De Bibelske profetiene

Jeg skrev tidligere en kortere utgave av dette på Verdidebatt.

I ungdommen var noe av det mest trosstyrkende de gammeltestamentlige skriftene som profeterte om Jesus. Hvordan kunne Jesaja vite at straffen skulle ligge på ham 700 år før Jesus ble født. Hvordan kunne Mika vite at han ville bli født i Betlehem. Hvordan kunne Sakarja vite at han skulle bli bedratt for 30 sølvpenger? Det måtte jo være fordi det var sant. Intet annet svar var mulig.

Etter hvert begynte jeg å se problemer med dem. Jeg husker på kristendom grunnfag, i analysen av Jesajas bok, var jeg nødt til å slutte å lese analysen av de såkalte tjenersangene, og når jeg fikk andre synsvinkler på profetiene. Dette betyr ikke at profetiene nødvendigvis er ukorrekte, men at de baserer seg på en fortolkning som i praksis eliminerer muligheten for at de kan ta feil.

 La meg eksemplifisere. Noen ytrer følgende påstand:

Per er Paris

Hvordan kan vi forholde oss til denne påstanden? Umiddelbart springer det opp to muligheter:
 1.Påstanden er korrekt. Per befinner seg fysisk i Paris akkurat nå.
 2.Vedkommende som hevder dette lyver eller sitter inne med ukorrekte opplysninger. Per er ikke i Paris. 
Imidlertid er det også en tredje fortolkning. Denne kan til tider virke litt søkt, men det kan absolutt være den korrekte.

3. Per er ikke fysisk i Paris, med siden han snart skal reise dit, og gleder seg, er han der allerede i tankene, Per er i Paris i overført betydning.

Vanligvis bruker vi ikke den tredje fortolkningsnøkkelen ofte. Så når vi lurer på hvor Per er, og en av våre venner sier Paris, den andre Oslo, resonnerer vi oss ofte frem til at en av dem må ta feil, evt. begge. Den ene er åpenbart feilinformert. Vi bruker tolkningsnøkkel 1 og 2.

Men la oss forandre bildet noe. Tenk deg at du har enorm respekt for disse to vennene, du ser nesten på dem som guruer, og tanken på at en av dem skulle ta feil ville forandret ditt verdensbilde totalt. Hva gjør du da?

Det er da tolkning 3 kommer inn i bildet. Ingen av vennene dine tok feil, men det den ene svarte på hvor han fysisk befinner seg, den andre svarte hvor han drømmer om om reise. En haltende fortolkning, åpenbart, men den fungerer på et vis. Dermed kan du beholde ditt syn på dine to venner og verden går videre.

Jeg bruker dette eksempelet for å illustrere et poeng. Det ble hevdet at Bibelen ikke motsier seg selv. Det er den eneste bok i verden i så tilfelle. Det er ingen konflikt mellom det nye og det gamle testamentet, evangeliene motsier hverandre ikke og brevene er i den skjønneste harmoni.

Vel, det er på en måte riktig. Det er harmoni på samme måte som det ikke er konflikt mellom påstandene om Pers tilstedeværelse i både Oslo og Paris. Det er harmoni på samme måte som alle påstander som noensinne har blitt ytret, dersom man er villig til å applisere litt fantasi.

La meg eksemplifisere:
"Lise er ti år."
"Lise er tjue."
Tolkning: Lise er en tiåring som føler seg som en tjueåring.

"Janne er en gutt."
"Janne er en jente."
Tolkning: Janne er en gutt som for øyeblikket går kledt i jenteklær.

Jeg utfordrer gjerne leseren til å komme med to påstander som ikke kan forenes. Det er veldig vanskelig. Alt kan forenes med litt kreativitet, deDerfor vil det ikke være mulig for profetier å slå feil, dersom man er villig til å utføre litt mental akrobatikk. Og når dette er sagt, la oss begynne på profetiene.

Når jeg leser jeg profetiene i GT inn i to; de åpenbare og de mer suspekte. De åpenbare hersker det ingen tvil om er profetier. Når Mika snakker om at det skal komme en sønn fra Betlehem, er dette åpenbart et forsøk på å se inn i fremtiden. Det samme kan sies om Daniels syner om menneskesønnen.

