lørdag 23. mai 2020

Tragedien om de visjonære

Om hvordan foreningen mister enorme ressurser på å engasjere ressurspersoner


Du jobber på kontoret for en frivillig organisasjon, og får en dag en e-post fra sentralledelsen. De mener at dere er litt lite bemannet, og ønsker å utvide med en 30 prosents stilling. Takker du ja til det? De fleste av dere ville sikkert takket ja til et slikt tilbud. Flere ansatte gir mulighet for å gjøre mer, å nå ut til flere, å tilby mer til medlemmene.

Men la oss i stedet tenke oss at dette tilbudet ikke kommer fra ledelsen i organisasjonen, det står i en litt obskur e-post fra en person du såvidt har møtt noen ganger, og at det ikke eksplisitt er nevnt noen stilling i brevet. Vil du da være i stand til å lese mellom linjene at det faktisk er et tilbud om gratisarbeid?

Sannheten er at, dersom du har hatt verv i en frivillig organisasjon, har mottatt et slikt tilbud, og at du mest sannsynlig har forkastet det, uten å vite det. Du klarte ikke å lese mellom linjene, du klarte ikke å se det tilbudet om ekstrahjelp, og det er noe som din forening, uten å vite det, har fått lide for.

Denne teksten er en kombinasjon av egne opplevelser, tanker og frustrasjoner. Jeg har vært personen som er beskrevet, kanskje har jeg også vært den som kritiseres, men jeg har fått kjenne på kroppen hvordan det har vært å ha ideer, og ikke bli lyttet til. Men dette er ingen tekst om meg, det handler om andre, om tusenvis av frustrerte mennesker som i dag har et hode fullt av ideer, men ingen plattform for å sette dem i livet.

Men før jeg sier noe om disse menneskene, må jeg først si litt om internett og det som på engelsk kalles “participation inequality” (PI) Dette er et fenomen som beskriver den enorme forskjellen på den vanlige internettbruker fra de mest aktive. 


Jakob Nielsen har skrevet om 90-9-1- regelen som sier at på en nettside som krever brukerengasjement, som for eksempel et forum, vil 90% av de besøkende aldri skrive et ord. 9% vil skrive litt, mens 1% vil i mange tilfeller skrive mesteparten av teksten på siden. Dette er imidlertid dersom en er heldig, ofte er de aktive brukerne langt færre. For eksempel hadde i 2006 bare fem prosent av internettbrukere egen blogg, mens 0.2% oppdaterte den daglig (95-5-02). For Wikipedia er det enda skjevere. Bare 0.2% hadde samme år opprettet konto på siden, mens 1000 brukere (0.003%) stod for over halvparten av revisjonene av artiklene. Vi finner det samme på nettfora, på videosider, på delingssider, en liten gruppe deler mesteparten.

Jeg måtte sjekke dette selv, og fant også denne skjevheten på delingssiden til NDLA. Her hadde 390 brukere delt 1649 dokumenter. Den mest aktive deleren stod for 7% av alt som var delt. Topp 1% hadde æren for 22%, og topp 10% hadde delt 60%. Den halvparten som hadde delt minst, stod for 12% av bidragene. Og dette var bare de som hadde delt, jeg aner ikke hvor mange som laster ned fra siden. Men trenden er uansett den samme, noen få gjør mesteparten av jobben, de aller fleste bidrar lite, og en liten elite gjør mesteparten av arbeidet.

Dette betyr imidlertid ikke at det er en elite i samfunnet som bidrar enormt, mens resten ikke gjør noe som helst. Vi har alle noe vi brenner for, noen elsker å strikke, andre elsker fotball, og andre igjen brenner for å bidra i lokale foreninger. Du er på noen få områder en del av den ene prosenten, på flere tilhører du de 9%, men på de aller fleste er du blant de nitti av hundre som ikke gjør noe. 

Vi er alle opptatt av noe, men det er ikke sikkert at vi alltid er så flinke til å anerkjenne de andres bidrag. La oss tenke oss tre personer. De jobber alle på samme kontor, de har alle barn som spiller fotball på samme lag, og de er også medlemmer av samme kor. Alle tre er ildsjeler. 

