Sterk sketsj

Michell og Webb er to hysteriske engelskmenn som har gitt oss denne fantastiske sketsjen:

Og denne

Og denne

Og i siste program lager de denne sketsjen. Det er sjelden en sketsj går inn på meg så mye som denne. Jeg vil ikke avsløre poenget, så se den heller til ende.

Svake argumenter mot kristen tro

Jeg ble linspirert til å skrive denne posten etter å ha hørt endel litt svakere argumenter mot Bibelen nylig. Endel ateister har ingen erfaringer med å tro på en Gud, og ofte har de bare en overfladisk kjennskap til kristendommen. Argumentene vil også være i samme kategori.

La meg slenge frem en tese som sikkert en god del lesere vil være uenige i:
De fleste argumenter for eller mot et livssyn er dårlige.

De fleste argumenter, enten de blir fremmet av en ateist, kristen eller muslim er ikke alltid så gode. De blir fremført i verste mening, og mange av disse problemene kan løses enkelt, om en er villig til å legge litt godvilje til. Noen av dem treffer imidlertid bedre og disse nevner jeg ikke her.

Tåpelige argumenter mot kristen tro

Dette er en liste over argumenter jeg har hørt fra forskjellige steder, og som jeg har veid og funnet for lette. Jeg ser gjerne at du slutter med å bruke disse umiddelbart. 

Jomfrufødsler er umulig
Jeg forstod aldri dette argumentet i min kristne ungdom, og jeg skjønner det heller ikke nå. Hvorfor kan ikke en eventuell Gud som skaper hele universet samtidig gjøre en kvinne gravid?

Flaggermusen er en fugl
Vi har i dag kategorisert flaggermusen som et pattedyr og ikke som et dyr. Definisjonen av fugl i dag er "tobeinte, varmblodige virveldyr som nedstammer fra de skjellkledte, øglelignende sauropsidene" (wikipedia). De hadde åpenbart en helt annen definisjon på denne tiden, slik at "fugl" på hebraisk for 2500 år siden ikke har samme betydning som "fugl" i dag?

Kan slanger/esler snakke?
Nei, det kan de ikke, men det er åpenbart snakk om enkelttilfeller. Hadde slanger og esler snakket flere ganger i Bibelen, da hadde vi hatt problemer, men i ett og annet tilfelle er det vel mulig at en engel stiger ned i et dyr.

Vi kan ikke se Gud, derfor kan vi ikke tro på ham
Men kan du se multiverset? Tror du på en uendelig rekke av universer som ikke kan bevises? Hvorfor tror du på disse og ikke på Gud? Jeg sier ikke at det ene er mer sannsynlig enn det andre, men mye av det du tror på, tror du uten tilstrekkelig beviser. 

Bibelen sier at π = 3
Var jødene 40 år, 0 dager, 0 timer og 0 minutter i ørkenen også? Kan det hende at forfatterne rundet opp eller ned uten tanke på at dette ville komme til å bli brukt mot Bibelen ett par tusen år senere?

Gallileo Gallilei ble undertrykt fordi han gikk imot kirken
De som påpeker dette har som regel de fleste kjennsgjerningene korrekt, og kirken har i visse tilfeller stoppet forskning de har ansett som ubehagelig. Problemet er at denne historien har blitt brukt så mange ganger at den har mistet sin kraft. Hadde mange samtidig listet opp ti andre tilfeller kunne dette hatt noe for seg, men Gallileo er ofte det eneste eksempelet.

Gud spør Kain hvor Abel er, selv om det senere står at Gud ser alt
Har de aldri opplevd at foreldre spør sine barn: "Hvem er det som har rotet i stuen?", selv om de utmerket godt vet hvem som er ansvarlig? Kanskje ga Gud Kain muligheten til å stå frem?

Lot tilbyr sine to jomfrudøtre til mennene i Sodoma i stedet for de to englene som besøker ham
Hvor står det at Gud støtter dette? Jeg kan ikke lese noe sted i Bibelen:
"Etter at Lot hadde tilbydd sine to døtre til mennene, innså Herren at han var en rettferdig og vis mann."

Det samme gjelder endel massakrer i Bibelen hvor Gud ikke er nevnt som en aktiv deltaker. Man kan ikke bare velge det første og beste bibelverset og tro at det er et godt argument imot kristendommen.

Motsigelser i Bibelen
Her kommer noen av argumentene fra siden Infidels, en av de mest populære sidene med selvmotsigelser i Bibelen, denne siden har endel bra og endel veldig billige poenger. Om de hadde tatt seg tid til å rydde opp i disse hadde jeg blitt en lykkelig mann.

Imidlertid vil jeg si at noen av dem treffer blink, blant annet er forskjeller i påskefortellingen litt problematiske. De kan jeg behandle ved en annen anledning.

LE 21:10 The chief priest is not to rend his clothes. 
MT 26:65, MK 14:63 He does so during the trial of Jesus.

Og? Han skal ikke gjøre det, men han gjør det... Og det motbeviser Bibelen fordi? Jeg må nok tenke litt på den...
Så det betyr at dersom noen bryter Norges Lover, så kan vi forkaste den boken?

 MT 12:39, MK 8:12, LK 11:29 Jesus says that he will give no "sign." 
JN 3:2, 20:30, AC 2:22 Jesus proceeds to give many such "signs."

Han gir ikke tegn på kommando, han gir ikke tegn for å bevise noe, men i stedet for å hjelpe. Eksempelvis helbreder han ikke noen at andre skal tro, men han gjør det for å helbrede.

MT 16:18 Jesus founds his church on Peter and will give him the keys of the kingdom. 
MT 16:23 Jesus calls Peter [a] "Satan" and "a hindrance," and accuses him of being on the side of men rather than that of God. 

Peter er ikke Satan, men han sier det Satan ville sagt i den situasjonen. Det er et bilde, er det så vanskelig å forstå?

