torsdag 20. desember 2012

Hyllest til fornuftens fanebærere, del 3


Astrid Meland
Astrid Meland er en av de journalistene i tabloidpressen som virkelig har forstått vitenskap, og som deler dette med hundretusener av lesere daglig. Hun er ikke en av dem som hopper på og rapporterer ukritisk om de nyeste mirakelkurene. Samtidig er hun en brilliant formidler av vitenskap. Takk for din innsats i årene som har gått og må dine fingertupper i 2013 presse inn taster i et like vakkert mønster som de har gjort til nå.

Arnfinn Pettersen
Arnfinn er mannen som står opp for ytringsfriheten og har også bidratt mye gjennom tiden i de bøkene som har blitt utgitt av foreningen Skepsis. Han ledet på en glimrende måte landskonferansen til HEF der ekstremismen stod som tema. Arnfinn var en av de jeg hadde lest mye av og hørt mye om før jeg endelig møtte ham i sommer. Hans kunnskapsnivå er enormt og jeg kan ikke annet enn å takke for det han har skrevet som jeg har hatt stor glede av.

Vampyrboken skal leses i det øyeblikket jeg får penger.


Morten Fastvold
Filosofisk praktiker og forfatter av boken Kritisk Tenkning, en bok jeg hadde stor glede av i forbindelse med vår utgivelse. I kritisk tenkning er det viktig å ha logikken i orden, og få er flinkere til å holde oss oppdatert som Morten. Jeg har også hatt gleden av å delta på seminar over to dager, og dette var også en veldig spennende og lærerik opplevelse. Han holdt også foredrag på Kritisk Masse som dere kan høre her (og hvis dere lurer, ja, det er jeg som stiller spørsmål ved 39:30). Flere bøker og foredrag avkreves, men i mellomtiden må dere andre skaffe dere det som er utgitt. Bokhandel er rett i nærheten. Løp!




Øystein Sørensen
Sørensen husker sikkert ikke meg, men da han holdt foredrag i Bergen for noen år siden om kontrafaktisk historie spurte jeg ham om verden ville ha gått under om han av en eller annen grunn ikke hadde valgt å komme hit og holde foredrag. Det kunne han imidlertid avkrefte.

Han har skrevet to praktfulle bøker jeg har hatt stor glede av, en om Illuminatus og en om de store totalitære ideologiene. En tredje, om kontrafaktisk historie, er på leselisten for 2013. Vi takker for gode bidrag til den offentlige debatten og er alltid overlykkelig over folk som skjuler eksistensen av Illuminati.


Jon Petter Etnestad og Evig Poesi

Hiphopskeptikere som  bruker sine musikalske talenter til å spre kritisk tenkning liker vi. Foliehatt er brilliant og desverre fikk jeg ikke anledning til å å være med på innspillingen av videoen. Desverre har jeg bare hatt muligheten til å ta en kaffe med ham en gang, til gjengjeld har vi diskutert og kranglet på nettet etter alle kunstens regler. Vi må doble antall kaffebesøk i året som kommer, det hadde vært hyggelig. En god jul til deg.

Brynjulf Barexstein
Det er noen leger som promoterer alternativ medisin, andre igjen har et helt ambivalent forhold til det, mens andre forsiktig vil antyde at pasientene bør benytte seg av det vitenskapelige dokumenterte. Og så er det Brynjulf Barexstein. Mannen tar absolutt ingen fanger, og får han spørsmål om alternativ medisin er han klarere enn en homøopatisk 
Men her er det kanskje best å overlate ordet til dr. Barexstein selv:
Jeg gir deg "terningkast 6" for ditt meget treffende og viktige spørsmål: "Jeg lurer på om jeg skal ta dette alvorlig". Det skal du få et meget klart svar på: Svaret er: Nei.
og 
Der finnes en enorm "alternativmedisin"-milliardindustri som skor seg på og lever av nettopp dette at kreftsyke personer og deres pårørende forsøker og betaler "hva som helst" for å redde sine kjære, og det er etter min mening dypt opprørende og uetisk å bruke menneskers fortvilelse til inntektskilde ved salg av preparater som lover gull og grønne skoger, f.eks. som påstått hjelp mot kreft.
Om alle leger hadde være like klare i sin retorikk! Det er sikkert ikke alltid like populært å fortelle sannheten, men dr Barexstein må vite at han ikke er like alene som dr. Stockmann, vi er mange som har satt pris på hans fantastiske spalte hos lommelegen og vi håper at også i fremtiden vil være like klar. En fortreffelig julefeiring til deg.



Andreas Heldal-Lund
En av scientologikirkens fremste kritikere er norsk, og han har også opplevd veldig mye motstand av å kjempe mot sekten. På Saltklypa kunne han fortelle om en rabiat sekt som har sendt advokater fra USA for å stoppe ham.