Den ene brenner for koret. Hun kommer stadig med forslag til aktiviteter de kan gjøre, og konkurranser de kan delta i. Den andre er veldig engasjert i datterens fotballag, hun kommer stadig med forslag om tiltak for å samle inn penger til sommerens fotballturneringer. Den siste brenner for jobben, har stadig nye forslag om hvordan ting kan effektiviseres. Alle brenner de for noe, men det er kanskje ikke sikkert at de alltid er i stand til å forstå de andres engasjement.

Folk som brenner for noe som bare halvveis interesserer deg, kan framstå som både masete og intense. Du ser kanskje ikke at de er deg på et annet felt. Du ser kanskje ikke at du kan fremstå som like masete på dine områder. Du ser kanskje ikke at deres bidrag er like viktige som dine.


Dette bringer meg til de frivillige organisasjonene. La oss anta at de ikke farer noe bedre enn det jevne nettforum. 90% eller mer av medlemmene dine vil være passive, de vil kanskje delta på møter, men ellers vil de ikke bidra med mye. 9% vil kanskje være litt mer aktive, de vil kunne stille til styret, kanskje bidra som frivillig, og nå og da gjøre en grei innsats.

Så har vi den ene prosenten. Dette er enkeltindivider som kan transformere hele foreningen. De kan doble medlemstallet, de kan øke omsetningen kraftig, de kan skape nytt liv i en organisasjon som er i ferd med å avgå med døden. Er du heldig, er det nettopp en enprosenter i din organisasjon. Er du også oppmerksom, kan du også komme i kontakt med vedkommende. Er du til sist en god motivator, kan du også få nevnte person til å blomstre.

Lesere som tilbrakte tid på søndagsskolen vil huske en lignelse om de hundre sauene, og den ene som var forsvunnet. Den gode hyrde vil straks forlate de andre dyrene for å finne det ene. Det som ikke står i lignelsen er derimot at du skal finne dette ene lammet fordi denne vil komme til å gi deg langt mer ull enn alle de andre tilsammen. Så hvordan skal du finne disse? Det er faktisk enklere enn du tror, så lenge du har øynene åpne.

Du er leder for en forening, og du ønsker å engasjere medlemmene, kanskje med møter, med spillkvelder eller blåturer. Du kontakter noen av medlemmene. De fleste svarer ikke. Andre svarer, men skriver at de er opptatt for tiden. Så får du en epost fra en som gjerne bidrar, men har i tillegg et annet forslag. Forslaget er langt og omfattende, du skummer gjennom det, og du mener det er ganske urealistisk og kanskje ikke helt i tråd med foreningens fokus. Du forklarer dette i et svar. Så er det andre som skriver at de godt kan stille, men det avhenger av dato og lignende.

Tilslutt har du fått dine svar. Det er kanskje nok til å arrangere aktiviteten, forutsatt at de virkelig stiller opp, alternativt var det så få som kunne at du skrinlegger hele prosjektet, og klager på medlemmenes tafatthet til dine kjære. Imidlertid er dette ikke det viktigste her. Det essensielle her er at du gikk glipp av en ressursperson. Du fikk nettopp en mulighet som mange andre ledere aldri vil få, og du lot den glippe mellom hendene dine.

Hvem tror du det er som sender inn forslag til styret i en forening? Er det de 90%? Definitivt ikke, om det da ikke er noen klager de brenner inne med. Er det de 9%? Nei. Er det en representant for den ene prosenten? Selvsagt er det det!

Hvor mye tid bruker man på å tenke på et forslag, fomulere tankene på papir, så vurdere om man skal dele dem med styret leder? Ikke bare har det krevd timer, men også mot. Det er ikke så lett å dele ideer med noen en ikke kjenner så godt. Så hva skal du svare når du får en slik epost? Det skal jeg fortelle deg. Du skal svare så fort som mulig og du skal si ja.