1TI 1:15 Paul says that he is the foremost of sinners. 
1JN 3:8-10 He who commits sin is of the Devil. Children of God do not sin.

Paulus var den største synderen, han forfulgte jo kristne, det burde være åpenbart at det er Pauli intensjon.

JN 12:31 The Devil is the ruler (or "prince") of this world. 
1CO 10:26, RE 1:5 Jesus is the ruler of kings--the earth is his.

Djevelen er Denethor, Jesus er Aragorn.

IS 3:13 God stands to judge. 
JL 3:12 He sits to judge.

I ett vers sitter han, i et annet står han? Ok...

Dere får løse den selv, jeg gidder ikke.

DT 30:11-20 It is possible to keep the law. 
RO 3:20-23 It is not possible to keep the law.

Det er mulig å løpe gjennom en vegg uten at verken du eller veggen blir skadet, du må bare sørge for at molekylene i kroppen din ikke kolliderer med veggens. Men er det likevel mulig?

NU 25:9 24,000 died in the plague. 
1CO 10:8 23,000 died in the plague.

Avrundinger, hørt om det?

MT 11:7-15, 17:12-13 Jesus says that John the Baptist was a prophet, and more. 
JN 1:21 John himself says that he is not a prophet, nor is he Elijah.

 For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.”

Lukas 18, 14

Det finnes en god del flere eksempler, men jeg hadde satt pris på om folk forsøkte å løse problemer selv før de bruker det som et argument mot et livssyn. Og nei, kristne er ikke bedre enn ateister, men i denne posten hadde jeg lyst til å feie for egen dør.

Slutt å mase om hersketeknikker!

Jeg ble provosert til å skrive dette da jeg leste nyeste anklagen om hersketeknikk i dagens VG. Julie Brodtkorb presterte visst å si:

«Jeg vet ikke om du har barn, men jeg har tre»

noe som gjorde Annicken Huitfeldt sjokkert. For det første, jeg skal ikke uttale meg om hvor frekt dette var å si, men det som gjorde at jeg reagerte er at Hersketeknikker blir trukket inn og argumentene på nytt blir glemt.

Hersketeknikker er fyfy i den norske debatten, vi skal holde oss til saken, ikke riste på hodet når den andre snakker og ikke snakke til den andre som vedkommende er små barn. Så lenge du argumenterer på en respektfull måte er motparten fornøyd.

Problemet er at det fokuseres for mye på hersketeknikker, og for lite på tankefeil eller logiske feilslutninger. Vi har ikke engang et skikkelig navn på det, på engelsk heter det "fallacy", etter det latinske ordet "fallacia". I Norge kaller noen det tankefeil, andre logiske feilslutninger. Desverre er det svært sjelden at noen påpeker slike i den norske debatten.

La meg eksemplifisere forskjellen:
Person A: Jeg kan ikke forklare hvordan alt i naturen har oppstått, derfor tror jeg på en Intelligent Designer.
Person B: Lille venn, det kalles et argument fra ignoranse.
Person A: Hvem er det du kaller "lille venn"!

Person A reagerer på B her, fordi B bruker en hersketeknikk. Å kalle noen "lille venn" i en debatt er ikke bra, men det er noe som er vel så ille i denne lille samtalen, Person As åpenbare tankefeil. At du ikke forstår noe, betyr ikke at du automatisk kan velge et annet alternativ. Slik tenkning holder ikke, og person B er i sin fulle rett til å påpeke dette, men i det han legger ved nedlatende kommentar tas fokuset bort fra As svake logikk. Problemet er imidlertid at man alt for ofte slipper unna med slikt, det gjør ikke noe at argumentene ikke henger på greip, så lenge vi ikke støter hverandre.

Hersketeknikker er ingen tankefeil. Det er ingen forskjell i sannhetsgehalten i setningene "Washington er hovedstaden i USA" og "Lille venn (med misbilligende hoderysting), Washington er hovedstaden i USA".

Men hvilken setning er verst av
1. "Los Angeles er hovedstaden i USA."
2. "Lille venn (med misbilligende hoderysting), Washington er hovedstaden i USA"?

Hva reagerer vi på? Faktafeil eller nedlatenhet? 

Desverre fokuserer folk alt for ofte på at ingen blir støtt og ikke på den underliggende logikken i det som blir sagt. Selvsagt må vi fokusere på hersketeknikkene, men vi trenger ikke gjøre kun det. Hva med å påpeke en gang i blant at argumentasjonen ikke henger på greip? Eller er det også en hersketeknikk? Er det en hersketeknikk å kalle en uvitende person for uvitende? 

Personlig har jeg lite imot hersketeknikker, så lenge argumentasjonen er i orden. Før ble jo dette kalt "en sylskarp penn", da gentlemen gikk ut mot hverandre i avisenes spalter, og hadde Churchill, Lincoln eller Mencken levd i dag ville hersketeknikkbeskyldningene florert. Den retoriske snerten, krystallklare argumenter levert med et par spark mot motdebattantens karakter var en egen kunst, og selv i dag er deres tekster en fornøyelse å lese. Det problematiske er imidlertid personangrep, fulgt av personangrep, fulgt av personangrep, og i slike sammenhenger er det på sin plass å påpeke det.

Personangrep må du gjøre deg fortjent til, og har du revet en persons argumenter i fillebiter kan du ta deg friheten til å levere et par sleivspark. Et utmerket eksempel på dette finner vi i Jan Hauglands slakt av Emil Andre Røyrviks artikkel i Samtiden der sistnevnte antyder at amerikanerne selv stod bak terroraksjonen 9/11. Hauglands totale nedsabling av Røyrviks argumenter gir ham rett til dette. Det du må gjøre når du hører en hersketeknikk er først å se hvilken kontekst denne ble brukt.

Hersketeknikkene er en norsk oppdagelse, de ble omtalt først av Berit Ås, og de ble populære blant feminister (med god grunn). Muligens er det grunnen til at alle snakker om dem, jeg vet ikke.

