan disse kan gjennomføres. Siden dette er tema som vil inkludere flere fag, er det viktig å bruke god tid på samarbeid her.

    Til slutt

    Dette er bare et forlag på hvordan man kan gå i gang med tverrfaglig samarbeid, og denne jobben vil bli langt enklere året etter. Da har man jo allerede mange opplegg, og kan bruke tiden på revisjon og erfaringsutveksling.

    onsdag 2. juni 2021

    Undervisningsopplegg i norrøn litteratur

    Reisen til Åsgård

    Et escaperoom hvor elevene skal reise til Åsgård, og på veien må svare på mange spørsmål.



    Eddadikt - skriveoppgave

    En skriveoppgave hvor elevene skal få bruke ekstra tid på et 



    Islendingesagaer

    En gjennomgang av forskjellige typer sagaer, og hva som kjennetegner dem.










    Bøker fra den norrøne verden



    En gjennomgang av norrøn litteratur.






    Persongalleri Sagaen om Ravnkjell Frøysgode




    En oversikt over personene i Sagaen om Ravnkjell Frøysgode, med piler som forklarer forholdet mellom dem. Det er en også en liste over alle kapitlene i teksten.




    Norrøn litteratur - kjennetegn

    Dette er et skjema for å gjenkjenne trekk ved norrøne tekster. Elevene fyller inn i skjemaet. Det vil gjøre det enklere å analysere blant annet islendingesagaer.




    Norrøne kort

    Kort med forfattere, begreper og bøker fra den norrøne verden. Skriv ut i 3x2 eller 3x3 og del ut til elevene.











    torsdag 27. mai 2021

    Reiser i pensum

    Hvordan lære elevene pensum, samtidig som de får dra ut på en reise...

    Har du lyst til å la elevene få dra ut på en reise, samtidig som de lærer pensum. Med Google Form har du muligheten. Jeg har de siste årene lekt meg litt i Google Forms, og oppdaget hvilke muligheter som ligger i programmet. Jeg har laget noen reiser, hvor elevene enten skal lære om norrøn litteratur, om grammatikk eller nynorsk. På veien får de spørsmål, og de kommer ikke videre før de svarer rett. 

    Jeg har fått positive tilbakemeldinger, både fra lærere og elever, siden det er en litt annerledes måte å lære pensum.

    Dersom du ønsker å se en instruksjonvideo, kan du kikke på denne videoen.

    Nedenfor er noen bilder fra noen av reisene. Lenken til den siste reisen (i Nynorskland) kan du finne her.

    Reiser i Grammatikkens verden











    Reisen i den norrøne verden












    Nynorskreisa

    Denne reisen finner du her



















    fredag 16. april 2021

    Tangramfigurer i undervisningen

    For noen år siden fikk jeg tilsendt en lenke til en video om en lærer som hadde laget et slags puslespill, hvor elevene skulle sette sammen begreper i et slags puslespill. Jeg finner ikke lenken nå, men dette var noe som inspirerte meg, og noe jeg ønsket å videreutvikle.


    Det fungerer som følger: Elevene deles inn i grupper og får utdelt noen papirbiter. Disse skal de så sette sammen til en figur. Bitene passer sammen som puslespillbiter, hvor en side bare passer sammen med en annen side. Læreren må klippe litt på forhånd, men det bør ikke ta mange minuttene.

    Du kan bruke figurene til alt som har en fasit, alt fra første klasse på barneskolen til tredje på videregående. Dette kan også være et alternativ til Kahoot. Samtidig kan dette brukes i festlige anledninger. Skriv et navn på ene siden, og litt fakta om vedkommende på andre, og del inn i grupper.


    11 maler med og uten tekst.



    Noen eksempler på ferdigutfylte figurer:

    Litterære begreper - pyramide 





    Antikkens Hellas - Svane






    Islam - Svane 








    Jødedom - Rakett





    Brøk og prosent - fly













    Ønsker du å lage dine egne, kan du finne dem her.

    Jeg ber deg bare om at du laster opp det ferdige resultatet hvis du bruker det. Legger du inn tyske gloser i bjørnen, flott, del det med andre. Legger du inn formler i kjemifaget, legg det ut på internett. Dersom du finner noe du kan bruke disse til, la andre få tilgang til dem. Det er flere nettsider hvor du kan laste opp, og jeg håper du vil dele det du lager.

    onsdag 14. april 2021

    Mine undervisningsopplegg i religions- og etikkfagene i skolen

     

    Religion

    Her er noen av mine opplegg i religionsfaget. Posten vil oppdateres etterhvert som jeg legger ut nye ressurser.