Andre igjen er mer vanskelige å umiddelbart å anse som profetier. La oss si at vi viser Sakarja 11 til en person som aldri har hørt om Nye Testamentet. Ville vedkommende si at dette tydelig peker mot at en eller annen gang i fremtiden vil noen motta tretti sølvpenger for å gjøre ett eller annet? Jeg tviler.

Men siden Sakarja 11 er nevnt, la oss se på den. Det er som sagt her de tretti sølvpengene er nevnt.

Jeg sa til dem: «Hvis dere så synes, gi meg da min lønn; hvis ikke, så la det være.» Da veide de opp min lønn, tretti sølvstykker. (vers 12)

Dette er altså en profeti. Problemet er at det er svært lite som kan koble dette til Judas. Når var han en gjeter? Hva er de to stavene han holder? Og var det slik at fariseerne kunne sluppet å betale Judas, slik som i denne gammeltestamentlige fortellingen? Siden han sier: «Hvis dere så synes, gi meg da min lønn; hvis ikke, så la det være,»  så måtte jo de ha en mulighet til å slippe unna betalingen? Hvorfor lot de den muligheten gå fra seg? Slik jeg leser denne "profetien", tyder mye på at det bare er ett element som passer med fortellingen, de tretti sølvpengene. De andre versene passer ikke inn, og er dermed tydeligvis ikke profetier.

Hvilket bringer oss til NT-forfatteren. Hvordan kan vi vite at Judas mottok 30 sølvpenger? Judas ville ikke, av naturlige grunner, protestere, heller ikke fariseerne, som sikkert ikke var så veldig stolte at de drev og bestakk folk. Er det heller ikke sannsynlig at forfatteren ikke ante hva Judas hadde mottatt, og valgte derfor et tall fra de gamle profetiske skriftene? Mika 5:1 har kanskje den mest kjente profetien:

 Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager.

Det er imidlertid to problemer med denne fortellingen. Den første, Jesus kom ikke fra Betlehem, han kom fra Nasaret. Hvorfor kunne ikke Gud la Jesus vokse opp i Betlehem? Det ville vel være mye lettere for jødene å akseptere en som kom fra denne byen, i stedet for en fiskerlandsby i nord. Selvsagt forsøkes dette å bøtes på med julefortellingen, men denne har flere store problemer. La oss først se det for oss fra Augusti posisjon, dersom du skal holde folketelling, hvor ønsker du at folk skal registrere seg? I byen de bor i eller den byen hvor slekten kom fra for flere hundre år siden? Hvilken interesse hadde han for hvilken by de hadde bodd i for tusen år siden?

Samtidig er det et annet problem. Dersom dette virkelig fant sted, ville en slik enorm folkevandring i hele romerriket ha blitt lagt merke til. Vi ville vel hatt et brev eller skrift der dette hadde blitt nevnt. Gjerne et brev der en person klager på innhøstningen fordi de måtte tilbringe hele høsten på vei til en annen by. Hvor har alle disse skriftene blitt av?

Samtidig er den totale mangelen på dokumentasjon på barnedrapene utført av Herodes også et problem. Hvorfor etterlot ingen seg noen bevis for dette? Slik jeg ser det er hele julefortellingen problematisk, rett og slett fordi den har så mange huller.
Et annet problem oppstår når vi leser litt videre i teksten fra vers 4 og utover

Og han skal være fred. Når assyrerne kommer inn i landet vårt og tråkker inn i borgene våre,da reiser vi imot dem sju hyrder, ja, åtte fyrster.
De skal gjete Assurs land med sverd,ja, Nimrods land med dragne våpen. Men når assyrerne kommer inn i landet vårtog tråkker over grensene våre,skal han berge oss.

Hvordan skal vi tolke dette? Versjon 1, Jesus bekjempet virkelig assyrerne?  Åpenbart ikke. Vi kan heller ikke gå for tolkning 2, så svaret må selvsagt være nr 3, assyrerne må forstås i overført betydning. Hvilket egentlig ikke krever noen kommentar...

Jesaja har endel interessante og, for mange, trosstyrkende profetier. La oss se på den mest kjente.

"Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. Rømme og honning skal han leve av på den tid da han får forstand til å forkaste det onde og velge det gode. Før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal det bli øde i landet til begge de kongene du er redd for. Over deg og ditt folk og din fars hus skal Herren la det komme dager som det ikke har vært maken til siden Efraim skilte seg fra Juda – Assyrias konge.

