Mine undervisningsopplegg

 Jeg har laget en del opplegg for skolen, og denne posten er et forsøk på å samle de viktigste. Dette er ikke alt jeg har delt, men jeg skal oppdatere posten etterhvert. Dersom du får glede av disse, kan du takke meg ved å laste opp noen opplegg selv på Addito.

Generelle opplegg

Tangramfigurer

Gjør undervisningen spennende.

Figurer 2
Figurer 3 

Nytt vurderingsskjema

Noen ideer om hvordan vurderingsskjemaer kan endres.

Introduksjonskurs i akademisk skriving

Dette er et kurs utviklet sammen med andre lærere, hvor målet er å lære elevene føring av kilder, bildebruk, studieteknikk, osv.

Hvordan lage fine presentasjoner i Powerpoint

En kort presentasjon som viser hvordan du kan forbedre dine presentasjoner. En metapresentasjon😀

Hvordan lage digitale escape rooms

En video som viser hvordan du kan lage escape rooms i Google Forms.

Norsk

Generelt

Eksamensskjemaer

Hefte med disposisjonsskjemaer elevene kan bruke når de skriver analyser av dikt, prosa eller sakprosatekster.

Grammatikkreisen

Et escaperoom i grammatikk. Svar på spørsmålene for å komme videre på veien.

Hefte med begreper

Dette er et hefte du kan dele med elevene, med faguttrykk.

Kritisk tenkning

En gjennomgang av kildekritikk og kritisk tenkning, men noen gåter til diskusjon i starten.

Skjemaer til eksamen

Dette er noen skjemaer som kan være nyttige å ha med seg til eksamen. Skriv ut og del ut til elevene.

Det norske språket - en presentasjon om flere sider ved språk

En presentasjon om mange forskjellige tema, blant annet dialektkontinuum, setningsstruktur, forskjell på flekterende, Isolerende språk, agglutinerende språk, om setningsknuter, osv. Det kan være fornuftig å dele opp presentasjonen i flere undervisningsøkter.

Debatt - ytringsfrihet

Presentasjon, debattkriterier og lapper til fordeling av roller til en debatt om ytringsfrihet i lys av karikaturstriden og angrepet på Charlie Hebdo.

Skriv bedre

Anglisismer

Oppgave hvor elevene skal gjenkjenne anglisismer fra norske aviser, og finne bedre norske uttrykk.

I forhold til

Oppgaver om feil bruk av "i forhold til". Eksemplene er hentet fra internett.

Synonymer

Oppgave hvor elevene skal finne synonymer til forskjellige ord, for å trene dem opp til å variere språket.

Fire viktige faktorer når en skriver analyse

En kort presentasjon som tar for seg fire sider ved analyserende tekster i norskfaget.

Åtte tips for å skrive bedre

Tipsene:

- 3-regelen
- indirekte beskrivelse
- synonymer
- tema- rema
- bruk av "dette"
- avsnitt
- tekstbindere
- les gjennom

Drøftende artikkel - en gjennomgang

En presentasjon av drøftende artikler, med et eksempel på hvordan en kan skrives.

Språkets krydder - en gjennomgang av virkemidler

En powerpoint som forklarer virkemidler og hvordan de brukes.

De to delene av en tekst - hvordan sikre god karakter

En presentasjon der jeg deler teksten inn i det nødvendige og i det som viser kunnskap. Det er ment for å bevisstgjøre elevene på at de bør fokusere på den delen som viser kunnskap.

Særskrift

En kort presentasjon som forklarer når ord skal slås sammen.

Seks vanlige feil i analyserende tekster

En kort powerpoint om seks vanlige feil i tekster der elevene skal analysere et dikt, en novelle eller en sammensatt tekst.

Skriveøkt i tre økter

Dette er en oppgave hvor elevene skal først skrive et kortsvar, deretter vurdere sin egen tekst, så skrive en ny tekst. Opplegget vil ta 6-8 skoletimer. Man kan velge å gi karakter til teksten etter økt 2, jeg valgte selv å la være. Læreren må velge ut dikt som elevene skal analysere, gjerne 3-4.

Nynorsk

Kort med nynorsk grammatikk

Du kan skrive ut i 3x2 eller 3x3 og dele ut til elevene som kan klippe ut. De kan så lese på dem og kaste regelkort som de kan godt.

Kortene har blitt laget i samarbeid med andre lærere.

Hjelpehefte i nynorsk

Et hefte i nynorsk med de viktigste ordene, og med tips om eksamensrelevant språk.

Puslespill nynorske verb

Dette er en lek hvor elevene må lage en figur av biter som alle har nynorske verb. Klipp ut bitene og del ut ett sett til hver gruppe. Ordene på kantene er feilskrevet.

Sterke verb i presens

En gjennomgang av enkelte sterke verb i presens. Det er noen høyfrekvente verb elevene ofte glemmer. Dette er ment at de skal gå gjennom denne ofte, og repetere, til ordene sitter.

Reisa i Nynorskland

Dette er eit escaperoom i nynorsk. Hugs at elevane må skrive svara med små bokstavar. Kopier over til eige side før du inviterer elever til å delta.

Kurs i nynorsk

Dette er et kurs ment for å hjelpe elevene å rette om feil som veldig ofte forekommer i tekster. Det er korte leksjoner, og skrevet litt lett for å motivere elevene til å fortsette.

Vanlege feil i nynorsk

Dette er nokre av dei vanlegaste feila i sidemåltekster i nynorsk.

Pronomen og spørjeord

Kort presentasjon om nynorske spørjeord og pronomen.

Skilnader nynorsk og bokmål

Ein introduksjon til nynorsk, med nokre viktige skilnader mellom bokmål og nynorsk.

Norsk for minoritetsspråklige

Lær norsk - introduksjon

Google Form som lærere elevene noen av de første ordene de skal lære på norsk.

Eiendomsord på norsk

Liten oppgave for å vise norskelever hvordan en skriver fraser som "huset mitt" og "mitt hus".

Rett teksten

Elevene skal rette setningene med grammatiske feil og skrive den rette versjonen.

Uttrykk på norsk

Oppgave hvor man skal finne betydningen bak norske uttrykk.

Rettskrivingsoppgaver

Noen oppgaver om særskrivingsfeil og ord som vis/hvis, vite/hvite, da/når, og/å.

Eiendomsord

Oppgaver om eiendomsord. Sett inn korrekt form av din/ditt/dine, osv.

Bestemt eller ubestemt

Oppgaver hvor elevene skal skrive inn rett form av substantivet.

Samsvarsbøying adjektiv

Noen oppgaver hvor elevene skal skrive inn rett form av adjektivet.

Tellelige eller utellelige objekter

Når bruker man mye og mange på norsk? Eller få eller færre? Alle eller all? En liten oversikt og en oppgave, beregnet på minoritetsspråklige.

Litteratur

Om skjønnlitteratur

Om skjønnlitteratur og hvordan analysere den.

Analyse av skjønnlitteratur

Pyramide - begreper i litteraturanalyse

Poesi - en introduksjon

En introduksjon til poesi, hva dikt er, hva slags dikt vi har, og hvordan vi kan analysere dikt.

Drama - en innføring

En kort innføring i dramatikk og teater, beregnet på VG1 i norsk.

Norrønt

Islendingesagaer

En gjennomgang av forskjellige typer sagaer, og hva som kjennetegner dem.

Bøker fra den norrøne verden

En gjennomgang av norrøn litteratur.

Persongalleri Sagaen om Ravnkjell Frøysgode

En oversikt over personene i Sagaen om Ravnkjell Frøysgode, med piler som forklarer forholdet mellom dem. Det er en også en liste over alle kapitlene i teksten.

Norrøn litteratur - kjennetegn

Dette er et skjema for å gjenkjenne trekk ved norrøne tekster. Elevene fyller inn i skjemaet. Det vil gjøre det enklere å analysere blant annet islendingesagaer.

Norrøne kort

Kort med forfattere, begreper og bøker fra den norrøne verden. Skriv ut i 3x2 eller 3x3 og del ut til elevene.

Renessansen til barokken

Folkediktning og myter

En powerpoint om mytologi, eventyr og sagn.

Klassisme og opplysningstid

En presentasjon om klassismen, med vekt på Holberg, Wessel og Brun. Inkludert er også en en gjennomgang av de forskjellige periodene, og hvordan de var en reaksjon på hverandre.

Barokken

En gjennomgang av barokken, med fokus på "HerreGud ditt dyre navn og ære".

Det Første håndtrykk

En gjennomgang av diktet, Det Første Handtrykk, av Henrik Wergeland.

Romantikken

En lengre gjennomgang av Romantikken.

Sju fortellinger

En gjennomgang av de sju forskjellige fortellingstypene fra Christopher Bookers: The Seven Basic Plots: Why We Tell Stories.

