mandag 9. desember 2019

Om samarbeid over internett

Det sitter i dag tusenvis av lærere og planlegger ukens timer. Kanskje skal prøver lages, kanskje må man lage en powerpointpresentasjon, kanskje skal elevene jobbe med et gruppearbeid. Mange lærere bruker timer på å lage presentasjoner, prøver, og etter at disse har blitt brukt i klasserommet går de en mørk framtid i møte i en av lærernes mapper på datamaskinen. Slik trenger det ikke være.

Alle skoler har selvsagt samarbeid i en eller annen form. Noen deler mye, både opplegg, nettsider og presentasjoner, og sørger for at ingen nyutdannet lærer må gå i gang med et nytt tema uten hjelp. Andre igjen har mindre kultur for slikt. Det fører selvsagt at mange lærere sitter på godt skolemateriell som ikke kolleger får glede av. Om det er lærerne eller ledelsen som har ansvar kan selvsagt diskuteres, men det er uansett ikke mitt fokus i denne teksten. Derimot bør man vende blikket ut forbi skolens port, og forsøke å skape en samarbeidskultur som inkluderer skolen, kommunen, ja hele Norge.

Internett har gjort det i dag mulig for en adjunkt i Kristiansand å samarbeide med en lektor i Alta. Gjennom nettsider som Google Docs og iCloud kan man skrive dokumenter sammen, enten det er prøver eller presentasjoner, og man kan til og med jobbe i dem samtidig. Det er slutt med tiden da man måtte sitte i samme rom som de andre kollegene.

Jeg har de siste årene både deltatt i og starter ulike samarbeidsprosjekter. Det første var i forbindelse med nettstudium i norsk, de andre har vært mens jeg har jobbet i skoleverket. Noen har fungert bra, andre har vært mindre suksessfulle.


Mine samarbeidsprosjekter

Årsstudium i norsk


Jeg studerte årsstudium i norsk ved Høgskulen i Volda, hvor all undervisning foregikk på nett. I den forbindelse ble det opprettet to fellesdokumenter, hvor man samarbeidet om å lage sammendrag av kapitler i pensum. Etterhvert ble dette utvidet til å gjelde forelesninger også. Tilsammen ble to dokumenter produsert, ett i språkvitenskap, et annet i litteraturhistorie, på tilsammen over 300 A4-sider.

Dokumentene ble annonsert på en FB-gruppe, alle som ønsket tilgang måtte sende meg en mail, og deretter forplikte seg til å skrive sammendrag av noen kapitler. Folk skrev. Sammendrag av alle kapitler var på plass, og dokumentene ble så populære at snart ble vi nødt til å la folk lage sammendrag av forelesningene, ikke bare bøkene. Et femtitalls studenter bidro i hvert dokument, og for meg var dette noe som for alvor synliggjorde mulighetene til å samarbeide over internett. 


Engelsk

Jeg startet senere et annet samarbeidsprosjekt. Tidligere i undervisningen hadde jeg hatt tilpasset opplæring i engelsk, og hadde i den forbindelse brukt tekster fra Simple Wikipedia, forenklet disse, og lagt til ordforklaringer og spørsmål. Etter et år med faget hadde jeg et stort antall tekster, som jeg limte inn i et dokument i Google Docs.

Jeg kontaktet etterhvert medlemmene av en FB-gruppe for engelsklærere og spurte om de ønsket å delta. De var det mange som gjorde. Disse sendte meg melding med epostadresse og jeg ga dem tilgang til å redigere dokumentet. Alle måtte love at de skulle bidra.

Eksempel på tekst nedenfor.



Det skulle vise seg å fungere dårlig. Jeg ga kanskje 45 mennesker tilgang til et dokument, hvor de på forhånd lovet å bidra. Av de 40+ som ga dette løftet var det kanskje fem som skrev noe som helst. Jeg forsøkte en gang å minne dem på deres løfte, men til ingen nytte. Jeg måtte skrive mesteparten selv. En lærer gjorde en kjempeinnsats med å omstrukturere i mappen, ellers var det lite aktivitet.

Norskpensum VG2


Jeg benyttet sommeren 2018 til å utvikle noen kortspill i historiefaget, spill jeg etterhvert la på is. Imidlertid, inspirert av kortene, fikk jeg ideen om å utvikle en kortstokk med hele pensum i norsk VG2. Jeg tok utgangspunkt i språk- og litteraturhistorien i faget, og laget rundt femti kort. Kortene bestod av overskrift, tekst, bilde og noen nøkkelord som lettet muligheten for å kategorisere kort. Se eksempel under.

