Hvorfor jeg ikke liker Rasjonalitet

Jeg ble for en tid tilbake invitert til å like en nystartet side på Facebook med det flotte navnet Rasjonalitet, en side som absolutt ikke lever opp til navnet. Jeg har tidligere skrevet om  Vulgærhumanismen., en post som er blant min mest leste og hvor jeg faktisk fikk mest positive tilbakemeldinger av mine venner på Facebook. Likevel skulle jeg gjerne sett at noen også hadde tatt til seg det jeg skrev, og siden over seksti venner liker sider får jeg vel ta ansvar og filleriste dem.

Denne facebooksiden er et klassisk eksempel på denne vulgærhumanismen. Ett av bildene de har delt er dette, da er det vel passende at jeg sitter oppe litt og forklarer alle problemene med siden.

La oss begynne med forsidebildet, eller rettere sagt, det forsidebildet som siden hadde i begynnelsen. Her får vi presentert tre personer

1. en politisk konservativ og tilhenger av å screene mennesker som ser "muslimske" ut på flyplasser (Sam Harris)
2. en libertarianer (Michael Shermer)
3. en anarkolibertarianer (Penn Jilette)

Så er bildene de legger ut, og dette har jeg også påpekt før, vulgærhumanister elsker at komikere fremfører budskapet deres. De påstår de elsker vitenskapen, men når vitenskapen skal fremføres så ønsker de at de som ikke har vært innom et eneste universitet, blant annet  Penn Jillette, Tim Minchin og Ricky Gervais.

De ser heller ikke ut til å ville dele lenker som setter "de rasjonelle" i et dårlig lys. Kritikk av ateister er fraværende på siden, og selv når det er på sin plass legger man ikke slikt ut. Hva er sjansen for at de skulle delt kritikk av Cosmos? Hvor er kritikken av Sam Harris svært problematiske syn på tortur?

Dette er også problemet med Rasjonalitet.  de har bare ett svar på de mange lenkene de deler.
En rasjonell person MÅ glede seg over at flere melder seg ut av kirken, de MÅ ønske et forbud mot omskjæring, de må støtte opp om Hedningesamfunnet (som de nå oppfordrer folk til å melde seg inn i). En rasjonell person må til og med være imot pels.

Det er ingen debatt, de har svaret, og de har svaret fordi de er Rasjonelle. De Rasjonelle støtter seg til Draper-White-tesen, en tese som er så grunnleggende for dem at de mest sannsynlig ikke har hørt om den. De kjenner ikke til debatten rundt denne tesen, og bare det å stille spørsmålstegn ved den er nesten å regne som forræderi.

Så har vi dette bildet. Her kunne jeg selvsagt skrevet mye, men jeg kan jo heller henvise til mine foreldre, som i Bangladesh bidro til å bygge opp en klinikk. Far bygget også et kapell der, men jeg mistenker at ett kapell og en klinikk er mer enn de fleste av foreldrene til De Rasjonelle har gjort.

Slipper de troende til? Ja, en gang, da en kristen journalist på Verdidebatt skryter av ateistene. Det er nesten litt parodisk, EN gang hyller de en troende, og da når den troende først hyller dem. Desserre tviler jeg på at de rasjonelle ser det humoristiske i dette.

Så kan siden Rasjonalitet reddes?

Absolutt ikke, og grunnen til at den ikke kan reddes ligger nettopp i det emosjonelle behovet den dekker hos disse nyateistene som liker siden. De får et kick av å føle seg intellektuelt overlegen de troende og dette har enkelte vitenskapspopularistorer og standupkomikere innsett. En side som Rasjonalitet bare underbygger ens egen intellekt, at de representerer DE OPPLYSTE, en form for sekulær gnostisisme. Hva skjedde som gjorde at ateistene trengte denne konstante selvbekreftelsen?

Religonsmobbingen har blitt en rus, ikke ulikt selvhjelpsguruen som sørger for at fansen returnerer på seminar etter seminar, uten tanke på å gjøre noe ut av livet sitt. 

Til slutt har jeg et tilbud til moderatorene av siden, nedenfor har jeg et sitat, det skal de få lov til å bruke, de kan også få lov til å ta bildet mitt på denne bloggen og legge inn sitatet:

Ateister ser misjonær med en bibel i den høyre hånden og utbryter, "tenk om den hånden i stedet hadde inneholdt et brød". Det de ikke ser er at det er mulig at den venstre hånden gjør hva den gjør på grunn av det den har i den høyre? Hvordan kan du vite at ved å ta bort troen fra et menneske gjør du også livet dens bedre?

La meg avslutte med dette bildet. La oss stille spørsmål, ja la oss det. La oss kritisere oss selv, la oss se på hva de rasjonelle kan kritiseres for, men da må vi først ha noe å debattere. Det vil ikke være mulig med å kritiske vurdere seg selv på en side når alle linker og bilder presenterer det samme budskapet. Jeg hadde forventet mer av de Rasjonelle.

Hvordan forhindre ledende meningsmålinger

Nylig fikk Anders Folkestad og UNIO kritikk for en undersøkelse hvor det viser seg at to av tre nordmenn er tilhenger av økte skatter. Man trenger ikke lang tid for å se at denne undersøkelsen er slett håndverk, og det er ingen tvil om at både Reform og UNIO har bevisst villedet både respondenter og media.

Dette ga meg imidlertid en ide til hvordan man løse dette, uten at det trenger å koste noe eller at det blir spesielt tidkrevende.

Første steg: Finn den motsatte organisasjonen

Alle organisasjoner som bestiller spørreundersøkelser må først finne seg en eller flere organisasjoner som representerer motsatt syn. LO vil kontakte NHO, Human-Etisk Forbund vil avtale med Den Norske Kirke, Arbeiderpartiet vil finne sammen med Høyre og så videre.

Andre steg: Opprette en egen epostadresse for undersøkelser hvor man godkjenner motpartens meningsmåling

La oss si at Civita ønsker å gjennomføre en undersøkelse om bedriftsbeskatningen i Norge. De setter seg så ned og tenker ut hvilken av organisasjonene de har avtale med som representerer motparten i dette spørsmålet. De kommer frem til at det i dette tilfellet er det Agenda. Da mailes spørsmålene til Agendas epostadresse for slike spørsmål. Agenda har da en uke til å besvare eposten.

