lørdag 22. april 2017

Fire hjelpemidler for den kritisk tenkende

Jeg har tidligere skrevet endel om kritisk tenkning, og dette er en post som jeg begynte på for lenge siden. Dette er i samme gate som en annen post jeg skrev, om hvordan vi kunne vurdere dokumentarer som tar opp kontroversielle tema.

I denne posten skriver jeg om fire hjelpemidler du kan bruke når du får forretningstilbud, når du møter påstander om overnaturlighet og når du leser debatter i avisene, hjelpemidler du kan bruke når du ikke har så mye kunnskap om emnet.

1. Anta egoisme
De fleste har sikkert hørt utsagnet om det ikke finnes noen gratis lunsj, om at de fleste som gir deg noe gratis vil ha noe igjen. Når noen deler ut gratis brusflasker på gaten er det selvsagt fordi de ønsker at du skal like smaken og kjøpe den senere. Tilbud du får er ofte fordelaktige for deg, men med mindre sjefen er udugelig vil de i alle tilfeller også være gode for selgeren.

Ett eksempel fra Glenn Becks program fra tiden på Fox News illustrerer dette godt. Flere gullselskaper advarte mot det kaoset som ville komme som et resultat av Obamas politikk. Dollaren, som jo er garantert av den amerikanske staten ville bli verdiløs, og disse selskapene tilbød deg derfor gull for dine snart verdiløse dollar.

Høres dette ut som en god handel? Litt for god, for den oppegående leser vil selvsagt stille seg dette spørsmålet: Hvorfor ønsker dette firmaet å motta så mye verdiløs valuta, når de i stedet burde sikre seg alt gullet de kunne få hendene på? Hvorfor kvitter de seg med gullet som vil bli så verdifullt snart? Burde de ikke heller kjøpt opp alt gullet de kunne få tak i? I det scenariet er denne bedriften skisserer de selv de store taperne, dette bør derfor gjøre oss veldig skeptiske til påstandene deres.

Ett annet eksempel fikk jeg som reklame foran en video på YouTube for noen år siden, hvor en noen smarte folk hadde avslørt hvordan det var mulig å se kortene til dine motspillere på pokernettsider. Dette kunne du også, bare du lastet ned et program og ga dem noen dollar. Imidlertid bør du i slike tilfeller spørre deg selv om hvorfor de velger å fortelle verden om dette i stedet for å spille poker og tjene millioner. På enkelte bord er poten på titusener av dollar, i ett tilfelle på 1,3 millioner. Hvorfor ikke holde kunnskapen for seg selv? Det faktum at dette virker som et svært uegoistisk tilbud bør få deg til å tenke deg om to ganger.

2. Anta fornuft

Nasa brukte x millioner på å utvikle en penn som kunne skrive i rommet, siden en vanlig kulepenn ikke fungerer til det. Russerne, derimot, brukte en blyant.

Flere komikere har fortalt ovennevnte vits, og fått en hjertelig latter fra tilhørerne, men er det virkelig så enkelt? La oss anta at opptil flere i NASA er utstyrt med en viss grad av sunn fornuft, ville ikke minst en av dem foreslå å bruke en blyant? Var det ikke en person som satt der med en blyant og skrev ned ideer til en penn man kunne bruke til å skrive med i verdensrommet? Åpenbart, og siden de til og med klarte å sette ett par personer på månen er  det åpenbart at forklaringen er litt mer komplisert. Sannheten, som man kan se i den indiske filmen 3 idiots er at en blyant har grafitt, noe som vil kunne skape problemer på et sted uten gravitasjon.

Hvis du får et tilbud om en fantastisk forretningsmulighet, bør du stille deg selv flere spørsmål. For det første, hva sier de som vet mer om temaet enn deg? Anbefaler de dette? Er det mange smarte mennesker som har må ha hørt om dette, og som likevel ikke er med? Hva vet de som ikke du vet?

Mange har sikkert fått et tilbud om å være med i et pyramidespill (MLM/ Nettverkshandel), hvor du får presentert fantastiske inntjeningsmuligheter på kort tid. Du trenger bare å rekruttere noen, som rekrutterer andre, og snart mottar du en feit sjekk for å gjøre ingenting. Derimot, ved å anta at det jevne mennesket er utstyrt med en viss grad av fornuft bør man reflektere over hvor få som faktisk blir med i dette. Hvorfor snakker ikke økonomene varmt om nettverkshandel? Hvorfor lærer ikke studentene om dette på BI og NHH?