Jesaja 7. 14-17

Diskusjonen rundt ordet "jomfru" er godt kjent, jeg skal ikke ta dette her, men jeg vil i stedet rette fokuset på utrykket "rømme og honning". Er dette kompatibelt med en tømrersønn? Dersom du ikke kjente til historien om Jesus, ville du ikke da antatt at dette var en person fra de høyere sosiale lag som ville komme til å hete Immanuel? Ville du kommet frem til en person som på noen som helst måte lignet på Jesus?

Selvsagt, ved å applisere tolkningsnøkkel 3 finner vi alltid løsninger på dette. Rømme og honning er selvsagt et symbol på Egypt, eventuelt noe annet. Og Immanuel er et åndelig navn, ikke et navn gitt av foreldrene.

Hva med tjenersangene? Hvordan kunne Jesaja vite så mange detaljer om Jesus så mange hundre år i forveien? Enkelt, han vet ikke. Profetien er så generell at den kan appliseres på alle avdøde menn gjennom tidende. Prøv gjerne, dersom vi kan få Janne til å være både gutt og jente vil vi kunne tolke dette til hvem som helst. Bruk tolkningsnøkkel 3, nevnt ovenfor.

I The Case for Christ (gå til 37:00) henvises det til en som skrev ut Jesaja 53,6 og spurte alle på kontoret om de kunne fortelle hvem dette var snakk om (han fortalte ikke at det var fra GT).

Vi fór alle vill som sauer,  vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.

Alle, både kristne og ateister sa at det var Jesus. Deretter avslørte han at teksten var skrevet flere hundre år før Jesus ble født. Problemet med dette er imidlertid at alle er vokst opp i en kristen kultur, vi har hørt retorikken før, og at Herren lot ramme ham, har alle hørt i forbindelse med Jesus. Derfor er det ikke så merkelig at alle svarte slik de gjorde. Men hva kan ikke dette tolkes til, dersom en appliserer tolkningsnøkkel 3. Hvis du er nynazist klarer du sikkert å se Hitler inn i denne profetien. Dersom du bestemmer deg for at dette egentlig var Napoleon, passer han også utmerket inn i profetien.

Deretter har vi de profetiene som slo feil. Det var profetert at han ikke skulle si et ord. Jesaja skriver (53:7):
Han ble mishandlet, men bar det ydmykt;
        han åpnet ikke sin munn,
        lik lammet som føres bort for å slaktes,
        lik sauen som tier når den klippes.
        Han åpnet ikke sin munn.

Problemet er at han gjør dette. Når han blir arrestert snakker han. Når Kaifas spør om han er Guds sønn, svarer han. På korset snakker han. Det var en episode hvor Jesus forholdt seg taus, men jeg er taus åtte timer hver natt uten at jeg blir Messias av dem grunn. Og dersom Jesus ikke hadde åpnet sin munn ville kristne i dag brukt det som bevis, da ville de trolig sagt "men Jesus sier ikke noe, hadde han svart på Kaifas sitt spørsmål ville han ikke vært Messias". Hadde han ikke åpnet munnen sin ville dette vært kravet, men siden han gjør dette er senkes kravet til profetien. Jesus trenger bare å oppfylle profetien "litt".

Konklusjon
Profetiene er for vage til å kunne overbevise andre enn de troende selv. Dersom en er villig til å tro, kan sikkert profetiene gi en eller annen form for trøst og styrke i troen. Derimot, dersom du appliserer samme skepsis som du kanskje allerede gjør med Nostradamus profetier, blir det svært mye vanskeligere å beholde sin tro like styrket som tidligere.

En studie av skepsis: Del 4: Hva skeptikere bør holde på med?

La meg før jeg forklarer hva som skiller skeptisk fra ikke-skeptisk engasjement liste opp endel ting jeg anser som ukorrekte.

• kreasjonisme
• multi level marketing
• poststrukturalistisk kjønnsteori
• marxisme
• konspirasjonsteorier
• Bibelkoden
• Lavkarbo
• radikal feminisme
• anarko-libertarianisme
• anarkisme
• luddisme
• postmodernisme
• astrologi
• Märthas engler
• Den norske kirkes engler
• oppstandelsen

Alle disse områdene representerer tull og tøys. De sprer svada, og for så si det kort, de tar feil. Imidlertid er det bare enkelte felt jeg angriper i kraft av å være skeptiker.