De kan enten svare at de ikke har noe å utsette eller de kan reformulere spørsmålene dersom de mener at formuleringen er ledende. Civita kan i så fall svare og man kommer til slutt frem til enighet.

All korrespondanse må legges ved.

Tredje steg: Gjennomfør undersøkelse

Civita gjennomfører og publiserer undersøkelsen og legger til følgende tekst:

Spørsmål og svaralternativ godkjent av Agenda.

Så hva ville man oppnådd med en slik ordning? Vi ville for det første eliminert problemet med ledende spørsmål i undersøkelser. Journalister vil kunne spørre hvem som har godkjent formuleringene, og er svaret "ingen", vil selvsagt det naturlige oppfølgingsspørsmålet være: "hvorfor ikke?"

Samtidig vil man med en slik ordning tvinge organisasjoner til å publisere undersøkelser som ikke gir det svaret man ønsker. I det ovennevnte eksempelet kunne for eksempel Agenda etter en tid kontakte Civita og spørre hva som skjedde med undersøkelsen. Det vil ikke seg bra ut om man utfører en meningsmåling og ikke offentliggjør resultatet.

Hyllest av fornuftens fanebærer - Sveinung Wergeland Sørbye

Hvis du lurer på hva listen over fornuftens fanebærere går ut på, klikk her.

Hvis du vil se de andre på listen, klikk her.

Hvis du vet om en som må på listen, send meg en melding her.

Sveinung burde havnet på denne listen for lenge siden, og jeg kan bare skylde på mitt meget godt utviklede tunnellsyn som forklaring på at dette ikke har hendt før.

Sveinung er overlege ved Universitetssykehuset NordNorge, noe som er imponerende nok for oss som ikke engang hadde klart å få bestått i et helgekurs i krystallhealing. Imidlertid er ikke en overlegestilling tilstrekkelig til å havne på denne listen, til det kreves det et større engasjement, et engasjement Sveinung viser.

Foto: Privat

Jeg tenkte å skrive noen ord om ham, men da jeg spurte mine venner på Facebook skrev de så mye at det nesten ikke var nødvendig for meg å legge til noe. Jeg skal likevel si følgende, mange av skeptikerne på listen har ofte valgt å sette seg i områder som ikke medfører stor risiko. De fleste som befinner seg i pseudovitenskapens verden sprer sitt sludder uten å angripe skeptikere. Kreasjonister, klarsynte og kryptozoologer oppfører seg som voksne folk, noe man ikke alltid kan påstå at vaksinasjonsmotstandere gjør. Kritiserer du disse vil du få påklistret merkelapper, du vil oppleve at disse har lært seg å bruke Photoshop og du vil høre ord som ikke står i eldre tiders ordbøker. Å stå i fronten i kampen for vaksiner krever tykk hud, og det er vi kjempeglad for at Sveinung har. 

Sveinung Wergeland Sørbye mottar i sitt daglige virke svultser fra kirurgisk avdeling, for å bekrefte hva slags typer celler det dreier seg om, godartet eller ondartet og sørger for at kirurgene får med seg det som må fjernes. Han har fokusert på livmorhalskreft. Der han er en talsmann både nasjonalt og internasjonalt, for bedre forståelse rundt viruset, og kvinnehelse spesielt. Han har i det siste og vært talsmann for vaksinering, for å forebygge. Her har studier vist at også menn, blir smittet med HPV som også de får kreft av.  Derfor arbeider han for at også gutter skal få gratis vaksine, som jentene på 12 år i Barnevaksineringsprogrammet.

Han er unik, på den måten at han har aktivt gått ut i sosiale medier og delt sin kunnskap.  Faktabasert kunnskap som er viktig. Alle kvinner har hørt om celleforandringer, gjennom screeningprogrammet.  Men hva årsaken til celleforandringer og kreft, har få hatt kunnskap om.  Dette har Sveinung vært en god formidler av, noe som har fått foreldre til å ta avgjørelsen om vaksinering av sine døtre, basert på kunnskap. Her har han gjort en formidabel innsats.

Men det har kostet å engasjere seg. Han ble photoshoppet med naziuniform av en vaksinemotstander. Vaksinemotstandere har gjennom årene vært lite hyggelge og faktaorienterte, i debatter med han på sosiale medier. På tross av det, har han fortsatt sitt engasjement for å informere oss alle med viktig informasjon, som faktisk kan hindre dødsfall.
Det fortjener han stor takk for.

Vivi Mona Nyborg

Sveinung er en mann med utrolig mye kunnskap innen sitt felt. Det at han i tillegg benytter den kunnskapen i samtaler og/eller debatt i medier gjør han uunnværlig. Det er så bra at han går ut i media og fronter saken når vi vet at det er så mange leger som ikke gjør det.

Grethe Nygaard


Oppdatering: Flere ønsker å hylle Sveinung

 I tillegg til alt som er sagt her, synes jeg hans personlige engasjement i enkeltmennesker som krysser hans vei bør trekkes fram. Ikke vet jeg hvordan han har tid til å følge opp alle, mellom jobben som overlege, forsker, foredragsholder, skribent, familiemann og medieperson, men han gjør det - og uten å forvente noe tilbake. Jeg har aldri truffet noe annet menneske som har gjort så mye for å hjelpe en (nesten) komplett fremmed - helt på eget initiativ.Har heller ikke møtt noen som brenner for sitt fag som Sveinung gjør. Han tar seg tid til å skrive til rosabloggere, vaksinemotstandere, journalister og andre som sitter med en gal oppfatning av enten forebygging, forekomst eller behandling av livmorhalskreft eller HPV-vaksinen. Og alt han sier eller skriver er grundig forankret i nasjonal eller internasjonal forskning.

"Takknemlig"

Hyllest til fornuftens fanebærer - Paul Joakim Sandøy

Hvis du lurer på hva listen over fornuftens fanebærere går ut på, klikk her.

Hvis du vil se de andre på listen, klikk her.