Retorikk

Hefte i retorisk analyse

Hefte med begreper fra retorikken, med hjelp til å analysere reklamer, leserinnlegg og annen sakprosa.

Logos, patos, etos

En gjennomgang av de tre argumentformene logos, etos og patos.

Oppskrift for å lage appell eller leserinnlegg

Skjema for argumenterende tekster og appeller

Debatt med regler og vurderingskriterier

Et opplegg med vurderingskriterier for debatt. Velg noen tema, og bestem hvem som skal være for og imot. Gi dem minst en time til å finne argumenter på internett, gjerne mer.

Historie

Antikken

Tutankamon - et mordmysterium

Hva skjedde med Tutankamon? Et lite mordmysterium.

Spillkort antikken

Kort med de mest kjente personene fra bronsealderen i antikken. Kan brukes på mange forskjellige måter.

Perserne kommer - hva gjør du?

Veivalgsøvelse om perserkrigene. Du er leder for den athenske bystaten, og du blir tvunget til å ta forskjellige valg. Skal du overgi deg og byen din? Skal du vente på spartanerne? Skal du forlate de skadede etter slaget ved Marathon? Elevene får utdelt kort og får flere alternativer å velge mellom. Elevene velger ved å spørre læreren om kort.

30 personer fra Romerriket - kort

30 kort med personer fra Romerriket. Kortene kan brukes på forskjellige måter, du kan enten dele ut ett kort til hver elev, og dem finne informasjon om vedkommende, eller du kan lage et eget opplegg. Bare fantasien setter grenser.

Man kan også dele inn i grupper og dele ut fire kort til hver gruppe. Hvem skal ut? Stokk kortene på nytt etterpå og del ut nye kort.
(Kortene er en del av et større spill, som også inkluderer personer fra andre land og epoker)

Middelalder

Spill - 30 personer fra middelalderen

Kort med 30 personer fra middelalderen. De kan brukes på forskjellige måter.

1. Del ut kortene til elevene og be dem holde et foredrag eller lage plakat om personen.

2. Spill Cards Against Humanity (reglene ligger på internett). Gi tre kort til hver person, legg kortene åpent, og be elevene argumentere selv hvilken person som bør velges. Den som velger kan stille spørsmål som: "Hvem bør intervjues av skoleavisa", osv.

3. Gi grupper fire kort og be dem diskutere hvem som skal ut.

30 personer fra reformasjonen og renessansen

Som romerkortene, bare med mennesker fra reformasjonen og renessansen.

30 personer fra Afrika, Asia og Midt- Østen

Som spillene over.

Spill om renessansen

Dette er et spill for å lære elevene om det femtende og sekstende århundret. Det krever litt klipping i forkant.

Moderne tid

Europeiske stormakter 15- og16-tallet.

Gruppeoppgave der elevene skal finne ut hvilke kort som handler om hvilket land. Landene er Portugal, Spania, Nederland, England, Frankrike, Russland, Det Tysk-Romerske Riket og Det Ottomanske riket, Krever litt klipping på forhånd.

Den industrielle revolusjonen

En presentasjon om den industrielle revolusjonen i England, fra agrarrevolusjonen til barnearbeid i fabrikkene.

Spill om den franske revolusjon

Et kortspill med 74 kort. Det kan spilles på forskjellige måter.

1. Spill Memory, der elevene forsøker å matche samme bokstav i hjørnet.

2. Spill et avansert memory, der man får poeng avhengig av hva du spør om.

3. Bruk personkortene og spill en variant av Cards Against Humanity. Still spørsmål som "Hvem vil du helst intervjue i skoleavisa". eller "Hvem tror du innerst inne var snill".

4. Del ut ett kort til hver elev og be dem holde foredrag på to minutter om temaet.

Finn forbindelser - den franske revolusjonen

Hva førte til hva under den franske revolusjonen? Trekk forbindelser mellom forskjellige hendelser, og forklar hvilken forbindelse det er.

Assosisasjonsøvelse imperialismen

Dette er et gruppearbeid for å trekke forbindelser mellom hendelser, fenomener og ideer som førte til Imperialismens tidsalder. Elevene lærer om årsak og virkning.

Assosisasjonsøvelse nazismen og fascismen

Elevene lærer om årsak og virkning i nazismen og fascismen. Hvordan kunne Italia og Tyskland bli autoriære regimer i mellomkrigstiden?

Religion

Antikkens filosofer

En gjennomgang av mange av antikkens filosofer.

Bibelen

En presentasjon av Bibelen, de forskjellige bøkene og de viktigste personene i bøkene.

Etiske begreper

En kortstokk med etiske begreper, beregnet på VGS. Elevene kan klippe ut kortene og lese gjennom dem på egen hånd.

Introduksjon til kristendommen gjennom Hans Holbein

Del ut bildene til elevene i grupper, og be dem studere bildene, oversette teksten til norsk, og deretter svare på spørsmålene.

Kristendommen

En powerpointpresentasjon om kristendommmen og Bibelen. Bibelen og det kristne verdenssynet.

Islam

En gjennomgang av islam.

Kort om islam

Noen kort som beskriver det viktigste i Islam. Skriv ut på tosidig ark, og klipp ut.

Engelsk

Enklere tekster om superhelter

Dette er tekster tatt fra Simple Wikipedia, forenklet, med ordliste og spørsmål. Kan brukes for å gjøre engelskundervisningen litt mer spennende.

Famous Criminals

Til engelsk fordypning, men kan også brukes i andre fag. Oppgave om berømte kriminelle, som Billy the Kid, Jack the Ripper og Bonnie and Clyde.

Den falske blokkfløytemusikken - hvorfor folk tror de vet mer enn de gjør

Mange av dere som leser dette begynte sikkert sine musikalske karrierer med blokkfløyte. Læreren delte ut en fløyte til hver elev i klassen, og dere begynte så smått å lage musikk.

Det var garantert ikke bare meg som raskt oppdaget at det var mulig å lage musikk ved å stikke munnstykket litt lenger inn i munnen og lage forskjellige lyder gjennom å øke eller å redusere luften jeg blåste inn. Kort tid etter at jeg hadde fått mitt første instrument kunne jeg spille melodier som kunne gjenkjennes av tilhørerne.

Problemet var imidlertid at det alltid lød falskt. Det var ikke mulig å lage den klare, rene lyden som kan få ved å blåse slik det er meningen at en skal blåse. Du klarer å spille en melodi, det er riktig, men du klarer ikke å spille den vakkert. Skal du derimot produsere en melodi som er mer behagelig å lytte til er du nødt til å lære deg hvilke hull du skal dekke til i hvilken rekkefølge.

Den falske blokkføytemusikken minner på mange måter om den umiddelbare følelsene av ekspertise mange mennesker føler i møte med et nytt fagfelt. Vi ser det igjen i fotballsupportere som er overbevist om at de vet langt bedre hva som skal til for at laget endelig skal vinne igjen. Vi ser det også i ferske komikere, som er overbevist om at ingen er så morsomme som dem, og vi ser det også hos mennesker som leser selvhjelpslitteratur, og er overbevist om at de har nøkkelen til alle problemer som deres nærmeste har. Mange registrerer at de klarer å lage en melodi, men de glemmer å høre etter hvor falskt det er.

Det er mange områder hvor det flommer over av falske blokkfløytespillere, og fellestrekket er at det ikke alltid er like lett å se hva som skiller en kompetent person fra en nybegynner. I sjakk er det vanskelig å ha overdrevne tanker om eget nivå, siden det lett kan testes. Derimot er det ikke alltid lett å skille mellom en professor i psykiatri og en aktiv leser av bøker om selvfølelse. Begge kan ha relativt like god suksessrate med mennesker med lette depresjoner, og leseren kan i mange tilfeller oppleve at andre får en langt hyppigere umiddelbar helbredelse enn professoren.

Noen fagfelter er også slik innrettet at de gir en umiddelbar, men likeså falsk, mestringsfølelse. Ved å lese en bok føler man seg ofte som ekspert. Dette skjer blant annet om forfatteren bryter med hva mange tror, når den innholder spennende anekdoter som gjør deg til festens mest interessante person. Ofte er ikke disse bøkene skrevet av fagfolk, men av amatører som har lest seg opp på temaet, og som skriver på en måte som gjør stoffet lettere å fatte for folk flest.

Andre har brukt uttrykket Mount Stupid for å beskrive dette fenomenet. Hvis det ikke er mulig å måle suksessraten vil mennesker skryte på seg mer kunnskap enn de har, og dette fungerer ofte, siden det er vanskelig å skille en som kan litt fra en som kan mye. Spesielt kjendiser kan lure folk til å fremstå som eksperter.