Samtidig er mange i Norge av den oppfatningen at alle meninger teller likt. Det er en form for demokratiseringsprosess på syre, alle skal få uttale seg. En professors mening skal ikke telle mer enn en industriarbeiders. At en ekspert avviser en lekmann med å si at vedkommende ikke har nok ekspertise til å uttale seg er tydeligvis hersketeknikker.

Saera Khan beskyldte i sin tid kritikere av Line Rieber Mohn for å bedrive hersketeknikker.
De mente at hun har hatt noen uheldige uttalelser, og ønsker en annen person til stillingen som talsmann for regjeringens innvandringspolitikk. Men hva er galt med det? Hvordan kan der være en hersketeknikk å ønske en annen person?

Så har vi Marit Nybakks kritikk av Bjarne Håkon Hanssen. Nybakk kritiserer Hanssen, og Hanssen kontrer

— Jeg kan ikke forholde meg til Marit Nybakks moralske standarder og ringe henne hver gang for å høre om det jeg gjør er i tråd med dem.

En satirisk kommentar, ingenting galt med den, tenker jeg.
Nybakk er ikke enig: "Hersketeknikk!", roper hun.

Hvorfor svarer hun ikke bare med samme mynt?

"Han kan bare ringe, med lønnen hans bør han vel ha råd til mine satser."eller"Jeg hadde blitt glad om han hadde forholdt seg til NOENS moralske standarder."

Nei, hun foretrekker å beskylde ham for hersketeknikker.

Og det er dette hersketeknikkene har blitt redusert til, kritikk kan kveles ved å spille på hersketeknikkene og svarer noen litt sleivete blir hele debatten plutselig en metadebatt, hvor vi må diskutere selve debatten. Det merket vi også under debatten om vikardirektivet. En person ropte øyensynlig "hore" til Annette Trettebergstuen, og debatten som nå hadde handlet om et direktiv som ville komme til å påvirke hundretusener av nordmenns liv ble plutselig en debatt om disse horeropene. Den spennende debatten måtte vike for en meningsløs metadebatt. (Her kaster jeg stein i glasshus)

Selvsagt er det ikke alle som faller i hersketeknikkfella. Da Ryan Air-sjefen kalte forbrukerombud Bjørn Erik Thon for en idiot, valgte han å riste på hodet og kalle selskapet for et sutreselskap. Det var ikke noe behov for å trekke inn disse evinnelige hersketeknikkene, det var bare å svare med samme mynt.

Jeg ble først oppmerksom på det overdrevne fokuset på hersketeknikker og den manglende forståelsen av tankefeil da jeg leste boken Hersketeknikker av Hilde Sandvik og Jon Risdal. Boken heftes med noen stygge feil. Blant annet mikser de hersketeknikker og tankefeil i en salig røre, og det er åpenbart at de ikke har forstått forskjellen på å levere et svakt argument og et argument 

Ett par av eksemplene er også tåpelige. En ung kvinne holder en salgspresentasjon foran en gruppe mennesker, og de begynner å se på klokken og gi tydelig inntrykk av at dette er kjedelig. "Hersketeknikk!", roper forfatterne, "Hva om det rett og slett var en kjedelig demonstrasjon?", tenker jeg.

Samtidig kaller de det "å ri kjepphester" for en hersketeknikk. Det kan være et eksempel på at en person er litt ensporet, men ingen hersketeknikk.

De kaller "dette har vi forsøkt før"- argumentet for en hersketeknikk. Er det virkelig det? Hva om de har forsøkt det før, hva om vedkommende som foreslår dette er den tiende i rekken den siste måneden, er det da en hersketeknikk?

Nå er det en stund siden jeg har lest boken, jeg kan gå gjennom den senere, og forklare problemene med denne boken.

Hva er Argument fra Ignoranse, Argumentum ad Consequentiam, Agumentum ad populum, Post Hoc Ergo Propter Hoc? Burde vi ikke lære elevene opp til å forstå enkle tankefeil i stedet for å alltid fokusere på at ingen hersketeknikker har blitt brukt.

Hvis en debatt er et murhus er argumentene byggesteinene som holder huset oppe i storm og orkaner. Debatt er i praksis bare argumenter, et standpunkt består ikke av noe annet. Er det huller i dem, er ikke sementen mellom dem god nok, og er de ikke stablet skikkelig faller huset sammen. Desverre bruker alt for mange i den norske debatten til å fokusere på malingen på veggen, og ikke på selve bygget.''

Vi trenger en opprusting i evnen til å debattere, å avsløre tankefeil, og å rive ned slette logiske resonnementer. Vi trenger ikke et moralpoliti som reagerer hver gang en vittig kommentar blir kastet.

Hvordan undervise i kritisk tenkning. Del 2.

Dette er et eksempel på hvordan en kan undervisne i Kritisk tenkning, det er skrevet i en muntlig form, og det vil trolig tape seg på at jeg skriver det i stedet for å si det. Vær snill å se gjennom fingrene på det. Slik ville jeg begynne et foredrag i kritisk tenkning rettet mot ungdom (neste del følger). Les gjerne denne først.

Er det noen her som liker iPhones?
Mange? Flott. Jeg har et tips til dere, dere kan skaffe dere en iPhone til femti kroner, uten bindingstid, hvem er interessert?
Mange? Flott.
Se på denne siden (jeg åpner siden på en storskjerm)

Her kan dere by på en mobil til femti kroner, en iPad til det samme. Slår dere til? Det er bare å legge inn et bud, dere har et par minutter på dere.

Imidlertid vil jeg at dere tenker dere om et øyeblikk og spør dere selv, er det mulig å tjene penger på å selge mobiler og tablets til en femtilapp? De må jo koste mer å kjøpe inn? Er det ikke litt merkelig?

Denne siden er det nærmeste jeg kan kalle noe svindel uten at de direkte bryter loven, denne siden kommer ikke til å gi dere billig elektronikk, de kommer i stedet til å loppe dere for penger. Hvordan, skal vi komme tilbake til etterpå.