Hvis du antar at mennesker som forstår økonomi er fornuftige mennesker bør det være åpenbart at du bør holde deg unna. Dette, må det imidlertid innrømmes, har pyramidesjefene innsett, og på deres møter skaper de også et religiøst narrativ, hvor det eksisterer noen få opplyste og en stor majoritet som ikke klarer å bryte ut av gamle tankeemønstre og se fantastiske forretningsmuligheter. De er Joe Nobody, mennesker låst i 9-4-jobber, 3 ukers ferie og 2 uker i syden.

Antakelsen om at mennesker er fornuftige ville knust alle pyramidespillsjefers drømmer, og det er derfor svindlerne ikke vil få deg til å tenke på dette. Vær derfor uhyre skeptisk til alle som skape en dikotomi mellom den opplyste eliten (som du er med i) og den viljeløse massen.

3. Anta røyk om ild

Jeg er brannsupporter, dog ikke til halsen, og det hender at det går meg hus forbi at Brann spiller kamp. Men av og til, når jeg befinner meg i Bergen sentrum ser jeg en person kledt i branndrakt. "Er det kamp i dag?", tenker jeg da. Så ser jeg en til og enda en. Etter å ha sett ett par slike draktkledte mennesker spør jeg meg ikke lenger om det er kamp eller ei, jeg spør meg om det er treningskamp, serie eller cup.

Å gå med fotballdrakt uten at det er kamp er uvanlig i Norge, og at flere skulle gå med dette når det ikke er kamp er så lite sannsynlig at jeg ikke regner det som et alternativ. I dette tilfellet ser jeg røyken (branndrakter) og jeg forstår at det må være ild (brannkamp (no pun intended)) snart.

Ild og røyk-metoden er en rask og effektiv metode for å finne ut om det er noe bak et fenomen.
en person påstår at det er ild i nærheten, da ser du etter røyk. Dersom du ser mye røyk, bør du anta at det er ild i nærheten.

La meg ta ett par eksempler. Et "medium" påstår at h*n kan kommunisere med døde mennesker.
Ilden er da de overnaturlige evnene, da må jeg se etter røyken som må være tilstede. Det første som faller meg inn er at et ekte medium må nødvendigvis være bedre enn et falskt. En som virkelig snakket med døde burde kunne gjøre dette langt bedre enn en profesjonell mentalist. På samme måte som det er mulig å skille mellom en falsk og ekte Rolex bør det være mulig å skille mellom dem som kommuniserer med åndene og dem som bruker psykologiske teknikker.

Så er det alle teknikkene de bruker, medier burde ikke trenge verken ledende spørsmål, flertydige påstander eller kreve skriftlig påmelding (som åpner muligheten for googling). Den røyken som et ekte medium vil skape synes ikke å være tilstede. Samtidig, om vi snur på problemstillingen og ser en ild som viser et falskt medium, ser vi da røyken som et falskt medium? Av grunnene jeg har nevnt ovenfor bør svaret på det være et rungende ja.

Et annet eksempel er konspirasjonsteorier, om de mest omfattende eksemplene på disse skulle være sanne vil vi måtte forvente røyk. Her vil enkelte påpeke at denne røyken eksisterer, og peke på hemmelige organisasjoner som Bilderbergerne, frimurerlosjen og Skull&Bones nettopp synliggjør denne konspirasjonen. Problemet er at det ikke er tilfelle. Selv om det ikke er skulle være en verdensomspennende konspirasjon ville vi likevel forvente mer eller mindre hemmelige organisasjoner i samfunnet. For å avgjøre om det eksisterer en konspirasjon trenger vi en langt større flamme.

Forøvrig har jeg skrevet om dette tidligere, der jeg illustrerte dette med en falsk sjonglør.

4. Anta hovedstyrke

Av og til leser jeg debattinnlegg hvor min kunnskap om temaet er begrenset. En debattant skriver en ting, en annen det motsatte, og jeg er ikke, ut fra min manglende ekspertise, ikke i stand til å avgjøre hvem som har rett. Det er da det kan være nyttig å se på de to debattantene som to generaler i en krig.

