Mitt møte med Simon Stylitten

Jeg var som vanlig sent ute, og Simon satt allerede og ventet på meg. Han satt pent antrukket i lys dress, skjegget fra 37 år på stylitten var borte og han så ut som en distingvert eldre herre. Han hadde bestilt sin kaffe og kikket i et av bladene han måtte ha funnet under kafebordet. Jeg bestilte som vanlig en Cafe Latte og baristaen lovet å servere den ved bordet.

- Hei Simon, lenge siden sist, sa jeg og smilte da jeg satte meg ned. 

Han nikket tilbake og la bladet han leste på bordet.
- Hei. Hyggelig at du ville møte meg.
- Det er alltid en glede, sa jeg, selv om det har var vært lenge siden.
- Jeg hører at du har møtt noen av våre felles venner i de siste?
- Det har jeg, Jeg har møtt både døden og Jesus. Og så har jeg pratet med den ikkeeksisterende person. Det var veldig hyggelig.
- Det tror jeg på. Jeg savner de lange samtalene vi hadde tidligere.
- Det gjør jeg også, sa jeg, men det var vel ikke for å mimre du sendte melding til meg og spurte om jeg ville ha en kaffe?

Simon Stylitten smilte.
- Joda, det også, men jeg det var også andre grunner til at jeg ville at vi skulle prate. Det har kommet meg for øre at du ikke lenger tror. 

Jeg nikket. Jeg hadde antatt at det var grunnen til at Simon hadde sendt en sms.
- Jo, det stemmer. Jeg tror ikke lenger. Er det Jesus som har fortalt det?
- Faktisk ikke, Jesus gjengir ikke samtaler han hatt i fortrolighet. Det var døden som fortalte det.
- Gjør det deg trist at jeg ikke tror lenger?, spurte jeg.
- Jeg må innrømme det. Eller, jeg kan ikke helt forstå det.
- Hvorfor ikke?
- Fordi jeg ikke tvilte selv. Jeg opplevde mye fristelse, det er riktig nok, men jeg tvilte ikke på Jesus eller Gud. Hvis jeg tvilte på noen var det på meg selv.
- På hvilken måte da?
- Satan sendte så mange demoner, det var vanskelig å la være å bli forledet. Jeg må lukke øyne og sinnet for alle fristelser, både ytre og indre.
- Ser du noe til Satan for tiden, forresten?, spurte jeg.
- Ikke så mye, jeg møtte ham på bussen forleden og vi pratet litt om gamle dager. Dessverre gikk han av etter bare noen stopp og vi fikk noen skikkelig prat. Men tilbake til deg, Kjetil, sa Simon. Det jeg ikke kan forstå er hvordan du kunne slutte å tro når jeg ikke gjorde det. Det var andre som har opplevd langt verre ting enn det du har, likevel tror de den dag i dag og du gjør det ikke. Det forstår jeg ikke. Det er så mange som har grunn til å tvile, meg selv inkludert, og vi gjør det ikke. Med hvilken rett føler du at du har rett til det?
- Med hvilken rett? Har vi ikke alle rett til å tro eller å ikke på Jesus?
- Selvsagt har du rett til det, men det er kanskje dette jeg har mest å utsette på det vestlige samfunnet.

Jeg hadde ikke sett Simon så engasjert før, han snakket med armene og jeg kunne se indignasjonen i ansiktet.
- Dette er problemet med det moderne vestlige mennesket, de krever at Gud er en butler, en som alltid er der for dem. De sitter der som Wooster og forventer at Gud Jeeves skal komme med en drink til dem og redde dem ut av enhver knipe som de skulle havne i. Du mistet din far alt for tidlig, og derfor føles Gud fjern? Hva med de som vokser opp uten foreldre? Hva med dem som vokser opp i krigssoner? Det moderne mennesket er nærmest som emosjonelle aristokrater å regne. Er frokosten servert ti minutter for sent får kokka sparken, må det moderne gå gjennom en personlig krise kastes Gud ut av hjertet. Og dette i en tid hvor man hyller individualiteten og det personlige ansvaret for eget liv! Det er til å le av.

Simon stoppet og snakke, og jeg la merke til at det var blitt stille i hele kafeen, alle lyttet til oss. Baristaen kom med latten min og jeg så at han i noen sekunder lurte på om han skulle be Simon dempe seg, men Simon smilte unnskyldende og baristaen gikk tilbake.

