du får aldri vite
det som skjedde kvelden før
den du ser i gangen
den som nikker til deg
prater nå og da
forteller om helgen
om familien
om livet
du får aldri vite
du får aldri om avgjørelsen
noen dager siden nå
da den begynte på brevet
det får du aldri lese
ryddet opp etter seg
samlet sammen alt
det familien ikke skulle finne
ryddet datamaskinen
det får du aldri vite
lagt inn oppdatering på sosiale medier
den ville publiseres etterpå
sammen med det fineste bildet
tankene om hva som vil skje framover
foreldre
søsken
venner
den jenta i klassen på ungdomsskolen.
hun som ikke sa så mye
hun som ikke hadde noen venner
satt for seg selv
hva gjør hun på nå
husker hun meg
hun har visst flyttet
giftet seg
to barn
jobber i kommunen
var i lokalavisen
klaget på fartsgrensen veien utenfor huset
du får aldri vite tankene
og du vil aldri få vite det stille nei
nei
aldri uttalt, aldri ytret
Ingen bevegelse på leppene
et lite ord, gjemt inni den største tanke
men likevel
et lite ord for menneskeheten, et enormt ord for et menneske
nei, jeg vil ikke
jeg må prøve
nei, jeg vil ikke
ikke denne gangen
ikke denne gangen heller
det får du aldri vite
du ser personen i gangen
nikker
prater litt
forteller om helgen
om barna
om livet
du vet ikke
du får aldri vite
mange år senere
forteller den til en annen
en som vil lytte
og griper hånden
og klemmer
og gråter
og sier
jeg er så glad du fortsatt er her