To mennesker som en krig, begge sender sine armeer i striden, den ene gjør et angrep, den andre slår tilbake, og det fortsetter frem og tilbake. I denne krigen er armeene argumenter, og et storinnrykk må besvares, enten i form av konfrontasjon eller tilbaketrekning.

Selv om du ikke har mye kunnskap om emnet kan du likevel få en viss aning om hvem som har rett. Hvis du leser et innlegg vil du kunne få en viss forståelse av hva som er hovedargumentene. Det er ikke sikkert du forstår dem, men det er heller ikke det viktigste. Forsøk bare å skjønne strukturen bak argumentasjonen. Når du så leser tilsvaret er det nødvendig å merke seg hva som blir besvart.

Du skjønner kanskje ikke hvor gode argumentene er, men du vil likevel kunne merke deg hva som er hovedargumentet. Hva er ekvivalenten av fingeravtrykk på mordvåpenet i en rettsak, hva er det som virkelig setter motparten på plass? Hva er det som MÅ besvares? Når du så leser tilsvaret, bruker da debattanten tid på dette svaret, eller angriper de mindre viktige punkter?

Du må anta at en debattant stiller med sine beste argumenter, og dersom de bare makter å skrape borti noen mindre viktige detaljer, har de ikke noen gode argumenter å komme med.

Tenk deg at en biologiprofessor skriver en kronikk i avisen og denne kronikøren føler at et sitat fra Hedda Gabler er på sin plass for å illustrere poenget. Imidlertid husker denne biologen dessverre sin Ibsen dårlig, enten er sitatet fra et annet stykke, eller det betyr det motsatte av hva kronikkforfatteren skriver at det gjør. I de aller fleste tilfeller rokker dette likevel ikke ved hovedbudskapet i kronikken. Dette betyr at et svar som bruker mesteparten av teksten på dette Ibsensitatet ikke er et godt svar.

La meg si det slik, hvis vi rangerer argumentene i viktighet, og et svar bare bruker tid på det tredje og fjerde viktigste argumentet vil det bety at de aksepterer det viktigste og nest viktigste. Gir de ikke svar, har de ikke svar. Har de ikke nok mannskap til å møte hovedstyrken, er deres posisjon svak.

lørdag 1. april 2017

Lappeteppehumanismen

Jeg har tidligere skrevet om humanismen og delt mine tanker om det jeg anser som humanismens viktigste kjennetegn, hva jeg anser som humanisme og hvordan jeg mener at livssynet bør forstås. Jeg har skrevet om hva jeg anser som reflektert humanisme, om det jeg ser på som humanismen fire søyler.

I denne posten ønsker jeg å fokusere mer på hvordan den enkelte humanist kan skape sin egen humanisme. Jeg kunne kanskje gjort en mer grundig analyse, men sist jeg begynte å skrive om humanismen ble teksten til slutt på over 10 000 ord, en tekst jeg måtte dele opp i flere poster, og basert på antall klikk er det tydelig at jeg hadde mistet de fleste leserne halvveis.


Når dette er sagt er det viktig å definere humanismen positivt. Mange av slagordene til humanistene kan forstås positivt, men om vi skrapet litt under overflaten forstår man raskt hva som er budskapet. Ta for eksempel uttrykket Å tro på et liv før døden. Alle livssyn tror selvsagt på et liv før døden, men de fleste har også en tro på et liv etter begravelsen. Det humanistene sier er at de ikke tror på dette hinsidige livet.


Det samme gjelder uttrykket "gi plass til tanken". Selvsagt har religiøse livssyn god plass til tanken, om de ikke hadde hatt det ville de ikke hatt demokratiske valg til styret, det ville ikke eksistert en utvikling i teologien, det ville ikke eksistert en teologi. Humanister er ikke de eneste som har plass til tanken.


Når man tenker over dette er det vanskelig å tenke seg et humanistisk slagord som ikke er et slikt negativt slagord, fordekt i positive ordelag. En av de største utfordringene til humanismen er å frigjøre seg fra å være et skyggebilde av religionen. La meg derfor ta i bruk to ord minimumshumanisme og lappeteppehumanisme.