- Jeg hører deg, Simon, sa jeg, men det er kanskje noe du har glemt.
- Hva er i så fall det?
- En person som lever hele livet sitt liv i sorg og fattigdom har ingen annen mulighet enn å tro, ikke nødvendigvis fordi Gud er så nær men fordi alt annet er så fjernt. De har bare en mulighet, å tro på at alt det de rike og lykkelige opplever i dette livet skal de få flerfoldige ganger i det neste. De tror fordi de ikke kan noe annet. Og så har vi din situasjon.
- Hva med min situasjon?, spurte Simon.
- Jeg håper du ikke har noe imot at jeg nevner det, men du brukte altså 37 år på en stein. Hva om du etter noen år skulle ombestemme deg og innse at Jesus likevel ikke stod opp igjen fra de døde? Da ville du jo ha kastet bort en stor del av ditt liv.
- Så du tror at det var grunnen til at jeg ble der oppe i så mange år?
- Ja, nei, jeg vet ikke. Men jeg tror at argumentet om at det vestlige mennesket er så dekadent at det avviser Gud ikke holder. Det er mer komplisert enn det. 
- Selvsagt er det mer komplisert, men ser du ikke parallellen til det gamle testamentet?
- På hvilken måte?, spurte jeg.
- Det er et mønster som gjentas om du leser fra Samuel til Krønikebøkene, folket tror på Gud, de får det bedre, folk glemmer Gud, det går dårligere, de vender seg til Gud igjen og de får det bedre igjen. Så fortsetter syklusen. Bibelen er ganske klar på dette punktet. Det er nesten ikke noe annet å forvente i et land som Norge.
- Så du mener at jeg ikke tror fordi jeg har det for godt materielt?
- Det har jeg ikke sagt, men det bidro nok litt.
Simon smilte og fortsatte.
- Du skulle vært med meg opp på steinen i 37 år, kanskje du også hadde sett annerledes på det.
- Kanskje, medga jeg, men kanskje hadde jeg ikke hatt samme friheten til å reflektere over Guds eksistens.
- Ikke? Tror du ikke jeg reflekterte over dette da demonene herjet som verst? 
- Joda, det tror jeg, men tror du ikke hjernen står friere til å tenke når man har det materielt godt?
- Det avhenger, sa Simon.
- På hva da?
- Det avhenger av hva man fyller livet med.
- Hva fylte jeg livet mitt med?
- Det vet kanskje du selv.

Jeg merket at jeg ble irritert av insinuasjonen, og hevet stemmen.
- Så du tror at jeg fylte livet med mer synd og umoral enn alle de andre jeg gikk i bedehuset med, eller for den saks skyld de jeg studerte med?
- Nei, det sa jeg ikke, innskjøt Simon. Jeg mener imidlertid at hvis du hadde hatt en annen holdning, kanskje du ville vært en kristen i dag?
- Det er selvsagt mulig, men det er det umulig å si noe om.
- Men jeg vil ikke krangle med deg, jeg ville bare se om det står fint til med deg.
- Joda, sa jeg, det går fint.
- Så fint, sa Simon og smilte.

Vi fortsatte å prate om løst og fast i en stund til, før han måtte videre. Jeg ble sittende en stund til etter han hadde gått og tenkte over det han hadde sagt.

Harlans dilemma - diskriminering av religion?

Jeg tenkte engang å skrive en lengre post om religion, diskriminering og lovverket, men inntil det skjer tenkte jeg å dele med dere et dilemma jeg har brukt mye tid på den siste tiden. Dette dilemmaet er fra en høyesterettsdom fra 1963 i USA, Sherbert v. Verner.

Bakgrunnen for saken var adventisten Adell Sherbert som hadde mistet jobben da fabrikken hvor hun jobbet gikk fra en femdagers arbeidsuke til å inkludere lørdagen som arbeidsdag. På arbeidskontoret søkte hun om arbeidsledighetstrygd, men da  hun nektet å ta imot tilbud om jobb som inkluderte arbeid på lørdager fikk hun ikke økonomisk hjelp.

Saken havnet i rettsvesenet og endte som sagt opp i høyesterett, hvor syv av dommerne mot to ga henne medhold. Rettsaken er blant de viktigste høyesterettsdommer i USA, siden den skapte en presedens om religionens plass i samfunnet frem til 1990.

Jeg skal likevel ikke bruke så mye tid på de syv dommerne som støttet Sherbert, men heller fokusere på dissenteren John Marshall Harlan. I begunnelsen på hvorfor han ikke kunne støtte flertallet skriver han:

The meaning of today's holding, as already noted, is that the State must furnish unemployment benefits to one who is unavailable for work if the unavailability stems from the exercise of religious convictions. The State, in other words, must single out for financial assistance those whose behavior is religiously motivated, even though it denies such assistance to others whose identical behavior (in this case, inability to work on Saturdays) is not religiously motivated.

Denne invendingen kaller jeg da Harlans dilemma, og han viser at det er umulig å kombinere likebehandling og religiøs toleranse. For ved å respektere religionen, diskriminerer du da ikke de som ikke har en religion?

Tenk deg følgende eksempel. Det kommer inn fire jobbsøkere på arbeidskontoret.

