Jeg valgte en litt generisk tittel på denne teksten fordi jeg ikke ønsker mange lesere.Det gjør ikke noe at den ikke får lesere, men jeg vil ha gjort min del, jeg vil i det minste ha forklart min situasjon. Jeg har en downperiode for tiden, og jeg samler opp frustrasjonen, som tilslutt får utløp i form av en bloggpost.
Den korte versjonen av denne teksten er at jeg har laget mye, men veldig sjelden fått en takk for det. Jeg har forsøkt å få til flere prosjekter, gjennomført mange av dem, men det har gjort meg også veldig frustrert.
Bedehuset
En del av dere vet kanskje at jeg har vokst opp på misjonsmarken og i bedehuset. Jeg skal ikke si så mye om det førstnevnte nå, men da jeg var aktiv i bedehuset tok jeg flere initiativ på egenhånd. JEg startet avis, Betania Tidende, og det var givende, men slitsomt. Et annet prosjekt jeg startet, og var eneste medarbeider på, var da jeg laget transparenter til over hundre sanger.
På denne tiden var det ikke mange sanger på transparent, og enkelte var bare kopiert fra boken, med noter og liten tekst. Jeg ville endre dette og satte meg ned, og skrev inn sang på sang med stor skrift, og skrev ut på transparentark. Alt ble samlet i store permer, med innholdsfortegnelse, og etter hva jeg har hørt ble de brukt helt til bedehuset gikk over til data og Powerpoint. Alt ble gjort på privat initiativ, jeg fikk dekket utgifter til transparenter, men ellers fikk jeg ikke noe.
Human- Etisk Forbund
Da jeg begynte i Human- Etisk Forbund som konformantlærer, prøvde jeg ut mange av de forskjellige oppleggene som forbundet tilbød. Noe fungerte bra, men jeg følte alltid at det var mye som kunne forbedres. Noen av oppleggene føltes tvungne, hadde litt haltende pedagogikk, og jeg hadde ideer til nye. Gjennom årene har jeg laget en god del spill.
Vil du lære elevene kritisk tenkning gjennom et spill som gjør dem til slangeoljeselgere? Vær så god! Vil du lære elevene om menneskerettigheter gjennom å få dem til kjøpe og bytte rettigheter som de var fotballkort? I've got you covered. Vil du lære om humanisme gjennom et kortspill? Forsyn deg!
Vil du lære elevene om egen identitet? Her er et opplegg. Vil du lære elever om ekstremisme ved å spille et spill som ligner på Cards Against Humanity? Her! Vil du ha et opplegg om identitet? Her er det.
I tilegg har jeg opplegg for seksualitet og nettvett som jeg dessverre ikke lenke til på grunn av copyright, men dette kan brukes uansett om du har femten minutter eller to timer tilgjengelig. Jeg har også laget andre versjoner av spill, spill som fortsatt brukes, men jeg har forlatt.
Imidlertid er det opplegget jeg er mest stolt over et spill jeg kalte Livet etter zombiene. Konfirmantene skal overleve i en verden som har kollapset og hvor mat er mangelvare. De får hele tiden nye etiske dilemmaer, og de må alltid veie det som er rett med det som fører til størst sjanse for egen overlevelse. Dette spillet har jeg hørt er populært, og i Oslo og Akershus trykket de også opp spillet til alle konfirmantlærerne. Se eksempler på kort nedenfor.
I tillegg til dette, og her må dere ta meg på mitt ord, men et oppleggsom har blitt svært populært å konfirmantlærerkurs å lage undervisningsopplegg som man så deler. Dette var noe som jeg foreslo, første gang som instruktør i 2009. Nå er det populært i mange fylkeslag.
Skolen
Så er det skolen. Jeg har alltid likt å lage nye opplegg,altg for å gjøre det enkelere for elevene å lære.La meg ta det i tur og orden. Norsk først. Trenger du et hefte i retorisk analyse? Vær så god.
Er dikt vanskelig å forstå? Her et et hefte jeg laget for noen år siden (må sikkert oppdateres). Her er noen hefter med begreper i norskfaget, her er et kort med nynorsk grammatikk (laget i samarbeid med andre). Her er et hefte med den viktigste nynorske grammatikken. Her er kort over de viktigste begrepene fra norrøn litteratur (90% laget av meg). Trenger elevene dine å skrive mer akademisk? Flott, jeg startet et prosjekt, sammen med flere andre lærere, og vi har laget et lengre kurs i nettopp dette. Eller, trenger du et spill som gjør nynorsken spennende, hvor de skal lære nynorsk grammatikk mens de drar ut på reise?
I historie, trenger du et spill der elevene får oppleve slaget ved Marathon? Vær så god. Vil du har 30 kort med personer fra Romerriket? Eller Renessansen? Eller middelalderen?
Trenger du et spill om Renessansen? Trenger du at elevene lærer om årsak og virkning under imperialismen? Under fascismen? Under den franske revolusjonen? Alle disse, med unntak av renessansespillet er også laget etter at jeg underviste min siste historieklasse.
I engelsk, trenger du enklere tekster med superhelter for å gjøre lesningen enklere? Se her. I religion, trenger du en gjennomgang av begreper til etikken?
Dette er bare de viktigste oppleggene, jeg har også delt presentasjoner og prøver, men dette har jo alle gjort, så nevner ikke dem her.