Hvert standpunkt skeptikerbevegelsen tar må ha en basis i anerkjent vitenskap. På wikipedia er det en regel som sier at ingen original forskning skal publiseres der, selv ikke fortolkninger kan man legge ut på Wiki uten at noen har ytret disse i et annet fora. Det samme gjelder innen skeptikerbevegelsen, man driver ikke med research, med unntak av tester av overnaturlige fenomener.

kreasjonisme

Dette forkastes av et stort flertall av biologer, geologer, kjemikere og astrofysikere.

multi level marketing

Selv en førsteårsstudent innen økonomi vil fortelle deg problemene med denne formen for kapitalisme er i praksis nødt til å kollapse.

astrologi

Både astronomer og statistiker forkaster dette.

konspirasjonsteorier

De er i konflikt med fysikk, psykologi, historie og en rekke andre fagfelt.

Märthas engler

Blir forkastet av fysikk, psykologi og de fleste andre fagfelter.

Bibelkoden

Er i konflikt med statistikkfaget.

Alternativ medisin

I konflikt med skolemedisin.

Lavkarbodiett

Forkastes av ernæringsfysiologien.

Holocaustfornektelse

I konflikt med historiefaget.

Imidlertid er det ingen vitenskapelig konsensus om disse temaene:

radikal feminisme

poststrukturalistisk kjønnsteori

marxisme

anarko-libertarianisme

anarkisme

luddisme

postmodernisme

Den norske kirkes engler

Hva sier vitenskapen om marxisme? Ingenting. Det finnes endel forskere som har meninger om temaet, men å forkaste det på samme måte som man forkaster for eksempel astrologi. Grunnen til at jeg skriver dette er at skepsis ofte blir trukket over sine grenser, og mange mener at skeptikere skal mene noe om ting som tradisjonelt sett faller utenfor skepsis sine grenser.

Kan du være kristen og skeptiker?
La oss teste, hva sier vitenskapen om kristendommens dogmer? Ingenting?
Da er det ingen problemer å kombinere dette.

Kan du være skeptiker og medlem av Kvinnegruppa Ottar?
La oss gjennomføre samme test, og jo, det går fint.

Imidlertid vil det være varianter av både kristendom og radikalfeminisme som kan være i konflikt med vitenskapen, blant annet troen på Noahs ark og påstanden om at strippeklubber fører til flere voldtekter, men i utgangspunktet skal ikke det være et problem å kombinere.

Disse siste er det imidlertid mulig å diskutere, men jeg vil argumentere for at det er skeptikere som har bevisbyrden når vedkommende ønsker å inkludere et fagfelt man bør bruke mer tid på. Hvordan er dette feltet i konflikt med anerkjent vitenskap? Og det hjelper ikke med logikk, rasjonalitet og "hva som virker sannsynlig", du må henvise til kilder. Det hjelper ikke at jomfrufødselen ikke virker logisk for deg, kom med kilder som viser at denne jomfrufødselen blir forkastet av et stort flertall av leger eller religionsvitere. Kan du ikke finne dette, er dette ikke noe skepsis bør bruke tid på.

Så hva bør skeptikere drive på med?
Det er tre faktorer:

1. Hva som er utbredt.
2. Hva som er dyrt.
3. Hva som er skadelig.

Det er mye som ikke faller inn under disse tre kategoriene, og som dermed ikke det nødvedigvis kreves noe stort engasjement. Blant disse er:

• Kryptozoologi - enkelte får en fin ferie i Skottland på jakt etter sjørormen, eventuelt i Himalaya på jakt etter yetien, la de få lov til det, sier nå jeg.
• Kreasjonisme - per dags dato er dette et marginalt fenomen, og de er på ingen måte i en posisjon til å påvirke skolens læreplaner. 
• Feng Shui - det koster selvsagt litt å hyre inn en konsulent for å ommøblere huset ditt, ellers er det som regel ikke så farlig.
• Shakespearekoder (o.l) - det skader veldig få at enkelte leser Barden ekstra nøye. Det samme gjelder forøvrig Nostradamus og bibelkoder. Selvsagt er det tåpelig, men ellers harmløst.