• Den første forteller at han alltid møter kameratene på fredagskvelden på puben, og de nyter både ett og to glass til de sene nattetimer. Han vil ikke være i stand til å jobbe på lørdagsmorgenen.
• Den andre forteller at hun ikke kan jobbe på lørdager siden hun er med i en sekulær forening hvor alle møter er på denne ukedagen. Møter hun ikke kan hun miste medlemsskapet.
• En fraskilt far møter behandleren etterpå, han forteller at han møter sine barn hver lørdag, og det er den eneste muligheten i uken han har til å se dem.
• Den siste personen er en adventist som ikke kan jobbe på lørdager grunnet religiøse overbevisninger.

Utfra Sherbert-dommen må altså behandleren nekte stønad til de tre første, men innvilge hjelp til den siste. På hvilken måte kan man kalle det rettferdig? Kan ikke en forening være vel så viktig i et mennskes liv som en tro? Og er ikke kontakt med barn like viktig, ja ofte langt viktigere enn religiøse følelser?

Men om du nekter adventisten dagpenger, er ikke det et angrep på religionsfriheten? Men igjen, om din politiske overbevisning ikke gir deg fri fra lørdagsjobbing, hvorfor skal da din religiøse gjøre det? Og hva med humanetikere, har de færre rettigheter enn adventister? Har pinsevenner færre rettigheter enn adeventister? Hva om pastoren din sier at det greit at du kan jobbe på helligdager, mens du sier nei, spiller det inn i avgjørelsen? Og hva om noen av tullereligionene innfører regler som forbyr dem å arbeide på visse tider av døgnet, må arbeidskontoret ta hensyn til det?

Spørsmålsstillingen er også aktuell i Norge, men her har Nav valgt en annen løsning enn amerikansk høyesterett, adventister har her mistet dagpenger.

Likevel finnes det ingen ideell løsning her, fordi uansett hvordan du dømmer er du tvunget til å diskriminere en eller annen. Jeg må innrømme at jeg heller mer i retning av NAVs og Harlans holdning, men jeg har ingen problemer med å innrømme at det er problematiske sider ved denne.

Hyllest til Fornuftens Fanebærer - Amal Aden

Hvis du lurer på hva Fornuftens Fanebærere er for noe, klikk her.
Hvis du vil lese om de andre på listen klikk her.

Jeg har hatt gleden av å møtte Amal to ganger, en gang i Bergen og en i Hønefoss. Nå er dette en person som burde havnet på listen for lenge siden, og det gjelder kanskje også flere av de som jeg skal legge ut den nærmeste dagene.

Amal er det vi kan kalle en levende legende. Hun kom til Norge som flyktning og med tanke for alt hun har gjort for sine medmennesker skal vi være glade for at hun kom hit. Jeg har hatt gleden av å lese en av hennes bøker, Min drøm om frihet, og det blir garantert ikke den siste.

Fanebærere har gjennom historien ofte kjent på kroppen, og denne fanebæreren har måtte stå tåle mye. Hun får hatbrev, drapstrusler og har også opplevd å bli fysisk angrepet. Hun er til og med så mye hatet at politiet til og med har bedt henne legge bånd på seg. Amal blir hatet både av islamofobene og islamistene.

Amal er et eksempel til oss alle som lever i trygge Norge, fordi hun viser oss at det å stå opp for det som er sant og rettferdig kan komme med en pris. Om jeg står opp for ytringsfriheten og legger ut bilder som får andre drept, så er risikoen minimal. Det koster meg ingenting å stå opp for homofile, for innvandrere, for muslimer, for Amal koster det mye.

Vi kan aldri vite hvordan det er å leve med det hatet som Amal føler, men det er fordi det er andre som har gått foran oss, som tok hatet på sin kappe, som kjempet for mine rettigheter. Jeg kan si og mene hva jeg vil fordi det var noen som tok kampen før meg. Amal tar kampen i dag for at andre senere kan bli like heldige som meg.

Sagt om Amal av andre

Amal Aden er et fyrtårn og en ledestjerne i den norske debatten. Hun er også et symbol på hvorfor vi fortsatt må kjempe for ytringsfriheten. Amal Aden har betalt en altfor høy pris for å delta i den offentlige debatten. Likevel fortsetter hun. Det burde vi alle sette oss ned og tenke over, og deretter takke henne for.

Caterina Cattaneo


Amal har et ektefølt engasjement som ingen som har møtt henne kan benekte.


(Om du ønsker å skrive noe her, send meg en melding og jeg vil oppdatere posten)

Den hellige profeten Zargons testamente, del 5

Hvis du lurer på hva dette er les gjerne del 1, 2, 3 og 4

Erutrions bok

Kapittel 5

1. Amonius gikk i syv netter og i åtte dager mot nord før han la seg ned og hvilte. Da han stod opp morgenen etter oppdaget han at han var kommet til en slette, hvor det var både vann, trær og god jord. Han sa til seg selv: Her er det et godt sted å leve. Jeg vil bygge meg et hus for meg og den kvinne som Amo har lovet meg.