Den raskeste måten å sette noen sjakk matt er med to trekk, kalt narrematt. Imidlertid er dette noe som i praksis aldri skjer, siden taperen må bevisst må gå inn å sette seg selv i sjakk. En annen matt, skolematten, som tar fire trekk. Hvit flytter fram sin e-bonde, deretter sin løper og dronning. Hvis svart er uoppmerksom vil hvit kunne flytte dronningen, beskyttet av løperen opp til svart konge, og sette matt.

Problemet med skolematten er når svart ikke går i fellen. Da har du ubeskyttet løper ute og ikke minst en dronning på et sted hun ikke bør være. Svart kan flytte ut sine brikker, mens hvit må beskytte eller trekke tilbake sine. Det er imponerende å sette matt på fire trekk. Likevel opererer man ikke med målforskjell i sjakk, du får ikke flere poeng om du vinner i løpet av ti trekk i stedet for hundre.

For en som ikke kan så mye om sjakk ville det kanskje fremstått som imponerende å møte en som hadde vunnet over hundre partier på fire trekk. En som derimot forstår litt av spillet ville innsett hvor meningsløs en slik prestasjon var og med rette mistenkt at tapsprosenten var høy.

Det falske blokkfløytespillet gir mennesker mestringsfølelse. Den falske blokkfløytespilleren skryter av noe som tilsvarer å skryte av at en har slått ut over hundre dronninger fra stormestre i sjakk. Den falske blokkfløytespilleren bidrar til fordummingen av samfunnet.

Anna Stuve og "Jolekveld"

For noen uker siden fikk jeg en melding fra en slektning, om et dikt som var funnet i dødsboet til min grandtante. Det skulle visstnok være et dikt fra en grandonkel som døde en av de første dagene under krigen, og dette verset hadde hans søster tatt vare på siden den gang.  Jeg likte diktet, delte det umiddelbart på Twitter, og skrev at dette var min slektnings verk. Så googlet jeg første strofen, og oppdaget raskt at dette ikke var tilfellet.

Dikterens navn var Anna Stuve. Det skal ha blitt utgitt i Høgskulebladet rundt år 1925. Jeg ble interessert, letet på Nasjonalbibliotekets sider, og ser at sangen har blitt utgitt flere ganger i Alvestads Songbok, i 1931, deretter i 1946, 1948, 1958 og 1958. Den siste gangen diktet er publisert ser ut til å være i Svein Ellingsens sangbok fra 1991. 

Det ser ikke ut til at hun har skrevet noe annet som har blitt publisert, muligens noen tekst i et skoleblad. Gjør man et søk på navnet i norske aviser og magasiner, kommer det mange med det navnet opp, fra forskjellige deler av landet, og det er umulig å vite hvem av disse hun er, om noen.

Likevel synes jeg dette diktet var for flott til å gå i glemmeboken, det er skrevet på en vakker, konservativ nynorsk, og i første verset skapes et bilde av et flott vinterlandskap.

Det fjerde verset inneholdt frasen "heil og sæl", og enkelte har foreslått å endre "heil" til "glad". Det er et godt forslag. Nå ble dette skrevet lenge før NS brukte denne hilsenen under krigen, og hun kunne selvsagt ikke vite at ordene skulle få disse konnotasjonene. Skal sangen brukes i dag må derfor ordet "heil" bort.

 Nedenfor kan du lese diktet.

Noen ordforklaringer:

skipla - forstyrre

kyngjer - ringer, slår

snøfjom - snøfnugg

Jolekveld

Stille sus av snøfjom lette

Kviskrar gjenom lufti no.

Ingi uvêrs ville vette

Torer skipla denne ro.

Fossen som du fyrr såg fløyma,

Storkna på si snøgge ferd.

Snøtung ser du skogen drøyma

I si eigi stille verd.

Kvar du sidan auga vender, -

Skimre-skin frå avdags-eld

Kvite snøen mot deg sender

I den ljose helgakveld.

Stjerner fram på kvelven glimtar,

Med’ det myrknar kringum deg.

Kanskje du den store skimtar,

Ho som synte vismenn veg?

Varleg legg seg attåt hine

Enno nokre kvite fjom.

Då med eitt for øyro dine

Kyngjer heilag klokke-ljom.

Bøyg ditt hovud, og lat klinga

Tonen inn i sjeli di.

Lat ho skjelva med di bringa

I den store symfoni.

Der du einsleg vegen vankar,

Milde augo på deg ser.

Syner veks av dine tankar,

Jesus-barnet fram seg ter.

Englesongen visst du kjenner

Bivra gjennom all di sjel.

Fred og hugnad mellom menner!

Jord og himmel, glad og sæl!

Kurs i nynorsk - sterke verb i presens

Eg har tidlegare laga ulike kurs i nynorsk, og delt fleire hefter. Mellom anna har eg delt lister over dei mest brukte verba på nynorsk. Denne gongen vil eg gjerne gjere ting på ei ny måte, og sjå på ei tid.

Det er verb på nynorsk som i presens er korte. Dei er nokre av dei mest brukte verba, og det er viktig å kunne dei. Lat oss ta dei i bolkar. Les gjennom kvar liste eit par gongar, og sjekk at du kan dei godt.

Her er fem verb i presens:

• bed
• brenn
• drep
• drikk
• driv

Ljoset brenn. Kva driv du med? Dei drikk brus. Eg bed deg om å høyre på meg.

Så lat oss sjå på fem verb til:

• finn
• fortel
• frys
• grip
• græt

Her er fem verb til:

• held
• kjem
• krev
• lèt
• les

Ho held mobilen for meg. Eg kjem no. Eg krev at du les dette no. Foreldra mine lèt meg få vere lenge ute.

Her er fem verb til:

• lyg
• rekk
• skin
• skrik
• skriv

Han lyg ofte. Vi rekk ikkje bussen. Sola skin. Kva skrik du for? Eg skriv eit brev.

• skyt
• slit
• spring
• stel
• syng

Han skyt på blink. Ho slit seg ut. Dei spring til bussen. Han stel frå butikken. Dei syng fint.

• sel
• skil
• tel
• veks
• vel

Dei sel mat i butikken. Dei skil seg frå kvarandre. Dei tel pengane dei har. Guten veks opp. Eg vel å gjere det.

Dette er tretti verb, og mange av dei kjem du til å få bruk for ofte om du skriv nynorsk. Gå gjennom lista fleire gongar. Sjekk at du kan orda. Repeter fleire gongar.

Eit lite kurs i å forbetre nynorsken din

 Eg har lese gjennom mange tekstar av bokmålselevar, og eg har sett at nokre feil går igjen i mange tekstar. Dette er eit forsøk på å gjere elevane bevisste på desse feila. Teksten er delt inn i ulike leksjonar, og du kan lese ein og ein. Ikkje gå vidare før du er sikker på at du har forstått leksjonen.

Leksjon 1 - "å si"

Dette er eit ord som mange elevar skriv feil.

Her er det berre to former du må hugse, sidan preteritum og perfektum er som på bokmål.

Å seie - ikkje sei eller noko slikt. Å seie.

Deretter er det ordet som mange elevar skriv feil, "seier". Han seier at det er seint. Ho seier at ho må gå heim. Dei seier at det har vore ein fin kveld.

Hugs desse to orda. Det er ikkje vanskeleg.

Ho er imponert over deg!

Leksjon 2 - å skrive

Her er det heile tre former du må hugse.

"Å skrive" er likt med bokmål. Men så er det viktig å hugse "skriv". Han skriv eit brev. Ho skriv ei roman. Dei skriv saman.

Så er det preteritum, og det er "skreiv".

Så kjem vi til perfektum, og det er nett som infinitiv: skrive. Han har skrive eit brev. Ho har skrive ein roman.

Se korleis dei jublar for deg, for at du forstod dei to første leksjonane!

Leksjon 3 - "man"

Dette er ei kort leksjon, men eg vil berre minne deg på at ein ikkje skriv "man" på nynorsk, ein skriv "ein".

Ho her er imponert over deg!

Leksjon 4 - pronomen

Eg trur du allereie kjenner til ordet "eg" og "ho", og bortsett frå dei er eintal ein dans på roser. Det er han, du, deg, meg, og dei andre orda du kjenner til. Det er og ingen problem med vi og oss. Så er det dei andre.

Dere er "de" og "dykk", eller "dokker" og "dokker". Eg såg dykk. De såg meg. Eg såg dokker. Dokker såg meg. 

Så er det de og dem. Det er dei og dei. Dei såg meg. Eg såg dei.

Så flink du er! Allereie fire av femten leksjonar. Dette går bra.

Leksjon 5 - å synast

Dette er eit verb som mange skriv feil på nynorsk, og du treng det ofte i tekster.

Men du treng som regel berre to former, presens og preteritum.