Det finnes mennesker der ute som er ute etter pengene dine. Pengene dine som du har planlagt å bruke på iPod, på nye merkeklær eller kinobiletter finnes det mennesker som gjør alt for å slå kloa i. Det finnes mennesker som er interessert i tankene dine, de har lyst til å fylle dem med all mulig løgn og fanteri. Det finnes mennesker der ute som gir råd som er helseskadelige.

Vi har ett forsvarsmiddel, hodet vårt. Vi må trene opp hjernen vår til å stå imot disse, vi må trene den opp slik at vi ikke kaster bort pengene på masse tull eller fyller hodene med tøys.

Så la oss teste hjernene deres, jeg vil gjerne at dere tenker over følgende spørsmål:

Du er på fest hos en venn. Det er hyggelig, men du har avtale med foreldrene dine å komme hjem før et visst tidspunkt. Det lir mot kvelden, og du har ikke klokke på deg.

Så sier du plutselig: "Oi, jeg må rekke siste bussen hjem. Hva er klokken?"

En av de tilstedeværende sier: "kvart på ti."

"Nei", sier en annen, "den er kvart over ti."

Du blir derfor nødt til å spørre de andre i lokalet.

Kvart over ti, sier en, kvart over ti, sier en annen, det samme sier en tredje, fjerde, femte, sjette og syvende. Den siste sier ti over ti.
Åtte personer sier altså kvart over ti, en sier kvart på ti, en sier ti over ti.

Bruk fornuften deres nå, og fortell meg hva klokken er.

(ta gjerne en avstemning, og be om begrunnelse, forhåpentligvis svarte alle kvart over ti)

Hvorfor er den kvart over ti? Det er åpenbart, det er klart mer sannsynlig at en har en klokke som er en halvtime for sen, og en annen har en klokke som er fem minutter foir sen, enn at åtte har en klokke som alle tilfeldigvis er tretti minutter for sen.

Vi stoler på at mange ikke tar feil.

Slik fungerer det også i rettsalen, hvis du kan finne ti vitner som bekrefter din side i saken, har du en mye bedre sak enn en som ikke kan finne ett vitne som bekrefter saken.

La oss formulere en regel: Dersom du ikke vet så veldig mye om et tema er det mer fornuftig å tro på hva et stort flertall av ekspertene mener.

La oss overføre dette til et konkret eksempel, klimaforandringer.

Skyldes klimaendringene mennesker eller er det bare naturlige variasjoner som står bak? Det er to sider i debatten

La oss se på de to sidene.

På den ene, FNs klimapanel, og 97-98% av alle klimaforskere og de fleste av verdens regjeringer, alle partiene på stortinget minus ett.
På den andre siden 2-3% av forskerne.

Hvorfor velger du å tro på de to, og ikke på de 98? Er det ikke det samme som å tro at klokken er kvart på 10?

Slik ser mange forskningsfelt ut, det er stor enighet om de viktigste tingene, men så er det en liten gruppe som er uenig. Noen av disse har relevant ekspertise, men ellers er det mange som jobber med helt andre ting.

Og ofte er det de med minst ekspertise som roper høyest. Blant annet inviterte ett parti, hvor klimaskepsisen er stor, en person til å snakke om hvor klimapanelet tok feil. Han jobbet som tannlege.

Dersom du ikke har ekspertise på dette, hvorfor velger du å lytte til de to i stedet for de 98?

Hvordan undervise i kritisk tenkning. Del 1.

Jeg har hatt undervisning i kritisk tenkning for konfirmanter endel ganger, og har også observert hvordan andre gjør det. Mye av det er bra, men endel er litt heftet av at det er en True Believer som snakker, en nerd som forventer at motparten er like interessert i Kritisk Tenkning som en selv. I denne posten vil jeg ta opp tre ting jeg helst ser at folk slutter med, og fire jeg helst ser at folk gjør.

Hva skal du ikke gjøre:

1. Ikke snakk om hvor kult vitenskapen er.

For det første, alle liker vitenskap, konspirasjonsteoretikere elsker vitenskapen, den forteller dem at tårnene ikke kunne ha falt ned slik de gjorde, at fysikkens lover må ha blitt brutt om tårnene hadde styrtet pga brann osv.

Homeopater elsker vitenskap, den viser jo at middelet deres fungerer. Astrologer liker vitenskap, den viser jo at fremtiden ligger i stjernene.

Samtidig jobber lærere daglig med å overbevise elever om det samme, vitenskap er gøy, og de lykkes ikke alltid. Hvis du tror at din to timer lange panegyri skal gjøre dem til skeptikere er du like naiv som den motivasjonsguruen som samler alle elevene på en skole og forteller dem hvor verdifulle de er, og tror at alle komplekser forsvinner av den grunn.

2. Ikke ta opp tema som ikke er relevant for en 14-åring.
Det er sikkert spennende å diskutere kreasjonisme, men de fleste vil allerede være enige med deg, og de som ikke er har sannsynligvis familie og menighet som legger press. Sjansen for å overbevise noen er minimal. Forsøk heller å ta opp de spennende temaene, og de som er aktuelle. Det vil si:

Bra: Bigfoot, klimaskepsis, alternativ medisin, konspirasjonsteorier.

Ikke bra: Kreasjonisme, vaksineskepsis, holocaustfornektelse.

3. Ikke ta opp alt.
Ikke snakk i fem minutter om kreasjonisme, fem om konspirasjonsteorier. fem om alternativ medisin osv. Jeg vet du har mye på hjertet, men hold det inne. Det finnes en tid for dette, men det er senere.

Hvordan skal du fremstille stoffet?

1. Forsøk å finne en helhet, det bør være en logisk sammheng mellom konspirasjonsskepsis og skepsis ovenfor homeopati.

Det er en sammenheng, denne ligger i enkle logiske prinsipper, som alle fører til at en mest sannsynlig avvisning av Big Foot og akupunktur. Jeg kommer til å ta opp dette i neste post.