Jeg har selvsagt ingenting imot at skeptikere tar kampen, men deres engasjement er ikke påkrevet. La oss i stedet se på hva vi er nødt til å bruke tid på.

Hva som er utbredt.

• Konspirasjonsteorier - Vi trenger en opprustning av historiefaget for å forhindre slik pseudohistorie. Det er ikke bra at det vokser frem alternative hypoteser ved enhver historisk hendelse.
• Astrologi - Alt for mange lar stjernene styre livene sine.
• Lavkarbo - det er både ineffektivt, kostbart og skader miljøet.
• Diverse tvilsomme produkter, blant annet 30 Days.

Hva som er dyrt.

• Multi Level Marketing - ikke bare er sjansen for å bli rik 0,03%, du kaster bort tusener av kroner på månedlige avgifter, på motivasjonsmateriale, på tapt arbeidsinntekt. Dersom du blir invitert av en gammel kompis på kaffe og en fantastisk forretningside, takk nei.
• Alternativ Medisin - ingen kommentar.
• ESP -  det koster mye å gå til synske, samtidig som du bygger livet ditt på svindlere.

Hva som er skadelig.

• (Faith)healers og Christians Scientists - det koster ofte penger, og det har ført til å at folk dør ved at de slutter å ta medisin. Mennesker som ber i stedet for å gå til legen med sitt syke barn er også noe vi må se på.
• Vaksineskepsis - det tar liv.
• Klimaskepsis - det hindrer oss i å gjennomføre tiltak for å redde miljøet.

Konklusjon

Dette er de ti områdene jeg mener at norske skeptikere bør rette sitt fokus mot. Hva har jeg glemt? Skriv det gjerne i kommentarfeltet.

En studie av skepsis: Del 3: Kritikk av skeptikere

Les gjerne denne og denne først.

Skeptikere får mye kritikk, og skal vi være ærlige er mesteparten av kritikken tåpelig, konspirasjonsvas og stråmannsangrep. Vi har de vanlige angrepene fra Nyhetsspeilet og deres likesinnede, vi har postmodernister som har litt av hver og si, og vi har også endel kritikk fra endel vitenskapsmenn som beveger seg over i det alternative.

I denne posten kommer jeg til å ignorere all denne kritikken, kort og godt fordi den er tåpelig, vi er verken statens underbetalte løpergutter eller øgler i menneskeham. Imidlertid er problemet med å motta så mye tåpelig kritikk at en ignorerer den kritikken som faktisk er relevant. I denne posten vil jeg legge frem den kritikken som jeg mener er mest treffende.

1. Man bruker uforståelig lingo.
Som jeg nevnte i en tidligere post, en skeptiker må være retoriker, og det bør ikke eksistere kommuniasjonsproblemer i møte med andre. 

I mine nerdemiljø snakker vi om overgangen fra A3 til C1 krever SOIs, om bruken av starplayers ved line of shrimmage eller om 3-betting med AQ når UTG+2 høyner 3BB. Vi bruker uttrykk som letter kommunikasjonene mellom medlemmer av gruppen, men som vil være helt uforståelig for utenforstående. Skeptikere er til tider stolte over å kalle seg nerder, men kanskje burde de være litt forsiktige med dette. Det kan redusere skeptikeren til et medlem i en liten sekt, uten noen mulighet til å gjøre seg forstått utenfor miljøet. Om som jeg skrev i del 2 er en skeptiker som ikke kan kommunisere en svært lite effektiv skeptiker.

 Yes, yes, yes, I do see that there is a real dilemma here. In that, while it has been government policy to regard policy as a responsibility of Ministers and administration as a responsibility of Officials, the questions of administrative policy can cause confusion between the policy of administration and the administration of policy, especially when responsibility for the administration of the policy of administration conflicts, or overlaps with, responsibility for the policy of the administration of policy.

Vet folk flest hva en pilotstudie er? Vet folk hva fagfellevurdering er? Kjenner folk til den ekte skotten? At korrelasjon ikke betyr kasulalitet er du fullstendig klar over, men er din samtalepartner det samme? Det gir kanskje en indre tilfredsstillelse å kunne ta en motpart på en logisk feilslutning, men hvorvidt det bidrar til å opplyse vedkommende er en annen diskusjon.