Hvis du vet om en som må på listen, send meg en melding her.

(Faksimile: NRK)

Jeg har i stor grad forsøkt å gjøre denne listen apolitisk, og jeg vet at mange av mine faste lesere kan tenkes å ha et litt anstrengt forhold til tenketanken Civita. Legg det bort en liten stund, tenketanken har produsert en av de viktigste rapportene i år, skrevet at Paul Joakim Sandøy.

Bak fanen som denne fornuftens forkjemper har heist er det ikke vanskelig å stille seg, spesielt ikke når man ser hvilke gode forslag han fremmer:

Forby leger å tilby udokumentert alternativ behandling.

 En slik lovendring vil først og fremst tre inn når en lege samtidig tilbyr behandling som direkte avviser eller står i strid med medisinsk behandling. En slik lov vil i praksis si: Du kan ikke både være lege og homøopat. Du kan gjerne være lege. Du kan gjerne være homøopat. Men du kan ikke utøve begge retninger samtidig. 

Ikke subsidier alternativbehandlere med momsfritak

I praksis fungerer momsfritaket som en gulrot inn i registerordningen også for behandlere som ikke er medlem av utøverorganisasjoner som stiller tilstrekkelig strenge krav til sine egne medlemmer, og dermed bidrar momsfritaket til å svekke hele registerordningen.

Fjern homeopati fra apotek

 Det at homøopatiske midler utelukkende selges på apoteket er egnet til å gi et inntrykk av at de har en faktisk effekt. Dette forstyrrer igjen bildet for den ansvarlige pasientens valgfrihet. Å tillate salg av homøopatiske remedier på vanlige butikker vil gjøre remediene mer tilgjengelige, men vil samtidig fjerne legitimeringen som det eksklusive apoteksalget gir.

Bare tillat refusjon av kiropraktorbehandling så lenge denne gjelder ryggplager

Særlig merkverdig er det at kiropraktorer har sykmeldingsrett, mens for eksempel psykologer ikke har det. Dette kan være et uttrykk for at somatiske lidelser har en høyere status i samfunnet enn psykiske lidelser, men det er i hvert fall ikke vitenskapen som begrunner dette. Basert på vitenskapelige kriterier burde det antagelig heller være motsatt.

Endre eller legg ned NIFAB/NAFKAM

 Dersom NAFKAMs oppdrag har vært å finne bevis for ulike alternative behandlingers effekt, har de ikke lyktes. På 13 år har de ennå ikke levert forskning som dokumenterer effekt av noen alternativ behandling som ikke kan forklares med placebo-effekten. Dersom man legger en viktig forskningssetning til grunn, at ”ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis”, er de enda lenger unna å oppnå dette formålet.

Personlig kjenner jeg ikke til Paul Joakim så godt, men etter denne utmerkede rapporten er jeg overbevist om at det vil være spennende å se hva kan vil levere i fremtiden. Vi krysser også fingrene for at politikerne vil sette denne rapporten på leselisten i juleferien.

Vi er takknemlige for den innsatsen du har gjort for å vitenskapen, skolemedisinen og fornuften.

Levi ( 2 år), første bloggpost

Jjjujhkllnm nkklSfollu

B Øil llaaw azRaawai.

Hyllest til fornuftens fanebærer - Tor Bach

Hvis du lurer på hva listen over fornuftens fanebærere går ut på, klikk her.

Hvis du vil se de andre på listen, klikk her.

Hvis du vet om en som må på listen, send meg en melding her.

Høyreekstreme liker ikke Tor Bach. Det gjør ikke så mye, for det er mange andre som liker ham. At han ikke var med på den opprinnelige listen over femti skyldes ikke ham, men min egen manglende kunnskap om hvem som gjør en innsats for å gjøre Norge til et bedre sted. For ett år siden hadde jeg gleden av å kjempe sammen med ham for å gjøre flagget mindre kristent og mer gastronomisk .

Jeg kjente ikke så godt til arbeidet til Tor da jeg skrev den første listen, noe som også er grunnen til at han ikke ble inkludert da. Dette retter jeg opp nå. Som redaktør for nettavisen Vepsen gjør han et kjempearbeid i kampen om ekstremismen, da enten den kommer i form av islamister, islamofober eller kristenfundamentalister.

Tor Bach har i mange år arbeidet for å dokumentere og avdekke rasistiske og totalitære miljøer i og utenfor Norge. Han har fortid i tidsskriftet Monitor, der han blant annet var med på å avdekke Adam Ermash, alias Israel Shamirs dobbeltrolle som antisemittisk agitator på et tidspunkt da Shamir ble hyllet som fryktløs israelsk dissident i blant annet Klassekampen. Ved siden av innsatsen som journalist gjør han kanskje enda viktigere jobb i organisasjonen Wild X, Norges eneste flerkulturelle frilufts- og miljøorganisasjon som under mottoet ”vi gjør granskauen svartere” tar med ungdom på jakt-og fisketurer på tvers av religion, kjønn, legning og opprinnelsesland."

Vi er kjempeglad for at du gjør ditt til å gjøre Norge til et bedre sted.


.Takk til John Færseth for informasjon og tekst. Bildet er tatt fra Facebook.

Krenkemonsteret

Onkel Kjetil: Hei alle barn, vil dere høre om krenkemonsteret?
Barna (i kor): Jaaaaaa!

Onkel Kjetil: Flott, da skal jeg fortelle dere om krenkemonsteret. Har dere hørt om det?(Barna rister på hodet.) Det er et monster som sover under sengen deres, og som har lyst til å vokse seg store, akkurat som dere. Har dere lyst til å bli store?

Barna: Jaaa!

Onkel Kjetil: Det er flott. Men dette monsteret har lyst til å spise dere, og med en gang det blir stort nok vil det krype ut fra gjemmestedet sitt og spise dere. Får det mye mat vil det bli stort og sterkt, og da vil dere bli monstermat. Og monsteret har store skarpe tenner og en store mage som har plass til mange små barn. Så gir dere det mye mat vil det bli stort og sterkt. Har dere lyst til det?

Barna (halvkvalt): Nei??