Jeg har ikke møtt ham personlig, men jeg tror han var den første jeg kjente til av alle som er på denne listen. Jeg ble tidlige fascinert av sekter og da jeg ville sjekke ut scientologene var hans nettside det naturlige sted å begynne. Operation Clambake er et overflødighetshorn av informasjon om sekten. Trolig finnes det mennesker som i dag har et rikt og godt liv, mennesker som ellers ville ha tilbrakt mange år i en destruktiv sekt, kun fordi de fant nettsiden til Andreas før de fikk tilbud om "gratis stresstester" på gaten.  Takk for din innsats og et godt nytt år til deg.




Forfatterne av 4brooker og 10min
Jeg kjenner ikke de anvarlige, men disse bloggene blitt en gullgruve av fornuft for mennesker som er skeptiske til pyramidespill, unnskyld nettverkshandel!, som de så yndig kaller pyramidespillene sine nå for tiden. Nettverkshandel er en forferdelig forretningsmodell, årlig kaster mennesker bort millioner på overpriset shampoo eller ubrukelige helsekurer, i et ønske om å engang å tjene millioner uten å jobbe. Det er mennesker som utnytter andres drømmer og forfatteren er en av dem som kjemper imot disse. Bloggene har på kort tid blitt den kanskje viktigste kilden i kampen mot nettverkshandel. Fortsett slik og en riktig god jul.


Caterina Cattaneo
Jeg ble oppmerksom på Caterina første gang da hun reiste seg fra salen under en debatt om alternativ medisin og jeg forstod umiddelbart at hun var en ressursperson jeg følte at skeptikerbevegelsen måtte knytte seg tettere til. Jeg fikk henne til å komme og holde foredrag for bergenske humanister, et foredrag som var rett og slett fantastisk, og hun har senere snakket på Kritisk Masse.

Caterina er en veldig hyggelig dame som kan både snakke og skrive for seg. Desverre må jeg innrømme at jeg ikke har lest noen av bøkene hennes, men det blir det forhåpentligvis gjort noe med til neste år. Uansett, så er hennes historie fra alternativmiljøet en gripende og spennende og jeg skulle ønske at så mange som mulig ville få muligheten til å høre den.



Levi Fragell
Humanistkjempen kan en ikke komme utenom. Boken om livet hans står i bokhyllen klar til å leses. Han har også vært en inspirasjon for oss som har gått gjennom de samme prosessene som ham. Levi har jeg møtt en gang, og vi har i senere tid pratet endel på Facebook.

Jeg vokste opp med et bildet av Levi som var fjernt hva det jeg har opplevd ham som i senere tid. Han var det nærmeste en kom en fiende i Norge, en frafallen og hedning, en som hadde vært på veien til himmelen men hadde hoppet av. Det var stort å hilse på ham, rett og slett fordi han hadde vært en del av livet mitt så lenge jeg har observert den pågående livssynsdebatten i Norge.

Samtidig er han en aktiv debattant, og han har gått hardt ut mot destruktive religiøse bevegelser. Levi vil alltid være den som brøt vei og satte opp fakler for oss andre slik at vår ferd ble langt enklere og mer opplyst.



Foto:
Arnfinn Pettersen har tatt bildene av seg selv, Morten Fastvold og Levi Fragell
Andreas Heldal-Lund: David Gerard (wikipedia)
Caterina Cattaneo: Fra Forlaget (tillatelse gitt)
De resterende bildene har jeg fått tillatelse fra opphavspersonene til å ta fra Facebook.

onsdag 19. desember 2012

Hyllest til fornuftens fanebærere, del 2

Jørgen Skavlan
Jørgen tar ikke fanger, og det er vi glade for. Han har en herlig evne til å være direkte og kaller svindel for en spade og ikke en gravemaskin. Mange leger er litt forsiktige i møtet med alternativbransjen, ikke vår venn Jørgen, han har ingen problem med å beskylde folk som tror på fjernhealing for å ha slått av hjernen. Han har ingen problem med å gå hardt ut mot vannminnetilhengere og han har heller ingen problem med å kalle nordmenn Europas mest naive folkeslag. Her ser dere han i sitt ess i debatt om alternativ medisin.

Vi gleder oss over at vi har han på vår side. Illuminati sender både sine takker og sjekker.

Kristian Gundersen
Snåsamannens nemesis, mannen som har utfordret han som er så ydmyk at han må publisere flere bøker i året for å vise hvor ydmyk han nettopp er. I tillegg var han den beste foredragsholderen på Kritisk Masse 2010, og det må være en fryd å ha ham som foreleser. Vi trenger slike akademikere, som kan snakke både til fagfolk og lekfolk i ett og samme foredrag.

Han kommer med bok om alternativmedisin til våren, en bok jeg gleder meg til å lese.




 Asbjørn Dyrendal
Hvis denne listen hadde blitt redusert fra femti navn til til ett, ville Asbjørn vært den som ble trukket frem. Asbjørn er et leksikon av kunnskaper, det han ikke et noe om er ikke verdt å vite. Jeg fikk gleden av å møte ham første gang i 2005 da jeg arrangerte møte i Studentersamfunnet der temaet var konspirasjonsteorier. Asbjørn er kanskje den som besitter størst kunnskaper om dette i Norge, en kunnskap han villig deler med sine studenter og lesere av Skepsisbloggen.