Minimumshumanismen er det minimum som kreves for å kalle seg humanist. Det er riktig at humanismen ikke har hellige skrifter, men slik jeg ser det er det noen punkter som er helt essensielle for å kunne kalle seg humanist. Disse er:


  • Demokratiske styreformer ansees som grunnleggende.
  • Menneskerettigheter ansees som grunnleggende.
  • Individualitet. Humanisten vil ikke gi rettigheter til en gruppe på bekostning av et individ.
  • Rasjonalitet er eneste veien til kunnskap. 



Dette betyr ikke at ikke humanister alltid har et demokratisk sinnelag. Dette betyr heller ikke, at en humanist ikke kan delta i et aksjon mot en grusom diktator, en aksjon som de vet til kreve uskyldige menneskeliv. Imidlertid kan aldri humanisten støtte dommen i Wessels Smeden og Bakeren, hvor smeden går fri fra et mord, mens de dømmer bakeren til døden, siden byen har to bakere, men bare en smed. Begrunnelsen for hvorfor det eneste er akseptabelt, mens det andre ikke er det vil derimot ta litt for stor plass her, og det er heller ikke poenget med denne posten.


Dette betyr ikke at humanisten er fullstendig rasjonell i enhvert valg en tar, men at en i utgangspunktet ikke aksepterer andre kilder til kunnskap enn den menneskelige rasjonalitet. Mange valg humanisten tar vil være emosjonelle valg forkledd som rasjonalitet.


Dette er minimumshumanismen. Disse fire punktene inkluderer mange og ekskluderer andre, men de er ikke nok for å skape et humanisme som forteller en hvordan en skal leve sitt liv. Målet med humanismen bør være å skape et helhetlig livssyn som dekker alle sider ved et menneskets liv. Like lite som man slutter å være kristen når man er på fotballkamp slutter man å være humanist når man synger i kor. Humanismen er med det i alle sammenhenger.


Et livssyn skal gi dem som bekjenner seg til dette livssynet en form for mening i tilværelsen, det skal veilede i etiske valg, og det skal skape en tilhørighet i et fellesskap. Det er her lappeteppet kommer inn, dette lappeteppet som skal forme din personlige humanisme. Du begynner med disse fire lappene og plasserer dem i midten, demokrati, menneskerettigheter, individualisme og rasjonalitet, og vurderer så hvilke lapper du ønsker å feste til disse.


En av disse lappene er etikk. Du må vurdere hvilken tilnærming til etikken som er den rette for deg. For noen vil det være en enkel leveregel som kardemommeloven, for andre vil det være en etikk som ville krevd en hel doktoravhandling å utdype. Det vil definitivt være uenighet blant humanetikere på dette punktet, men det er uproblematisk.


Deretter må man vurdere hvor på misjonsskalaen ens humanisme befinner seg. Se for deg en linje hvor grupper som Jehovas Vitner befinner seg på ene siden, og jødedommen befinner seg på andre. Jehovas Vitner og Mormonerne er svært aktive i sin misjonering, mens for å bli jøde kreves det en lang prosess for å bli en del av fellesskapet, og hvor aktiv misjon er forbudt.


Humanismen har verken forbud eller påbud om misjonering. Noen, blant annet dem som er medlemmer av Hedningesamfunnet er gjerne aktive på gaten med stands, mens langt flere deler humanisme gjennom sosiale medier. Det er riktig at HEF har vervekampanjer, men dette er i større grad rettet mot mennesker som allerede er humanister, men som ikke har meldt seg inn i forbundet.


Vi har humanister som aktivt går i dialog med troende i et forsøk på å omvende dem til humanismen, men vi har også mennesker som aldri ville forsøkt å få noen til å endre livssyn. Andre igjen, blant annet jeg, lever etter regelen om at jeg ikke vil ta fra noen deres tro, om de da ikke først utfordrer meg til det samme. Det finnes intet korrekt syn på humanisme og "misjonering", og det er opp til hver enkelt å kjenne hva deres egen humanisme forteller dem er rett.