Onkel Kjetil: Flott. Monsteret heter krenkemonsteret og hver gang du blir krenket får det mat. Hver gang du hører noe du blir støtt av og du svarer med vold eller krav om sensur blir monsteret større og blir du krenket mange nok ganger vil det til slutt krype ut og spise deg. Så du må ikke bli krenket.

Ett av barna: Men onkel Kjetil?

Onkel Kjetil: Ja?

Barnet: Hvordan får vi monsteret til å bli mindre igjen?

Onkel Kjetil: Det er enkelt, ikke bli krenket, bli støtt. Vet dere forskjellen på å bli krenket og bli støtt? (Barna rister på hodet) Det er enkelt, når du blir støtt rister du på hodet, du ruller med øynene og du slutter med å lese eller å se på det som støter deg. Når du blir krenket vil du hindre andres ytringsfrihet, når du blir støtt slutter du bare å gi dem penger eller oppmerksomhet. Forstår dere?

Barna: Ja?

Onkel Kjetil: Tenk på det på denne måten, liker dere dansebandmusikk?

Barna: Nei!!!!!

Onkel Kjetil: Ikke jeg heller, jeg blir faktisk støtt av det. Om alle verdens dansebandmusikere hadde fått kreft i dag hadde verden blitt et bedre sted. Er dere enige?

Barna i kor: Jaaaa!!!!

Onkel Kjetil: Flott. Men jeg vil ikke skade dem, jeg vil bare la være å kjøpe musikken deres, la være å gå på konsertene deres og skifte kanal dersom jeg hører dem på radio. Jeg blir støtt av danseband, men jeg blir ikke krenket. Jeg krever ikke forbud mot dansebandmusikk. Skjønner dere forskjellen?

Barna: Ja.

Onkel Kjetil: Flott, nå skal vi trene på dette. Vi skal se et par YouTube-videoer. Den første er laget av en kristen og han argumenterer for at ateister er amoralske og dersom flertallet blir ateister vil verden gå under i hedenskap og sodomi. Så skal vil se en film der en ateist håner kristne og kaller dem idioter. Til slutt skal vi se en film om Muhammed. Og husk, dersom dere blir støtt og rister oppgitt på hodet, blir monstrene under sengen deres mindre. Hvis dere blir krenket og krever sensur blir monstrene større. Skal vi forsøke å få dem kjempesmå?

Barna i kor: Ja!!!!!

Onkel Kjetil: Flott, da snurrer vi film.

Fortellingen om fortellingene

 I begynnelsen var det ingen fortellinger. Jorden var øde og tom, så utviklet livet seg, mikroorganismer, flercellede dyr, fisk, krypdyr og pattedyr. Fortellingen var ikkeeksisterende, og jorden var fornøyd. Jorden satt som vanlig i den lille åpningen i skogen. Det var det et lite vann han kunne sitte ved og betrakte de små fiskene som svømte rundt der. Den gikk ikke så ofte inn i skogen, kvistene slo mot ansiktet og 

Så kom mennesket og ikke lenge etter, den første fortelling. En samling mennesker hadde samlet seg rundt leirbålet, de stirret alle mot bålet. De hadde fortalt om sine jakthistorier, utlevert sladderet i gruppen, nå var de tom for fortellinger. De kunne selvsagt fortsatt med stammens trivialiteter, med små historier som ikke kanskje ikke var så spennende, men som i hvert fall holdt praten i gang. Det var en som ikke ønsket det.

En av de yngre jentene i stammen fortalte en historie, en fortelling som aldri hadde skjedd. 
Hun fortalte om mennesker som aldri hadde levd, om hendelser som aldri hadde funnet sted, om dyr som aldri var blitt skutt. Fortelleren diktet.

Da kjente jorden et lite stikk. Den vendte blikket mot stedet hvor den hadde kjent smerten og i det fjerne kunne den se noe som stod og stirret på den. hva det var ante jorden ikke, men at det var denne som var ansvarlig for stikket kunne den ikke si med sikkerhet, men det var ikke umulig. Den glemte etterhvert dette synet og fortsatte observere seg selv, naturen, dyrene, fjellene og havene. Hva de enn var, kan det ikke ha vært så farlig.

Da hun som fortalte den første historien så responsen, så hvor godt de likte denne fortellingen, fortalte hun en ny historie neste kveld. Denne gangen var det nye skikkelser hun beskrev, de kjempet mot rovdyr og vant og stammens barn så ut til å like fortellingen.

I dagene som fulgte fortalte hun nye historier, om sterke menn og vakre kvinner, om rovdyr, om ilden som forsvant. Barna og noen av de voksne lyttet, hun fortalte med hele kroppen, hun lagde rovdyrlyder, hun gjorde grimaser, barna hylte og lo, og av og til satt de stille i skrekk, men aldri kjedet de seg.

Jorda satt og stirret på noen sabeltanntigre som slåss om et bytte da han igjen kjente et stikk i ryggen. Han snudde seg på nytt og så på nytt i den retningen som den som påførte smerten måtte ha kommet fra. Denne gangen så han to. Han reiste seg for å gå bort til dem, men de rygget unna og løp inn i skogen. Dette var kanskje noe han måtte følge litt med på, tenkte han for seg selv. Hva er de vesenene som angriper meg? Bør jeg passe meg for dem, bør jeg angripe dem, bør jeg jage dem bort? Han visste ikke, men han kom til å passe mer på i fremtiden inntil han visste mer.

Fortellerkunsten, som den unge jenta hadde utviklet begynte å spre seg raskt. Det var andre i stammen som også hadde fantasi og talegaver, og nå begynte også de å fortelle. Etterhvert spredte dette seg til andre stammer, de hørte historier om fantastiske hendelser, hendelser som aldri hadde hendt, men som likevel engasjerte. Etterhvert begynte også enkelte å dikte opp vesener som aldri hadde eksistert, flygende slanger, hundrefotede tigre, snakkende ugler. Etter hvert fortalte de om snakkende trær, hav som spiste alt den fikk tak i, og de diktet opp kjempestore mennesker som sovnet og ble til fjell. Menneskene elsket disse fortellingene, de higet etter flere, de ga flere i stammen fri fra jakt og innsanking for å tenke ut nye og spennende historier.