    Antikkens filosofer









    En gjennomgang av mange av antikkens filosofer.

    Bibelen

    En presentasjon av Bibelen, de forskjellige bøkene og de viktigste personene i bøkene.

    Etiske begreper

    En kortstokk med etiske begreper, beregnet på VGS. Elevene kan klippe ut kortene og lese gjennom dem på egen hånd.

















    Del ut bildene til elevene i grupper, og be dem studere bildene, oversette teksten til norsk, og deretter svare på spørsmålene.

    Kristendommen

    En powerpointpresentasjon om kristendommmen og Bibelen. Bibelen og det kristne verdenssynet.














    Islam


    En gjennomgang av islam.
















    Kort om islam


    Noen kort som beskriver det viktigste i Islam. Skriv ut på tosidig ark, og klipp ut.











    Tangram - islam

    Klipp ut kortene til elevene og del ut i grupper.











    onsdag 31. mars 2021

    Undervisningsopplegg - norsk for minoritetsspråklige

    Lær norsk - introduksjon

    Google Form som lærere elevene noen av de første ordene de skal lære på norsk.





    Eiendomsord på norsk

    Liten oppgave for å vise norskelever hvordan en skriver fraser som "huset mitt" og "mitt hus".





    Ord og kjønn



    Et skjema for innlæring av kjønn for ord. Jeg har fylt ut det ene dokumentet med vanlige norske ord.


    Ordene har forskjellige farger, for at elevene lettere skal huske kjønn. Grønne ord er intetkjønn, røde er hunkjønn og blå er hankjønn. Jeg har også brukt forskjellig skrift. Elevene må bruke tre penner når de fyller ut det tomme skjemaet.



    Rett teksten

    Elevene skal rette setningene med grammatiske feil og skrive den rette versjonen.






    Uttrykk på norsk

    Oppgave hvor man skal finne betydningen bak norske uttrykk.









    Rettskrivingsoppgaver

    Noen oppgaver om særskrivingsfeil og ord som vis/hvis, vite/hvite, da/når, og/å.

    Eiendomsord


    Oppgaver om eiendomsord. Sett inn korrekt form av din/ditt/dine, osv.







    Bestemt eller ubestemt


    Oppgaver hvor elevene skal skrive inn rett form av substantivet.



















    Samsvarsbøying adjektiv


    Noen oppgaver hvor elevene skal skrive inn rett form av adjektivet.

















    Tellelige eller utellelige objekter


    Når bruker man mye og mange på norsk? Eller få eller færre? Alle eller all? En liten oversikt og en oppgave, beregnet på minoritetsspråklige.



    tirsdag 30. mars 2021

    Undervisningsopplegg i nynorsk

     Dette er noen av undervisningsoppleggene mine i nynorsk.


    Du kan skrive ut i 3x2 eller 3x3 og dele ut til elevene som kan klippe ut. De kan så lese på dem og kaste regelkort som de kan godt.

    Kortene har blitt laget i samarbeid med andre lærere.

    Et hefte i nynorsk med de viktigste ordene, og med tips om eksamensrelevant språk.

    Dette er en lek hvor elevene må lage en figur av biter som alle har nynorske verb. Klipp ut bitene og del ut ett sett til hver gruppe. Ordene på kantene er feilskrevet.








    Sterke verb i presens

    En gjennomgang av enkelte sterke verb i presens. Det er noen høyfrekvente verb elevene ofte glemmer. Dette er ment at de skal gå gjennom denne ofte, og repetere, til ordene sitter.









    Reisa i Nynorskland




    Dette er eit escaperoom i nynorsk. Hugs at elevane må skrive svara med små bokstavar. Kopier over til eige side før du inviterer elever til å delta.



    Kurs i nynorsk




    Dette er et kurs ment for å hjelpe elevene å rette om feil som veldig ofte forekommer i tekster. Det er korte leksjoner, og skrevet litt lett for å motivere elevene til å fortsette.






    Vanlege feil i nynorsk

    Dette er nokre av dei vanlegaste feila i sidemåltekster i nynorsk.







    Pronomen og spørjeord


    Kort presentasjon om nynorske spørjeord og pronomen.







    Skilnader nynorsk og bokmål














    Ein introduksjon til nynorsk, med nokre viktige skilnader mellom bokmål og nynorsk.


    Sterke verb

    Oppgåver med sterke verb.






    Noen kommentarer til min siste post

    Jeg skrev for noen dager siden en kritisk post om HEF nyeste kampanje , og jeg vil gjerne svare på noen av kommentarene som kom inn. Jeg kr...

    Populære innlegg