Jeg registrerte nylig med glede at Human- Etisk Forbund har nettopp lansert en ny kampanje, Er du helt sikker på det? For ti år siden lanserte de en lignende kampanje, Ingen liker å bli lurt, og da var jeg like begeistret. Det er mye irrasjonalitet i samfunnet, og det er viktig at noen tar opp kampen mot denne. Imidlertid snudde min glede etter kort tid over til skuffelse da jeg besøkte nettsiden, og jeg forstod raskt at dette ikke er en kampanje for å overbevise tvilere, men for å fortelle medlemmer av HEF hvor rasjonelle de er.
La meg aller først påpeke at jeg er fullstendig enig i målene til kampanjen. Jeg har også vært nestleder i foreningen Skepsis, og jeg har også vært med på utgivelsen av boken Skepsis - en guide til kritisk tenkning, og jeg har ikke endret mitt syn på verken kreasjonisme, konspirasjonsteorier, alternativmedisin eller vaksine etter at jeg gikk ut av styret. Min kritikk rammer ikke målet, bare midlene.
Nettsiden består av en liste over tankefeil, det er en lenke til en quiz (mer om den senere), en lenke til en podcast, og en video på halvannet minutt som blant annet forklarer hvilken del av hjernen som gjør at du tar feil. Det er også en lenke til nyeste Fri Tanke, hvor de blant annet trekker frem et nytt kortspill.
Det blir raskt tydelig at tankefeil eller logiske feilslutninger er sentrale i HEFs nyeste kamp for rasjonaliteten. Dette er problematisk av flere grunner. Den første er at internett er smekkfull av personer som tror at de vinner en diskusjon ved å ta motparten i en tankefeil. Bruker den andre ad hominem har du vunnet. Forsøker debattanten å bruke slippery slope-argumentet, går du igjen av med seieren. Skulle de være så frimodige å henvise til tradisjon, til flertallet, til autoritetene, så kan du igjen løfte armene i triumf, du har bekjempet din fiende.
Problemet er igjen at det ikke er så enkelt. Selv om du gjenkjenner tankefeilene, må du likevel svare, du må likevel vise at motparten tar feil. Det hjelper ikke å si “Hah! Der brukte du tankefeilen X”, du må faktisk svare på argumentet. Det betyr ikke at det ikke hjelper deg i debatten. En tankefeil er som et hull i bymuren under en beleiring, det er nyttig informasjon, det viser at motpartens argumenter ikke er ugjennomtrengelige. Likevel, det hjelper ikke å peke på hullet og le mens du sier: “Haha, det er et hull i bymuren deres”, du må faktisk bruke hullet til å bryte deg inn i byen.
Her kunne jeg sagt mye om dette, men jeg vil heller sitere J.F. Sargent: If you'll allow me to put this in D&D terms: a knowledge of logical fallacies is like a ring that gives you +3 to Strength. It'll improve your defense and offense in certain contexts, but if you're trying to use that ring as a weapon, you're really bad at RPGs and the game master is going to get irritated with you, because how would you even make a roll for that?
For det andre ser det ut til at den jevne skeptiker ikke forstår at det er en forskjell på formelle og uformelle feil. (Et lite minikurs i tankefeil, argumenter kan være enten deduktive eller induktive. En tankefeil basert på et deduktivt argument er en formell feil. Et deduktivt argument er enten 100% eller 0% korrekt. et induktivt argument er alt fra 0,1% til 99,9% korrekt).
Formelle feil er som sagt alltid ukorrekte, ett eksempel på et slikt er sirkelargumentasjon. De fleste tankefeil er imidlertid uformelle, det vil si at det finnes eksempler på korrekt bruk. Skeptikere som snakker om tankefeil, (og her er HEF i godt selskap med flertallet), nevner så og si aldri denne distinksjonen, og det gjør det til tider vanskelig og irriterende å diskutere med skeptikere.
Er personangrep (ad hominem) en valid form for argumentasjon? Kampanjen sier nei, jeg sier ja. Et spørsmål om inhabilitet er ad hominem. Å påpeke at de fleste ekspertene innen et felt har interesse i å promotere en side av en sak er ad hominem. At en person tidligere har blitt tatt i løgn opptil flere ganger er ad hominem. Dette er imidlertid eksempler på ad hominem som er helt akseptabelt.
Slik er alle uformelle feil. Det er alltid mulig å finne eksempler på at
- Tu quoque
- Whataboutism
- Post hoc ergo propter hoc
- Falskt dilemma
- Argument fra uvitenhet
- Ad hominem
- Appell til autoritet
- Appell til naturen
- Falsk balanse
- Kirsebærplukking
- Personlig anekdote
- Argument fra popularitet
- No true Scotsman
IKKE er tankefeil!
Likevel presenteres alle disse på listen over tankefeil uten at HEF informerer om at dette er uformelle feil, og derfor i noen tilfeller kan og bør brukes.
I quizen som HEF har laget i forbindelse med kampanjen er det også et eksempel på personangrep.