Den neste gangen når jorden møtte de nye vesenene fikk den øye på dem før de gikk til angrep. Han hadde gått opp på et større fjell for å speide, han ville ta rede på hva dette nye var for noe og da trengte han bedre oversikt. Han stod på toppen av det høyeste fjellet og speidet utover, og da fikk han øye på dem. Ikke en, ikke to, men flere. Først så han dem delvis skjult i en klynge trær, men etter en stund begynte de å bevege seg ut å det åpne landskapet. De var mange, et raskt overslag fortalte ham at de måtte være nærmere femti, kanskje flere. Han stirret på dem lenge, han så hvor lett de beveget seg, han hvordan de så ut til å snakke sammen, hvordan de beveget seg i grupper, grupper som delte seg opp i mindre grupper, før de igjen slo seg sammen med andre grupper. Så så det plutselig ut som om en av dem fikk øye på ham, den snudde det som måtte være hodet i hans retning. De snudde seg alle i hans retning, selv om han var langt unna, var det vanskelig å ikke få øye på ham. Den var jo tross alt en klode. Umiddelbart spredte de seg til alle kanter og løp inn i skogen, ute av syne. Han ble sittende å stirre på den tomme plassen. De var mange, de hadde vist seg aggressive, og ikke minst, de var åpenbart raskere enn ham. Han vurderte om kan burde bli på fjelltoppen men da en kraftig vind begynte å blåse bestemte han seg får å gå ned.

Mennesket begynte å utvikle seg, de utviklet jordbruk, de bygget byer, enkelte konger samlet store folkegrupper i imperier. Så utviklet de skrivekunsten og noen tusen år senere, trykkekunsten. Historier kunne distribueres langt billigere enn tidligere, og etter hvert ble det også mulig å skaffe seg disse fortellingene til en overkommelig pris.

Jorden satt nå stille ved vannet, men ikke på den samme rolige måten som den hadde gjort tidligere. Den stirret mot skogen, både til den ene siden til den andre. Vesenene viste seg ikke. Den fortsatte å følge med, men etter en stund hvor det ikke var mulig å få øye på noe begynte han å slappe av. Kanskje var de redde for jorden, den var jo langt større enn de små vesenene som hadde angrepet. Kanskje hadde de ombestemt seg, kanskje var det bare noen ensomme som hadde angrepet, kanskje var de ikke farlige. Så fikk den øye på en.

Et av vesenene kom til syne en skogkanten, øyene deres møttes, og vesenet forsvant. Senere så han flere, de kunne stoppe opp, stirre på kloden i flere minutter før de forsvant. Jorden ble urolig, men han tenkte at den ikke kunne la frykten styre, og den forsatte å sitte på engen mens den observerte menneskenes utvikling på kloden. Det var for tiden krig på kloden dens, store imperier stod imot hverandre og millioner av mennesker mistet livet.

Den stirret på sin egen klode, men ble med ett vekket at et rungende brøl og den tok øyeblikkelig øyene fra det store slaget som ble utkjempet da og stirret på skogen. Ut av dem kom en horde som av vesener, alle løp i retning kloden i en formasjon den nettopp hadde observert. De løp mot den fra alle sidene av skogen alle med i drap i blikket.

De fremste kastet seg over kloden, de sparket og slo, noen av dem bet i fjellene, andre stanget inn i havene, jorden kjente smerten i hvert angrep og den skrek høyt. Den måtte komme seg bort, den måtte rømme, og den reiste seg opp, brøytet seg gjennom mengden og løp mot fjellene. Rasende vesener forfulgte den, de kastet steiner, de bet, de slo mens de løp bak den. Jorden slo fra seg mens den løp, den traff noen av fremste og fortsatte å løpe til den kom til fjellets begynnelse. Den begynte å klatre og vesenene fulgte etter.

Nå kunne imidlertid jorden sparke fra seg mens den klatret, og da den hadde fått et titalls vesner til å falle bakover og ta med seg flere i fallet og etterhvert ga de opp. Han fortsatte å klatre, de begynte å gå ned. Han fortsatte å klatre til han nådde toppen, og der snudde han seg og stirret utover dalen. Hundrevis av disse ukjente vesenene hadde nå samlet seg på sletten, noen av dem fikk sårene sine stelt av de andre, noen andre så opp mot jorden, noen av pekte i dens retning. De var ikke bare flere hundre, det måtte være flere tusen av dem. Den kunne ikke returnere til den plassen han hadde tilbrakt så mye tid, det ville være for farlig. Jorden var tvunget til å bli på toppen, uansett hvor kaldt det kom til å bli, uansett hvor sterkt vinden gjorde det ubehagelig for ham.

Dette var den første gangen hvor menneskenes historier hadde gått til angrep på jorden. Disse fortellingene som aldri hadde funnet sted, de som inkluderte mennesker og dyr som aldri hadde eksistert, de som aldri hadde funnet sted. Noe slikt ante selvsagt ikke kloden, den hadde bare sett noen vesener angripe, vesener som av en eller annen grunn hadde noe imot den. Men menneskene fortalte flere historier, nye fantasivesener med spunnet i menneskenes fantasi, og vesenene økte i antall.

På toppen av fjellet kunne jorden stadig observere økningen i antall medlemmer. Hadde den visst om at det var de små skikkelsene på dens egen overflate som skapte disse, hadde den kanskje tatt grep og fått den fjernet, men noe slikt kunne den ikke på noen som helst måte vite. For hvordan kunne den koble de små vesenene med disse ubestemmelige angrepsvillige vesenene i dalen nedenfor? Det var en umulig kasualitet jorden ikke på noen som helst måte kunne gjøre, om den da ikke hadde observert den første fortellingen og det påfølgende første angrepet. Men på dette tidspunktet hadde jorden oppmerksomhet vært rettet et annet sted, den hadde blikket rettet på en gruppe mennesker som hadde sneket seg inn på en mammut, en mammut de senere skulle bekjempe og drepe. Og en kobling mellom mammutjakten og det første vesenet var meningsløs, spesielt med tanke på hvor mange mammuter som hadde blitt drept av menneskene i lang tid før dette angrepet. Lite visste jorden at de som var de egentlige ansvarlige for angrepet befant seg på den selv, og for hvert øyeblikk som gikk ble det fortalt nye historier.