2. Han bygget et alter til Amo og ropte høyt, "O store gud, vis meg hvilket tre det behager at jeg hugger ned til mitt hus?"

3. Da åpnet himmelen seg og Amo svarte."På den neste høyden vil du se et epletre. Dette treet skal du hugge ned og plankene skal du bruke til ditt hus. Amo vil velsigne deg og din ætt."

4. Han gikk til treet for å hugge det ned, men en rev kom bort til Amonius og sa: "O store Amonius, du byggherrenes mester. Jeg bøyer meg for dine føtter." Reven som snakket til Amonius var Onurate.

5. "Hvorfor kaller du meg stor?", sa Amonius, "det er ingen som er stor uten Aro og hans sønner Amo og Amen og hans døtre Eli og Elido".

6. "Jeg har kommet for å fortelle deg at dette treet er fullt av de friskeste frukter, det er frukter som vil være til velsignelse for deg og din familie i mange år. Jeg vet om andre trær som er like store som dette treet, la meg føre deg til ett av dem. Du kan hugge ned ett av dem i stedet."

7. Men Onurate hadde tatt bolig i reven for å skape tvil på Amos visdom i Amonius sitt hjerte.

8. Da ble Amonius rasende. "Vik fra meg, du Onuns tjener. Hvordan våger du å så tvil om Amos ord. Amo har valgt ut dette treet for meg, hvordan våger du å motsi ham?"

9. Da hugg Amonius etter reven med øksen og Onurates ånd steg ut av reven.

10. Amonuis hugget ned treet og bygget sitt hjem og Amo velsignet ham for hans troskap med en kone og en stor ætt, den ætten som i dag kalles amonittene.

Hvorfor sjakk ikke er idrett

Jeg ser at diskusjonen om hvorvidt sjakk er idrett dukker opp hver gang Magnus Carlsen er i media og jeg kom nylig over denne utmerkede artikkelen av Erik Tunstad. Jeg er helt enig med Tunstad, men jeg vil legge til noe som enkelte debattanter ikke ser ut til å få med seg: Det er veldig vanskelig å ha en fruktbar definisjon av idrett og samtidig inkludere sjakk.

Slik jeg ser det er dette ikke helt ulikt diskusjonen om hvorvidt Pluto er en planet eller ikke. Du må enten definere "planet" slik at det blir åtte planeter i solsystemet eller du må utvide listen over planeter til flere hundre. Å lage en definisjon som inkluderer Pluto men ikke de andre dvergplanetene vil gjøre hele definisjonen unødvendig komplisert. På samme måte, hvis du skal definere sjakk som en idrett er du nødt til å inkludere veldig mange andre spill under samme kategori.

I min definisjon (og muligens idrettsforbundets, de nevner ikke to av kravene) er det tre krav for å skille idrett fra underholdning, kunst, spill og lek.

En viktig faktor er konkurransen, innen idrett skal man forsøke å vinne over en annen part. Det skal også være klart definerte regler som forteller hvordan dette skal gjøres. Dette vil da utelukke trylling, sirkusartister eller performancekunstnere, selv om mye av det de gjør kan minne om idrett. Det er heller ikke idrett, men lek å kaste en frisbee frem og tilbake, siden ingen av dere vinner over den andre.

Så er det en form for rangering, der man skiller de gode fra de mindre gode. Eksempel er mesterskap, seriesystem eller offisielle rangeringer.

Dette utelukker forskjellige leker man driver på med på fritiden. Sisten eller kanonball er ikke idrett, man kan vinne konkurransen, men det eksisterer ikke noe offisielt system for å holde orden på hvem som er best.

Det må innrømmes at sjakk oppfyller begge disse to kravene, men ikke det tredje.

Slik jeg definerer sport er at det kan være en strategisk komponent, det kan være tilfeldigheter som spiller inn, men motorikken vil alltid være en faktor, og det er den man i hovedsak ønsker å forbedre gjennom trening. I idrett kan man trene opp kroppen til å bli sterkere, til å bli raskere eller mer smidig, man kan bli mer treffsikker, mer spenstig eller mer teknisk.

Jeg har sett enkelte trekke inn skyting, golf, dart og curling der det fysiske ikke ser ut til å spille en rolle som et argument for at sjakk er idrett, men problemet er at de tar feil. Verdens beste dartspiller har kastet tusenvis av piler, fra det første hjelpeløse forsøket til å klare 180 poeng på tre kast flere ganger på rad. Mange av dem har ikke verdens beste kropp, men i denne sporten teller hovedsaklig øyne og arm. Armen må være trent, like godt trent som beina til en fotballspiller. Det samme må kroppen til en cørler, steinen skal havne nærmest sentrum, til det trengs trening, kroppslig trening.