Asbjørn er et unikum i skeptikerbevegelsen, selv da han var overlesset med arbeid sa han ikke nei til å bidra til et kapittel i boken vår. Samtidig er han ofte fornuftens stemme i media, han er den som tilbakeviser de gale konspirasjonsteoretikerne når de er ute på viddene.



Øyvind Strømmen
Øyvind Strømmen følger med på de høyreekstreme, for at du skal slippe. Han har skrevet et utmerket bok om temaet, og han er ofte den som trekkes inn som ekspert når NDL eller SIAN er ute og sprer gift i gatene og på nettet. Han har valgt en viktig jobb, å kartlegge høyreekstreme, og dette er nok sikkert ikke uten risiko. Alle ble plutselig klar over faren fra de høyreekstreme i fjor sommer, men da hadde Øyvind allerede i flere år advart mot dette. Fjorårets tildeling av prisen "Årets frilanser" var velfortjent.

Jeg har hatt gleden av å møte Øyvind to ganger, både før og etter 22. juli, og hver gang har han vært hyggelig å prate med.

Det mørke nettet var glimrende, og jeg leser med glede at bok nummer to er på vei. Følg med på nettsiden hans.



Marit Simonsen
Dersom jeg skulle liste opp alt hva Marit har fått til ville jeg nok kjede dere. Hun har vært leder for Skepsis. Hun har vært ansvarlig for at skeptikerkonferansen Kritisk Masse ble etablert og hun skriver i flere blader enn Sarah Palin har lest. Og vi må selvsagt ikke glemme Saltklypa, podcasten som sprer fornuft til hele vårt vidtstrakte land. Og har min søster meldt meg på homsepatruljen? Vel, så heldig er Bendik, som har en søster som er så glad i ham. Marit er vår lille altmuligdame som klarer å gjøre alt og gjør det også godt. Når hun er på fjernsyn gjør hun alltid en god figur, enten det er diskusjoner med Charter- Svein eller Marianne Behn. Og så må vi jo ikke glemme alle kontaktene hun knytter til seg. Marit er en av de personene du er nødt til å sette pris på, både på grunn av kunnskapsnivå, aktivitet og ikke minst, hennes ytterst behagelige vesen.



Vepsen
Nettsiden har på kort tid blitt den største ressursen for å bekjempe ekstremisme i Norge. De skriver om det meste innen ekstremisme, enten det er islamister, eurabister, ekstreme kristne eller andre høyreekstreme. Samtidig var de som avslørte Trond Ali Linstad og den dødsstraffelskende meddommeren under Breiviksaken. De har fylt et tomrom i den norske offentlige debatten, og det er vi glade for.

Gled dem med en gave i romjulen, de trenger penger til fortsatt drift.


Folkeopplysningen
Andreas Wahl er en mann som fortjener å bli hyllet for sin kamp mot ufornuften i det norske samfunnet. Folkeopplysningen var brilliant, og virkelig noe som det var behov for i dagens norske virkelighet. Vi trenger flere slik programmer, og jeg håper at fortsettelsen blir like spennende.

Jan-Ole er også en mann jeg er takknemlig for å ha møtt. Ikke bare er han veldig hyggelig, han er også en fantastisk dyktig foreleser. Han holdt også foredrag i forbindelse med bokutgivelsen vår, og det var selvsagt like spennende som jeg forventet. Jeg håper han vil bidra med mye av det samme i tiden framover.



Ronny Kjelsberg
Ronny liker verken konspirasjonsteorier, alternativbehandling eller ideer om at øgler i menneskeham styrer menneskeheten.


Høyre- og venstresiden har begge sine barnesykdommer, på høyresiden er det ikke uvanlig med eurabiafantasier og klimafornektelse, på venstresiden er teoriene om Big Pharma og store konspirasjoner populære. Det er derfor viktig med med folk på høyresiden som kan gå hardt imot klimaskeptikerne og som kan riste litt vett i islamhaterne. På samme måte er Ronny en viktig stemme blant sosialistene, han kan gå i rette med dem som ikke bare er tilfreds med å kritisere verdens ledere men også dikter opp fantasier om hemmelige selskaper og statledere i øgleham.

Som blogger og kommentator har han aktivt engasjert seg i kampen for fornuften og ikke minst kan han lære oss ett og annet om hvordan vi skal forholde oss til kommentartroll. Hvis ikke dette er årets morsomste bloggpost vet ikke jeg. Flere poster og leserinnlegg avkreves.

Og nå leser jeg også til min glede at han er nominert på førsteplass på Rødts liste for Sør-Trøndelag til stortingsvalget i 2013. Jeg må innrømme i at nok står ett stykke unna Ronny i den økonomiske politikken, men at Norge kunne trenge en politiker som står opp for vitenskapen og fornuften er hevet over hver tvil. Dette bør kanskje min trønderske venner også tenke på. Godt valg.


