Les gjerne første del først. Jeg bruker her skeptiker i definisjon 2.
La oss studere forskjellene mellom en
skeptiker og en forsker. Det er mange som passer inn i begge
kategorier, men som oftest er man enten skeptiker eller forsker.
En forsker driver med nettopp
forskning, de driver på med original research og publiserer i
vitenskapelige journaler. En skeptiker besitter som regel ikke noen
fagkunnskap om temaet de arbeider med og deres studier er gjennom bøker og artiker.
Vitenskapmannen og forskeren holder på
med seriøs vitenskap, og arbeider i utgangspunktet innen vitenskapens allerede aksepterte paradigmer. Skeptikerens fokus er på
pseudovitenskapen, på pseudohistorien og de vrangforestillingene som
eksisterer utenfor faget kjerne. De forholder seg til de rare
hypotesen, de sexy forestillingene som er så mye enklere for den
gemene hop å akseptere, og de angriper disse enkle løsningene.
Skeptikeren er retoriker, der forskeren
kan tillate seg et, for legfolk, uforståelig språk er skeptikeren
nødt til å kommunisere slik at folk flest forstår dem. Vanskelige
uttrykk må forklares og argumenter må eksemplifiseres. Ett problem
med mange forskere er at de er utmerkede vitenskapsmenn, men
forferdelige formidlere. Dette har sikkert mange som har vært innom
et universitet merket seg. «Denne professoren har jo lest et halvt
bibliotek om teamet som studentene skal foreleses i, hun må jo være
perfekt til oppgaven.» Hvor mange studenter har ikke sittet igjen
som store spørsmålstegn? Mange utmerkede professorer har aldri vært flinke til å formidle sitt budskap.
Da vi var i planleggingsfasen av vår
kommende bok om kritisk tenkning, spurte jeg min far legen om han
kjente noe til alternativ medisin, om han visste om noen på
sykehuset som hadde studert dette. Det kunne han ikke svare på. Hans
og hans kollegers fokus var på skolemedisin, hvilket den også burde
være. Hans oppgave er å redde liv, ikke å krangle med altiere.
Dersom vi kan ta krangelen for ham, frigjør vi også tid til legene
til å arbeide med de viktige tingene.
Jeg hørte for noen år siden en debatt
mellom en kreasjonist og en evolusjonsbiolog, en debatt som for alvor
gjorde meg oppmerksom på behovet for skeptikere. Kreasjonisten var
en dyktig debattant, han argumenterte godt for sin side, alt pekte i
retning en skaper bak naturen og mye tydet også på at det hadde
vært en verdensomspennende flom. Evolusjonsbiologen var velutdannet,
veldig hyggelig, og jeg forstod ikke et ord av hva han sa. Han var
mest sannsynlig en dyktig debattant i møte med andre
evolusjonsbiologer, men han strakk rett og slett ikke til i en debatt
om kreasjonisme.
Alternativbransjen,
konspirasjonsteoretikere og kreasjonister har utviklet en egen lingo,
en lingo som det kreves at en setter seg inn i for å svare på
motargumentene. Det holder ikke bare å være ekspert på
sprengninger, politisk islam og flyteknikk i møte med 9/11 truthere,
men du må kjenne til konspirasjonsteoretikernes argumenter. Du må
vite om nanotermitt, om Larry Silversteins uttrykk «pull it». Du må
kjenne til dem, og du må kjenne til motargumentene. Dette kan ikke
en professor i en travel hverdag ta seg tid til, og det er her skeptikeren trår støttende til.
Et godt eksempel på dette er turguiden Mark Roberts, som på jobben sin i New York møtte så mange konspirasjonsteoretikere at han valgte å sette seg inn argumentene deres. Han leste hele NISTrapporten på 15 000 sider og ble etterhvert en av de fremste ekspertene på konspirasjonsteoriene rundt terroraksjonen 11.september 2001, og jeg vil heller ha ham på min side i en debatt enn en professor.
Dette betyr imidlertid ikke at
skeptikeren ikke kan kritiseres, og i neste post i denne serien vi
jeg ta for meg nettopp dette.
Du peker på noe viktig her: Skal man debattere med pseudovitenskapelige holder det ikke å kunne sitt fag, man må også kunne kommunisere. Og man må kunne pseudovitenskapen for å ikke bli overrumplet av den, som i tilfellet med kreasjonisten du nevner.
SvarSlettEn vanlig misforståelse om skeptikere er at de alltid er ute etter å forsvare status quo i vitenskap(med eller uten betaling fra NWO). Og noen skeptikere kan sikkert oppføre seg slik. Da er det viktig å få frem at det er den vitenskapelige metoden som er poenget, ikke at Vitenskapen(TM) i dag har rett. Skepsis handler om hvordan man undersøker verden, men ikke om hvilket resultat man skal komme frem til.