Ja, de bruker kroppen i sjakk, de flytter på brikker fra ett felt til et annet, men forskjellen er at man ikke trener på å flytte brikkene. Brikkene er ikke tunge, og en syttiåring i rullestol kan uten problemer hamle opp med en tjueåring.

Magnus Carlsen ville sannsynligvis fått like mye ut av å trene på en datamaskin som ved å flytte på fysiske brikker. Det gjelder ikke for idretter. Christiano Ronaldo vil ikke få det samme utbyttet av å spille en kamp i FIFA som en virkelig kamp, med virkelige motstandere og en ekte ball. Man blir heller ikke god i golf av å spille golfspill på data. Eller hva med blindesjakk? Da flytter du ikke brikkene dine, det eneste du gjør er å si hvor brikkene skal flyttes. Jeg er like dyktig som Magnus Carlsen til å flytte brikker, men han er flinkere til å finne gode felter for dem.

Dersom du får lammelse i begge armer er din karriere i de fleste idrettsgrener over. I sjakk kan du likevel i teorien fortsette, du må bare ha noen til å flytte brikkene for deg.

Dette gjør at sjakk blir et spill og ikke en idrett, og dette ser ut til å provosere mange, selv om ingen påstår at spill er mindreverdige sammenlignet med idrett. Enkelte ser ut til å høre påstanden "sjakk er ikke en idrett" og tro at de hører "sjakk er ikke like viktig som fotball". Enkelte blir kanskje også provosert av at sjakk, med hele sin historikk og alt man har lagt inn av forskning på forskjellige åpninger skal havne i samme kategori som Stigespill. På den andre siden ville de da ha plassert sjakk i samme kategori som organisert snøballkasting. Jeg vet ikke om det er så mye bedre.

Poenget mitt er at du ikke kan lage en fruktbar definisjon av idrett som inkluderer sjakk men ikke poker, backgammon eller Starcraft. Du vil kanskje hevde at poker og backgammon har et element av tilfeldigheter, men i så fall er det masse som vil falle utenfor definisjonen. Var ikke skihopping en sport før de fikk vindkompensasjon? Hva med skiskyting, vinden varierer også der. I fotball er det mange tilfeldigheter og det er ikke alltid det beste laget som vinner. Og hva med skøyter eller sykkel når en utøver faller og river med seg en annen? Ville ikke pallplassene i veldig mange tilfeller vært anneredes om ikke tilfeldighetene hadde spilt inn?

Nei, sjakk er ingen idrett. Nei, det gjør på ingen måte sjakk mindreverdig.

Undervisningsopplegg i islam

Jeg har fått sansen for bruken av powerpoint og quizer i skolen, og har laget et opplegg som er mulig å bruke for lærere på ungdomsskolen og videregående. Jeg bruker mye nettsiden Slideshare og Kahoot til å lage opplegg som interesserer elevene. Dersom temaet for undervisningen er islam kan du godt bruke følgende opplegg som en introduksjon.

Tid: 1 1/2 til 2 skoletimer.

1. Gå gjennom denne presentasjonen her, og gi elevene nettadressen slik at de kan gå gjennom den som lekse om de har data hjemme. (Hvis det er en vanskelig adresse å huske henvis dem til slideshare.com/kjetilhope og de vil finne den blant de siste presentasjonene mine som er lagt ut)

2. Neste time setter du på denne quizen. Alle svarene finnes i powerpointen. Hvis du ikke har erfaring med Kahoot før kan du trykke på "Play" og spille den for deg selv en gang.

Jeg har opplevd at elevene følger godt med når de vet at det følger en quiz etterpå. De noterer på harde livet. De kan godt arbeide i grupper om det er lite mobiler/nettbrett/datamaskiner tilgjengelig. For min del pleier jeg å låne ut mobil og iPad til dette.

Konkurransen gjør at de ofte setter av tid for å lære, siden de gjerne har lyst til å gjøre det godt.

Hvorfor jeg ikke liker Rasjonalitet

Jeg ble for en tid tilbake invitert til å like en nystartet side på Facebook med det flotte navnet Rasjonalitet, en side som absolutt ikke lever opp til navnet. Jeg har tidligere skrevet om  Vulgærhumanismen., en post som er blant min mest leste og hvor jeg faktisk fikk mest positive tilbakemeldinger av mine venner på Facebook. Likevel skulle jeg gjerne sett at noen også hadde tatt til seg det jeg skrev, og siden over seksti venner liker sider får jeg vel ta ansvar og filleriste dem.

Denne facebooksiden er et klassisk eksempel på denne vulgærhumanismen. Ett av bildene de har delt er dette, da er det vel passende at jeg sitter oppe litt og forklarer alle problemene med siden.