2. Du bør tenke på tiden du har fått som en salgspresentasjon, du har fått mulighet til å selge kritisk tenkning til ungdom. Ikke selg et produkt du ville kjøpt, selg et produkt DE ville kjøpt.

Til dette trenger vi en salgsanalyse. Hva tenker en ungdom på?
De liker, for det første, ikke å bli lurt. Å bli lurt av et annet barn kan være et prestisjenederlag. "Du lurer ikke meg", kan de si ofte, og det er ikke uten grunn at HEFs kampanje for kritisk tenkning heter "Ingen liker å bli lurt".

De liker ofte å være detektiven. Det gjelder også for voksne, vi liker tanken på å være Frøken Detektiv eller en Hardygutt. Det er sikkert en av grunnene til at konspirasjonstenkning kan være så fristende, å være den som avslører konspirasjonen gir mennesker en god følelse. Så hvis du fremstiller skeptikeren som en detektiv, som avslører dårlig tenkning og svindel, har du rett fokus.

Fokuset bør ligge på at det finnes mennesker der ute som er ute etter dem, eller rettere sagt, de er ute etter lommeboken deres, etter tankene deres og etter tiden deres. Noen av disse vil også skade helsen din.

Ditt mål er at skal få beholde pengene sine selv til å bruke på musikk eller moteklær. Du vil at tiden på nettet ikke skal kastes bort på konspirasjonsvideoer, men på Facebook eller WoW. Deres penger, tid, tanker og helse er ditt produkt, og det er nettopp det du skal selge under foredraget om kritisk tenkning.

3. Fokuser på at dette er et lite kurs i trene hjernen, et kurs til å spisse det eneste våpenet vi har i kampen mot alle de som er interessert i å svindle dem. Fokuser på at en kritisk sans er en god økonomisk investering, at skepsis kan gi bedre helse, og det kan også redde dem fra å havne i forskjellige destruktive grupperinger.

4. Forsøk å  begrense deg til en halvtime.
En kort intro bør følges av oppgaver. Jeg kommer til å skrive mer om disse senere.

I de neste postene kommer jeg til å legge ut eksempler på hva du kan ta opp i et foredrag for ungdom.

"Homoekteskap fører til pedoekteskap!"

Homofile ekteskap fører til ekteskap mellom voksne og barn i fremtiden. Dette er et argument som har blitt ført igjen og igjen og igjen. Sier man ja til det ene, vil man nødvendigvis si ja til det andre.

Dersom homofilt ekteskap fører til slutt til ekteskap mellom voksen og barn, fører ikke da dekriminalisering av homofili til dekriminialisering av pedofili? Logikken er vel strengt tatt den samme, ekteskap av den ene typen vil føre til ekteskap av den andre, da må vel dekriminalisering av det ene naturlig nok føre til dekriminalisering av det andre?

For så vist jeg vet er det svært få kristne som ønsker å forby homofil praksis, de ønsker bare ikke at de skal være tillat for dem å gifte seg. Dersom to menn ønsker å leve sammen i et seksuelt forhold er det få som tar til orde for å forby dette. Dersom de ønsker å invitere til swingersparty hver helg, er det igjen få som tar til orde for forbud. Selv ikke når de offentlig innrømmer at de praktiserer samkjønnslig seksuell omgang er det kristne som tar til orde for statlig reguleringer. Er ikke kristnes stilltiende aksept av dette et stilltiende aksept av pedofili i fremtiden? Hvorfor er det bare homofile ekteskap som fører til pedofile ekteskap, hvorfor fører ikke homofil praksis til det samme?

Semmelweis- argumentet

“Yes, they laughed at Copernicus and they laughed at Einstein, but they also laughed at Bozo the Clown.”

  Carl Sagan

Vi har alle sett dem, enten de er Idoldeltakere, kunstnere eller forskere, de har forsøkt å finne anerkjennelse for sine funn, sine bilder eller sin sangstemme, kritikerne har ikke vært nådige. De hyggeligste har svart dem: "Mye bra, men dessverre mye å rette på. Forsøk igjen senere." Andre har vært mer direkte. "Dette er latterlig. Kom deg vekk herfra, og ikke våg å nærme deg et studio/lerret/reagensglass igjen." De har mislykkes, men de har ikke gitt opp enda, i desperasjon kaster de ut de to ordene som på magisk vis vender tap til seier: "Gallileo". "Semmelweis".

Året er 1847 og den ungarske legen Ignaz Semmelweis gjør en revolusjonerende oppdagelse: ved Ved å vaske hendene sine før en operasjon ville legene stoppe smittespredning og øke sjansen for at liv ble reddet. Han testet dette ut på sine pasienter, og det viste seg at dødeligheten for enkelte sykdommer sank fra 30% til under 1 %.

Selv om det var åpenbart at teorien hans hadde noe for seg, var det ikke mange som omfavnet den. Semmelweis opplevde latterliggjøring og kritikk, og han fikk et nervøst sammenbrudd som til slutt skulle være medvirkende til hans død. Først i etterkant har legevitenskapen innsett hvor viktig hans oppdagelse var.

Samtidig har vi alle hørt om kunstnere og vitenskapsmenn som har blitt latterliggjort i sin samtid, for først å bli anerkjent etter sin død. Verken William Shakespeare, Vincent van Gogh, Gallileo Galilei og eller Emily Dickinson fikk aldri oppleve berømmelsen i sin egen levetid. Slike historier gir håp til alle som føler seg misforstått av samtidens kritikere. Kanskje ettertiden vil dømme dem bedre?  I diskusjoner vil en derfor disse ofte peke på at Semmelweiss ble latterliggjort og Galileo ble forfulgt.

