Anna Stuve og "Jolekveld"

For noen uker siden fikk jeg en melding fra en slektning, om et dikt som var funnet i dødsboet til min grandtante. Det skulle visstnok være et dikt fra en grandonkel som døde en av de første dagene under krigen, og dette verset hadde hans søster tatt vare på siden den gang.  Jeg likte diktet, delte det umiddelbart på Twitter, og skrev at dette var min slektnings verk. Så googlet jeg første strofen, og oppdaget raskt at dette ikke var tilfellet.

Dikterens navn var Anna Stuve. Det skal ha blitt utgitt i Høgskulebladet rundt år 1925. Jeg ble interessert, letet på Nasjonalbibliotekets sider, og ser at sangen har blitt utgitt flere ganger i Alvestads Songbok, i 1931, deretter i 1946, 1948, 1958 og 1958. Den siste gangen diktet er publisert ser ut til å være i Svein Ellingsens sangbok fra 1991. 

Det ser ikke ut til at hun har skrevet noe annet som har blitt publisert, muligens noen tekst i et skoleblad. Gjør man et søk på navnet i norske aviser og magasiner, kommer det mange med det navnet opp, fra forskjellige deler av landet, og det er umulig å vite hvem av disse hun er, om noen.

Likevel synes jeg dette diktet var for flott til å gå i glemmeboken, det er skrevet på en vakker, konservativ nynorsk, og i første verset skapes et bilde av et flott vinterlandskap.

Det fjerde verset inneholdt frasen "heil og sæl", og enkelte har foreslått å endre "heil" til "glad". Det er et godt forslag. Nå ble dette skrevet lenge før NS brukte denne hilsenen under krigen, og hun kunne selvsagt ikke vite at ordene skulle få disse konnotasjonene. Skal sangen brukes i dag må derfor ordet "heil" bort.

 Nedenfor kan du lese diktet.

Noen ordforklaringer:

skipla - forstyrre

kyngjer - ringer, slår

snøfjom - snøfnugg

Jolekveld

Stille sus av snøfjom lette

Kviskrar gjenom lufti no.

Ingi uvêrs ville vette

Torer skipla denne ro.

Fossen som du fyrr såg fløyma,

Storkna på si snøgge ferd.

Snøtung ser du skogen drøyma

I si eigi stille verd.

Kvar du sidan auga vender, -

Skimre-skin frå avdags-eld

Kvite snøen mot deg sender

I den ljose helgakveld.

Stjerner fram på kvelven glimtar,

Med’ det myrknar kringum deg.

Kanskje du den store skimtar,

Ho som synte vismenn veg?

Varleg legg seg attåt hine

Enno nokre kvite fjom.

Då med eitt for øyro dine

Kyngjer heilag klokke-ljom.

Bøyg ditt hovud, og lat klinga

Tonen inn i sjeli di.

Lat ho skjelva med di bringa

I den store symfoni.

Der du einsleg vegen vankar,

Milde augo på deg ser.

Syner veks av dine tankar,

Jesus-barnet fram seg ter.

Englesongen visst du kjenner

Bivra gjennom all di sjel.

Fred og hugnad mellom menner!

Jord og himmel, glad og sæl!