Snart kommer historiene til å begynne klatringen opp til kloden, til den siste kampen mellom jorden og fortellingene. Det er gitt på forhånd hva resultatet vil bli.

Rummikub og konspirasjonstenkning

Et av spillene som ofte kommer frem når familien er samlet er spillet Rummikubb.

Spillet går ut på at du trekker ti til fjorten brikker som har en av fire farger og et tall fra en til tretten. Målet med spillet er å bli kvitt alle brikkene, og det gjør du ved å legge dem ut i serier, enten minst tre på rad i samme farge eller tre med like nummer i forskjellige farger.

By Roland Scheicher / Roland Scheicher at tysk Wikipedia (Eget verk (Original text: “Eigenes Foto”)) [Public domain], via Wikimedia Commons

Imidlertid er det som gjør spillet interessant at det er mulig å bruke det som ligger ute på bordet for å bli kvitt dine brikker. Ligger det tre tiere ute, og du har en rød 11 og 12 kan du kanskje plassere den gule tieren i en serie fra 5 til 9, den blå i en serie fra 11 til 13 og deretter bruke den resterende røde tieren sammen med dine to brikker. Alternativt kan en omorganisere hele bordet for å plassere ut noen få brikker og i ett tilfellet husker jeg at en av våre gjester satt i over ett kvarter, flyttet rundt på de fleste brikkene og med det klarte han å gå fra fullt brett til å bli helt tom og dermed sikret seieren.

Flickr: Ryan Harvey

Imidlertid er det en viktig faktor en er nødt til å tenke på når en legger ut brikkene sine, alt må gå opp. Du kan ikke la det bli liggende en svart 6 og 7 igjen, det er ingen komplett serie. Brikkene på bordet må danne en helhet.

På mange måter føler jeg at dette er en analogi for hvordan vitenskapen fungerer, bare at det ikke bare ligger noen titalls brikker på bordet, det ligger tusener på tusener. Hver gang en forsker gjennomfører en studie, hver gang et menneske gjør en observasjon legges en ny brikke på bordet. Og brikkene må systematiseres i en helhetlig teori som tar høyde for dem alle. Paradigmeskifter forekommer når det ligger så mange brikker på bordet at de må legges på nye måter.

Det er ikke vanskelig å legge ut brikkene du har på brettet ditt i Rummikubb, men det er ikke alltid like lett å gjøre uten å la det ligge igjen ensomme brikker. Om du skal skifte ut en teori med en annen er det nødvendig å reflektere over de brikkene som ligger ute, hvordan skal du forholde deg til dem?

Da Charles Darwin publiserte Artenes opprinnelse i 1859 lå brikkene på bordet på en måte som enten pekte på kreasjonisme eller en predarwinistisk evolusjonsteori. Darwin la mange nye brikker på bordet og han organiserte dem også måte som ga langt mer mening enn de alternative hypotesene. Senere har andre lagt til nye brikker og etterhvert som tiden har gått har de fleste nye brikker som har blitt lagt ut bekreftet hans teori.

Det er alltid nye mennesker som ønsker å utfordre autoritetene, nye brikker legges på bordet, og nye ideer blir lagt frem. Problemet er imidlertid ofte at en ikke tar høyde for alt som allerede ligger ute.

Konspirasjonsteoretikere elsker å flytte på brikker, men disse har ingen interesse i forsøke å skape helhet i systemet. At det er kaos på bordet etter at disse har lagt ut sine brikker ser ikke ut til å bekymre dem nevneverdig. Det har funnet noen få brikker som passer sammen, det holder for dem.

Når en konspirasjonsteoretiker stiller spørsmål blir det da stilt andre spørsmål som ikke de selv besvarer.
- Alt tyder på at World Trade Center ble sprengt, sier konspirasjonsteoretikeren.
Hvordan forklarer du da hvordan man fikk utplassert nok sprengstoff som ingen av de overlevende rapporterer om?, spør vi. Det svarer de ikke på. De ser ikke at de små forbindelsene de har funnet skaper kaos på brettet, det er så mye som må løses opp, men det bryr ikke de seg om.

Dette er grunnen til at konspirasjonsteoretikere hater å svare på spørsmål, deres eneste håp er å fokusere på den lille delen av virkeligheten som passer med deres og krysse fingrene for at vi andre ikke skal legge merke til dem.

Fem kjennetegn på den selverklærte martyr

Martyr var engang en hedersbetegnelse, en person som kjempet for det han eller hun trodde på, og som var villig til å gå i døden for denne overbevisningen. Imidlertid har mye forandret seg siden den gangen.  Dagens martyrer er som regel selverklærte, og få utenfor deres lille krets av meningsfeller aksepterer deres martyri.

Den selverklærte martyr (DSM) er som regel konspirasjonsteoretiker, mannsaktivist, radikale feminist, islamhater eller befinner seg ytterst til venstre eller høyre på den politiske skalaen. DSM kjemper en kamp som ikke er like mye for å forandre verden som for å bekrefte eget selvbilde. DSM har valgt en kampsak hvor bare en marginal del av befolkningen er enig med dem. De går så ut aggressivt i blogger, leserinnlegg og til tider i bøker, og er svært negative til kritikk.


1. De befinner seg i sin egen verden
For martyren er verden et forferdelig sted, et sted hvor de onde kreftene har makten, en makt de ikke har skrupler med å bruke.

For konspirasjonsteoretikere er det gjerne en politisk elite, gjerne fra NWO, Illuminati, frimurerne eller sionistene som styrer verden. For mannsaktivister er den rådende ideologien i Norge statsfeminismen, en forferdelig ideologi som har har som mål å undertrykke menn, å frata menn kontakt med barn og gi kvinner bedre lønn for likt arbeid. For ytterliggående radikale feminister eksisterer det et patriarkat som uttrettelig jobber for å undetrykke og å seksualisere kvinner, hvor det jobbes i kulissene med å gi kvinner mindre lønn, å holde dem borte fra toppjobber og få dem til å sette morsrollen over forsørgerrollen. For islamhateren eller rasisten er statsfeminismen eller patriarkatet byttet ut med kulturmarxismen og for mennesker på ytre høyre eller venstre fløy er den resterende skalaen enten kapitalister eller sosialister og de selv de eneste som står opp for friheten/fattigfolket.