Eg synest - presens

Eg syntest - preteritum

Men dersom du tykker dette er eit vanskeleg ord, skriv meine.

Å meine, meiner - meinte - har meint

Dei to er så glade for at du vil lære nynorsk!

Leksjon 6 - A- og e-verb

Vi skal byrje enkelt med verb, og eg vil lære deg ei regel som gjeld for mange ord.

Mange verb på nynorsk er a-verb, mange er e-verb. Korleis skal du skilje dei?

Det er enkelt for einskilde elevar med mange dialektar. Du klarar å høyre det.

Regla er som følgjer: Dersom det er naturleg å seie -a i preterium, så er det eit a-verb.

Du kan seie "I går _______-a eg", og høyre etter om det høyres naturleg.

I går dansa eg. Høyres det naturleg ut? Ja. Då vert det å danse - dansar - dansa - har dansa

I går sykla eg. Høyres det naturleg ut? Ja. Då vert det å sykle - syklar - sykla - har sykla

I går kjøpa eg. Høyres det naturleg ut? Nei. Du vert det å kjøpe - kjøper - kjøpte - har kjøpt

Leksjon 7 - min, din, osv

Min og din er enkelt. Det same er mitt og ditt. Dine og mine. Enkelt. Han og hans er og det same. Vår og vårt er det same.

Så kjem me til hokjønn. Der må du hugse hennar. Så er det dykkar/ dokkar - (2 person fleirtal), og deira (3 person fleirtal).

Ho smiler fordi ho gler seg til å lese
tekstene dine på nynorsk!

Leksjon 8  -"å fortelle"

Nå har vi hatt to lange leksjonar, så då treng vi ei kort ei.

Å fortelje treng du på eksamen, så då må du hugse denne.

Presens er fortel, ikkje forteljar. Forteljar er ein person som fortel historier.

Han fortel ei historie.

Leksjon 9- å komme

Det heiter "kjem" i presens. "Eg har komme" heiter det i perfektum.

Leksjon 10 - passiv

Å skrive passiv på er enkelt- ast

Det må gjerast, han kan høyrast på teateret.

Det er i mange tilfelle betre å skrive "ein + infinitiv"-

Det må ein gjere, ein kan høyre på teateret.

Så flink du er, allereide to tredjedeler ferdig!

Leksjon 11 - lig

Med unnatak av bolig, er det ingen ord med "lig" på nynorsk. Det heiter -leg. I dei fleste tilfella er det berre å endre til  leg, som i tidleg, nyleg og alvorleg, men i andre må du og endre rotordet, som truleg, verkeleg, mogleg. Søk i dokumentet etter "lig" når du leser gjennom.

Han smiler fordi han er imponert over deg!

Leksjon 12 - til

Det er ei utbredd oppfatning om at det er lov å skrive "tel" eller "tå" på nynorsk. Det er det ikkje.

Det heiter "til".

Eg skreiv eit brev til Lise.

Ikkje tå, ikkje tel, men til.

Leksjon 13 - adjektiv

Det er ikkje vanskeleg å skrive adjektiv på nynorsk, hugs følgjande:

-are og -ast

Sterk, sterkare, sterkast

Dersom det er tre eller fleire stavingar, bruk meir og mest, nett som på bokmål.

meir interessant, mest interessant

To smilefjes til deg!

Leksjon 14 - inkjekjønn

Ein av dei vanlegaste feila eg ser er inkjekjønn. Regelen er som følgjer:

Eit eple - eplet - eple - epla.

Altså inga ending og -a i fleirtal.

På bokmål er det to endingar, avhengig av kva ord du skriv (flere epler/ belter, men flere rom/ hus). På nynorsk er det nesten alltid -0, -a. Fleire hus, alle husa, fleire dyr, alle dyra, fleire liv, alle liva.

Leksjon 15 -  søk

Det er lett å gløyme seg når ein skriv nynorsk, derfor er det viktig å søke gjennom teksten, og finne dei stadene du du har gløymt deg.

Vel "Hjem" og så "Søk", så finn søker du etter følgjande:

an - be - else - en - ere - est - het  - hv - lig - sier  -vær

Sjekk om dette er ord du må endre.

Sjå kor glad ho er for at du har
tatt alle leksjonane.

Dette var 15 raske leksjonar. Gå gjennom dei fleire gongar, så du hugsar det.

Her er oppgåver til leksjonane.

Dikt- Blomsten

BLOMSTEN

1
Jeg gikk en tur i skogen
En vakker sommerdag
I fred fra folk og larmen
Fra hverdagslivets jag
Jeg hørte fuglen synge
Et ekorn fikk jeg se
Da så jeg vesle blomsten
I mosen ved et tre

2
Velkommen hit, sa blomsten
Til dette lille sted
Her bor jeg mellom trærne
I skogens lune fred
Og ser på alle fugler
Som høyt på himlen flyr
Og hvert et lite insekt
Av dem det mange kryr

3
Jeg satt meg ned og lyttet
Så merkelig en stund
Den ville bare prate
Om alt i denne lund
Vi snakket om det meste
Og så, så smått om senn
Så fant vi sammen tonen
Og blomsten ble min venn

4
Hver dag jeg gikk i skogen
Og blomsten fikk besøk
Vi snakket om det meste
Om alt fra sorg til spøk
Den snakket om en bie
Den var nok litt distre
Som glemte all sin honning
Og kræsjet i et tre

5
Så var det også flua
Som alltid ga en klem
Og ville vite sladder
Om hva og hvem, med hvem
Og tua fylt med venner
Med mange tusen små
De hilste fra den dronning
Som inni tua lå

6
Og lille, snille humla
Som kom til rette tid
Når livet var en byrde
Og hjertet hadde strid
Så lyttet denne humla
Til hvert et lille ord
Og uten denne vennen
Var blomsten alt blitt jord
7
Men tegn fra vind i løvet
De ga meg ingen trøst
Nå kommer mørketiden
Den skumle, våte høst
Og etter det en kulde
For vinter, snø og frost
Den sluker alt i skogen
For livet er dens kost

8
Jeg sa: Jeg henter spaden
Og graver opp din jord
Og du får plass i stuen
I potten på mitt bord
Og når den kalde snøen
Vil fryse ned hver hei
Så står du inni varmen
Men blomsten, den sa nei

9
Jeg hører til i skogen
Blant ekorn, trost og stær
For tre og blader, gresstrå
De er meg alle kjær
For selv om det blir vinter
Så vil jeg bli hos dem
Og møte snøens kulde
I mosen her, mitt hjem

10
Mitt indre brast av svaret
For denne blomst så skjør
Mitt hjerte hadde fanget
Og gitt det gnist og glør
For alle blomstertanker
For alle dype ord
For all den plantelatter
Som hadde satt sitt spor

11
De grønne trær ble røde
Så naken ble hver kvist
Og humla fant sitt leie
Den sovnet inn til sist
Og alle blomstens venner
De gikk nå til det sted
Hvor hvert et insekt finner
Den siste stille fred

12
Jeg tigget, du kan reddes
Den svarte nei igjen
Så sa den, du skal vite
Du var min siste venn
Så gikk jeg hjem for kvelden
Hvor tungt var hvert et skritt
Og tidlig neste morgen
På plenen, bare hvitt

13
Hvert snøfnugg traff mitt indre
Begravet var min venn
Og bare mine minner
De hadde jeg igjen
Og neste tur i skogen
En gang til neste år
Så vil jeg se stedet
Som ga meg hjertesår

14
En sommer varer evig
I latter, lek og sang
Men lenger er den vinter
Som gir en sørgeklang
For glemt er alle gleder
Med kulden på besøk
Og alle gode stunder
De borte er som røk

15
Men så kom regn og varme
Og snø fikk dårlig kår
På nytt ble bakker grønne
På nytt ble vinter vår
På nytt jeg kunne vandre
På nytt jeg kunne se
At livet kom tilbake
I hver en busk, hvert tre

16
Jeg måtte se den plassen
Med smerte i mitt sinn
Hvor blomsten tapte kampen
Mot frost og snø og vind
Jeg kledte på min jakke
Og tok på varme sko
Og gikk mot denne mosen
I skogens mørke ro

17
Men hvordan var det mulig
Jeg så vel ikke rett
For kunne dette stemme?
For slikt har ingen sett
I mosen inni skogen
Det sted jeg sist forlot
Der stod den lille blomsten
Med blader, stilk og rot

18
Der er du, ropte blomsten
Du kom til meg til sist
Jeg fryktet du var lei meg
Det gjorde meg så trist
Så lenge har jeg ventet
På vårens varme vind
Og at du ville komme
Til denne plassen min

19
Du blomst, du må fortelle
Om hvordan du står her
Du overlevde snøen
Og all slags vintervær
For hvordan kan du blomstre
Så tidlig her i år
Når kulden gir små planter
Så vanskelige kår

