Slutt å mase om hersketeknikker!

Jeg ble provosert til å skrive dette da jeg leste nyeste anklagen om hersketeknikk i dagens VG. Julie Brodtkorb presterte visst å si:

«Jeg vet ikke om du har barn, men jeg har tre»

noe som gjorde Annicken Huitfeldt sjokkert. For det første, jeg skal ikke uttale meg om hvor frekt dette var å si, men det som gjorde at jeg reagerte er at Hersketeknikker blir trukket inn og argumentene på nytt blir glemt.

Hersketeknikker er fyfy i den norske debatten, vi skal holde oss til saken, ikke riste på hodet når den andre snakker og ikke snakke til den andre som vedkommende er små barn. Så lenge du argumenterer på en respektfull måte er motparten fornøyd.

Problemet er at det fokuseres for mye på hersketeknikker, og for lite på tankefeil eller logiske feilslutninger. Vi har ikke engang et skikkelig navn på det, på engelsk heter det "fallacy", etter det latinske ordet "fallacia". I Norge kaller noen det tankefeil, andre logiske feilslutninger. Desverre er det svært sjelden at noen påpeker slike i den norske debatten.

La meg eksemplifisere forskjellen:
Person A: Jeg kan ikke forklare hvordan alt i naturen har oppstått, derfor tror jeg på en Intelligent Designer.
Person B: Lille venn, det kalles et argument fra ignoranse.
Person A: Hvem er det du kaller "lille venn"!

Person A reagerer på B her, fordi B bruker en hersketeknikk. Å kalle noen "lille venn" i en debatt er ikke bra, men det er noe som er vel så ille i denne lille samtalen, Person As åpenbare tankefeil. At du ikke forstår noe, betyr ikke at du automatisk kan velge et annet alternativ. Slik tenkning holder ikke, og person B er i sin fulle rett til å påpeke dette, men i det han legger ved nedlatende kommentar tas fokuset bort fra As svake logikk. Problemet er imidlertid at man alt for ofte slipper unna med slikt, det gjør ikke noe at argumentene ikke henger på greip, så lenge vi ikke støter hverandre.

Hersketeknikker er ingen tankefeil. Det er ingen forskjell i sannhetsgehalten i setningene "Washington er hovedstaden i USA" og "Lille venn (med misbilligende hoderysting), Washington er hovedstaden i USA".

Men hvilken setning er verst av
1. "Los Angeles er hovedstaden i USA."
2. "Lille venn (med misbilligende hoderysting), Washington er hovedstaden i USA"?

Hva reagerer vi på? Faktafeil eller nedlatenhet? 

Desverre fokuserer folk alt for ofte på at ingen blir støtt og ikke på den underliggende logikken i det som blir sagt. Selvsagt må vi fokusere på hersketeknikkene, men vi trenger ikke gjøre kun det. Hva med å påpeke en gang i blant at argumentasjonen ikke henger på greip? Eller er det også en hersketeknikk? Er det en hersketeknikk å kalle en uvitende person for uvitende? 

Personlig har jeg lite imot hersketeknikker, så lenge argumentasjonen er i orden. Før ble jo dette kalt "en sylskarp penn", da gentlemen gikk ut mot hverandre i avisenes spalter, og hadde Churchill, Lincoln eller Mencken levd i dag ville hersketeknikkbeskyldningene florert. Den retoriske snerten, krystallklare argumenter levert med et par spark mot motdebattantens karakter var en egen kunst, og selv i dag er deres tekster en fornøyelse å lese. Det problematiske er imidlertid personangrep, fulgt av personangrep, fulgt av personangrep, og i slike sammenhenger er det på sin plass å påpeke det.

Personangrep må du gjøre deg fortjent til, og har du revet en persons argumenter i fillebiter kan du ta deg friheten til å levere et par sleivspark. Et utmerket eksempel på dette finner vi i Jan Hauglands slakt av Emil Andre Røyrviks artikkel i Samtiden der sistnevnte antyder at amerikanerne selv stod bak terroraksjonen 9/11. Hauglands totale nedsabling av Røyrviks argumenter gir ham rett til dette. Det du må gjøre når du hører en hersketeknikk er først å se hvilken kontekst denne ble brukt.

Hersketeknikkene er en norsk oppdagelse, de ble omtalt først av Berit Ås, og de ble populære blant feminister (med god grunn). Muligens er det grunnen til at alle snakker om dem, jeg vet ikke.