Uansett hvilket tema som diskuteres ser det ut til at de i sentrum har det mest positive synet på samfunnet og nåtiden, de på ytterkantene har det mest negative.

2. Det er ingen avmeldingsknapp
Robert Cialdini bruker et uttrykk relativt ofte, kalt "commitment and consistency", som betyr at dersom du investerer i noe, enten tid, penger eller stolthet, er du nødt til å rasjonalisere dette for deg selv. Dette vil i så fall medføre at du bruker enda mer tid og penger.

Bruker du hundre kroner på en vannkoker får du som regel intet behov for å forsvare produktet. Du kjøpte den for å varme vann, og ingenting annet. Når du har behov for en kopp te eller kaffe befinner vannkokeren seg i sinnet ditt, ellers er den ute.

Bruker du derimot tre tusen på en vannkoker, har du gjort en relativt stor investering, og du er nødt til å rasjonalisere kjøpet. Vannkokeren må være ekstra god, den må rense vannet gjennom varmeprossessen, den må gi en helt annen smak på teen, slik at kjøperen kan fortelle seg selv at dette var et fornuftig valg. Dette vil gjerne føre til at kjøperen begynner å reklamere for kokeren til besøkende. Kjøperen vil stolt vise fram produkter, insistere på å servere en kopp te og spørre dem om de smaker forskjell. Kjøperen vil følge produsenten på Facebook, kanskje bestille noe ekstrautstyr fra hjemmesiden og se etter nye modeller. Snart blir det klart at en vannkoker til hundre kroner koster hundre kroner, en vannkoker til tre tusen koster mye mer enn tre tusen.

En studentavis i Bergen (jeg fant ikke linken) skrev for noen år siden om en student som strøk på ex.phil, ikke fordi oppgaven var for dårlig, men fordi han følte seg undertrykket. Da han leverte hjemmeoppgaven fikk han tildelt et standardskjema hvor han måtte signere på at han ikke hadde jukset ved å samarbeide med andre. Dette reagerte han på, siden han mente det burde være tilstrekkelig å gi et muntlig løfte. Å kreve en signatur var signal på manglende tillit til studentene, og en slik forakt mot så mennesker kunne han ikke under noen omstendighet akseptere. Dette tillot imidlertid ikke universitetet, og hvis mitt minne ikke svikter meg fullstendig var resultatet at han strøk.

For min del hadde jeg ikke hatt noen problemer med å signere, men for denne selverklærte martyren var dette på en eller annen et angrep på hans rettigheter, og han nektet. Nå aner jeg ikke hvordan det gikk med ham, men slik jeg ser det er det to muligheter for en slik person. Han kunne enten innrømme for seg selv at det han gjorde var utrolig tåpelig, at han kastet bort måneder av livet sitt på et latterlig prinsipprytteri og skrive under på det fordømte papiret ved eksamensinnlevering. Alternativt kunne han bruke hver dag til å rasjonalisere sitt valg, til å skape et verdensbilde der universitetet i Bergen behandler sine studenter som kriminelle og der han er en liten elite av opplyste som har insett dette.

Det første alternativet er selvsagt det mest fornuftige, men det er også det som krever mest. Du må innrømme for deg selv at du gjorde en kjempetabbe, og hvem vil nå det? Det gjør ingenting at dine venner synes du er en tulling så lenge du klarer å lyve for deg selv at du ikke er det. Kanskje har han blitt ennå mer radikalisert, kanskje ser han angrep på sine rettigheter overalt, jeg vet ikke. Men å nekte å signere papiret må ha vært noe som forandret ham.

Av hardkokte konspirasjonsteoretikere er det svært få som forkaster egne standpunkter. Det finnes noen, blant annet Mike Metzger og Charlie Veitch, men har du gått i demonstrasjonstog, delt ut løpesedler og beskyldt uskyldige mennesker for grusomme forbrytelser er veien ut lang og kronglete. De mest ytterliggående, uansett hvilket tema får en emosjonell tilfredsstillelse som ikke blir de mer moderate til del.

3. De har et forferdelig menneskesyn
DSM er et unikum blant mennesker, de ser på andre som sauer, som aksepterer urettferdighet uten å reagere, som lar myndighetene legge et slør over deres ansikter uten å reagere. De er også roboter, som står opp om morgenen, går på jobb for å berike sjefene og retunerer uten å reflektere over livet. Mange spiller på dette synet på livet, selvhjelpsguruer, konspirasjonsteoretikere og strengt religiøse. Flertallet lever i mørket, dere er bare en liten gruppe mennesker som har sett lyset. Dette gjelder også endel radikale feminister, de fleste kvinner lever i en slør av uvitenhet, de er alle tynget av patriarkatet, og kjenner ikke sitt eget beste, noe som medfører en forakt for kvinner vi bare finner like hos i de mest ekstreme MRA-miljøene.

Her lever også martyren ut en dobbeltrolle, på den ene siden ønsker de å opplyse andre, på den andre siden avskyr de dem. Parallelt med argumentene de utvikler for å omvende eksisterer det en annen tankevirksomhet der de forsøker å rasjonalisere sitt eget hat mot sine medmennesker. 

Der martyren i tidligere tider kunne velsigne sine fiender og ikke ønske dem noe vondt har dagens selverklærte martyr ikke annet enn forakt til overs for sine medmennesker, selv dem som ikke engang har noen mening om deres sak. 

4. De makter ikke å ta til seg kritikk

For DSM er det vanskelig å skille mellom kritikk og sensur. Om de skriver en kommentar på en nettavis som inneholder angrep på privatpersoner og stygge ord klarer de ikke å se at det ikke er MENINGENE deres som ble for sterke for avisens redaksjon.