Imidlertid er det et problem med dette argumentet. Det er mange som blir latterliggjort i sin samtid, og de fleste av disse er faktisk latterlige. Problemet er at disse blir glemt og utelatt fra historiebøkene. Man skriver ikke om vitenskapsmenn som ble latterliggjort både i sin samtid og senere. Kunsthistorikere trekker ikke frem kunstnere som ikke fikk solgt sine bilder, verken mens de levde eller etterpå. De fleste som ble latterliggjort forsvant inn i historiens glemsel.

Sagt på en annen måte, dersom du blir latterliggjort i din samtid er du i 99 av 100 tilfeller latterlig. Dersom kritikerne ikke forstår din kunst, er den i 99 av 100 tilfeller uforståelig.
Dersom dommerne på Idol slakter deg, er du i 99 av 100 tilfeller talentløs.
Dersom fagfellene slakter eksperimentet ditt er det i 99 av 100 tilfeller dårlig forskning.

Noen vil selvsagt gjøre samtidens dommer til skamme, men at du befinner deg i denne gruppen er forsvinnende liten.

Hvordan debattere med mennesker med et annet livssyn

Som engasjert i livssynsdebatter har jeg merket meg at ofte blir tro redusert til krangler eller trusler om det ene eller det andre. Derfor har jeg formulert noen få regler jeg mener man bør følge i debatter med mennesker av en annen tro. Obs, jeg snakker ikke om misjonering her.

1. Velg dine diskusjonspartnere med omhu. Personlig har jeg et problem med mennesker som ikke velger å lytte til mine innvendinger mot troen, men som i stedet velger å slå på en plate av velkjente og utslitte argumenter. Sett dine egne krav, og hold deg til disse. Og det er også viktig å vite at du ikke kan påtvinge andre din misjonsiver, selv Jesus ber deg gå forbi et hus dersom de ikke er mottakelige. Hvorfor følger du ikke Jesu bud på dette området?

2. Et menneske fra en annen tro kan lære deg mye, men det er ikke sikkert at du er i stand til å ta imot lærdommen. Mange mennesker er overbevist at de som lever "utenfor lyset", enten dette lyset er Jesus, fornuften, Rudolf Steiner etc., har reduserte evner til å gi deg visdom. Men når Salomo anbefaler deg å gå til mauren for å bli vis, kan du ikke like gjerne gå til en annerledes troende? Det ligger mye visdom i greske myter, i helgenvitaer, i sufipoesi og buddhistiske tekster, tekster som kan berike deg i ditt eget trosliv, eventuelt manglende trosliv. Jeg har selv fått spørsmålet om hva kristne kan lære av mine erfaringer, og det jeg tenker da er at dersom du stiller det spørsmålet er svaret "ingenting".

Alternativt har de bestemt seg for hva de kan lære av sin meddebattant. Kristne kan møte en ateist, overbevist om at denne kan lære om manglende åpenhet og toleranse i menigheten vedkommende brøt ut av. Den annerledestroende blir en alliert i kampen for å gjennomføre endringer i meningheten. En liberal kristen kan lytte til en ateists fortelling på jakt etter bekreftelsen om at konservative kristne er kalde og har lite kjærlighet. Imidlertid kan ateistens manglende tro skyldes helt andre grunner, grunner denne kristne aldri vil oppdage.

3. Tro stopper debatten. Det er selvsagt fritt frem å diskutere dogmer, men i det øyeblikket man ikke trekker frem argumenter, men i stedet en indre overbevisning, er debatten over. Dersom du diskuterer Jesu død med en muslim og vedkommende argumenterer med at Jesus forlot Golgata i live med at dette står i Koranen, og Koranen tar ikke feil, er debatten over. Dersom du ikke kan vise til at dette ikke står i Koranen (det gjør det), så kan man ikke gå videre på dette punktet. Det betyr ikke nødvendigvis at det er galt å gjøre dette, men at det umuliggjør videre dialog om teamet. Å si "dette er det jeg tror" uten en begrunnelse gjør det ikke mulig å debattere lenger.

4. Ikke krev at motparten skal akseptere dine personlige premisser. Dersom du diskuterer jordens alder med en ateist er det meningsløst å argumentere ut fra første Mosebok. På samme måte er det tåpelig å argumentere for at homofile blir diskriminert i kirken dersom den ene parten ikke aksepterer at det finnes noe homofili.  Vi må finne felles premisser, premisser vi alle kan enes om, ellers blir debatten amputert. Det vil si at man aksepterer vitenskapelige funn som nøytrale, og man er enige om hvilken autoritetsinstans som er høyest.

5. Kvitt deg med alle trumfkort. Du som leser dette har en stor fordel i forhold til andre, du sitter på sannheten. Ditt livssyn er det sanne, uavhengig om du er kristen, muslim eller ateist, du har den sanne tro, og det gir deg en fordel i forhold til andre troende. Gi slipp på denne fordelen, og kast bort alle trumfkortene du har på hånden. Dette medfører at du ikke har lov til å komme trekkende med helvetet i møtet med ikke-troende, du har ikke lov til å le av kristne og kalle dem irrasjonelle. Du kan heller argumentere slik du vil, bare fordi "du har rett". Jeg er enig i at du har rett, men hver diskusjon med annerledestroende må ikke føres som en samtale mellom en forelder og barn, hvor den voksne sitter på sannheten og er i stand til å korrigere motparten. Ha gjerne en slik samtale mellom en pastor og et menighetslem, men i møte med andre er dere begge på samme nivå.

Ellers gjelder de vanlige reglene for debatt, du holder deg til temaet, og er det en nettdebatt bør en alltid lese det originale innlegget igjen før en poster et svar. Alle svar bør på en eller annen måte være et svar på den.

De Bibelske profetiene

Jeg skrev tidligere en kortere utgave av dette på Verdidebatt.

I ungdommen var noe av det mest trosstyrkende de gammeltestamentlige skriftene som profeterte om Jesus. Hvordan kunne Jesaja vite at straffen skulle ligge på ham 700 år før Jesus ble født. Hvordan kunne Mika vite at han ville bli født i Betlehem. Hvordan kunne Sakarja vite at han skulle bli bedratt for 30 sølvpenger? Det måtte jo være fordi det var sant. Intet annet svar var mulig.