Jeg kan være enig at det galt å fordømme noen på grunn av at de er fra Stavanger, men om vi ser bort fra akkurat den setningen er det lite galt med utsagnet. Har ikke en oljearbeider blitt flasket opp med oljepropaganda som han har delt videre med sitt barn? Er det ikke på sin plass å stille nettopp det spørsmålet? Eller må du sjekke opp i alle påstandene til neste diskusjon? Er det ikke nettopp viktig å få vite fra hvor den andre har fått sine argumenter?
Et annet eksempel på en uformell tankefeil er falsk dilemma, og også dette eksempelet trekkes frem i quizen.
Vil næringslivet dø i Kristiansand om det ikke bygges firefelts motorvei? Det vet jeg lite om, og jeg kan heller ikke se noen lenker fra HEF som avkrefter denne påstanden. Dette er vel et spørsmål om empiri og ikke tankefeil. Kanskje er det brukt en hyperbol, men det er vel lov i den offentlige debatten?
Et siste eksempel er falsk årsakssammenheng, som HEF velger å illustrere på følgende måte.
Et siste eksempel er falsk årsakssammenheng, som HEF velger å illustrere på følgende måte:
Jeg er kjempetilhenger av vaksiner, men hvordan vet vi at det ikke er noen sammenheng her? Hvilken vaksine er det snakk om? Var det kanskje en som ikke burde havnet på markedet? At en person får bivirkninger av vaksiner er da ikke ukjent, så hvordan kan en vite at x ikke førte til y her? At en enkeltpersons opplevelser ikke er grunn til advare mot vaksiner burde selvsagt være det korrekte svaret her, men her forutsetter HEF at vi sitter inne med informasjon som ikke er nevnt i quizen. Her er empirien problemet, ikke logikken.
For det tredje er kampanjen direkte i konflikt med norskfaget på skolen. I dag i skolen læres bort retorikk, og elevene lærer om både logos, patos og etos. Jeg har lært mine elever å argumentere logisk og rasjonelt, og vise til egen og andres ekspertise, og jeg har påpekt viktigheten av å spille på følelser. Et leserinnlegg uten følelser (patos) er en sjelløs tekst, uten evne til å nå inn til leseren. Selvsagt skal du spille på følelser, selvsagt skal du nå både hjernen og hjertet i møte med mennesker som mener de underligste ting.
For det fjerde bryter kampanjen en av sine egne tankefeil, anekdotisk bevis. De advarer mot dette på listen over
tankefeil, men så trekker de fram anekdoter om mennesker som faktisk har endret syn. Det er flere intervjuer med mennesker som har endret syn på homofili, nazisme og alternativbransjen (de to siste filmene er ikke lagt ut ennå), også kalt anekdotisk bevis. Betyr dette at HEF her begår en tankefeil? Absolutt ikke, bare at de ikke har forstått hva tankefeil er.
Til slutt er det ingen som skifter syn om du påpeker tankefeil i argumentene deres. Fungerer det i parforhold? Er det mange bøker om parterapi som nevner viktigheten av å ta partneren i tankefeil under krangler? Hvorfor skulle det fungere i møte med alternativterapeuter og konspirasjonsteoretikere når det ikke er en sikker vinnerstrategi hos din kjære? Folk har ikke blitt konspirasjonsteoretikere fordi de er rasjonelle, de har blitt det fordi de er følelsesmennesker.
“Check your premises” var også et av yndlingsslagordene til Ayn Rand, grunnleggeren av objektivismen. Dersom du ikke var kommet fram til at hennes filosofi var den rette, så måtte det være ett av dine argumenter som hadde en tankefeil. Problemet med skeptikere er at de har så høye tanker om sine egne rasjonelle evner at kritikk mot dem er kritikk mot rasjonaliteten. På samme måte tror skeptikere at de ble skeptikere på grunn at de selv er så rasjonelle. I praksis er vi alle et resultat av våre følelser. Du stemmer på et parti på grunn av følelser, du er ateist fordi det gir deg en god følelse, eller fordi troen på noe guddommelig gir deg en dårlig følelse. Det er ingenting galt med det, men du kan ikke skifte parti eller livssyn uten at følelsene er med. Med denne kampanjen forsøker HEF å overtale mennesker ved hjelp av logikk, når de heller burde forsøke å nå mennesker ved hjelp av følelser.
Kampanjen minner mer om noe en menighet gjør for å styrke sine egne menigheter i troen. Jeg har lest mange apologetikkbøker fra flere trossamfunn og har ofte festet meg ved hvor horrible argumenter som florerer i mange av dem. Etterhvert forstod jeg imidlertid at de ikke var beregnet på hedninger, men på de troende selv. Det er trosstyrkende å lese argumenter fra egen side, selv om de er aldri så dårlige.
Denne kampanjen har ett mål, å nå potensielle medlemmer og få dem til å melde seg inn, og samtidig styrke eksisterende medlemmer i troen på at HEF er på den rasjonelle siden. Slike mål er selvsagt ikke kritikkverdige i seg selv, men da er det selvsagt viktig å være ærlig om det. Å lage kortspill, quiz og lister med tankefeil kommer ikke til å overtale noen som helst.