Francis Lundh
Frontsjef i VG og skeptiker. Han har skrevet upopulære innlegg om Snåsamannen, men mest av alt var han mannen som avslørte store lovbrudd i alternativbransjen, hvor den en slangeoljeselgeren etter den andre lovet helbredelse mot alle kjente sykdommer pluss et par ingen enda har hørt om. Samtidig er det som regel han som har brakt disse svindlerne frem i lyset, det var han som skrev om Gunn Hilds opplevelser og han gjorde også det norske folk kjent med Simon Singhs kamp mot de britiske kiropraktorene. 

Francis tilhører den nye typen journalist, som har begynt å stille alternativbehandlere de samme tøffe spørsmålene som de utsetter politikere for. Vi er veldig glad for å ha en så reflektert og skeptisk journalist i Norges største avis.


Dag Hessen
Enda en person jeg aldri har møtt, men Hessen er en av disse akkademikkerne, som trur'em er så bedre en oss på gølvet. Bortsett fra at Dag har åpnet sin dør inn til elfenbenstårnet og har maktet å gjøre fagfeltet sitt tilgjengelig for oss som ikke har ett vekttall i biologi. Til og med barnebøker setter han av tid til å skrive. Darwinboken hans på leselisten til neste år. Han har også blitt lagt merke til av dem som liker godt språk og tar jeg ikke feil er han nok den på listen her som har mottatt flest priser for god formidlingevne. Vi er takknemlige og håper at hans eksempel blir fulgt av mange av hans kolleger.


Foto:
Dag Olav Hessen: Fra Flickr.com/akademikerne
Øyvind Strømmens bilde er hentet fra Wikipedia (eget verk)
Folkeopplysningens bilde er gjengitt med tillatelse fra NRK.
De resterende bildene har jeg fått tillatelse fra opphavspersonene til å ta fra Facebook og vedkommendes blogger eller har mottatt på mail.






tirsdag 18. desember 2012

Hyllest til fornuftens fanebærere, del 1


John Færseth
En av Norges fremste konspirasjonseksperter, og ikke minst en veldig hyggelig kar. Jeg gleder til bokens hans kommer ut om konspirasjonsmiljøet i Norge. Han får mye pepper av de mest skrudde "sannhetssøkerne" og det koster å stå fremst i stormen. Innbyggerne i Foliehattistan liker ikke John, og enkelte evner ikke å stoppe hans retoriske driblerier og må i stedet sette knottene inn i leggen. Når motparten er tom for argumenter er det angrep på person som gjelder, og det viser seg desverre at konspirasjonsteoretikere bruker internett der vi andre bruker toalettet.  Her kan du se ham i ordduell med to svært så ytterliggående kospirasjonsteoretikere. Vi er uansett takknemlige for den jobben han gjør. Fortsett slik.


Dag Sørås
Den morsomste på listen, og han gjør en viktig jobb med å spre kritisk tenkning fra standupscenen. Jeg har faktisk hatt gleden av å stå på scenen sammen med ham, det var i  ungdommen da jeg hadde komikerambisjoner, men Dag har drevet det litt lenger enn meg. Som nordlending kan det ikke være populært å offentlig kritisere Snåsamannen, og når vi vet at som komiker er din popularitet med på å avgjøre størrelsen på lønningsposen er det flott at han løper risikoen i folkeopplysningens tjeneste. Vi kan være stolt av å regne ham som en av våre.


TV2 Hjelper Deg

NRK laget Folkeopplysningen, TV2 ville ikke være dårligere. Det har vært en glede å følge programmet denne høsten, og avsløringen av fjernhealeren som tok telefonen under en behandling og snakket i seks minutter var glimrende. I tillegg har de avslørt andre alternativister, blant annet spåkoner og spiritister som hevder de kan helbrede kreft. Folk som lover gull og fettfrie knoker får også sitt pass påskrevet.

TV2 Hjelper deg er en av de viktigste forbrukerbeskytterne vi har i Norge. Vi takker for innsatsen, og gleder oss til fortsettelsen

 Even Gran
Even Gran har stått i stormen, og jeg må innrømme at jeg er glad det ikke er meg som mottar all den sjikanen som har Herr Gran som adressat. Han er leder for Ingen Liker å Bli Lurt og selv om han er kritisk til alternativbransjen har han alltid møtt dem med respekt. Som moderator på ILÅBL må han irettesette både skeptikere og alternative som synes personangrep er det ypperste våpen i sine retoriske arsenal. I tillegg til dette er han ofte i media, og orket til og med å diskutere med Rolf Erik Hanssen, en mann som NRK velfortjent kalte Norges verste nettmobber. Even har valgt en stilling som gir ham mye pepper, i likhet med svært mange andre på denne listen.