Samtidig er mange i Norge av den oppfatningen at alle meninger teller likt. Det er en form for demokratiseringsprosess på syre, alle skal få uttale seg. En professors mening skal ikke telle mer enn en industriarbeiders. At en ekspert avviser en lekmann med å si at vedkommende ikke har nok ekspertise til å uttale seg er tydeligvis hersketeknikker.

Saera Khan beskyldte i sin tid kritikere av Line Rieber Mohn for å bedrive hersketeknikker.
De mente at hun har hatt noen uheldige uttalelser, og ønsker en annen person til stillingen som talsmann for regjeringens innvandringspolitikk. Men hva er galt med det? Hvordan kan der være en hersketeknikk å ønske en annen person?

Så har vi Marit Nybakks kritikk av Bjarne Håkon Hanssen. Nybakk kritiserer Hanssen, og Hanssen kontrer

— Jeg kan ikke forholde meg til Marit Nybakks moralske standarder og ringe henne hver gang for å høre om det jeg gjør er i tråd med dem.

En satirisk kommentar, ingenting galt med den, tenker jeg.
Nybakk er ikke enig: "Hersketeknikk!", roper hun.

Hvorfor svarer hun ikke bare med samme mynt?

"Han kan bare ringe, med lønnen hans bør han vel ha råd til mine satser."eller"Jeg hadde blitt glad om han hadde forholdt seg til NOENS moralske standarder."

Nei, hun foretrekker å beskylde ham for hersketeknikker.

Og det er dette hersketeknikkene har blitt redusert til, kritikk kan kveles ved å spille på hersketeknikkene og svarer noen litt sleivete blir hele debatten plutselig en metadebatt, hvor vi må diskutere selve debatten. Det merket vi også under debatten om vikardirektivet. En person ropte øyensynlig "hore" til Annette Trettebergstuen, og debatten som nå hadde handlet om et direktiv som ville komme til å påvirke hundretusener av nordmenns liv ble plutselig en debatt om disse horeropene. Den spennende debatten måtte vike for en meningsløs metadebatt. (Her kaster jeg stein i glasshus)

Selvsagt er det ikke alle som faller i hersketeknikkfella. Da Ryan Air-sjefen kalte forbrukerombud Bjørn Erik Thon for en idiot, valgte han å riste på hodet og kalle selskapet for et sutreselskap. Det var ikke noe behov for å trekke inn disse evinnelige hersketeknikkene, det var bare å svare med samme mynt.

Jeg ble først oppmerksom på det overdrevne fokuset på hersketeknikker og den manglende forståelsen av tankefeil da jeg leste boken Hersketeknikker av Hilde Sandvik og Jon Risdal. Boken heftes med noen stygge feil. Blant annet mikser de hersketeknikker og tankefeil i en salig røre, og det er åpenbart at de ikke har forstått forskjellen på å levere et svakt argument og et argument 

Ett par av eksemplene er også tåpelige. En ung kvinne holder en salgspresentasjon foran en gruppe mennesker, og de begynner å se på klokken og gi tydelig inntrykk av at dette er kjedelig. "Hersketeknikk!", roper forfatterne, "Hva om det rett og slett var en kjedelig demonstrasjon?", tenker jeg.

Samtidig kaller de det "å ri kjepphester" for en hersketeknikk. Det kan være et eksempel på at en person er litt ensporet, men ingen hersketeknikk.

De kaller "dette har vi forsøkt før"- argumentet for en hersketeknikk. Er det virkelig det? Hva om de har forsøkt det før, hva om vedkommende som foreslår dette er den tiende i rekken den siste måneden, er det da en hersketeknikk?

Nå er det en stund siden jeg har lest boken, jeg kan gå gjennom den senere, og forklare problemene med denne boken.

Hva er Argument fra Ignoranse, Argumentum ad Consequentiam, Agumentum ad populum, Post Hoc Ergo Propter Hoc? Burde vi ikke lære elevene opp til å forstå enkle tankefeil i stedet for å alltid fokusere på at ingen hersketeknikker har blitt brukt.

Hvis en debatt er et murhus er argumentene byggesteinene som holder huset oppe i storm og orkaner. Debatt er i praksis bare argumenter, et standpunkt består ikke av noe annet. Er det huller i dem, er ikke sementen mellom dem god nok, og er de ikke stablet skikkelig faller huset sammen. Desverre bruker alt for mange i den norske debatten til å fokusere på malingen på veggen, og ikke på selve bygget.''

Vi trenger en opprusting i evnen til å debattere, å avsløre tankefeil, og å rive ned slette logiske resonnementer. Vi trenger ikke et moralpoliti som reagerer hver gang en vittig kommentar blir kastet.