20
Og blomsten så fortalte:
Jeg kjente første snø
Og trodde det var over
Og skulle til å dø
Så husket jeg de tårer
Som ned i mosen falt
Jeg klarte ikke glemme
Din sorg, den endret alt

21
Hver dag i snø og kulde
Jeg tenkte på min venn
Og alle gode stunder
Jeg ønsket så igjen
Å prate om det meste
Om sommer, vær og vind
Om alt som skjer i skogen
Om alt vi har på sinn


22
Jeg satt der hele dagen
All sorgen, den forsvant
Å se at blomsten levde
Det hjertesår forbandt
Jeg nevnte nye venner
På denne tid ble født
Da ble den straks så stille
Og virket nesten trøtt

23
Jeg måtte hjem for kvelden
Men lovet at jeg fort
Ja, faktisk dagen etter
Til skogen måtte bort
Da sa den lille blomsten
Med skjelven i et blad
“Så fint det var å treffes
Du gjorde meg så glad”

24
Jeg våknet neste morgen
Og rakk litt mat, såvidt
Så gikk jeg ut av huset
Til skogs med raske skritt
Kom fram til blomsterplassen
Så stod jeg stiv som sten
Jeg stirret rett på mosen
Så sviktet begge ben

25
I mosen lå den lille
Med kronen ned i jord
Og stilken stod i bue
Fra blomsten, intet ord
Da raste verden sammen
Jeg stirret på min venn
I går var alt en lykke
Så var den visnet hen

26
Den kjempet mot en vinter
Og vant mot snø og is
Men våren var ei gratis
Og høy ble håpets pris
Nå fødtes nye venner
Og kuldens makt var brutt
Da gikk det ikke lenger
For blomsten var det slutt

27
Jeg lenge satt i stillhet
Så gravde jeg den ned
Et sted i torv og mose
En plass for blomsterfred
Hver gang jeg er i skogen
Så går jeg til dit igjen
Og minnes gode stunder
Med lille blomstervenn

Tragedien om de visjonære

Om hvordan foreningen mister enorme ressurser på å engasjere ressurspersoner

Du jobber på kontoret for en frivillig organisasjon, og får en dag en e-post fra sentralledelsen. De mener at dere er litt lite bemannet, og ønsker å utvide med en 30 prosents stilling. Takker du ja til det? De fleste av dere ville sikkert takket ja til et slikt tilbud. Flere ansatte gir mulighet for å gjøre mer, å nå ut til flere, å tilby mer til medlemmene.

Men la oss i stedet tenke oss at dette tilbudet ikke kommer fra ledelsen i organisasjonen, det står i en litt obskur e-post fra en person du såvidt har møtt noen ganger, og at det ikke eksplisitt er nevnt noen stilling i brevet. Vil du da være i stand til å lese mellom linjene at det faktisk er et tilbud om gratisarbeid?

Sannheten er at, dersom du har hatt verv i en frivillig organisasjon, har mottatt et slikt tilbud, og at du mest sannsynlig har forkastet det, uten å vite det. Du klarte ikke å lese mellom linjene, du klarte ikke å se det tilbudet om ekstrahjelp, og det er noe som din forening, uten å vite det, har fått lide for.

Denne teksten er en kombinasjon av egne opplevelser, tanker og frustrasjoner. Jeg har vært personen som er beskrevet, kanskje har jeg også vært den som kritiseres, men jeg har fått kjenne på kroppen hvordan det har vært å ha ideer, og ikke bli lyttet til. Men dette er ingen tekst om meg, det handler om andre, om tusenvis av frustrerte mennesker som i dag har et hode fullt av ideer, men ingen plattform for å sette dem i livet.

Men før jeg sier noe om disse menneskene, må jeg først si litt om internett og det som på engelsk kalles “participation inequality” (PI) Dette er et fenomen som beskriver den enorme forskjellen på den vanlige internettbruker fra de mest aktive. 

Jakob Nielsen har skrevet om 90-9-1- regelen som sier at på en nettside som krever brukerengasjement, som for eksempel et forum, vil 90% av de besøkende aldri skrive et ord. 9% vil skrive litt, mens 1% vil i mange tilfeller skrive mesteparten av teksten på siden. Dette er imidlertid dersom en er heldig, ofte er de aktive brukerne langt færre. For eksempel hadde i 2006 bare fem prosent av internettbrukere egen blogg, mens 0.2% oppdaterte den daglig (95-5-02). For Wikipedia er det enda skjevere. Bare 0.2% hadde samme år opprettet konto på siden, mens 1000 brukere (0.003%) stod for over halvparten av revisjonene av artiklene. Vi finner det samme på nettfora, på videosider, på delingssider, en liten gruppe deler mesteparten.

Jeg måtte sjekke dette selv, og fant også denne skjevheten på delingssiden til NDLA. Her hadde 390 brukere delt 1649 dokumenter. Den mest aktive deleren stod for 7% av alt som var delt. Topp 1% hadde æren for 22%, og topp 10% hadde delt 60%. Den halvparten som hadde delt minst, stod for 12% av bidragene. Og dette var bare de som hadde delt, jeg aner ikke hvor mange som laster ned fra siden. Men trenden er uansett den samme, noen få gjør mesteparten av jobben, de aller fleste bidrar lite, og en liten elite gjør mesteparten av arbeidet.

Dette betyr imidlertid ikke at det er en elite i samfunnet som bidrar enormt, mens resten ikke gjør noe som helst. Vi har alle noe vi brenner for, noen elsker å strikke, andre elsker fotball, og andre igjen brenner for å bidra i lokale foreninger. Du er på noen få områder en del av den ene prosenten, på flere tilhører du de 9%, men på de aller fleste er du blant de nitti av hundre som ikke gjør noe. 

Vi er alle opptatt av noe, men det er ikke sikkert at vi alltid er så flinke til å anerkjenne de andres bidrag. La oss tenke oss tre personer. De jobber alle på samme kontor, de har alle barn som spiller fotball på samme lag, og de er også medlemmer av samme kor. Alle tre er ildsjeler. 

Den ene brenner for koret. Hun kommer stadig med forslag til aktiviteter de kan gjøre, og konkurranser de kan delta i. Den andre er veldig engasjert i datterens fotballag, hun kommer stadig med forslag om tiltak for å samle inn penger til sommerens fotballturneringer. Den siste brenner for jobben, har stadig nye forslag om hvordan ting kan effektiviseres. Alle brenner de for noe, men det er kanskje ikke sikkert at de alltid er i stand til å forstå de andres engasjement.

Folk som brenner for noe som bare halvveis interesserer deg, kan framstå som både masete og intense. Du ser kanskje ikke at de er deg på et annet felt. Du ser kanskje ikke at du kan fremstå som like masete på dine områder. Du ser kanskje ikke at deres bidrag er like viktige som dine.

Dette bringer meg til de frivillige organisasjonene. La oss anta at de ikke farer noe bedre enn det jevne nettforum. 90% eller mer av medlemmene dine vil være passive, de vil kanskje delta på møter, men ellers vil de ikke bidra med mye. 9% vil kanskje være litt mer aktive, de vil kunne stille til styret, kanskje bidra som frivillig, og nå og da gjøre en grei innsats.

Så har vi den ene prosenten. Dette er enkeltindivider som kan transformere hele foreningen. De kan doble medlemstallet, de kan øke omsetningen kraftig, de kan skape nytt liv i en organisasjon som er i ferd med å avgå med døden. Er du heldig, er det nettopp en enprosenter i din organisasjon. Er du også oppmerksom, kan du også komme i kontakt med vedkommende. Er du til sist en god motivator, kan du også få nevnte person til å blomstre.

Lesere som tilbrakte tid på søndagsskolen vil huske en lignelse om de hundre sauene, og den ene som var forsvunnet. Den gode hyrde vil straks forlate de andre dyrene for å finne det ene. Det som ikke står i lignelsen er derimot at du skal finne dette ene lammet fordi denne vil komme til å gi deg langt mer ull enn alle de andre tilsammen. Så hvordan skal du finne disse? Det er faktisk enklere enn du tror, så lenge du har øynene åpne.

Du er leder for en forening, og du ønsker å engasjere medlemmene, kanskje med møter, med spillkvelder eller blåturer. Du kontakter noen av medlemmene. De fleste svarer ikke. Andre svarer, men skriver at de er opptatt for tiden. Så får du en epost fra en som gjerne bidrar, men har i tillegg et annet forslag. Forslaget er langt og omfattende, du skummer gjennom det, og du mener det er ganske urealistisk og kanskje ikke helt i tråd med foreningens fokus. Du forklarer dette i et svar. Så er det andre som skriver at de godt kan stille, men det avhenger av dato og lignende.