Etter hvert begynte jeg å se problemer med dem. Jeg husker på kristendom grunnfag, i analysen av Jesajas bok, var jeg nødt til å slutte å lese analysen av de såkalte tjenersangene, og når jeg fikk andre synsvinkler på profetiene. Dette betyr ikke at profetiene nødvendigvis er ukorrekte, men at de baserer seg på en fortolkning som i praksis eliminerer muligheten for at de kan ta feil.

 La meg eksemplifisere. Noen ytrer følgende påstand:

Per er Paris

Hvordan kan vi forholde oss til denne påstanden? Umiddelbart springer det opp to muligheter:
 1.Påstanden er korrekt. Per befinner seg fysisk i Paris akkurat nå.
 2.Vedkommende som hevder dette lyver eller sitter inne med ukorrekte opplysninger. Per er ikke i Paris. 
Imidlertid er det også en tredje fortolkning. Denne kan til tider virke litt søkt, men det kan absolutt være den korrekte.

3. Per er ikke fysisk i Paris, med siden han snart skal reise dit, og gleder seg, er han der allerede i tankene, Per er i Paris i overført betydning.

Vanligvis bruker vi ikke den tredje fortolkningsnøkkelen ofte. Så når vi lurer på hvor Per er, og en av våre venner sier Paris, den andre Oslo, resonnerer vi oss ofte frem til at en av dem må ta feil, evt. begge. Den ene er åpenbart feilinformert. Vi bruker tolkningsnøkkel 1 og 2.

Men la oss forandre bildet noe. Tenk deg at du har enorm respekt for disse to vennene, du ser nesten på dem som guruer, og tanken på at en av dem skulle ta feil ville forandret ditt verdensbilde totalt. Hva gjør du da?

Det er da tolkning 3 kommer inn i bildet. Ingen av vennene dine tok feil, men det den ene svarte på hvor han fysisk befinner seg, den andre svarte hvor han drømmer om om reise. En haltende fortolkning, åpenbart, men den fungerer på et vis. Dermed kan du beholde ditt syn på dine to venner og verden går videre.

Jeg bruker dette eksempelet for å illustrere et poeng. Det ble hevdet at Bibelen ikke motsier seg selv. Det er den eneste bok i verden i så tilfelle. Det er ingen konflikt mellom det nye og det gamle testamentet, evangeliene motsier hverandre ikke og brevene er i den skjønneste harmoni.

Vel, det er på en måte riktig. Det er harmoni på samme måte som det ikke er konflikt mellom påstandene om Pers tilstedeværelse i både Oslo og Paris. Det er harmoni på samme måte som alle påstander som noensinne har blitt ytret, dersom man er villig til å applisere litt fantasi.

La meg eksemplifisere:
"Lise er ti år."
"Lise er tjue."
Tolkning: Lise er en tiåring som føler seg som en tjueåring.

"Janne er en gutt."
"Janne er en jente."
Tolkning: Janne er en gutt som for øyeblikket går kledt i jenteklær.

Jeg utfordrer gjerne leseren til å komme med to påstander som ikke kan forenes. Det er veldig vanskelig. Alt kan forenes med litt kreativitet, deDerfor vil det ikke være mulig for profetier å slå feil, dersom man er villig til å utføre litt mental akrobatikk. Og når dette er sagt, la oss begynne på profetiene.

Når jeg leser jeg profetiene i GT inn i to; de åpenbare og de mer suspekte. De åpenbare hersker det ingen tvil om er profetier. Når Mika snakker om at det skal komme en sønn fra Betlehem, er dette åpenbart et forsøk på å se inn i fremtiden. Det samme kan sies om Daniels syner om menneskesønnen.

Andre igjen er mer vanskelige å umiddelbart å anse som profetier. La oss si at vi viser Sakarja 11 til en person som aldri har hørt om Nye Testamentet. Ville vedkommende si at dette tydelig peker mot at en eller annen gang i fremtiden vil noen motta tretti sølvpenger for å gjøre ett eller annet? Jeg tviler.

Men siden Sakarja 11 er nevnt, la oss se på den. Det er som sagt her de tretti sølvpengene er nevnt.

Jeg sa til dem: «Hvis dere så synes, gi meg da min lønn; hvis ikke, så la det være.» Da veide de opp min lønn, tretti sølvstykker. (vers 12)

Dette er altså en profeti. Problemet er at det er svært lite som kan koble dette til Judas. Når var han en gjeter? Hva er de to stavene han holder? Og var det slik at fariseerne kunne sluppet å betale Judas, slik som i denne gammeltestamentlige fortellingen? Siden han sier: «Hvis dere så synes, gi meg da min lønn; hvis ikke, så la det være,»  så måtte jo de ha en mulighet til å slippe unna betalingen? Hvorfor lot de den muligheten gå fra seg? Slik jeg leser denne "profetien", tyder mye på at det bare er ett element som passer med fortellingen, de tretti sølvpengene. De andre versene passer ikke inn, og er dermed tydeligvis ikke profetier.

Hvilket bringer oss til NT-forfatteren. Hvordan kan vi vite at Judas mottok 30 sølvpenger? Judas ville ikke, av naturlige grunner, protestere, heller ikke fariseerne, som sikkert ikke var så veldig stolte at de drev og bestakk folk. Er det heller ikke sannsynlig at forfatteren ikke ante hva Judas hadde mottatt, og valgte derfor et tall fra de gamle profetiske skriftene? Mika 5:1 har kanskje den mest kjente profetien:

 Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager.