Til slutt vil jeg gi skryt for at han holder så gode foredrag som han gjør, det er alltid en fryd å høre på når Even forteller om alternativbransjen.

Torgrim Eggen

Torgrim Eggen har jeg aldri hatt gleden av å møte, men gjennom litteraturen han har skrevet har jeg oppdaget at ham er en dyktig og kunnskapsrik forfatter. Jern var glimrende, og for å skrive en slik bok trenger en ikke bare godt språk, en trenger også fagkunnskap. Jeg har ofte irritert meg over norsk samtidslitteratur, som regel handler den om en student eller akademiker som må ut og finne seg selv. Hovedpersonen er som regel ikke veldig forskjellig fra forfatteren. For å skrive en bok som Jern trengs imidlertid kunnskap, og disse har Torgrim åpenbart tilegnet seg mange av. Samtidig har han brukt sin posisjon som forfatter til å spre kritisk tenkning og det er vi takknemlige for, blant annet i Humanist. Så håper jeg han tilgir meg for at jeg kun har lest èn av hans bøker..


Erik Arnesen
Erik Arnesen er vår eminente kostholdsekspert og viktig stemme i et felt hvor slangeoljeselgerne går fjorten på dusinet. Det er mange som lover deg slankekurer som gjør deg til sylfide på en uke, men hvor mange av disse klarer å innfri løftene? Erik er på dem som sjekker påstander og sørger for at slankeguruene slanker minst mulig av det de er dyktigst til, lommeboken din.

Han var også aktiv i styret i Skepsis og bidro også under Kritisk Masse.Og ikke minst må han takkes for hans utmerkede bidrag i boken vår.

Klikk deg inn på bloggen hans og bli vis.

Gunnar Tjomlid
Har blitt kåret til Norges beste blogger, og er en racer til å skrive. Han var viktig i kampen mot mafiavirksomheten til Xocai, han har også vært den som har blogget mest og best om alternativbransjen. Det takker vi han for. Hvor mange dagsverk har han ikke donert til folkeopplysning av det folket som Jørgen Skavlan har kalt Europas mest lettlurte. Skavlan har rett, og i den kampen gjør Gunnar en kjempejobb. Han fikk noen velfortjente sider i nyeste Fri Tanke, og det er viktig at flere blir oppmerksom på en av Norges viktigste kilder til kunnskap og svindel og juks innen mat og helse.

Pernille Nylehn
Pippi er desverre ikke fastlegen min, eller noen annens for den skyld, i stedet har hun valgt å kjempe for alle nordmenns helse. Som Robert Youngs nemesis i Norge, som kritiker av de fleste former for svindel er hun en viktig stemme i dagens helsedebatt. Andre leger skriver resepter og går hjem, Pernille bruker i stedet tid på å gå alternativbransjen i sømmene (og å kritisere meg for skrivefeil i postene mine), men mest av alt er hun en som ikke lar alternativistene dø i synden. I tillegg til dette har hun en spalte i Stavanger Aftenblad.

Pernille har ofte blitt den legen som journalistene ringer til når kyniske svindlere tjener seg rike på nye og spennende slangeoljer. Vi er alle hennes pasienter, vi får alle glede av hennes gode anbefalinger og råd. Hun gjør alltid en utmerket figur i media, og jeg håper at i 2013 vil enda flere ha nummeret hennes på hurtigtast.



Bjørn Are Davidsen
Bjørn Are har blitt satt på jord av en enkelt grunn, å holde ateister og humanister i ørene. Du kan ikke slenge ut påstander om at jorda var flat eller at Den Hellige Ånd ble gud med en stemmes overvekt uten at Davidsen er på dem som en klegg. Hadde ikke HEF hatt Bjørn Are ville nok Humanismens Hus blitt prydet av et stort ikon av Sankt Dawkins.

Samtidig er han en krass kritiker av uhedlige strømninger i den norske kristeligheten. Både snåsamannen, Svein Magne Pedersen og deres tilhengere. Alle former for pseudovitenskap i kirken blir angrepet, og kirken trenger han like sårt som humanistene.Som skeptiker har han brukt tid på å tilbakevise Dan Brown, Petter Amundsen, kryptozoologer, og hysteriet rundt 2012-apokalypen. Vi trenger han, både som skeptiker og som kritiker av både humanister og kristne.

Den nyeste boken er på leselisten for neste år.

Didrik Søderlind
Didrik må takkes, både for sine bøker og for det han gjør med bladet Humanist. Han er mannen som ofte representerer humanistene eller skeptikerne i media, og det gjør han også utmerket. I den senere tid har han møtt både Hans Gaarder og Ingun Røiseland og laget hakkebiff av dem begge.

Didrik er humanistenes svar på Bjørn Are Davidsen, han er alltid fair og behandler sine motdebattanter med respekt, eller han respekterer de som fortjener det. Blir han sint er det alltid berettiget sinne, som når kospirasjonsteoretikere eller andre angriper person og ikke sak. Og ikke minst er det så mye han vet sammenlignet med oss dødelige. Hvordan han får tid til å lære seg alt dette er er en gåte for meg, og forhåpentligvis vil han en dag avsløre hemmeligheten.