En leder får mange eposter, enten giroer, spørsmål om hvordan man melder seg inn eller om møteplan. De fleste i styret vil da ofte anse slike meldinger om forslag og tips som blant de mindre viktige. Når det er regninger som skal betales, og medlemmer som skal meldes inn, er det åpenbart at en epost fra en av de mer perifere medlemmene om noe dere ikke har diskutert på årevis, må komme i siste rekke. Du kan jo ikke bruke all verden med tid på den.

Denne løgnen forteller de fleste ledere i Norge seg selv i dag. Den som sender en giro, gjør det fordi jobben krever det. Den som ønsker å melde seg inn i organisasjonen, vil i de fleste tilfeller bli et passivt medlem. Den som ber om møteplan, vil kanskje ikke engang møte opp. Den som sender denne siste eposten har derimot en visjon. Og visjoner er sjeldnere enn både medlemmer og møtedeltakere.

La oss si at du mottar en epost fra et medlem om at lydanlegget ikke er bra og bør byttes ut. Du har knapt snakket med vedkommende, hun er ikke en av dem som er ansvarlig for lyden, og dette har aldri blitt diskutert på styremøte. Samtidig er foreningskassen relativt bunnskrapt, og å investere i noe slikt på dette tidspunktet er uaktuelt. De fleste vil i de fleste tilfeller ignorere eposten, eller de vil forklare til medlemmet at dette er uaktuelt å gjøre dette nå.

Men vent litt. Hvor mange sender deg slike eposter? Ikke mange, om i hele tatt noen. Kan dette være et av disse visjonære menneskene du har hørt om? I så fall må de behandles med den største respekt, og de må aldri få en epost som føles som en avvisning.

Hva om du da sender en epost tilbake, der du forklarer den økonomiske situasjonen, men at du gjerne er interessert i hennes meninger. Hva er galt med anlegget? Hva føler hun må byttes ut? Kan hun finne ut hva det vil koste å bytte ut anlegget? Og ikke minst, takk henne for eposten.

Det kan tenkes at hun aldri vil finne ut disse tingene, det kan tenkes at hun oppdaget at anlegget er godt nok, og at et nytt vil bli for dyrt. Men det viktigste er at hun ble møtt med respekt. Hun fikk ikke et nei. Og neste gang hun har en bedre ide, vil hun igjen sende deg en epost. Den eposten kan forandre foreningen for alltid.

Det er mange grunner til at man kanskje ignorerer de menneskene som hele tiden kommer med forslag og tips. Visjonære mennesker har ofte ikke helt godt utviklede sosiale antenner. Når vi lærer å omgås andre mennesker, blir vi ofte lært opp til å passe munnen, og ubevisst lære oss de sosiale konvensjonene som finnes på et sted. Slik tenker ikke alltid de visjonære. De ser noe som de mener kan endres, og de sier det høyt, uten tanke på dem som liker systemet slik det er. Kanskje sårer de noen, kanskje er det irriterende å høre disse mase om alt man kan gjøre, når å ikke gjøre noe er et helt akseptabelt alternativ.

Men du må også huske at en visjonær person kan gjøre så mye for deg og din forening. Mange bruke like mye tid på prosjektet sitt som dem du ansetter, og verdien av deres bidrag kan være enorme, selv sammenlignet med folk som jobber i full stilling.

Verden endrer seg stadig, og bak de fleste forandringer står det enkeltpersoner som hadde en ide, en visjon om å gjøre ting litt bedre. Så neste gang du får en litt rar epost, neste gang et medlem vil diskutere noen tanker med deg, da vet du hva du skal gjøre.


mandag 18. mai 2020

Et forslag til et nytt vurderingsskjema

Ideen til dette skjemaet fikk jeg for noen år siden under en planleggingsdag, hvor nettopp vurderingskriterer ble diskutert. Jeg laget et utkast i Google Sheet, viste det til en av skolens ledere, men vedkommende sa at det nok var lurest å bruke UDIRs egne vurderingsskjemaer. Det var kanskje det, tenkte jeg, og glemte skjemaet i noen år. Det er først i det siste jeg har tenkt på at jeg i det minste har lyst til å lufte ideen for andre, så kan de i det minste fortelle meg hvor jeg tar feil.

