mandag 21. mai 2012

Æresdrap på menn

Nå og da kommer æresdrap opp i mediene, og vi leser om døtre som blir drept fordi de ikke har fulgt foreldrenes befalinger. Jeg er enig, men jeg synes det er interessant at det er en overvekt av kvinner som blir utsatt for dette. Hva med menn? I den forbindelse vil jeg gjerne berike deres ånd med et lite dikt.

Diktet som står nedenfor er et dikt skrevet av en "Fireminutterskvinne", en kvinne som reiste rundt og holdt et kort innlegg på teatre hvor de anbefalte unge gutter å verve seg til de amerikanske styrkene under Første Verdenskrig.

Poem Read by Four Minute Men
“It’s Duty Boy”
My boy must never bring disgrace to his immortal sires—
At Valley Forge and Lexington they kindled freedom’s fires,
John’s father died at Gettysburg, mine fell at Chancellorsville;
While John himself was with the boys who charged up San Juan Hill.
And John, if he was living now, would surely say with me,
"No son of ours shall e’er disgrace our grand old family tree
By turning out a slacker when his country needs his aid."
It is not of such timber that America was made.
I’d rather you had died at birth or not been born at all,
Than know that I had raised a son who cannot hear the call
That freedom has sent round the world, its previous rights to save—
This call is meant for you, my boy, and I would have you brave;
And though my heart is breaking, boy, I bid you do your part,
And show the world no son of mine is cursed with craven heart;
And if, perchance, you ne’er return, my later days to cheer,
And I have only memories of my brave boy, so dear,
I’d rather have it so, my boy, and know you bravely died
Than have a living coward sit supinely by my side.
To save the world from sin, my boy, God gave his only son—
He’s asking for My boy, to-day, and may His will be done.



Moren vil altså heller ha en død sønn enn en sønn som ikke verver seg. Dersom dette hadde blitt skrevet rettet mot unge jenter, og dikteren hadde hevdet at det er bedre med en død datter enn en datter som bringer familien skam, ville ikke dette blitt oppfattet som oppfordring til æresdrap?

Hvorfor kaller en ikke unge menn som blir presset ut i krigen av familien for ofre for æresdrap?

3 kommentarer:

  1. Du må finne et dikt som er mer aktuelt. Og det hadde vært det samme hvis de guttene som ikke vervet seg ble jaktet ned og drept.

    Er nå min lite overveide mening i nuet. Men liker det du skriver :)

    SvarSlett
  2. Mulig, men poenget mitt er at når man snakker om æresdrap historisk, trekker man aldri inn gutter som på grunn av sitt kjønn kastes inn i krigen.

    SvarSlett
  3. I vikingtida fantes det jo en sosialisert form for en type "æresdrap" her i Norge, en mann satte livet på spill for å hevne sin egen familie. Men vi må være forsiktige med å sammenligne dette med situasjoner der foreldre og søsken selv tenner på eller på andre måter dreper sin egen datter/søster. Da er sinnet og hevnlysten rettet mot offeret, morderen vil at hun skal forsvinne fra jordens overflate fordi hun har brakt skam over familien. Et levende menneske blir behandlet som en ting som ikke virker, som søppel. Bruk heller et annet begrep om menn som går i krigen - æres-offer, for eksempel. I utgangspunktet er det alltid forferdelig at tanken om opprettholdt ære er viktigere enn et liv, men likevel er det en stor forskjell. (Nå har jeg nettopp skrevet noe du selvfølgelig vet, men her er det svart på hvitt!)

    SvarSlett

Dikt - så mange spørsmål

 da tidemand og gude malte brudeferden i hardanger hadde de lest avisen hadde de lest om gutten som løp over gangbruen drep denne negeren ro...

Populære innlegg