Når det gjelder politikk har mange humanister bekjent seg til en minimumsposisjon som inkluderer kamp mot religiøs diskriminering og statskirke. Slik jeg ser det er det bør derimot humanismen være noe som trenger inn i alle sider av det politiske liv. Bør Norge ta imot flere flyktninger? Dette forteller ikke minimumshumanismen, men derimot din egen lappeteppehumanisme. Bør cannabis legaliseres? Igjen, minimumshumanismen gir ikke svar, men det bør din egen humanisme gjøre.


Det er mulig å snakke om forskjellige former for politisk humanisme. Sosialistisk humanisme vektlegger en rett til et eksistensminimum for alle mennesker, og søker derfor gjerne en fordeling av ressurser. Libertariansk humanisme vektlegger enkeltmenneskets rett til egen eiendom og ønsker derfor lavere skatter og færre reguleringer.


Jeg skal ikke legge ut om alle de ulike formene for politisk humanisme her, men vil bare påpeke at det er mange, men at alle bør ha sin basis i en form for humanisme, om en skal kalle seg humanist. Selvsagt må man gi og ta i politikken, men utgangspunktet bør alltid være noen humanistiske prinsipper som ligger til grunn, og noen streker i sanden du ikke kan overtrå.


Smak er det vanskelig å enes om, men det trenger ikke være et problem å trekke inn humanismen i ditt konsum av kunst og kultur. Hvilken rolle skal kulturen spille i ditt liv? Skal den gi deg nye ideer, utfordre deg, eller er den bare en form for avkobling?


Tidligere skrev jeg som sagt en serie poster om det jeg kalte den opplyste humanist, og i den forbindelse delte jeg gruppene inn i fire humanister, vitenskaps-, historie-, filosofi og kunsthumanister. Den sistnevnte gruppen setter selvsagt kunsten høyt, og for dem representerer i mange tilfeller kunsten noe som gir oss innsikt i mennesket som ingenting annet kan. Andre igjen setter vitenskapen høyest, for dem vil kunsten ha en begrenset verdi.


Vitenskapen kan også ha en viktig plass i en humanists livssyn, og for mange er naturvitenskapen en viktig faktor. Andre igjen vektlegger samfunnsvitenskapene eller historie når de skal forstå ens rolle i verden.


Til slutt har vi miljøvernshumanisme, feministisk humanisme, vegansk humanisme og mange andre humanismevarianter som bidrar til en humanist lappeteppe. Felles for dem alle er at de for enkelte er en naturlig konsekvens av en minimumshumanisme. For mange er feminisme en naturlig del av å være humanist, for andre trekker man konklusjonen at humanister også må kjempe for dyrs rettigheter, og ikke minst, for mange vil miljøkamp også være humanisme.


Det finnes mange lapper man kan legge utover sitt livssyn og skape en helhetlig humanisme, og det var ikke mitt mål å nevne dem alle her. Jeg ønsket bare å synliggjøre metoden å bygge seg en humanisme som ville være unik for hvert menneske.


Så hvorfor denne posten? Grunnen er enkel, humanismen er ett av få livssyn som ikke har en guddom eller en tro på fastlagte dogmer, og mange av de vanlige karakteristikkene på et livssyn vil ikke passe inn i den. Humanismen er intet orakel som har alle svar på alle spørsmål medlemmene måtte ha, det er heller en oase hvor den reisende kan fylle vannflasken og få seg en matbit før den reiser videre. Som humanist kan man stå i oasen, slå av en prat med den reisende og gi gode råd og tips for veien videre, men det også viktig å vite at de ofte vil velge en annen vei enn den du ønsker.

Humanismen har i litt for mange tilfeller blitt det naturlige livssynet man faller tilbake på fordi det er ett av få som ikke har dogmer om en eller flere guder, og som ikke legger store begrensninger på hvordan du skal leve ditt liv. Likevel er humanismen så mye mer enn det. Humanismen kan gi deg muligheter til å skape ditt livssyn, et livssyn som gir livet mening og som gir deg en mulighet til å kjempe for den verden som du ønsker å leve i.

Dikt - så mange spørsmål

 da tidemand og gude malte brudeferden i hardanger hadde de lest avisen hadde de lest om gutten som løp over gangbruen drep denne negeren ro...

Populære innlegg