Samtidig innså jeg at dette var et krevende arbeid for en person, og det var enkelte tema jeg ikke ønsket å bruke mye tid på å sette meg inn i. Jeg spurte derfor i facebookgruppen Norsklærere 2.0 om de var interessert i å bidra med å lage kort. Det var det mange som var. Jeg mottok tekst på melding fra flere, jeg limte inn, og da jeg følte meg ferdig spurte jeg om noen kunne lese korrektur. Flere meldte seg, jeg sendte filen som pdf, og fikk tilbake kommentarer. Siden så få behersket MS Publisher, var jeg nødt til å lime inn teksten selv. Det førte til at jeg ofte måtte  kutte ned når teksten ble for lang. Men tilslutt fikk vi laget et dokument på rundt 70 kort, som jeg sendte ut til alle bidragsyterne.




Norskpensum VG3

Jeg laget også et kortsett for VG3, eller rettere sagt, jeg laget ett kort, og ba deretter folk som ville ha tilgang sende meg tre kort. De gjorde dette, jeg limte inn etterhvert som jeg fikk bidrag. Deretter sendte jeg ut den ferdige filen til alle bidragsytere. Se eksempel på kort nedenfor. I dette samarbeidsprosjektet laget jeg bare ett kort selv, og lot deretter andre skrive inn. Det var en vanskelig jobb, blant annet fordi jeg var på ferie da jeg mottok mange av bidragene, og det var ikke alltid lett å finne fram til de meldingene, en uke eller to etter at de var sendt. Imdiertid fikk jeg tilslutt plassert all tekst der den hørte hjemme, og kunne tilslutt sende ut et ferdig produkt til alle som hadde bidratt på en eller annen måte.

Norskmappe


Redigeringsjobben hadde tatt såpass mye tid at jeg etterhvert bestemte meg for å la folk skrive rett inn i dokumentene. Jeg opprettet en mappe, konverterte filene over i Google Slides, og ga dem som ville bidra tilgang. En samling regler for nynorsk grammatikk ble også opprettet, i tillegg til en samling kort som forklarte begreper som besjeling, logos, etos og lignende. Da flere ønsket kortene på nynorsk bestemte jeg for å gi tilgang til folk som ville oversette ti kort til nynorsk. En person gjorde også kortene tilgjengelige for ungdomsskolen, både på nynorsk og bokmål.


De siste prosjektene er to filer med alle nettressurser som er nyttige for henholdsvis norsk- og historielærere. Lærere som vil ha tilgang må skrive om tre ressurser. I tillegg til dette har jeg startet prosjekter med å få lærere til å dele undervisningsopplegg og powerpoints. Deler du ett, får du tilgang. Og alle som får tilgang kan bruke alt i mappen.

Eksempel på samarbeidsprosjekt. Jeg har bedt lærere dele tips om nettressurser som er nyttige
norsklærere. I skrivende stund har vi en liste over hundre tips, delt av lærere.

Pr. dags dato er rundt 80 forskjellige nettsider presentert i filene. Så langt har alle disse prosjektene generert nær 1000 kort, beregnet for undervisning. I tillegg er det et titalls undervisningsopplegg og powerpoints, men dette antallet håper jeg å øke betraktlig. 

Noen betraktninger

Det største problemet med å samarbeide over nett er å få folk til å bidra. Det er mange som ønsker tilgang, men ikke alle ønsker å bidra. Man kan ikke bare gi tilgang og forvente at folk skriver. Man må være litt smart når man rekrutterer lærere til slike prosjekter.

Å samarbeide over nett har en åpenbar fordel, det er langt lettere å finne samarbeidspartnere blant tusen enn blant ti. Utfordringen er imidlertid å få folk til å levere. Det som fungerte best av de nevnte oppgavene var samarbeidsdokumentet vi laget til undervisningen i Volda. Der måtte studentene forplikte seg på forhånd til å lage sammendrag av enkelte kapitler, og samtidig ble navnet deres skrevet opp på en liste. Dersom de ikke leverte ville det være tydelig for alle andre med tilgang til dokumentet. Ett kapittel manglet, og alle kunne se hvem som ikke hadde levert.