I praksis er skeptikeren ikke bedre enn de retoriske evnene, det hjelper ikke at du har lest alle de store skeptikerklassikerne hvis du ikke makter å kommunisere med folk flest.

2. Man tror at vitenskap er det motsatte av pseudovitenskap
Hvis du spør en gruppe skeptikere om hvem oppdageren av den naturlige seleksjon var, ville de fleste svare helt korrekt Charles Darwin. Hvis du derimot spør om hvem som var ansvarlig for det periodiske systemet ville kanskje bare en minoritet kunne gi deg det korrekte svaret, Dmitrij Mendelejev. Hvorfor det?

Svaret er åpenbart, ingen stiller spørsmål ved det periodiske systemet, ingen har hellige skrifter hvor det står at heliumatomet har ett proton, og kjemien representerer ingen trussel mot filosofi eller trossystemer. Det kan man imidlertid ikke si om Darwins ide.
Skeptikere forsvarer Darwin av naturlige grunner. Mendelejev ser ut til å være trygg fra fiendens angrep, og han får dermed være i fred. Men dette er også et problem for skeptikeren, ved at kunnskapsnivået på de kontroversielle feltene er høye, men at det samme ikke kan sies om områder hvor de ikke opplever kritikk fra alternativbransjen eller fra konservative religiøse. Dette kan imidlertid skape et inntrykk av at vitenskap i sin natur er antagonistisk.

Hvis folk flest skulle nevne historiens mest kjente vitenskapsmenn (som ble kjent for sin vitenskap), ville valget muligens falle på, Einstein, Gallileo, Kopernikus, Darwin, Newton og Hawking. Av disse ble/ blir fire oppfattet som opposisjonelle til kirken og den religiøse majoritet.

Gallileo og Kopernikus fremstilles som motstandere av det geosentriske verdensbildet, som med livet som innsats kjempet imot religiøs overtro. Darwin har fått en lignende plass, selv om dette bildet daglig bekreftes av organisasjoner som Origo, Answers in Genesis og Discoveryinstituttet. Til slutt har vi Stephen Hawking, som gjennom boken The Grand Design har utfordret gudetroen ved å gjøre Gud overflødig. Bare Einstein og Newton av de seks store har unnsluppet et ry som antireligiøse ikonoklaster.

Men problemet er at mye av vitenskapen har svært lite med å bryte ned religiøse og politiske vrangforestillinger, og mange skeptiker fremstår som sine motstandere i at de ignorerer den (for folk flest) ukontroversielle forskningen.

3. Man kjemper alle kamper
Personlig er jeg av den oppfatningen at man skal kjempe de kamper som er nødvendige. Det gjør veldig lite skade at folk tror på BigFoot eller Loch Nessuhyret, som regel kaster de kun bort sine egne penger. På samme måte er det områder som blir ignorert, områder som koster ofrene tusener årlig, men som kanskje ikke skaper den samme "Indiana Jones"-følelsen. Vi trenger mer forbrukerkamp og mindre fokus på esoteriske 

Samtidig er det ikke så viktig å bry seg om de kampene som folk flest er enige med oss. Märtha Louise blir latterliggjort av de fleste medier og de aller færreste tror at jorden går under i år. Tid brukt på dette er bortkastet.

Dette er i all hovedsak de punktene hvor jeg gjerne ser at skeptikermiljøet går litt i seg selv. I den neste posten vil jeg gå gjennom hvilke områder skeptikere bør engasjere seg i, og hvorfor man for eksempel kritiserer kreasjonisme, men ikke postmodernisme, selv om begge disse områdene kan være like langt ute på viddene.

Kreasjonismens to argumenter

Siden jeg hadde ansvaret for å skrive om Logiske Feilslutninger i den kommende Skepsisboken, tenkte jeg å ta for meg hvordan kreasjonister og Intelligent Designbevegelsen (IDere) ville strøket på logikkdelen i Ex.Phil.

Kreasjonsiters argumenter kan deles i to grupper, begge logiske feilslutninger. Den første kalles Falsk Dikotomi, den andre Falsk Analogi. Det finnes riktignok flere argumenter, blant annet at Darwin bidro til nazismen eller folkemord, men disse sier ingenting om hvorvidt teorien er sann eller ikke. Dersom en gal diktator skulle bruke Newtons teorier til å gjennomføre et folkemord ville ikke det falsifisere hans teorier, på samme måte ville ikke eventuelle misbruk av Darwin bety at han tok feil.