I tilegg satte jeg i gang et prosjekt for noen år siden, som etterhvert har samlet flere tusen lærere i en delingsmappe. Mappen begynte som et prosjekt med å lage kort med pensum for norsk, men vokste ettterhvert til å bli den største, så vidt jeg vet, delingsmappen i norsk skolehistorie, med over 2000 lærere og snart 3000 filer. Da pandemien brøt ut, brukte jeg mye tid på å legge til nye lærere, organiserte et svært arbeid slik at folk kunne bidra og hjelpe hverandre. Torsdagen, da hjemmeskole ble vedtatt, satt jeg på Messenger og jobbet i ett med å legge folk inn i mappen. Over hundre meldinger mottok jeg den dagen, og jeg kunne ikke bare legge dem inn, jeg måtte også få et løfte om at de virkelig ville bidra. Det tok tid. Slik fortsatt det også noen dager fremover. Ingen hadde bedt meg lage delingsmappe, men her satt jeg, og jobbet på spreng for lærere jeg aldri hadde møtt, som hadde fag jeg aldri hadde tatt.
Så hvorfor skriver jeg dette? Det er en grunn til dette, og det er fordi jeg føler meg frustrert. Jeg tror jeg bidro til bedehuset. Det var ikke andre som laget transparentene, det var ikke andre som startet bedehusavis. Jeg vet at jeg er det som har laget flest spill for humanistisk konfirmasjon, eller om noen andre har laget flere er det i så fall betalt. Hvor mange konfirmanter som har fått oppleve et av dem aner jeg ikke, Likevel burde det vært nok til at Human- Etisk i det minste kunne takke meg.
Det samme gjelder skolen. Jeg har brukt utallige timer til organisere samarbeid over internett. Det er vanskelig å organisere, og det har vært så mye tid brukt på å informere, legge inn lærere, og ikke minst påpeke at de er nødt til å bidra. Jeg har hatt få verv, det meste jeg har skapt, har vært på eget initiativ. Det har føltes best slik, man kan ikke komme med ideer på bestilling, de må komme når de kommer.
Jeg har også gjort flere ting for å glede andre. Jeg ønsket for noen år siden å glede en del rasjonelle mennesker, og laget en liste, kalt Hyllest til fornuftens fanebærere, en liste som snart skulle fylle nesten 100 personer. Folk ble glade, men det var ikke alltid så lett å få hjelp til å samle post. Jeg har sendt mange meldinger, og spurt om tips og tilbakemeldinger. Noen har vært behjelpelige, andre har ikke svart.
For to år siden skrev jeg på Twitter at jeg ville skryte av alle som trykket "liker" på en tweet. Dette var i julen, og jeg fikk det travelt, noen hundre skulle få skryt. Ellers har jeg skrevet dikt til kanskje femti personer (orker ikke telle opp), og folk skrev hvor glade de ble for endelig å få sitt eget dikt.
Likevel føler jeg ikke klarer mer. Jeg gjorde mye for bedehuset, fikk aldri en takk, ei heller har HEF vist noen takknemlighet. Har noen i skole-Norge vist takknemlighet for at jeg har organisert et miljø for deling? "Tusen takk for at du bidrar", har noen skrevet. Likevel betyr ikke de meldingene noe for meg. Alle kan skrive en slik melding, den koster dem ingenting. Jeg har begynt å se på dem som hån, som om de ler av meg for at jeg gir dem noe, og de ikke gir meg noe igjen.
For noen år siden gikk et vikariat ut på en skole, og jeg stod uten jobb da ferien begynte. I forkant av eksamen Jeg delte et hefte i nynorsk på bloggen min, og så tusenvis besøke posten. I løpet av noen dager var den en av mine best besøkte poster. Jeg så lærere på skolen hvor jeg jobbet med en bunke under armen på vei til time for å dele ut heftet til sine elever.
Jeg delte også andre hefter, om virkemidler, om tips til eksamen, om nyttige bøker de har tilgang til. Mange besøkte sidene, mange takket. Det ga meg en enorm følelse av sinne, av hjelpeløshet og apati. Jeg hjalp elever til bestå sidemålseksamen, jeg gjorde en innsats, heftene ble muligens trykket opp i tusenvis av eksamplarer, og så stod jeg der uten jobb. Jeg hjalp skolen, skolen hjalp ikke meg. Til slutt fikk jeg jobb, på en stilling hvor det var to søkere, men følelsen satt likevel ved meg. Alt jeg gjorde, det hjalp andre, ikke meg selv. Jeg har delt over hundre selvproduserte undervisningsopplegg. Da pandemien brøt ut, var jeg som sagt med og organisere deling over hele landet. Jeg var sykemeldt på den tiden, og kunne like gjerne gjøre noe. Og jeg tror jeg gjorde mye. Men det har ikke vært noe jeg har tjent på.
Jeg klarer ikke mer av dette. Jeg klarer ikke gi mer, å forsøke å glede andre, når jeg ikke har fått noe igjen. Jeg tjente ingenting på å starte bedehusavis, på å lage opplegg for HEF, på å dele undervisningsopplegg og spill. Jeg har startet mye, laget mye, forsøkt å glede mennesker. Jeg vet ikke, men jeg føler det ikke er mulig å gjøre mer.
Jeg tror at det er mye vi tar for gitt. Jeg gjør det, dersom jeg lurer på noe, går jeg inn på Wikipedia og forventer at noen andre har skrevet en artikkel som forklarer hva dette handler om. Det er er nettsider jeg har brukt, nettsider laget av mennesker jeg aldri har ofret en tanke. Og jeg har kanskje kritisert ildsjeler for at deres produkter og tjenester ikke har vært perfekte. Vi klarer kanskje ikke alltid skille mellom det som det offentlige gir oss, det vi har krav på, og det en ildsjel har satt i gang. At noen gir oss noe som ikke er perfekt, får oss kanskje til å reagere negativt, ikke positivt. Jeg sier oss, fordi det garantert også gjelder meg. Det er vanskelig å frigjøre seg fra å forstå hvor mange mennesker du står i gjeld til.
Mn dette er de tankene jeg har.