Dette var i sterk kontrast med engelskprosjektet. Her var det ingen kontroll over hva folk skulle bidra med, jeg forventet at folk villig ville dele alt de hadde av materiale. Den formen jeg har havnet på nå er å kreve enten tre nye kort, ti oversatte kort til nynorsk eller en powerpoint. Det vil ikke være et overkommelig oppdrag, og det skal ikke ta mer enn noen minutter å gjennomføre. Jeg ber dem også skrive innen kort tid, slik at det ikke skal gå i glemmeboken.

En fordel med å samarbeide over nett er at du kan finne folk som tenker likt som deg. En gruppe på Facebook med noen tusen medlemmer bør ha noen som er motiverte og villige til å bidra. Det kan være vanskelig å finne i et lite skolemiljø.

Om samarbeid

Jeg tror på samarbeid, og jeg tror også at skolene ikke har sett fordelene ved å dele ressurser. Gjennom internett er det i teorien mulig at en lærer kan lage tester og powerpointer for en hel kommune eller fylke. La meg ta et eksempel. For noen år siden laget jeg en Quiz via Itslearning kalt “36 spørsmål om realismen”. Dette tok meg noen timer, jeg ble sittende på skolen helt til klokken 7 om kvelden. Rundt 60 elever, så vidt jeg vet, tok denne quizen, min klasse og en kollegas. Denne quizen kunne imidlertid blitt delt med flere tusen elever, om det hadde vært en kultur for å dele i fylket. Det var det imidlertid ikke. Jeg laget også over femti quizer i norsk grammatikk for fremmedspråklige, beregnet på å hjelpe elevene til å repetere og terpe på de delene av grammatikken de slet med. Denne samlingen med quizer ble brukt av rundt femten elever, selv om de like gjerne kunne blitt brukt av flere tusen. Det tar ikke lenger tid å lage en quiz for ti tusen elever som det tar å lage for en elev.

De fleste fylker og kommuner har en fellesside hvor man kan dele både prøver, quizer, oppgaver og presentasjoner. Hva hvis en skole hadde fått et oppdrag om å lage powerpointer, prøver og annet stoff til romantikken, en annen til realismen, en tredje til modernismen, og så videre? Deretter ble alt delt på nevnte side, og du kunne alltid gå til et nytt tema i vissheten om at andre hadde gjort sin del for å hjelpe deg gjennom undervisningen. Neste år kunne skolene, i stedet for å produsere nytt materiale, gå gjennom det som allerede var laget, moderere og forbedre. Systemene er tilgjengelige, det krever bare litt koordinering.

Jeg er tilhenger av samarbeid over internett og i skolene. Samarbeid sparer både tid og arbeid, og dersom du finner ni andre som er villig til å dele, har forberedelsestiden din gått ned med 90%. Likevel er dette ikke bare lærernes ansvar. Ledelsen, både i fagseksjonene og høyere opp må sette av tid til å dele både tips og opplegg. Samtidig må man alltid ha en tanke med samarbeidet om at dette må være noe som skal spare tid. Samarbeid for samarbeidets skyld må aldri finne sted, derimot bør det være noe som kan bidra til å lette hverdagen for den jevne lærer.

Selvsagt er det mange som vil innvende at dette ikke er nødvendig lenger, bøkene er gode, og forlagene har utviklet gode nettsider hvor man finner mye man kan bruke. Det er riktig, men kan ikke tusen motiverte lærere skape langt bedre oppgaver enn en gruppe med lærebokkonsulenter? Vet ikke de som tilbringer hele sin arbeidsdag på skolen best? Og er det ikke uansett bra med et større utvalg?

Internett gir enorme muligheter, om lærerne er villige til å benytte seg av dem. Internett gir lærere på små skoler et stort antall kolleger som kan veilede og hjelpe. Internett gjør at en nyutdannet lærer aldri møter klassen alene, men har med seg hundrevis av kolleger til å hjelpe og støtte. Ved å innse hvor mange muligheter internett gir kan du korte ned forberedelsestiden din betraktelig. Derfor håper jeg at flere lærere åpner øynene for samarbeid, for mulighetene som internett gir.


Noen kommentarer til min siste post

Jeg skrev for noen dager siden en kritisk post om HEF nyeste kampanje , og jeg vil gjerne svare på noen av kommentarene som kom inn. Jeg kr...

Populære innlegg