Falsk dikotomi
En politietterforsker sier følgende til en mistenkt: Hør her! Enten var det jeg som var skyldig i drapet, eller så var det deg. Jeg har alibi, jeg var på politistasjonen, og derfor må det være du som er morderen.

Ingen ville akseptert en slik argumentasjon, med mindre det kun befant seg tre personer på et avsidesliggende sted og en av dem ble nå funnet død. Vi innser umiddelbart at det finnes mange andre alternativer, og at argumentet er invalid.

Hva er en dikotomi? En dikotomi er enkelt og greit en todeling, det er to gjensidig utelukkende alternativer, og ofte er det slik at, øker den ene, minker samtidig den andre. I endel systemer eksisterer det dikotomier, blant annet i cupspill. Møtes Liverpool og United i cupens semifinale er det bare ett lag som vil komme videre. Scorer det ene laget et mål, får det andre laget ett mål i minus. Det gjør heller ikke noe om motstanderens midtstopper gjør en stor tabbe eller om din spiss gjør en fantastisk prestasjon, resultatet vil uansett være det samme.

Problemet oppstår imidlertid dersom man argumenterer for falske dikotomier hvor det åpenbart finnes langt flere alternativer. Det kan tenkes at evolusjonsteorien må forkastes til fordel for en helt nye teori, det kan hende at det eksisterer andre mekanismer som må inkorporeres i teorien, det kan hende at lamarckisme er det korrekte. At det eksisterer et problemer i evolusjonsteorien beviser ikke en helt annen hypotese.

Det kan vises gjennom følgende lille eksempel:
På et panel for debatt om livets opprinnelse sitter fire personer.

• Person A støtter evolusjonsteorien, og hevder at de viktigste elementene innen evolusjonen er oppdaget.
• Person B støtter seg til Intelligent Design.
• Person C støtter mekanisme X, en fremtidig mekanisme som vil oppdages i fremtiden, og som vil i fremtiden utfylle teoriene om naturlig seleksjon, seksuell seleksjon og mutasjoner.
• Person D støtter teori Y, en fremtidig naturalistisk teori som vil medføre at evolusjonsteorien må forkastes. 

Under debatten legger B frem beviser for intelligent design, noe som blir raskt tilbakevist av A, C og D. A er uenig i forskningen, mens C og D mener dette styrker deres teorier. Det blir lagt frem flere påstander, men hver gang påpeker C og D at disse bevisene like gjerne kan brukes som bevis for deres hypoteser. Slik fortsetter det under hele debatten, for hver gang IDeren hevder noe, påpeker C og D at dette bare styrker deres teorier. ID er i praksis angrep på Darwins teori, og hadde det kun eksistert to gjensidig utelukkende alternativer, hadde dette vært gode argumenter. Siden det finnes flere enn to er dette meningsløst.

Samtidig er Intelligent Design helt avhengig av en slik dikotomisering, ellers ville teorien falt sammen som et korthus. Hadde du tatt for deg en evolusjonsbiolog, en lamarckist, en ungjordskreasjonist og en IDer, og gitt dem alle et oppdrag, skriv en bok der du ikke nevner de tre andre teoriene i hele tatt.
Evolusjonsbiologen ville ikke hatt problem med dette i hele tatt, og ville kunne skrive en veldig god bok. Lamarckisten og ungjordskreasjonisten ville heller ikke hatt et problem med dette, de skulle sikkert ha likt å kommet med en eller annen bemerkning mot det eksisterende paradigmet, men det skulle i teorien være mulig. IDeren ville bare komme til å stirre på et blankt word-dokument, siden alle argumentene bare er anti-darwinistiske.

Falsk analogi

"Din kropp skal være et tempel for din sjel!", argumenterte en av mine teologistudentvenner for noen år siden. "Og hva skal være i et tempel, røkelse! Derfor bør kristne røyke."

Selvsagt var dette en spøk fra hans side, men på mange måter viser dette en god måte hvordan falske analogier fungerer.

Det er ikke alk viten som er like enkel å tilegne seg, men for å lette læringen bruker vi analogier. Lærer vi om en konge i historien, kan det være relevant å trekke analogier med lignende konger, slik at vi kan forstå denne kongens eventuelle storhet. Lærer vi om atomer og molekyler kan det være en ide å trekke inn lego eller andre byggesett. Lærer vi om hvordan en fugl kan fly er det muligens fornuftig å sammeligne dem med fly.