Jeg har nevnt dette skjemaet tidligere til andre norsklærere, og de har blitt skeptiske med en gang jeg har nevnt regneark. Det er ikke et problem. Du trenger ikke kunne mer matte enn å regne til 100, ellers tar regnearket seg av resten.

Problemer med vanlige vurderingskjemaer er at de er kan være vanskelige å forstå, spesielt for elever som ikke liker å lese mye. Det er ingen kortversjon, og det kan være vanskelig å stirre på et vurderingsskjema i ettertid og se hva gjorde feil. Og teksten i vanlige vurderingsskjemaer blir gjentatt tre ganger, bare med forskjellige adjektiver.

Derfor ville jeg lage et alternativ, som jeg tror er mer pedagogisk, blir lest av elevene og motiverer til læring. Jeg må imidlertid påpeke at jeg aldri har brukt skjemaet, så jeg aner ikke om det fungerer etter planen. Kategorier og prosenter er også fylt inn relativt vilkårlig, så ikke legg vekt på dem.

Du finner dokumentet her.

Forklaringer

1. Dette er de forskjellige temaene elevene blir vurdert. Her skriver man opp alle vurderingskriterer. Dette skriver man før oppgaven deles ut.

2. Dette er hvor læreren fører inn lav, middels eller høy, 1, 2 eller 3, eller desimaltall. Dette fyller man inn etterpå.

3. Dette er den delen hvor de forskjellige tema blir vektet. Noe er kanskje viktigere enn andre, og da kan man legge ekstra vekt på. Læreren fyller inn dette før oppgaven blir delt ut, og sørger for at totalen blir 100%. Dette fyller man inn før oppgaven deles ut.

4. Dette tallet er mest for å vise hvor elevene har fått sine poeng. Under faglig kunnskap fikk elevene "høy" (3), noe som gir 1.05 poeng. Dette er den kategorien som har blitt vektet mest i dette eksempelet, og ved å se på tallet nederst vil man oppdage at faglig kunnskap gir eleven mer poeng enn alle de andre kombinert. I dette tilfellet har eleven fått 2.05, som trolig ville ligget et sted mellom 3 og 4. Her skal du ikke skrive noe.

5. Her kan man skrive inn hva som kreves for å gjøre det godt på oppgaven. Dette skriver man før oppgaven deles ut. Jeg har ikke tatt med eksempler her.

6. Her fyller man inn kommentarer til elevene under retting. Du kan forklare din vurdering, og forklare hvorfor elevene fikk det h*n fikk. Dette skriver man når man retter.

Mulig karakterskala


  • 6: 2.8 - 3
  • 5: 2.6 - 2.8
  • 4: 2.15- 2.6
  • 3: 1.8 -2.15
  • 2: 1.4 - 1.8
  • 1: 1- 1.4


Men blir ikke dette komplisert? På ingen måte. Elevene vil bare se dette dokumentet nedenfor når de åpner vurderingsskjemaet. De ser hva de må legge vekt på og de vet også hva de må jobbe med frem mot oppgaven. I dette eksempelet er det viktig å ha det faglige på plass, og det er viktig å jobbe med språket.





Med dette skjemaet kan man også velge å vekte avhengig av hva som skal læres, og hva klassen sliter med.
Er det mange faguttrykk som skal læres? Øk "Fagspråk" fra 10% til 20%.
Må de jobbe med språket? Sleng på noen prosent på Ortografi.
Kan de ikke bruke kilder? Doble viktigheten av den kategorien.

Med dette skjemaet kan du langt mer aktivt bruke vurderingskriteriene til å få elevene til å lære. Nå er de bare masse tekst. Jeg er også overbevist om at dette vil motivere elevene til å jobbe med det du ønsker at de skal jobbe med.  Hvis de har fått dokumentet på forhånd, vet de at om de bare lærer seg kildebruk godt, så er en tidel av sekseren i boks. Hvis de lærer seg sjangerkravene er de bare 80% unna toppkarakteren. Og når de ser at rettskrivingen teller en femtedel, da vil de nok lese gjennom dokumentet både en og to ganger.