Boken Kristen- Norge - en oppdagelsesreise var en glimrende innføring i forskjellige kristne trossamfunn, og jeg burde nok ha lest noen av de andre bøker han har skrevet. Men på den andre siden er det jo derfor "neste år" ble oppfunnet.

Samtidig kan vi ikke legge skjul på at han er den best kledte, og han er en dyktig foredragsholder og debattant. Sjekk også ut bloggen hans.


Foto:
Arnfinn Pettersen har tatt bildene av:
Bjørn Are Davidsen
Didrik Søderlind
Torgrim Eggen
Even Gran
John Færseth
Dag Sørås' bilde er hentet fra wikimedia (Fotograf: Jim Didriksen)
Bildet av Solveig Barstad er brukt med tillatelse fra TV2/Solveig Barstad.
De resterende bildene har jeg fått tillatelse til å hente fra Facebook eller blogger.

mandag 17. desember 2012

Hyllest til fornuftens fanebærere - en liten avklaring

Som jeg nevnte i går kommer det her min hyllest til endel av de som bidrar til å gjøre mine tanker klare og mitt hode friest mulig for pseudovitenskapelig tøys.

Imidlertid må jeg si følgende. Da jeg ville hylle skeptikere innså jeg at det ville komme til å bli en omfattende oppgave. Jeg måtte gjøre et utvalg, og jeg var nødt til å sette noen kriterier. Du er nødt til å engasjere på noe utenom Facebook og twitter. Det kan hende at du har en egen gruppe på Facebook, men skulle jeg takke alle dem blir listen alt for omfattende. Du må ha en blogg, et verv, en bok eller være aktiv i den fysiske verden for å havne på denne listen. Alle som er på denne listen er "out in the open", så dersom jeg hadde en mistanke om at du ønsket mindre fokus rundt din person valgte jeg å ikke inkludere deg. Jeg vet at dette gjelder flere av dere.

Det er mange av dere jeg ville takke, men jeg hadde bare ork til å trekke frem femti. Det er sikkert mennesker som fortjener all verdens takk, men som minnet har holdt skjult for meg. Dere vil få overlevert en oral hyllest neste gang vi møtes. Takk til folk for at jeg fikk anledning til å snoke i Facebook- og bloggbildene deres. Jeg har ikke møtt alle, men jeg antok at det ville bli litt upersonlig om jeg brukte fornavn om noen, og etternavn om andre, så dere med mange titler får heller bli støtt av at jeg er så familiær.

De som er nevnt på denne listen vil kanskje også reagere på at jeg bare nevner en brøkdel av det de har gjort. Til det kan jeg si at det er femti navn på listen, og for en person å oppdatere seg på alle blir rett og slett veldig tidkrevende. Du fortjener en langt lengre hyllest, det er jeg klar over, men denne posten hadde blitt alt for lang dersom jeg skulle gjøre det. Imidlertid står du fritt til å korrigere feil som måtte forekomme på kjetil.hope(ensånnraramedkrøll)gmail.com, de vil rettes fortløpende.


Takk til Marit Simonsen som også skrev ett par poster der min kunnskap ikke strakk til.
Takk til Arnfinn Pettersen for at jeg fikk snoke i hans fotoalbum.
Takk til Kristin Charlotte Carlson, Didrik Søderlind og Benjamin Eriksen for gjennomlesning av deler av teksten.

søndag 16. desember 2012

Hyllest til fornuftens fanebærere - Introduksjon


Det nærmer seg slutten på året, og mange har bidratt med å spre fornuft og rasjonalitet. Her kommer min takk til de som har bidratt. Femti personer og institusjoner skal hylles for deres innsats, ikke bare i år, men også i tidligere år.



Det er mange av dere som jobber for å opplyse folk om vitenskap, historie, toleranse og respekt. Noen av dere har det som jobb, andre bruker fritiden sin og noen av dere mottar også hatmailer og sjikane på nettet.

Dere står i fronten for den gode sak, og dere fortjener en takk for den innsatsen dere gjør. Den takken skal dere få her.

Jeg planla egentlig å lage en bloggpost der jeg listet opp de verste sprederne av pseudovitenskap i Norge, men så tenkte jeg meg litt om, hvorfor ikke heller skrive om dem som fortjener ros?

Som sagt så gjort, jeg valgte ut en gruppe på ti mennesker, denne steg til femten, tjue, tretti, og tilslutt satte jeg stopp med femti. Hver dag, fra onsdag til lille julaften skal ti personer hylles for den innsatsen de har gjort med å spre kritisk tenkning.