Kritiserer du martyren vil de tolke dette som angrep på dem personlig siden de ER sine meninger. Hva de mener er så sterkt knyttet opp til sin personlighet at kritikk av meninger er kritikk av personlighet.

De ser heller ikke at deres krav om ytringsfrihet kommer i konflikt med den private eiendomsretten. På samme måte som du har rett til å kaste ut en gjest som kommer med krenkende utsagn er avisens redaktør i sin fulle rett til å modere SIN eiendom, kommentarfeltet og leserbrevspalten.

Smtidig har har lagt merke til at jo oftere du nevner ytringsfriheten, jo mindre forstår du den.  Utsagnet "vi har ytringsfrihet her i landet", kan man ofte lese i nettdebatten, imidlertid, om du går til kommentaren i forkant ser du som regel ingen påstander om at ytringer bør bli forbudt.

Samtidig gjør den manglende evnen til å ta kritikk at de ikke får korrigert sitt syn. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke mener det samme i dag som for fem år siden, ved å stadig kunne se ting fra nye sider blir du i stand til å skifte ut standpunkter som er ukorrekte.

Det er også en annen faktor som kommer til uttrykk gjennom debatten mellom Gunnar Tjomlid og Trude Helen Hole som raste i vår. Da Hole fikk masse kritikk fra skeptikerhold for sitt syn på vaksiner, hvordan reagerte hun? Hun gjorde seg til martyr og påpekte at hun var den ene (sikkert ikke ulikt Dr. Stockmann om hun hadde lest tyngre litteratur) mot de mange. Reaksjonene tolket hun som at hun hadde rett, ikke at motparten hadde noen poenger.

Dette er også Den Selverklærte Martyr svøpe.

5. De nyter sin rolle
I filmen Se7en stiller Morgan Freemans karakter et godt spørsmål til seriemorderen John Doe, dersom du virkelig var kalt fra en høyere makt er det jo merkelig at du har fått så mye glede av det. Hendene dine er bundet, påpeker Freeman, likevel utførte du oppdraget uten emosjonelle motforstillinger, uten å føle det som en plikt og det passer ikke med martyrrollen. 

Dette er også en et problem for DSM, de elsker sin posisjon, uansett hvor ille de mener at verden er.  Det mest skremmende tanke for en martyr er tanken om at det ikke er noen der ute som er på jakt etter en.

Det er en fascinerende form for medavhengighet blant de mest ekstreme i forskjellige grupperinger. Fromme kristne trenger synd og undertrykkelse, islamofober trenger eksteme muslimer, ja, alle de mest ytterliggående i en gruppe trenger motparten. 

Dette gjør den selverklærte martyr til å bli mer motivert av sine egne emosjoner enn å få gjennomslag for sine ideer. Den evige krig, for å stjele et utrrykk fra Orwell eksisterer bare i hodet til hver martyr. Veien har blitt et narkotikum og å nå et mål vil ikke gjøre annet enn å frata dem denne rusen.

Noen avsluttende bemerkninger

Jeg tror at den selverklærte martyr begynner med et ønske om å bekjempe urettferdighet, men etter hvert glir han eller hun over i dette martyriet. Muligens er de som soldater som returnerer fra en krig og ikke klarer å tilpasse seg samfunnet, med unntak av at deres kamp aldri tar slutt. Kampen mot Illuminati, Big Pharma, Chemtrails, den homofile agendaen kan ikke ta slutt, fordi kampen aldri har befunnet seg noe annet sted enn i deres eget hode.

Å frigjøre seg fra dette selvutnevnte martyriet krever imidlertid et langt større offer enn det de innbiller seg at de gjør hver dag. Det koster å bli moderat.

SIAN, absolutt ikke høyreekstreme!

La oss gjøre noe helt klar, her, SIAN er ikke høyreekstremister. De er IKKE høyreekstremister.

Så når PST-sjefen går ut og advarer mot høyreekstreme gjelder dette selvsagt ikke SIAN. La dette være helt klart. Nylig ble denne nyhetsartikkelen delt i SIANs gruppe (kommentaren til artikkelen ble relativt lang, derfor deler jeg kun slutten av den.)

Der sier PST-sjefen følgende:

– Det er et høyreekstremt miljø i Norge som kjennetegnes av et islamfiendtlig verdensbilde. Miljøet består av løse nettverk, med noen mer eller mindre ekstreme enkeltpersoner og uten klare lederskikkelser. Men dette kan fort endre seg. Særlig kan en voldsaksjon fra ekstreme islamister i Norge bidra til en mobilisering av norske høyreekstremister, sier Bjørnland.

Enkeltpersoner

En annen utfordring er at enkeltpersoner kan være knyttet til miljøet uten at sikkerhetstjenesten fanger dem opp:

– Selve miljøet fremstår som mindre handlingsorientert enn det ekstreme islamistiske miljøet. Men det er viktig å være klar over at enkeltindivider kan ha kapasitet og vilje til å utføre en ekstrem handling, uten at vi har fanget det opp, sier Bjørnland.

Noe slikt kan da umulig være kontroversielt for SIAN. Tross alt er de ikke høyreekstreme, men vi har jo eksempler på høyreekstreme som har tatt til våpen, spesielt for tre år siden.

Så hva er reaksjonene? Jeg er glad du spør:

Altså, SIAN er ikke ekstreme, men de reagerer likevel, som om det var dem hun kritiserte. Merkelig. Men kanskje de ikke er høyreekstreme, kanskje de bare misforstod? La oss se litt lenger ned i tråden:

og

og

Takk for at du forteller det. Jeg liker at du gjør omverden oppmerksom på at du planlegger å holde en lav profil.

Så er det jo greit å avslutte dette med litt kvinnehat.

Hun er bdd? Mente du dette? Eller prøvde du (og feilet) å skrive "blond"?

Til slutt, lurer dere kjære sianister på hvorfor jeg sladdet navnene deres? Det er rett og slett fordi dere er høyreekstreme, og da må man passe seg litt. Jeg kommer til å følge med på tråden, og dersom den ikke er fjernet innen rimelig tid er det bare å anta at dette er holdninger som SIAN vil være bekjent med.