Tilslutt har du fått dine svar. Det er kanskje nok til å arrangere aktiviteten, forutsatt at de virkelig stiller opp, alternativt var det så få som kunne at du skrinlegger hele prosjektet, og klager på medlemmenes tafatthet til dine kjære. Imidlertid er dette ikke det viktigste her. Det essensielle her er at du gikk glipp av en ressursperson. Du fikk nettopp en mulighet som mange andre ledere aldri vil få, og du lot den glippe mellom hendene dine.

Hvem tror du det er som sender inn forslag til styret i en forening? Er det de 90%? Definitivt ikke, om det da ikke er noen klager de brenner inne med. Er det de 9%? Nei. Er det en representant for den ene prosenten? Selvsagt er det det!

Hvor mye tid bruker man på å tenke på et forslag, fomulere tankene på papir, så vurdere om man skal dele dem med styret leder? Ikke bare har det krevd timer, men også mot. Det er ikke så lett å dele ideer med noen en ikke kjenner så godt. Så hva skal du svare når du får en slik epost? Det skal jeg fortelle deg. Du skal svare så fort som mulig og du skal si ja.

En leder får mange eposter, enten giroer, spørsmål om hvordan man melder seg inn eller om møteplan. De fleste i styret vil da ofte anse slike meldinger om forslag og tips som blant de mindre viktige. Når det er regninger som skal betales, og medlemmer som skal meldes inn, er det åpenbart at en epost fra en av de mer perifere medlemmene om noe dere ikke har diskutert på årevis, må komme i siste rekke. Du kan jo ikke bruke all verden med tid på den.

Denne løgnen forteller de fleste ledere i Norge seg selv i dag. Den som sender en giro, gjør det fordi jobben krever det. Den som ønsker å melde seg inn i organisasjonen, vil i de fleste tilfeller bli et passivt medlem. Den som ber om møteplan, vil kanskje ikke engang møte opp. Den som sender denne siste eposten har derimot en visjon. Og visjoner er sjeldnere enn både medlemmer og møtedeltakere.

La oss si at du mottar en epost fra et medlem om at lydanlegget ikke er bra og bør byttes ut. Du har knapt snakket med vedkommende, hun er ikke en av dem som er ansvarlig for lyden, og dette har aldri blitt diskutert på styremøte. Samtidig er foreningskassen relativt bunnskrapt, og å investere i noe slikt på dette tidspunktet er uaktuelt. De fleste vil i de fleste tilfeller ignorere eposten, eller de vil forklare til medlemmet at dette er uaktuelt å gjøre dette nå.

Men vent litt. Hvor mange sender deg slike eposter? Ikke mange, om i hele tatt noen. Kan dette være et av disse visjonære menneskene du har hørt om? I så fall må de behandles med den største respekt, og de må aldri få en epost som føles som en avvisning.

Hva om du da sender en epost tilbake, der du forklarer den økonomiske situasjonen, men at du gjerne er interessert i hennes meninger. Hva er galt med anlegget? Hva føler hun må byttes ut? Kan hun finne ut hva det vil koste å bytte ut anlegget? Og ikke minst, takk henne for eposten.

Det kan tenkes at hun aldri vil finne ut disse tingene, det kan tenkes at hun oppdaget at anlegget er godt nok, og at et nytt vil bli for dyrt. Men det viktigste er at hun ble møtt med respekt. Hun fikk ikke et nei. Og neste gang hun har en bedre ide, vil hun igjen sende deg en epost. Den eposten kan forandre foreningen for alltid.

Det er mange grunner til at man kanskje ignorerer de menneskene som hele tiden kommer med forslag og tips. Visjonære mennesker har ofte ikke helt godt utviklede sosiale antenner. Når vi lærer å omgås andre mennesker, blir vi ofte lært opp til å passe munnen, og ubevisst lære oss de sosiale konvensjonene som finnes på et sted. Slik tenker ikke alltid de visjonære. De ser noe som de mener kan endres, og de sier det høyt, uten tanke på dem som liker systemet slik det er. Kanskje sårer de noen, kanskje er det irriterende å høre disse mase om alt man kan gjøre, når å ikke gjøre noe er et helt akseptabelt alternativ.

Men du må også huske at en visjonær person kan gjøre så mye for deg og din forening. Mange bruke like mye tid på prosjektet sitt som dem du ansetter, og verdien av deres bidrag kan være enorme, selv sammenlignet med folk som jobber i full stilling.

Verden endrer seg stadig, og bak de fleste forandringer står det enkeltpersoner som hadde en ide, en visjon om å gjøre ting litt bedre. Så neste gang du får en litt rar epost, neste gang et medlem vil diskutere noen tanker med deg, da vet du hva du skal gjøre.

Et forslag til et nytt vurderingsskjema

Ideen til dette skjemaet fikk jeg for noen år siden under en planleggingsdag, hvor nettopp vurderingskriterer ble diskutert. Jeg laget et utkast i Google Sheet, viste det til en av skolens ledere, men vedkommende sa at det nok var lurest å bruke UDIRs egne vurderingsskjemaer. Det var kanskje det, tenkte jeg, og glemte skjemaet i noen år. Det er først i det siste jeg har tenkt på at jeg i det minste har lyst til å lufte ideen for andre, så kan de i det minste fortelle meg hvor jeg tar feil.

Jeg har nevnt dette skjemaet tidligere til andre norsklærere, og de har blitt skeptiske med en gang jeg har nevnt regneark. Det er ikke et problem. Du trenger ikke kunne mer matte enn å regne til 100, ellers tar regnearket seg av resten.

Problemer med vanlige vurderingskjemaer er at de er kan være vanskelige å forstå, spesielt for elever som ikke liker å lese mye. Det er ingen kortversjon, og det kan være vanskelig å stirre på et vurderingsskjema i ettertid og se hva gjorde feil. Og teksten i vanlige vurderingsskjemaer blir gjentatt tre ganger, bare med forskjellige adjektiver.

Derfor ville jeg lage et alternativ, som jeg tror er mer pedagogisk, blir lest av elevene og motiverer til læring. Jeg må imidlertid påpeke at jeg aldri har brukt skjemaet, så jeg aner ikke om det fungerer etter planen. Kategorier og prosenter er også fylt inn relativt vilkårlig, så ikke legg vekt på dem.

Du finner dokumentet her.

Forklaringer

1. Dette er de forskjellige temaene elevene blir vurdert. Her skriver man opp alle vurderingskriterer. Dette skriver man før oppgaven deles ut.

2. Dette er hvor læreren fører inn lav, middels eller høy, 1, 2 eller 3, eller desimaltall. Dette fyller man inn etterpå.

3. Dette er den delen hvor de forskjellige tema blir vektet. Noe er kanskje viktigere enn andre, og da kan man legge ekstra vekt på. Læreren fyller inn dette før oppgaven blir delt ut, og sørger for at totalen blir 100%. Dette fyller man inn før oppgaven deles ut.

4. Dette tallet er mest for å vise hvor elevene har fått sine poeng. Under faglig kunnskap fikk elevene "høy" (3), noe som gir 1.05 poeng. Dette er den kategorien som har blitt vektet mest i dette eksempelet, og ved å se på tallet nederst vil man oppdage at faglig kunnskap gir eleven mer poeng enn alle de andre kombinert. I dette tilfellet har eleven fått 2.05, som trolig ville ligget et sted mellom 3 og 4. Her skal du ikke skrive noe.

5. Her kan man skrive inn hva som kreves for å gjøre det godt på oppgaven. Dette skriver man før oppgaven deles ut. Jeg har ikke tatt med eksempler her.

6. Her fyller man inn kommentarer til elevene under retting. Du kan forklare din vurdering, og forklare hvorfor elevene fikk det h*n fikk. Dette skriver man når man retter.

Mulig karakterskala

• 6: 2.8 - 3
• 5: 2.6 - 2.8
• 4: 2.15- 2.6
• 3: 1.8 -2.15
• 2: 1.4 - 1.8
• 1: 1- 1.4

Men blir ikke dette komplisert? På ingen måte. Elevene vil bare se dette dokumentet nedenfor når de åpner vurderingsskjemaet. De ser hva de må legge vekt på og de vet også hva de må jobbe med frem mot oppgaven. I dette eksempelet er det viktig å ha det faglige på plass, og det er viktig å jobbe med språket.

Med dette skjemaet kan man også velge å vekte avhengig av hva som skal læres, og hva klassen sliter med.
Er det mange faguttrykk som skal læres? Øk "Fagspråk" fra 10% til 20%.
Må de jobbe med språket? Sleng på noen prosent på Ortografi.
Kan de ikke bruke kilder? Doble viktigheten av den kategorien.