Det får bli min julegave til dere, noe som selvsagt ikke er tilstrekkelig siden dere ser ut til å gi meg gaver hver dag resten av året.



torsdag 13. desember 2012

Jan Vermeer, kunst og vitenskap


Jeg har blitt oppmerksom på et maleri i det siste, et maleri av den nederlandske maleren Jan Vermeer. Vermeer er kanskje mest kjent som maleren av Pike med perleøredobb eller det fantastiske Prospekt fra Delft, men han malte også et annet bilde, Kvinne med vektskål.


Motivet er ikke ulikt andre motiver fra Vermeer, han malte mange slike hverdagsbilder. Kvinnen på bildet holder en vekt og ser ut til å sjekke om den er i vater. Det er en liten vekt, åpenbart for å veie mindre gjenstander, og på bordet ligger en god del perler. Hun har også et speil som i Vermeers samtid var et statussymbol. Fløyelsstoffet er også forbeholdt rike mennesker. I bakgrunnen henger det et bilde av dommedag. 

Hvorfor henger bildet der? Hva er forbindelsen mellom bildet, vekten og smykkene? Hvorfor veier hun perler mens Jesus veier menneskers sjeler? Hvorfor ligger det ingen perler på vekta?

Flere fortolkninger er blitt lansert. Herbert Rudolph argumenterer at siden vekten er tom representerer dette livets forgjenglighet. Kvinnen vil bli eldre, perlene og speilet, stastussymbolene i vår verden vil ikke vare og dette kontrasteres med livet i evigheten. Svetlana Alpers, derimot argumenterer for at kvinnen representerer Justitia, og er denne verdens rettferdighet.

Ingen av fortolkningene gir meg fullstendig tilfredstillelse. Hvis hun hadde vært Justitia burde hun vel ha lukket øynene? Samtidig gir det ingen forbindelse til maleriet i bakgrunnen.

Da jeg studerte bildet la jeg imidlertid merke til hennes høyre arm, og da spesielt hånden. Min umiddelbare reaksjon da jeg så den var at den ikke så ut som en arm i hele tatt, faktisk virket det som slange som buktet seg innover på bordet, klar til å forsyne seg av de edle juveler. Jeg viste armen til min far, og uten at jeg nevnte noe om slangeteorien min mente han at det lignet mer på en hov. Hov eller slange, det kan uansett tolkes som et symbol på djevelen

Dette er på ingen måte et forsøk på å overgå kunsthistorikere, og alle fortolkningene i dette bildet er kun til husbruk. Om en kunsthistoriker leser dette vil vedkommende sikkert riste på hodet av mine enkle tolkninger.

Men i mitt hode må hendene representere to sider av virkeligheten, på den siden, rettferdighet, på den andre dyriske kaoskrefter som begge kjemper for vår, i mangel av et bedre ord, sjel. Vi er perlene, rettferdigheten vises gjennom vekten og ondskapen vises gjennom slangearmen. Hvilken plass har så maleriet her? Det representerer muligens en form for evig justis, eller for å være helt ærlig, jeg aner ikke. Det er vanskelig å inkorporere alle elementene i en enkelt fortolkning, men det er kanskje også det som gjør bildet så vakkert.

Hvorfor maser jeg om slikt? Jo, i det siste har jeg merket meg at enkelte vitenskapsmenn og deres tilhengere har begynt å snakke om vitenskapen som vakker. Det holder ikke bare at den skal være sann eller mulig å verifisere, den skal være skjønn. En viss biologiprofessor har kalt evolusjonsteorien "a beautiful theory". Andre har argumentert for at vitenskapen er vakrere enn kunsten. Er den det? Hvilken estestisk teori ligger til grunn for en slik påstand?

Jeg kan ikke si at jeg liker utviklingen. Først kom de etter religionen, nå går de etter kunsten, snart får historiefaget samme behandling. Filosofien blir kanskje også snart kastet på bålet, sammen med resten av de mykere vitenskaper. Hvorfor skal vitenskapen i hele tatt være vakker? 

Man presenterer et bilde av vitenskapen som vakker fordi den gir svar, men er ikke kunsten vakker nettopp fordi den ikke gir svar? En husmorporno gir langt flere svar enn Don Quijote, er denne da vakrere enn sistnevnte? Er en tegning av paradis i Vakttårnet vakrere enn Skrik, som gir så få svar men stiller så mange spørsmål? Hvilken estetisk teori legger til grunn at du må vite mest mulig om noe for at skjønnheten skal være høyest? Det gir ingen mening.

Når jeg ser på kunst leter jeg ofte etter det som ikke gir umiddelbart svar, men som kan åpne for refleksjon. Dette bildet av Kandinskij kan jeg bruke mye tid på å studere. Hva ligger i symbolikken? Er den store svarte rundingen øverst til venstre en sol? Hadde det i så fall blitt vakrere av at kunstneren hadde malt en stor pil og skrevet "солнце"?

Mange av mine venner snakker om hvor mye de elsker vitenskapen. Min kjærlighet til den kan heller ikke jeg legge skjul på, men jeg må innrømme at titt og ofte må forlate min kone, visdomsgudinnen Athena og snike meg ut for å møte min elskerinne, Afrodite.