Du kan til og med involvere dem i vurderingsprosessen. Hva om du fyller inn 80% i dokumentet, og ber dem sammen bli enige om hvor de siste 20% skal plasseres.

Å vekte forskjellige vurderingskriterer er langt vanskeligere i et vanlig skjema, dette skjemaet gjør det langt lettere, og det gir elevene en tydelig indikator på hva en skal øve på.

Det var ideen jeg fikk for lenge siden. Den er sikkert ikke perfekt, men nå er den i det minste delt med verden.


EDIT: Jeg har diskutert litt med lærere på Facebook, og jeg vil bare påpeke at det allerede er prosenter i vurderingsskjema. Hvis ett mål ligger på høy, og en annen på lav, nuller de hverandre ut slik av de skal regnes som to middels? Eller er ett viktigere enn det andre? Det ligger allerede skjulte prosenter der, men nå har elevene mulighet til å forstå nøyaktig hvor mye hvert mål teller. Siden prosentene allerede må brukes, er det like gjerne greit å være åpen om dem.

søndag 3. mai 2020

24 små tips

Her er noen små tips om alt mulig, det er ingen struktur, ei heller noen spesielle tema. Alt er tanker jeg har skrevet ned nå og da.

1. La folk fortsette å snakke

Hvis en person blir avbrutt av noen andre, vent til den andre er ferdig, så be vedkommende fortsette.
Eksempel: Du og A  sitter og snakker. A er midt i en fortelling da B bryter inn. A stopper å snakke. Nå B er ferdig å snakke, anerkjenner du hva B nettopp sa, så ber du A fortsette å si det vedkommende skulle si. A vil like det, og vil føle seg anerkjent.

2. Skryt via andre

Fortell person A hvor flink person B er. Det vil ofte virke langt mer positivt å høre skryt fra noen som har sagt det til en annen. Positiv baktaling er bra. Og dersom B engang skulle føle seg nedfor kan A nevne at du har sagt positive ting om B.

3. Gi deg selv skurkerollen i eksempler

Du samtaler med en annen person, og du trenger å underbygge poenget ditt med et eksempel. Hvis du trenger å bruke deg selv og den andre i eksempelet, gi deg selv den minst sympatiske rollen. Det er jo uansett bare et eksempel.

4. Purr uten å purre

Hvis du har delegert en oppgave, og du har en mistanke om at de har glemt det, ikke spør hvordan det går, spør heller om de kan skrive den i Times New Roman. Spør om de også kan legge til litt om et tema.

Slik kan de ha muligheten til ordne opp uten at noen taper ansikt.

5. Hvordan kan jeg gjøre det godt igjen?

Du har gjort noe, og det er ikke sikkert at det engang er kritikkverdig. Kanskje var det en misforståelse, men uansett har det nå skapt problemer, og en annen person er sur. Spør: "Hvordan kan jeg gjøre det godt igjen?"

Ofte løser problemet seg der og da, men hvis det er mulig å løse problemet kan det kanskje gjøres noe med.

6. Spørsmål


  • Ikke spør om de stod på førerprøven, de forteller deg om de vil.
  • Ikke spør om de har en kjæreste, de forteller deg om de vil.
  • Ikke spør om de har giftet seg, de forteller deg om de vil.
  • Ikke spør om de har fått barn, de forteller deg om de vil. Må de fortelle hver gang de møter en gammel venn at de ikke er i stand til å få barn?


Ikke still spørsmål som det kan tenkes vil være ubehagelige å besvare.


7. Presenter folk for hverandre

Hvis du sitter på kafe med en venn, og det kommer bort en person du bare du kjenner, presenter dem for hverandre så raskt som mulig. Ikke start med lange avhandlinger om “det som hendte den gangen”, uten å forklare til din venn hva det gikk ut på.

8. Hvis noen ikke forstår hva 

Hvis du sier noe og den andre ikke forstår budskapet ditt, ikke si "Du misforstår meg", si "Jeg forklarte det litt dårlig". Slik viser du respekt for den andre. Og hvem kan vite om de er treige i oppfattelsen eller om du forklarer ting litt dårlig?

