Noen tanker om Muhammedfilmen, sensur og ytringsfrihet

Jeg har observert debatten i etterkant av Muhammedfilmen, og har gjort opp meg noen tanker.

For det første, jeg har ikke sett filmen, og det har jeg heller ingen planer om. Ikke fordi jeg ikke vil støte muslimer men fordi jeg har en tendens til å bli skjermflau, og etter hva jeg har forstått er skuespillerkvalitetene på linje med dem i Double Dragon og Street Fighter.

For det andre, jeg har merket meg at folk har en fetish for å gjenta det åpenbare. De er imot voldelige reaksjoner på filmen, og de synes ikke noe om unødige provokasjoner. At de ikke samtidig legger til at det er flott at solen står opp hver morgen, at kaffe gjør deg pigg og at Manchester United er et bedre fotballag enn bedriftslaget til Elkjøp avdeling Ski må selvsagt skyldes tidsnød. "Vi fordømmer volden" har blitt omgjort til et "god jul", "shana tova" eller "hristos vaskres", og med omtrent samme meningsinnhold. Om det er en passord for i hele tatt å få diskutere saken aner jeg ikke, men det er åpenbart ett eller annet der jeg ikke har forstått. Eller er det tidspunkt hvor man faktisk ikke fordømmer volden? Er det ikke bedre å gjøre som meg, å ha fordømmelse av volden som default, og dersom jeg faktisk skulle akseptere volden vil jeg gi beskjed om det?

Deretter ser hele debatten ut til handle om semantikk. Hele debatten handler om to setninger og hvilken rekkefølge de skal plasseres i. Setning A er "Filmen var respektløs", setning B er "det er viktig med ytringsfrihet". Den ene gruppen, la oss kalle dem ABene, ønsker å fremføre dette budskapet: "Filmen var respektløs, men det er viktig med ytringsfrihet." Deretter har vi BAene, de velger heller å snu om på setningen og sier: "Det er viktig med ytringsfrihet, men filmen var respektløs."

Det finnes ingen forskjell på de to sidene. Det er ingen som støtter vold, ingen som støtter fengsel for filmskaperne, alle er enige i at filmen stinker, alle er enige at enkelte muslimer overreagerer, det eneste man er uenig om er om er rekkefølgen på setningene. Skal A før B, eller skal B før A?

Hele denne debatten er like latterlig som kampen mellom den russisk-ortodokse kirke og de gammeltroende. Skulle man bruke to eller tre fingre når man korset seg? Flertallet sa tre, mindretallet to, og dette førte dermed til brudd i den ortodokse kirken i Russland (det var sikkert litt mer komplisert enn som så, men som jeg alltid har sagt, virkeligheten er alltid mer spennende for folk som ikke driver faktasjekk.)

Uansett, skjerpings folkens, jeg kan ikke banke vett i folket hele tiden, dere må tenke litt selv iblant.