Med dette skjemaet kan du langt mer aktivt bruke vurderingskriteriene til å få elevene til å lære. Nå er de bare masse tekst. Jeg er også overbevist om at dette vil motivere elevene til å jobbe med det du ønsker at de skal jobbe med.  Hvis de har fått dokumentet på forhånd, vet de at om de bare lærer seg kildebruk godt, så er en tidel av sekseren i boks. Hvis de lærer seg sjangerkravene er de bare 80% unna toppkarakteren. Og når de ser at rettskrivingen teller en femtedel, da vil de nok lese gjennom dokumentet både en og to ganger.

Du kan til og med involvere dem i vurderingsprosessen. Hva om du fyller inn 80% i dokumentet, og ber dem sammen bli enige om hvor de siste 20% skal plasseres.

Å vekte forskjellige vurderingskriterer er langt vanskeligere i et vanlig skjema, dette skjemaet gjør det langt lettere, og det gir elevene en tydelig indikator på hva en skal øve på.

Det var ideen jeg fikk for lenge siden. Den er sikkert ikke perfekt, men nå er den i det minste delt med verden.


EDIT: Jeg har diskutert litt med lærere på Facebook, og jeg vil bare påpeke at det allerede er prosenter i vurderingsskjema. Hvis ett mål ligger på høy, og en annen på lav, nuller de hverandre ut slik av de skal regnes som to middels? Eller er ett viktigere enn det andre? Det ligger allerede skjulte prosenter der, men nå har elevene mulighet til å forstå nøyaktig hvor mye hvert mål teller. Siden prosentene allerede må brukes, er det like gjerne greit å være åpen om dem.

24 små tips

Her er noen små tips om alt mulig, det er ingen struktur, ei heller noen spesielle tema. Alt er tanker jeg har skrevet ned nå og da.

1. La folk fortsette å snakke

Hvis en person blir avbrutt av noen andre, vent til den andre er ferdig, så be vedkommende fortsette.
Eksempel: Du og A  sitter og snakker. A er midt i en fortelling da B bryter inn. A stopper å snakke. Nå B er ferdig å snakke, anerkjenner du hva B nettopp sa, så ber du A fortsette å si det vedkommende skulle si. A vil like det, og vil føle seg anerkjent.

2. Skryt via andre

Fortell person A hvor flink person B er. Det vil ofte virke langt mer positivt å høre skryt fra noen som har sagt det til en annen. Positiv baktaling er bra. Og dersom B engang skulle føle seg nedfor kan A nevne at du har sagt positive ting om B.

3. Gi deg selv skurkerollen i eksempler

Du samtaler med en annen person, og du trenger å underbygge poenget ditt med et eksempel. Hvis du trenger å bruke deg selv og den andre i eksempelet, gi deg selv den minst sympatiske rollen. Det er jo uansett bare et eksempel.

4. Purr uten å purre

Hvis du har delegert en oppgave, og du har en mistanke om at de har glemt det, ikke spør hvordan det går, spør heller om de kan skrive den i Times New Roman. Spør om de også kan legge til litt om et tema.

Slik kan de ha muligheten til ordne opp uten at noen taper ansikt.

5. Hvordan kan jeg gjøre det godt igjen?

Du har gjort noe, og det er ikke sikkert at det engang er kritikkverdig. Kanskje var det en misforståelse, men uansett har det nå skapt problemer, og en annen person er sur. Spør: "Hvordan kan jeg gjøre det godt igjen?"

Ofte løser problemet seg der og da, men hvis det er mulig å løse problemet kan det kanskje gjøres noe med.

6. Spørsmål

• Ikke spør om de stod på førerprøven, de forteller deg om de vil.
• Ikke spør om de har en kjæreste, de forteller deg om de vil.
• Ikke spør om de har giftet seg, de forteller deg om de vil.
• Ikke spør om de har fått barn, de forteller deg om de vil. Må de fortelle hver gang de møter en gammel venn at de ikke er i stand til å få barn?

Ikke still spørsmål som det kan tenkes vil være ubehagelige å besvare.

7. Presenter folk for hverandre

Hvis du sitter på kafe med en venn, og det kommer bort en person du bare du kjenner, presenter dem for hverandre så raskt som mulig. Ikke start med lange avhandlinger om “det som hendte den gangen”, uten å forklare til din venn hva det gikk ut på.

8. Hvis noen ikke forstår hva 

Hvis du sier noe og den andre ikke forstår budskapet ditt, ikke si "Du misforstår meg", si "Jeg forklarte det litt dårlig". Slik viser du respekt for den andre. Og hvem kan vite om de er treige i oppfattelsen eller om du forklarer ting litt dårlig?

Og mens vi er inne på temaet, hvis det er du som ikke forstår hva som blir sagt, ikke si, det var uforståelig. Da er det du som ikke forstod.

9. Ikke spør om folk kan ta med noe fra ferien

Jeg vet, du har lyst på noe de selger i Tyrkia, og du vil spare både toll og porto, men vær grei å ikke gi din venn ekstra bekymringer på ferien. De skal jo finne hotellet, de skal finne fram på det ukjente stedet, la de heller få nyte ferien, og spander heller litt penger på det lokale postvesenet og det norske tollvesen.

10. Ikke fortell den ene tingen du kan om den andres fagfelt

Dette forbryter jeg meg selv ofte, men jeg nevner det likevel. Har den andre en mastergrad i amerikansk politikk, ikke bruk denne kunnskapen til å legge ut alt du mener om Trump. Spør heller. Still smarte spørsmål.

11. Ikke gi hobbysaker i gave

Jeg er amatørtryllekunstner, og selv om jeg ikke er på et nivå at jeg kan tjene penger på dette, er jeg likevel i stand til å skille mellom en god og dårlig kortstokk. Hvis du vil gi meg en tryllegave er det ikke sikkert du gir meg en kortstokk som jeg kan bruke. Det er også mulig at du gir meg noe jeg har fra før.

Hvis du ikke kjenner til hobbyen godt nok er det best å velge en annen gave. Alternativt er det best å spørre om ønskeliste.
 Legg merke når andre vil si noe, men ikke slipper til
Noen begynner å snakke, de blir avbrutt etter to ord, og en annen tar over. Be dem fortelle hva de planla å si. Ofte sier de at det ikke var noe, men som regel blir de glade for å bli lagt merke til.

12. Gi folk muligheten til å reformulere 

Dette vil kanskje tolkes som manipulasjon, men om du diskuterer med noen som ikke har tenkt gjennom temaet veldig dypt, er det lurt å få dem til å forstå at dere egentlig er enige. Hvis du tvinger dem til å forsvare et spesielt standpunkt, vil de kanskje bli tvunget til å forsvare mer og mer ytterliggående standpunkter.

Det de selvsagt mente var at eksempelet deres bare gjeldt i enkelte tilfeller, men eller er de enige med deg. Argumentet deres var selvsagt en spøk. De presenterte selvsagt bare en side i saken.

Jeg ble også nylig også satt fast i en diskusjon, men jeg reddet meg ut ved å late som om det ene argumentet var en spøk. Slik kunne vi late som om vi begge var enige, selv om vi begge visste at hun hadde satt meg fast.

Ikke tving din motdebattant å hoppe ned i skyttergraven, få dem heller til å innse at dere var enige hele tiden.

13. Sjekk ut bøker og filmer som folk anbefaler

Hvis noen forteller om en film eller bok som gjorde inntrykk, sjekk den ut. Du trenger ikke lese eller se den, men du kan bruke ett minutt på å lese om den. For det første kan det være et godt tips, men det viktigste er at du viser respekt for den andre.

14. Ikke mas om de har sjekket ut tipset ditt

Hvis du har anbefalt bok, ikke minn dem på det. Tok de imot tipset, flott, gjorde de det ikke har de sikkert gode grunner.

15. Gå bort etter et foredrag og si det var bra

Mange føler seg utladet etter et foredrag, tale eller et show, de føler seg usikre, de vet ikke hvordan det gikk. Gå bort og fortell dem hvor bra det var. Det tar bort litt av den usikkerheten etterpå. Ikke bare gå.

16. Ikke inviter en person og ikke de andre

Dette er kanskje åpenbart for de fleste av dere, men hvis du skulle gå bort til en gruppe og invitere noen til bursdagsfesten din, og ikke resten ,er det ikke alltid like hyggelig for den som ikke får invitasjonen. Du inviterer alle, eller du venter til du har dem for deg selv. Jeg har bare opplevd dette to ganger jeg kan huske, så dette er sikkert noe du vet allerede.

17. Legg inn slutten på gratisperioden i kalenderen

Du har fått en måneds gratisabonnement, men frykter at du glemmer å melde deg av? Ingen problem, legg inn datoen i kalenderen på Google (om du har Android-mobil). Da får du et varsel dagen før, og kan melde deg av i ro og mak.