Analogier kan være hjelpsomme, men de må ikke brukes for noe annet enn et middel til å forstå det nevnte temaet, fornuftigere mennesker enn meg har sagt at "all analogies are bad analogies", og dette er også korrekt.

Derfor er det også tragisk at enkelte benytter seg av analogier for å bevise sitt poeng. DNA er et språk. Flaggermusen har en sonar. Øyet fungerer som en kameralinse. Bakterien har en motor. Hva trengs for å skape sonarer? En designer. Hvem skaper kameralinser? Intelligente vesener. Hvem utvikler språk? Intelligens.

Problemet er likevel at dette ikke er tilfellet. Det finnes ikke språk i DNA og sonarer, linser og motorer er analogier. Når man skal undervise barn om flaggermusen er det veldig naturlig å trekke paraleller til ubåter og sonarer, men dette er bare et bilde. Gang på gang hører en dette argumentet, x fungerer som y, hvem er ansvarlig for y? Et intelligent vesen.  Men igjen må vi påpeke at dette er et meningsløst argument, rett og slett fordi det er så mange vesener, så mange fenomener som ikke trekkes frem i dette.

Ett eksempel på en favoritt blant mange IDere er en fisk som renser munnen på andre fisker, den danser en dans som hypnotiserer større fisker og svømmer deretter inn i munnen på fisken og spiser rester blant tennene. Begge fiskene tjener på dette, den lille fisken får mat, den store blir ren. En slik avtale kan jo bare ha blitt satt i gang av et intelligent vesen?

Imidlertid finnes det en annen fisk, en fisk IDere aldri nevner. Denne gjør akkurat det samme som den lille fisken, den får også den store fisken til å stoppe opp i forventning av å bli renset, men denne lille fisken har helt andre planer. Den svømmer rolig bort til den store fisken, biter av et stykke av finnen og svømmer lynraskt bort. Så da blir spørsmålet, hvem er det som er ansvarlig for å lære opp den lille fisken til å svindle andre fisker? Er det snakk om en kosmisk Fagin (fra Oliver Twist)? Kan vi snakke om Intelligent Swindler- teorien?

Og dette er også problemet med å argumentere ut fra analogier i Intelligent Design, du er tvunget til velge dem med omhu.

Det hadde vært spennende om IDere hadde valgt andre argumenter, men inntil videre er det bare disse to logiske feilslutningene som er brukt.

En utfordring til en truther

Jeg har en utfordring til en truther. Du sitter jo på sannheten om 9/11, en sannhet du selvsagt har lyst til å dele med resten av verden. Jeg utfordrer deg til debatt.

La oss debattere etter følgende regler:

1. Du stiller ett spørsmål. Det kan gjerne være langt, du kan gjerne utdype det og tilby dine egne svaralternativer, men det skal være ett spørsmål. Vi vil ikke ha noen gish gallopp.
2. Deretter svarer jeg. Jeg svarer på det spørsmålet du stiller, og stiller mitt eget tilbake. Tar jeg deg i logiske feilslutninger vil jeg påpeke det. Tar jeg det i faktafeil vil jeg påpeke det. Stiller du flere enn ett spørsmål vil jeg bare svare på ett. Jeg må svare på det du spør om, ikke noe annet
3. Du svarer på spørsmålet mitt, men påpeker om jeg unngikk ditt. Jeg må enten svare på spørsmålet ditt eller skrive at jeg ikke vet svaret. Unnvikelser godtas ikke.
4. Du har selvsagt rett til å konferere med dine åndsfrender, jeg vil gjøre det samme med mine.
5. Vi kan debattere på Skepsisforumet (hvor ingen andre får delta i debatten), på denne bloggen eller på et nøytralt sted. Vi kan også debattere via mail, men vit at epostene kommer til å bli publisert.
6. Du kan la andre skrive spørsmål og svar for deg så lenge de forholder seg til ovennevnte regler.

But who am i kidding!

Ingen truther kommer til å ta imot en slik utfordring, de foretrekker å skrike, å teppebombe sin motpart med påstander og å ignorere de svarene får.

Du kommer aldri til å ta imot en slik utfordring.