La oss begynne med forsidebildet, eller rettere sagt, det forsidebildet som siden hadde i begynnelsen. Her får vi presentert tre personer

1. en politisk konservativ og tilhenger av å screene mennesker som ser "muslimske" ut på flyplasser (Sam Harris)
2. en libertarianer (Michael Shermer)
3. en anarkolibertarianer (Penn Jilette)

Så er bildene de legger ut, og dette har jeg også påpekt før, vulgærhumanister elsker at komikere fremfører budskapet deres. De påstår de elsker vitenskapen, men når vitenskapen skal fremføres så ønsker de at de som ikke har vært innom et eneste universitet, blant annet  Penn Jillette, Tim Minchin og Ricky Gervais.

De ser heller ikke ut til å ville dele lenker som setter "de rasjonelle" i et dårlig lys. Kritikk av ateister er fraværende på siden, og selv når det er på sin plass legger man ikke slikt ut. Hva er sjansen for at de skulle delt kritikk av Cosmos? Hvor er kritikken av Sam Harris svært problematiske syn på tortur?

Dette er også problemet med Rasjonalitet.  de har bare ett svar på de mange lenkene de deler.
En rasjonell person MÅ glede seg over at flere melder seg ut av kirken, de MÅ ønske et forbud mot omskjæring, de må støtte opp om Hedningesamfunnet (som de nå oppfordrer folk til å melde seg inn i). En rasjonell person må til og med være imot pels.

Det er ingen debatt, de har svaret, og de har svaret fordi de er Rasjonelle. De Rasjonelle støtter seg til Draper-White-tesen, en tese som er så grunnleggende for dem at de mest sannsynlig ikke har hørt om den. De kjenner ikke til debatten rundt denne tesen, og bare det å stille spørsmålstegn ved den er nesten å regne som forræderi.

Så har vi dette bildet. Her kunne jeg selvsagt skrevet mye, men jeg kan jo heller henvise til mine foreldre, som i Bangladesh bidro til å bygge opp en klinikk. Far bygget også et kapell der, men jeg mistenker at ett kapell og en klinikk er mer enn de fleste av foreldrene til De Rasjonelle har gjort.

Slipper de troende til? Ja, en gang, da en kristen journalist på Verdidebatt skryter av ateistene. Det er nesten litt parodisk, EN gang hyller de en troende, og da når den troende først hyller dem. Desserre tviler jeg på at de rasjonelle ser det humoristiske i dette.

Så kan siden Rasjonalitet reddes?

Absolutt ikke, og grunnen til at den ikke kan reddes ligger nettopp i det emosjonelle behovet den dekker hos disse nyateistene som liker siden. De får et kick av å føle seg intellektuelt overlegen de troende og dette har enkelte vitenskapspopularistorer og standupkomikere innsett. En side som Rasjonalitet bare underbygger ens egen intellekt, at de representerer DE OPPLYSTE, en form for sekulær gnostisisme. Hva skjedde som gjorde at ateistene trengte denne konstante selvbekreftelsen?

Religonsmobbingen har blitt en rus, ikke ulikt selvhjelpsguruen som sørger for at fansen returnerer på seminar etter seminar, uten tanke på å gjøre noe ut av livet sitt. 

Til slutt har jeg et tilbud til moderatorene av siden, nedenfor har jeg et sitat, det skal de få lov til å bruke, de kan også få lov til å ta bildet mitt på denne bloggen og legge inn sitatet:

Ateister ser misjonær med en bibel i den høyre hånden og utbryter, "tenk om den hånden i stedet hadde inneholdt et brød". Det de ikke ser er at det er mulig at den venstre hånden gjør hva den gjør på grunn av det den har i den høyre? Hvordan kan du vite at ved å ta bort troen fra et menneske gjør du også livet dens bedre?

La meg avslutte med dette bildet. La oss stille spørsmål, ja la oss det. La oss kritisere oss selv, la oss se på hva de rasjonelle kan kritiseres for, men da må vi først ha noe å debattere. Det vil ikke være mulig med å kritiske vurdere seg selv på en side når alle linker og bilder presenterer det samme budskapet. Jeg hadde forventet mer av de Rasjonelle.

Hvordan forhindre ledende meningsmålinger

Nylig fikk Anders Folkestad og UNIO kritikk for en undersøkelse hvor det viser seg at to av tre nordmenn er tilhenger av økte skatter. Man trenger ikke lang tid for å se at denne undersøkelsen er slett håndverk, og det er ingen tvil om at både Reform og UNIO har bevisst villedet både respondenter og media.

Dette ga meg imidlertid en ide til hvordan man løse dette, uten at det trenger å koste noe eller at det blir spesielt tidkrevende.

Første steg: Finn den motsatte organisasjonen

Alle organisasjoner som bestiller spørreundersøkelser må først finne seg en eller flere organisasjoner som representerer motsatt syn. LO vil kontakte NHO, Human-Etisk Forbund vil avtale med Den Norske Kirke, Arbeiderpartiet vil finne sammen med Høyre og så videre.