Og mens vi er inne på temaet, hvis det er du som ikke forstår hva som blir sagt, ikke si, det var uforståelig. Da er det du som ikke forstod.


9. Ikke spør om folk kan ta med noe fra ferien

Jeg vet, du har lyst på noe de selger i Tyrkia, og du vil spare både toll og porto, men vær grei å ikke gi din venn ekstra bekymringer på ferien. De skal jo finne hotellet, de skal finne fram på det ukjente stedet, la de heller få nyte ferien, og spander heller litt penger på det lokale postvesenet og det norske tollvesen.


10. Ikke fortell den ene tingen du kan om den andres fagfelt

Dette forbryter jeg meg selv ofte, men jeg nevner det likevel. Har den andre en mastergrad i amerikansk politikk, ikke bruk denne kunnskapen til å legge ut alt du mener om Trump. Spør heller. Still smarte spørsmål.

11. Ikke gi hobbysaker i gave

Jeg er amatørtryllekunstner, og selv om jeg ikke er på et nivå at jeg kan tjene penger på dette, er jeg likevel i stand til å skille mellom en god og dårlig kortstokk. Hvis du vil gi meg en tryllegave er det ikke sikkert du gir meg en kortstokk som jeg kan bruke. Det er også mulig at du gir meg noe jeg har fra før.

Hvis du ikke kjenner til hobbyen godt nok er det best å velge en annen gave. Alternativt er det best å spørre om ønskeliste.
 Legg merke når andre vil si noe, men ikke slipper til
Noen begynner å snakke, de blir avbrutt etter to ord, og en annen tar over. Be dem fortelle hva de planla å si. Ofte sier de at det ikke var noe, men som regel blir de glade for å bli lagt merke til.

12. Gi folk muligheten til å reformulere 

Dette vil kanskje tolkes som manipulasjon, men om du diskuterer med noen som ikke har tenkt gjennom temaet veldig dypt, er det lurt å få dem til å forstå at dere egentlig er enige. Hvis du tvinger dem til å forsvare et spesielt standpunkt, vil de kanskje bli tvunget til å forsvare mer og mer ytterliggående standpunkter.

Det de selvsagt mente var at eksempelet deres bare gjeldt i enkelte tilfeller, men eller er de enige med deg. Argumentet deres var selvsagt en spøk. De presenterte selvsagt bare en side i saken.

Jeg ble også nylig også satt fast i en diskusjon, men jeg reddet meg ut ved å late som om det ene argumentet var en spøk. Slik kunne vi late som om vi begge var enige, selv om vi begge visste at hun hadde satt meg fast.

Ikke tving din motdebattant å hoppe ned i skyttergraven, få dem heller til å innse at dere var enige hele tiden.

13. Sjekk ut bøker og filmer som folk anbefaler

Hvis noen forteller om en film eller bok som gjorde inntrykk, sjekk den ut. Du trenger ikke lese eller se den, men du kan bruke ett minutt på å lese om den. For det første kan det være et godt tips, men det viktigste er at du viser respekt for den andre.

14. Ikke mas om de har sjekket ut tipset ditt

Hvis du har anbefalt bok, ikke minn dem på det. Tok de imot tipset, flott, gjorde de det ikke har de sikkert gode grunner.

15. Gå bort etter et foredrag og si det var bra

Mange føler seg utladet etter et foredrag, tale eller et show, de føler seg usikre, de vet ikke hvordan det gikk. Gå bort og fortell dem hvor bra det var. Det tar bort litt av den usikkerheten etterpå. Ikke bare gå.

16. Ikke inviter en person og ikke de andre

Dette er kanskje åpenbart for de fleste av dere, men hvis du skulle gå bort til en gruppe og invitere noen til bursdagsfesten din, og ikke resten ,er det ikke alltid like hyggelig for den som ikke får invitasjonen. Du inviterer alle, eller du venter til du har dem for deg selv. Jeg har bare opplevd dette to ganger jeg kan huske, så dette er sikkert noe du vet allerede.

