fredag 17. februar 2012

En studie av skepsis, del 1: Hva er skepsis?

Hva er skepsis? Hva skiller en vaksineskeptiker fra en EU-skeptiker, en kristendomsskeptiker fra en ateist. Er det mennesker som ikke er skeptikere, eller er på en eller annen måte skeptikere? Jeg tenker her å gå gjennom skepsisbegrepet, analysere skeptikerbevegelsen og kritisere den hvor det er behov for dette.

Jeg bruker skepsis i tre forskjellige betydninger:
  1. En midlertidig reservasjon av mot å fatte en beslutning. Man føler at en ikke sitter inne på nok informasjon og velger derfor å unngå å uttale seg bastant. En slik skepsis viser en politietterforsker som velger å dobbeltsjekke alibiet til en mistenkt, det viser seg gjennom å ringe litt rundt og forhøre seg etter at en selger hevder at produktet hans er det beste, og denne skepsisen viser seg gjennom å kreve bedre dokumentasjon før du slår til på et tilbud. Du avviser ikke påstanden, men du har satt stangen for å akseptere dette høyt, og for øyeblikket har ikke motparten hoppet over denne.
  2. En generell holdning til livet der du krever dokumentasjon på ekstrordinære påstander. Du etterspør refereanser for sitater, du krever seriøse tester for å akseptere en påstand og du velger i utgangspunktet den best dokumenterte forklaringen og den mest seriøse forskningen. Og du velger å sette påstander som bekrefter dine standpunkter i et like kritisk lys som dem som avkrefter dem. Vi er alle skeptikere i følge denne definisjonen, selv om denne holdningen nok er litt mer tilstedeværende hos enkelte enn andre.
  3. En bevegelse som oppstod i USA i 70årene som senere har spredt seg verden rundt delvis grunnet internett. Den oppstod ved stiftelsen av foreningen CSICOP i 1976, og nådde Norge i 1989 ved stiftelsen av foreningen Skepsis. Bevegelsen eskalerte i størrelse i forbindelse med etableringen av internett og er i dag en langt større og mer løselig sammenknyttet gruppe enn tidligere.
 Imidlertid er de viktig å vite hva skepsis ikke er. Skepsis, i første definisjon av ordet, er ikke motstand, har du avvist en påstand er du ikke lenger skeptiker i denne første definisjonen av ordet. Det brukes ofte galt i media, man kaller en EU-motstander for EU-skeptiker, selv om man åpenbart har bestemt seg for hva en mener. Av samme grunn er det galt å kalle en vaksinemotstander for vaksineskeptiker. Dette er kun en midlertidig posisjon. Jeg kommer imidlertid kun til å forholde meg til definisjon 3 i denne posten.

Når vi snakker om skepsisbevegelsens røtter må vi som sagt til CSICOPs etablering for å finne den offisielle starten, og de som på mange måter kan kalles den vitenskapelige skepsis grunnleggere er Paul Kurtz, Martin Gardner, James Randi og Carl Sagan.

Det har selvsagt eksistert skeptikere forut for disse, men foregangspersonene var som regel alene, de skapte ingen bevegelse. I den tredje definisjonen av ordet må disse kalles proto-skeptikere. De mest kjente proto-skeptikerne er Harry Houdini, P. T. Barnum og Bertrand Russell. Selv om disse kom med store bidrag skapte de ingen bevegelse som kunne ta over for dem etter deres bortgang. Selv om det i dag er mange "stjerner" på skeptikerhimmelen, på verdensbasis James Randi, Michael Shermer og Richard Dawkins er det mange som kan ta over når disse engang ønsker å legge inn årene.

Jeg skiller mellom filosofisk skepsis og vitenskapelig skepsis, selv om førstnevnte har vært en viktig inspirator er det likevel en viss forskjell i hva en ønsker å oppnå. Filosofisk skepsis var en egen skole i Antikkens Hellas, selv om ingen av de store filosofene fra denne tiden var knyttet til denne skolen. Men hvis vi skal skille mellom filosofisk og vitenskapelig skepsis kan man beskrive dette følgende: Den filosofiske skeptiker stiller spørsmål med alt, om tolkninger og om vår forståelse. Den filosofiske skeptiker elsker som regel "The Matrix" og spør om vi virkelig kan stole på alt vi ser. Den vitenskapelig skeptiker forholder seg kun til det som kan testes, det vil si, de bryr seg ikke om alle de åndene som går igjen etter døden, men som ikke har et behov for kontakte de gjenlevende.

Innen vitenskaplig skepsis finnes det i dag flere store organisasjoner, og forskjellige søsterorganisasjoner av disse.
  • CSICOP
  • Skeptic's Society
  • James Randi Educational Foundation
I Norge er foreningen Skepsis CSICOPs søsterorganisasjon, og i Sverige er Vetenskap og Folkbildning knyttet under samme paraply. Det vil åpenbart eksistere organisasjoner som ikke er tilknyttet disse, men som likevel regnes inn under skeptikerbevegelsen, blant annet fordi de som regel vil trekke frem Shermer/Randi/Gardner/Sagan som inspiratorer.
En skeptiker blir da en som på en eller annen måte er tilknyttet en av disse organisasjonene, gjennom medlemsskap, aktivitet på nettforum, hører på skepiske podcaster eller deltar på møter mer eller mindre løselig knyttet til skeptikerbevegelsen.

Skeptikere er som regel uenig om mye, men vil som regel enes om følgende påstander:
  • Intelligent Design og Kreasjonisme er uvitenskapelig og har ingenting i naturfag på skolen å gjøre
  • Vi har ingen dokumentasjon på at det i hele tatt er mulig å kommunisere med døde.
  • Homøopati, krystallhelbredelse og (faith)healing har ingen dokumentert effekt utenom placebo.
  • Det var ingen statlig konspirasjon bak 9/11, mordet på Kennedy eller Utøyamassakren.
  • Det eksisterte gasskamre under andre verdenskrig hvor millioner mistet livet.
  • Månelandingene fant sted.
  • Det er ingen god dokumentasjon på at BigFoot, Nessie eller Yetien eksisterer.
  • Jorden kommer ikke til å gå under i 2012.
  • UFObilder er forfalskninger.
  • Det er mennesker som står bak kornsirkler.
Disse punktene kan trolig 99% av skeptikere si seg enig i. Imidlertid er det andre områder hvor flertallet av skeptikere vil si seg enig, men hvor det eksisterer en viss form dissens.
  • Den globale oppvarmingen er menneskeskapt.
  • Kiropraktikk og akupunktur har ingen dokumentert effekt.
  • Livscoaching er bortkastede penger.
  • Hypnose fungerer ikke.
  • RONPAUL2012!

I de påfølgende postene vil jeg skrive litt om hva en skeptiker er, forskjellen på en skeptiker og en ateist og legitim kritikk mot skeptikerbevegelsen. Følg med, følg med!

4 kommentarer:

  1. Bra saker, bare én kommentar: I våre dager er "filosofisk skepsis" like gjerne et skalkeskjul for enten kunnskapsmangel kombinert med kverulantiske evner eller politiske agendaer som har blamert seg i fortida. EKTE "filosofiske skeptikere" - iht. en slags klassisk skole - er i mindretall i forhold til de som seiler under falsk flagg...

    SvarSlett
  2. Det er nok rett, selv om jeg tviler på om disse har reflektert over dette hva skepsis er, verken filosofisk eller vitenskapelig.

    SvarSlett