Det er imidlertid to problemer med denne fortellingen. Den første, Jesus kom ikke fra Betlehem, han kom fra Nasaret. Hvorfor kunne ikke Gud la Jesus vokse opp i Betlehem? Det ville vel være mye lettere for jødene å akseptere en som kom fra denne byen, i stedet for en fiskerlandsby i nord. Selvsagt forsøkes dette å bøtes på med julefortellingen, men denne har flere store problemer. La oss først se det for oss fra Augusti posisjon, dersom du skal holde folketelling, hvor ønsker du at folk skal registrere seg? I byen de bor i eller den byen hvor slekten kom fra for flere hundre år siden? Hvilken interesse hadde han for hvilken by de hadde bodd i for tusen år siden?

Samtidig er det et annet problem. Dersom dette virkelig fant sted, ville en slik enorm folkevandring i hele romerriket ha blitt lagt merke til. Vi ville vel hatt et brev eller skrift der dette hadde blitt nevnt. Gjerne et brev der en person klager på innhøstningen fordi de måtte tilbringe hele høsten på vei til en annen by. Hvor har alle disse skriftene blitt av?

Samtidig er den totale mangelen på dokumentasjon på barnedrapene utført av Herodes også et problem. Hvorfor etterlot ingen seg noen bevis for dette? Slik jeg ser det er hele julefortellingen problematisk, rett og slett fordi den har så mange huller.
Et annet problem oppstår når vi leser litt videre i teksten fra vers 4 og utover

Og han skal være fred. Når assyrerne kommer inn i landet vårt og tråkker inn i borgene våre,da reiser vi imot dem sju hyrder, ja, åtte fyrster.
De skal gjete Assurs land med sverd,ja, Nimrods land med dragne våpen. Men når assyrerne kommer inn i landet vårtog tråkker over grensene våre,skal han berge oss.

Hvordan skal vi tolke dette? Versjon 1, Jesus bekjempet virkelig assyrerne?  Åpenbart ikke. Vi kan heller ikke gå for tolkning 2, så svaret må selvsagt være nr 3, assyrerne må forstås i overført betydning. Hvilket egentlig ikke krever noen kommentar...

Jesaja har endel interessante og, for mange, trosstyrkende profetier. La oss se på den mest kjente.

"Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. Rømme og honning skal han leve av på den tid da han får forstand til å forkaste det onde og velge det gode. Før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal det bli øde i landet til begge de kongene du er redd for. Over deg og ditt folk og din fars hus skal Herren la det komme dager som det ikke har vært maken til siden Efraim skilte seg fra Juda – Assyrias konge.

Jesaja 7. 14-17

Diskusjonen rundt ordet "jomfru" er godt kjent, jeg skal ikke ta dette her, men jeg vil i stedet rette fokuset på utrykket "rømme og honning". Er dette kompatibelt med en tømrersønn? Dersom du ikke kjente til historien om Jesus, ville du ikke da antatt at dette var en person fra de høyere sosiale lag som ville komme til å hete Immanuel? Ville du kommet frem til en person som på noen som helst måte lignet på Jesus?

Selvsagt, ved å applisere tolkningsnøkkel 3 finner vi alltid løsninger på dette. Rømme og honning er selvsagt et symbol på Egypt, eventuelt noe annet. Og Immanuel er et åndelig navn, ikke et navn gitt av foreldrene.

Hva med tjenersangene? Hvordan kunne Jesaja vite så mange detaljer om Jesus så mange hundre år i forveien? Enkelt, han vet ikke. Profetien er så generell at den kan appliseres på alle avdøde menn gjennom tidende. Prøv gjerne, dersom vi kan få Janne til å være både gutt og jente vil vi kunne tolke dette til hvem som helst. Bruk tolkningsnøkkel 3, nevnt ovenfor.

I The Case for Christ (gå til 37:00) henvises det til en som skrev ut Jesaja 53,6 og spurte alle på kontoret om de kunne fortelle hvem dette var snakk om (han fortalte ikke at det var fra GT).

Vi fór alle vill som sauer,  vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.

Alle, både kristne og ateister sa at det var Jesus. Deretter avslørte han at teksten var skrevet flere hundre år før Jesus ble født. Problemet med dette er imidlertid at alle er vokst opp i en kristen kultur, vi har hørt retorikken før, og at Herren lot ramme ham, har alle hørt i forbindelse med Jesus. Derfor er det ikke så merkelig at alle svarte slik de gjorde. Men hva kan ikke dette tolkes til, dersom en appliserer tolkningsnøkkel 3. Hvis du er nynazist klarer du sikkert å se Hitler inn i denne profetien. Dersom du bestemmer deg for at dette egentlig var Napoleon, passer han også utmerket inn i profetien.

Deretter har vi de profetiene som slo feil. Det var profetert at han ikke skulle si et ord. Jesaja skriver (53:7):
Han ble mishandlet, men bar det ydmykt;
        han åpnet ikke sin munn,
        lik lammet som føres bort for å slaktes,
        lik sauen som tier når den klippes.
        Han åpnet ikke sin munn.

Problemet er at han gjør dette. Når han blir arrestert snakker han. Når Kaifas spør om han er Guds sønn, svarer han. På korset snakker han. Det var en episode hvor Jesus forholdt seg taus, men jeg er taus åtte timer hver natt uten at jeg blir Messias av dem grunn. Og dersom Jesus ikke hadde åpnet sin munn ville kristne i dag brukt det som bevis, da ville de trolig sagt "men Jesus sier ikke noe, hadde han svart på Kaifas sitt spørsmål ville han ikke vært Messias". Hadde han ikke åpnet munnen sin ville dette vært kravet, men siden han gjør dette er senkes kravet til profetien. Jesus trenger bare å oppfylle profetien "litt".

Konklusjon
Profetiene er for vage til å kunne overbevise andre enn de troende selv. Dersom en er villig til å tro, kan sikkert profetiene gi en eller annen form for trøst og styrke i troen. Derimot, dersom du appliserer samme skepsis som du kanskje allerede gjør med Nostradamus profetier, blir det svært mye vanskeligere å beholde sin tro like styrket som tidligere.