18. Skriv "fint" når du gir tilbakemelding

Hvis du er lærer eller skal gi tilbakemelding på en tekst, skriv "fint" først. Det tar av litt av den brodden som må komme dersom det er litt å utsette på teksten. Folk føler seg ofte litt nakne når de ber om tilbakemelding. Hvis det er en tekst som skal publiseres er det viktig å gi gode tilbakemeldinger, men husk også at hver kommentar kan føles som et stikk.

19. Doble farten på lydboken

Jeg hører endel på lydbøker, men har ofte irritert meg over at det tar så lang tid å høre sammenlignet med tiden det tar å lese samme tekst. Dette kan kompenseres ved å doble farten. Mange opplesere tar seg god tid, og da jeg hørte på Juvikfolke kunne jeg uten problemer tredoble farten uten å gå glipp av noe.
Prøv deg gjerne fram, øk farten litt etter litt, og snart finner du den farten som passer deg.

Hvis ikke spilleren på mobilen din kan øke farten finnes det mange apper som gjør den jobben. Personlig anbefaler jeg Smart Audio Player.

20. Seminar

Hvis du arrangerer seminarer, og har lyst til å invitere person X til å snakke om tema A, og X er opptatt, ikke spør person Y om de kan snakke om A. Det er bedre å spørre Y hva vedkommende kan, og har lyst til å snakke om. Jon Elster skrev en gang at han hadde, da han var aktiv i Studentersamfunnet at i Norge var det vanskelig å ha kontroll og kvalitet på samme tid. Ikke finn tema, og så fordragsholder, bytt på rekkefølgen.

21. Portrett

Vil du gi noen et minne for livet, eller vil du kanskje ha et selv? Kontakt noen av illustratørene som er på Twitter eller Facebook. Vil du ha noen tegnet i mangastil? I fantasystil? Som en superhelt? Det finnes nok av kunstere der ute som trenger kunder. For 20-50$ kan du få et veldig flott bilde, og du støtter en sultende kunstner.

22. Lær deg ballongfigurer

Kjøp ballonger på eBay, der koster den en brøkdel av prisen i butikkene. Lær deg hund, sverd, blomst, hjelm og pil og bue. Det tar deg kanskje en time eller to (og jeg mener 1 time eller 2), men nå har du mulighet til å underholde barna i selskap. De elsker det.

Etter at du har mestret disse kan du utvide ditt reportoar, og du vil raskt lære nye figurer. For eksempel har jeg merket at prinsessetiara er en sikker vinner.

Det jeg har lært i min tid som amatørunderholder er at det ikke er sammenheng mellom hvor mye tid du bruker på å lære noe, og hvor gøy publikum synes det er. Å lære seg å sjonglere tar tid, og jeg tviler på at det er like gøy for barna som å få et sverd eller en blomst av ballonger.

23. Ikke si at det var interessant

Interessant er noe man sier når man sier når man ikke likte det. Si hva du likte med det.

24. Kvitt deg med to blikk

Det er ett blikk du kan trene på å bli kvitt. Det ene er det blikket som du sender når du ikke er noe interessert i å høre det den andre forteller. Det er et litt tomt blikk. Bli kvitt det.

Det andre er et blikk som forteller at du er klar til å snakke med en gang den andre har sluttet. Du kan se det på munnen, med det jeg kaller "startstreklepper". Stemmen din er startpistolen. De venter bare på at du slutter å snakke for at de kan starte.

Bli kvitt begge disse blikkene.
Og hvis du ikke skjønner hva de snakker om, spør.

Når de som ser problemet ikke har makt, og de som har makt ikke ser problemet...

Hvordan strukturen i skolen fører til ineffektivitet, ekstaarbeid og økte kostnader

På en skole jeg jobbet for noen år siden var det litt over hundre nye elever som skulle lære sidemål hvert år. De fikk alle utdelt en bok med oppgaver, grammatikk og tekster, en bok de skulle skrive i, og dermed ikke kunne levere inn etter årets slutt.
Boken var  på rundt 180 sider og kostet 330 kroner. Av disse 180 sidene var det endel tomme, noen hadde store bilder som dekket arket, og andre hadde grammatikk man enkelt kunne finne gratis på internett. La oss være snille å anta at det var 140 sider med originalt stoff i boken. La oss også anta at skolen fikk bøkene rabattert, og at de betalte 300 kroner pr eksemplar. Det blir 30 000 i årlige kostnader.

La oss se på et alternativ til dette. Ti lærere, enten på skolen, i kommunen eller i fylket setter av tre timer hver, kikker i boken, ser hva de spør etter i hver oppgave, og lager lignende tester i Itslearning, Fronter eller Google Forms. De kan bruke quizverktøy, hvor elevene får svaret umiddelbart, de kan teste seg på nytt noen måneder senere, og læreren kan sjekke både feilprosent og progresjon uten å måtte samle inn bøker og rette. I tillegg til dette kan de finne alle de gratisressursene som ligger på nettet. Du trenger ikke kjøpe en bok som inneholder alle sterk verb, det er nok av slike lister der ute.

Ville dette vært en billigere løsning for denne skolen? Med mindre lærerne tjener over tusen kroner timen, definitivt. Og dette må bare gjøres ett år, neste år er kostnadene 0 kroner. Og har det blitt laget på en skole, er det fritt frem å bruke dem i resten av fylket eller kommunen. Det var minst tusen elever i fylket som skulle ha sidemål, hadde alle brukt disse testene, ville besparelsen ikke lenger vært 30 000 årlig, men 300 000. Og dette er bare ett fag! Hvilke innsparinger, både i penger og tid, kunne vært gjort om man hadde gått sammen slik, laget ett opplegg, og gjort det tilgjengelig for resten av skolene? Så hvorfor blir det ikke gjort? Det er noe jeg filosofert over lenger, og etter hvert har jeg innsett svaret. Det er fordi det ikke er noens ansvar.

Lærerne har ansvaret for undervisning, de har kontroll på sin undervisning, sine elever, og skal sørge for å få dem gjennom året, helst uten at for mange har strøket. Rektor har ansvar for skolen, det administrative, mens oppvekstsjefer er opptatt av økonomi og et titall skoler. En lærer kan se et behov for samarbeid, men har ingen makt til å sette dette i gang. En rektor har makt til å sette dette i gang, men vil trolig være opptatt med å drive skolen, og kan uansett ikke trekke inn lærere fra andre skoler. Til slutt har vi oppvekstsjefene, som driver med mye, men ikke undervisning. Og det er her problemet ligger. De som ser problemet kan ikke gjøre noe, de som kan gjøre noe ser ikke problemet.

Det er enorme muligheter til samarbeid mellom lærere, både innad på skoler, i kommunen, fylket, ja hele landet, men så lenge ikke de som har makt til å gjøre noe med det blir ingenting gjort. Hvis jeg lager et gruppearbeid som tar en time å utvikle, og deler dette med ti lærere, er elleve timers forberedelse spart. Hvis du deler den med hundre lærere, er over to ukers forberedelse spart. En time blir til hundre, det er nesten som magi.

Alle er enige om at det er viktig å dele, men uten noe fokus på dette fra høyere hold er det nesten umulig å gjennomføre. Det er flere delingssider som har forsøkt å skape delingskultur blant lærere, men de har opplevd noe som er utbredt i de fleste fora på internett, at flesteparten ikke deler. Jakob Nielsen har formulert 90-9-1-regelen, hvor 90% av besøkende på en nettside som er avhengig av bidrag, som diskusjonsfora og nettleksikon, aldri skriver noe som helst, 9% skriver litt og 1% bidrar veldig mye. På Wikipedia hadde i 2006 bare 0.2 av de besøkende opprettet konto, og i 0.003% stod for alle revisjoner av artiklene. Slik blir det også på delingssider for lærere, noen få fyller opp siden med alt de har laget, litt flere deler noen få dokumenter, og det store flertallet kommer for å hente stoff uten å bidra. Til slutt går stordelerne lei når så få andre bidrar, og de andre forlater nettsiden når det ikke kommer flere opplegg.

Delingssider mislykkes fordi dette er private, og i noen tilfeller, offentlige, initiativ som mangler støtte fra oppvekstsjefer og byråkrater i utdanningsdirektoratet. De har ikke sett behovet for å støtte dette, siden det ikke er deres jobb. Problemet er at det ER deres jobb, siden det ikke er andre som kan gjøre den. Skolehverdagen kan gjøres enklere, det kan ligge klart undervisningsopplegg for deg, som du bare kan laste ned, modifisere og bruke i klasserommet.

Løsningen ligger mellom stolene, der ligger den og ikke klarer å reise seg, siden det ikke er noen som har ansvar. Der vil den også ligge helt til de med makt innser at de kan gjøre så mye for læreres hverdag og skolenes økonomi, bare ved å ta litt mer ansvar.