Andre steg: Opprette en egen epostadresse for undersøkelser hvor man godkjenner motpartens meningsmåling

La oss si at Civita ønsker å gjennomføre en undersøkelse om bedriftsbeskatningen i Norge. De setter seg så ned og tenker ut hvilken av organisasjonene de har avtale med som representerer motparten i dette spørsmålet. De kommer frem til at det i dette tilfellet er det Agenda. Da mailes spørsmålene til Agendas epostadresse for slike spørsmål. Agenda har da en uke til å besvare eposten.

De kan enten svare at de ikke har noe å utsette eller de kan reformulere spørsmålene dersom de mener at formuleringen er ledende. Civita kan i så fall svare og man kommer til slutt frem til enighet.

All korrespondanse må legges ved.

Tredje steg: Gjennomfør undersøkelse

Civita gjennomfører og publiserer undersøkelsen og legger til følgende tekst:

Spørsmål og svaralternativ godkjent av Agenda.

Så hva ville man oppnådd med en slik ordning? Vi ville for det første eliminert problemet med ledende spørsmål i undersøkelser. Journalister vil kunne spørre hvem som har godkjent formuleringene, og er svaret "ingen", vil selvsagt det naturlige oppfølgingsspørsmålet være: "hvorfor ikke?"

Samtidig vil man med en slik ordning tvinge organisasjoner til å publisere undersøkelser som ikke gir det svaret man ønsker. I det ovennevnte eksempelet kunne for eksempel Agenda etter en tid kontakte Civita og spørre hva som skjedde med undersøkelsen. Det vil ikke seg bra ut om man utfører en meningsmåling og ikke offentliggjør resultatet.

Hyllest av fornuftens fanebærer - Sveinung Wergeland Sørbye

Hvis du lurer på hva listen over fornuftens fanebærere går ut på, klikk her.

Hvis du vil se de andre på listen, klikk her.

Hvis du vet om en som må på listen, send meg en melding her.

Sveinung burde havnet på denne listen for lenge siden, og jeg kan bare skylde på mitt meget godt utviklede tunnellsyn som forklaring på at dette ikke har hendt før.

Sveinung er overlege ved Universitetssykehuset NordNorge, noe som er imponerende nok for oss som ikke engang hadde klart å få bestått i et helgekurs i krystallhealing. Imidlertid er ikke en overlegestilling tilstrekkelig til å havne på denne listen, til det kreves det et større engasjement, et engasjement Sveinung viser.

Foto: Privat

Jeg tenkte å skrive noen ord om ham, men da jeg spurte mine venner på Facebook skrev de så mye at det nesten ikke var nødvendig for meg å legge til noe. Jeg skal likevel si følgende, mange av skeptikerne på listen har ofte valgt å sette seg i områder som ikke medfører stor risiko. De fleste som befinner seg i pseudovitenskapens verden sprer sitt sludder uten å angripe skeptikere. Kreasjonister, klarsynte og kryptozoologer oppfører seg som voksne folk, noe man ikke alltid kan påstå at vaksinasjonsmotstandere gjør. Kritiserer du disse vil du få påklistret merkelapper, du vil oppleve at disse har lært seg å bruke Photoshop og du vil høre ord som ikke står i eldre tiders ordbøker. Å stå i fronten i kampen for vaksiner krever tykk hud, og det er vi kjempeglad for at Sveinung har. 

Sveinung Wergeland Sørbye mottar i sitt daglige virke svultser fra kirurgisk avdeling, for å bekrefte hva slags typer celler det dreier seg om, godartet eller ondartet og sørger for at kirurgene får med seg det som må fjernes. Han har fokusert på livmorhalskreft. Der han er en talsmann både nasjonalt og internasjonalt, for bedre forståelse rundt viruset, og kvinnehelse spesielt. Han har i det siste og vært talsmann for vaksinering, for å forebygge. Her har studier vist at også menn, blir smittet med HPV som også de får kreft av.  Derfor arbeider han for at også gutter skal få gratis vaksine, som jentene på 12 år i Barnevaksineringsprogrammet.

Han er unik, på den måten at han har aktivt gått ut i sosiale medier og delt sin kunnskap.  Faktabasert kunnskap som er viktig. Alle kvinner har hørt om celleforandringer, gjennom screeningprogrammet.  Men hva årsaken til celleforandringer og kreft, har få hatt kunnskap om.  Dette har Sveinung vært en god formidler av, noe som har fått foreldre til å ta avgjørelsen om vaksinering av sine døtre, basert på kunnskap. Her har han gjort en formidabel innsats.

Men det har kostet å engasjere seg. Han ble photoshoppet med naziuniform av en vaksinemotstander. Vaksinemotstandere har gjennom årene vært lite hyggelge og faktaorienterte, i debatter med han på sosiale medier. På tross av det, har han fortsatt sitt engasjement for å informere oss alle med viktig informasjon, som faktisk kan hindre dødsfall.
Det fortjener han stor takk for.