17. Legg inn slutten på gratisperioden i kalenderen

Du har fått en måneds gratisabonnement, men frykter at du glemmer å melde deg av? Ingen problem, legg inn datoen i kalenderen på Google (om du har Android-mobil). Da får du et varsel dagen før, og kan melde deg av i ro og mak.

18. Skriv "fint" når du gir tilbakemelding

Hvis du er lærer eller skal gi tilbakemelding på en tekst, skriv "fint" først. Det tar av litt av den brodden som må komme dersom det er litt å utsette på teksten. Folk føler seg ofte litt nakne når de ber om tilbakemelding. Hvis det er en tekst som skal publiseres er det viktig å gi gode tilbakemeldinger, men husk også at hver kommentar kan føles som et stikk.

19. Doble farten på lydboken

Jeg hører endel på lydbøker, men har ofte irritert meg over at det tar så lang tid å høre sammenlignet med tiden det tar å lese samme tekst. Dette kan kompenseres ved å doble farten. Mange opplesere tar seg god tid, og da jeg hørte på Juvikfolke kunne jeg uten problemer tredoble farten uten å gå glipp av noe.
Prøv deg gjerne fram, øk farten litt etter litt, og snart finner du den farten som passer deg.

Hvis ikke spilleren på mobilen din kan øke farten finnes det mange apper som gjør den jobben. Personlig anbefaler jeg Smart Audio Player.

20. Seminar

Hvis du arrangerer seminarer, og har lyst til å invitere person X til å snakke om tema A, og X er opptatt, ikke spør person Y om de kan snakke om A. Det er bedre å spørre Y hva vedkommende kan, og har lyst til å snakke om. Jon Elster skrev en gang at han hadde, da han var aktiv i Studentersamfunnet at i Norge var det vanskelig å ha kontroll og kvalitet på samme tid. Ikke finn tema, og så fordragsholder, bytt på rekkefølgen.

21. Portrett

Vil du gi noen et minne for livet, eller vil du kanskje ha et selv? Kontakt noen av illustratørene som er på Twitter eller Facebook. Vil du ha noen tegnet i mangastil? I fantasystil? Som en superhelt? Det finnes nok av kunstere der ute som trenger kunder. For 20-50$ kan du få et veldig flott bilde, og du støtter en sultende kunstner.

22. Lær deg ballongfigurer

Kjøp ballonger på eBay, der koster den en brøkdel av prisen i butikkene. Lær deg hund, sverd, blomst, hjelm og pil og bue. Det tar deg kanskje en time eller to (og jeg mener 1 time eller 2), men nå har du mulighet til å underholde barna i selskap. De elsker det.

Etter at du har mestret disse kan du utvide ditt reportoar, og du vil raskt lære nye figurer. For eksempel har jeg merket at prinsessetiara er en sikker vinner.

Det jeg har lært i min tid som amatørunderholder er at det ikke er sammenheng mellom hvor mye tid du bruker på å lære noe, og hvor gøy publikum synes det er. Å lære seg å sjonglere tar tid, og jeg tviler på at det er like gøy for barna som å få et sverd eller en blomst av ballonger.

23. Ikke si at det var interessant

Interessant er noe man sier når man sier når man ikke likte det. Si hva du likte med det.

24. Kvitt deg med to blikk

Det er ett blikk du kan trene på å bli kvitt. Det ene er det blikket som du sender når du ikke er noe interessert i å høre det den andre forteller. Det er et litt tomt blikk. Bli kvitt det.

Det andre er et blikk som forteller at du er klar til å snakke med en gang den andre har sluttet. Du kan se det på munnen, med det jeg kaller "startstreklepper". Stemmen din er startpistolen. De venter bare på at du slutter å snakke for at de kan starte.

Bli kvitt begge disse blikkene.
Og hvis du ikke skjønner hva de snakker om, spør.


Dikt - så mange spørsmål

 da tidemand og gude malte brudeferden i hardanger hadde de lest avisen hadde de lest om gutten som løp over gangbruen drep denne negeren ro...

Populære innlegg