Vivi Mona Nyborg

Sveinung er en mann med utrolig mye kunnskap innen sitt felt. Det at han i tillegg benytter den kunnskapen i samtaler og/eller debatt i medier gjør han uunnværlig. Det er så bra at han går ut i media og fronter saken når vi vet at det er så mange leger som ikke gjør det.

Grethe Nygaard


Oppdatering: Flere ønsker å hylle Sveinung

 I tillegg til alt som er sagt her, synes jeg hans personlige engasjement i enkeltmennesker som krysser hans vei bør trekkes fram. Ikke vet jeg hvordan han har tid til å følge opp alle, mellom jobben som overlege, forsker, foredragsholder, skribent, familiemann og medieperson, men han gjør det - og uten å forvente noe tilbake. Jeg har aldri truffet noe annet menneske som har gjort så mye for å hjelpe en (nesten) komplett fremmed - helt på eget initiativ.Har heller ikke møtt noen som brenner for sitt fag som Sveinung gjør. Han tar seg tid til å skrive til rosabloggere, vaksinemotstandere, journalister og andre som sitter med en gal oppfatning av enten forebygging, forekomst eller behandling av livmorhalskreft eller HPV-vaksinen. Og alt han sier eller skriver er grundig forankret i nasjonal eller internasjonal forskning.

"Takknemlig"

Hyllest til fornuftens fanebærer - Paul Joakim Sandøy

Hvis du lurer på hva listen over fornuftens fanebærere går ut på, klikk her.

Hvis du vil se de andre på listen, klikk her.

Hvis du vet om en som må på listen, send meg en melding her.

(Faksimile: NRK)

Jeg har i stor grad forsøkt å gjøre denne listen apolitisk, og jeg vet at mange av mine faste lesere kan tenkes å ha et litt anstrengt forhold til tenketanken Civita. Legg det bort en liten stund, tenketanken har produsert en av de viktigste rapportene i år, skrevet at Paul Joakim Sandøy.

Bak fanen som denne fornuftens forkjemper har heist er det ikke vanskelig å stille seg, spesielt ikke når man ser hvilke gode forslag han fremmer:

Forby leger å tilby udokumentert alternativ behandling.

 En slik lovendring vil først og fremst tre inn når en lege samtidig tilbyr behandling som direkte avviser eller står i strid med medisinsk behandling. En slik lov vil i praksis si: Du kan ikke både være lege og homøopat. Du kan gjerne være lege. Du kan gjerne være homøopat. Men du kan ikke utøve begge retninger samtidig. 

Ikke subsidier alternativbehandlere med momsfritak

I praksis fungerer momsfritaket som en gulrot inn i registerordningen også for behandlere som ikke er medlem av utøverorganisasjoner som stiller tilstrekkelig strenge krav til sine egne medlemmer, og dermed bidrar momsfritaket til å svekke hele registerordningen.

Fjern homeopati fra apotek

 Det at homøopatiske midler utelukkende selges på apoteket er egnet til å gi et inntrykk av at de har en faktisk effekt. Dette forstyrrer igjen bildet for den ansvarlige pasientens valgfrihet. Å tillate salg av homøopatiske remedier på vanlige butikker vil gjøre remediene mer tilgjengelige, men vil samtidig fjerne legitimeringen som det eksklusive apoteksalget gir.

Bare tillat refusjon av kiropraktorbehandling så lenge denne gjelder ryggplager

Særlig merkverdig er det at kiropraktorer har sykmeldingsrett, mens for eksempel psykologer ikke har det. Dette kan være et uttrykk for at somatiske lidelser har en høyere status i samfunnet enn psykiske lidelser, men det er i hvert fall ikke vitenskapen som begrunner dette. Basert på vitenskapelige kriterier burde det antagelig heller være motsatt.

Endre eller legg ned NIFAB/NAFKAM

 Dersom NAFKAMs oppdrag har vært å finne bevis for ulike alternative behandlingers effekt, har de ikke lyktes. På 13 år har de ennå ikke levert forskning som dokumenterer effekt av noen alternativ behandling som ikke kan forklares med placebo-effekten. Dersom man legger en viktig forskningssetning til grunn, at ”ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis”, er de enda lenger unna å oppnå dette formålet.

Personlig kjenner jeg ikke til Paul Joakim så godt, men etter denne utmerkede rapporten er jeg overbevist om at det vil være spennende å se hva kan vil levere i fremtiden. Vi krysser også fingrene for at politikerne vil sette denne rapporten på leselisten i juleferien.

Vi er takknemlige for den innsatsen du har gjort for å vitenskapen, skolemedisinen og fornuften.

Levi ( 2 år), første bloggpost

Jjjujhkllnm nkklSfollu

B Øil llaaw azRaawai.