Vi trenger kunsten, rett og slett fordi den er vakker, og det er i stor grad den som definerer skjønnhet. Å forsøke å la vitenskapen overta rollen som skaperen av skjønnhet er like meningsløst som om kunstnere skulle få definere hvordan livet utviklet seg.

tirsdag 11. desember 2012

Spørsmål til forfattere


Spørsmålet jeg gjerne skulle sett ville bli stilt til forfattere på bokbad. Jeg innrømmer det, jeg ser på veldig få bokprogrammer, men de jeg har sett er utmerkede. Imidlertid blir ofte forfattere intervjuet kort tid etter at boken er utgitt, og da har jeg aldri lest den. Imidlertid ville jeg blitt glad om de en gang hadde stilt dette spørsmålet:

Du sitter på en kafé hvor forfattere og deres karakterer møtes. Her møtes Shakespeare og Hamlet, Flaubert og Anna Bovary, Agatha Christie og miss Marple, Homer og Odyssevs til samtale, noen filosofiske, andre mer ampre og andre igjen hjertelige. Hvilken forfatter og karakter ønsker du skal sette deg ved nabobordet og snakke høylydt og hva ønsker du de skal diskutere?

Alle er selvsagt velkommen til å svare, men jeg hadde blitt glad om en og annen forfatter også hadde lagt igjen et svar.

torsdag 29. november 2012

Nye vitenskapelige lover



Jeg stilte endel skeptikere i en gruppe følgende om de hadde noen vitenskapelige lover, ikke ulikt Goodwins eller Poes lov. De leverte så det holdt:




  1. Thorsens første lov: En persons grad av ydmykhet er omvendt proporsjonal med hvor ofte vedkommende nevner den.
  2. Langbergs første lov: Dersom noen bruker Nyhetsspeilet som "troverdig kilde" i en diskusjon om hva som helst, taper hen øyeblikkelig diskusjonen og blir ledd ut av de andre deltakerne.
  3. Davidsens første lov: Alt du vet om middelalderen er feil.
  4. Davidsens andre lov: Har Dan Brown sagt noe, er det sannsynligvis feil.
  5. Davidsens tredje lov: Har Dawkins sagt noe utenfor sitt eget fagfelt er det sannsynligvis feil.
  6. Simonsens første lov: Hvis en behandler drar inn kvantefysikk som en forklaring på sin behandlingsform, så er behandlingen bullshit.
  7. Simonsens andre lov: Når nerder er samlet, går sjansen for at en av de begynner å sitere Monty Python and the Holy Grail mot en.
  8. Eigs første lov: Hvis konspirasjonsteori er en del av begrunnelsen for at en påstand ikke er anerkjent, er påstanden sannsynligvis feil.
  9. Ryghs første lov: Om noen bruker det faktum at kirken tok feil da de fordømte Galileo som et argument for sin teori, er teorien deres antagelig feil.
  10. Hopes første lov: En konspirasjonsteori vil, gitt tilstrekkelig tid, inkludere jøder i teorien.
  11. Hopes andre lov: Hvis du har en grad i en hardere vitenskap, tror du automatisk at du har det samme i de mykere vitenskaper.
  12. Hopes tredje lov: Funnet av Den Store Sannheten blir alltid fulgt av en rekke små løgner.
  13. Mannes pedagogiske konstanslov: Den nye pedagogikken er god, men den gamle var dårlig.

tirsdag 27. november 2012

Min neste bok: Hvordan bli en god hater


Ok. Ikke et eneste forlag i verden kommer til å utgi denne boken, så dere får nøye dere med den ikkeeksisterende bokens introduksjon. Synd, jeg har så mye på mitt mørke hjerte.

Jeg passerer en ukjent person på gaten. Alt ved vedkommende forteller meg at det er et laverstående menneske. Frisyren forteller meg at han hører på dårlig musikk, klesstilen forteller meg at han er fattigere enn meg, og kebaben han spiser på forteller meg at han ikke tenker på kroppen sin. Han vet det ikke, men jeg forakter ham.

Dette er en bok som lærer deg å hate. For det første er en instruksjonsbok i hat. Hvordan skal du hate? Skal du skjule det eller vise det åpent? Hvordan gir du inntrykk av at du liker dine venner? Hvordan overlever du et familieselskap med din gamle tantes skingrende latter og begynnende alkoholisme?

Jeg vet selvsagt at det er mange som er opplært til å tro at hat er farlig. Det er som det er en stemme i hodet som forteller du skal elske, ikke hate. Til det vil jeg si at du skal være forsiktg med å lytte til stemmene i hodet. Hadde jeg lyttet til mine hadde jeg smurt meg inn med sennep og løpt naken gjennom Hønefoss hovedgate for å redusere verdens karbonutslipp. Pass deg for stemmene.

Samtidig er dette en selvhjelpsbok i å utvide sitt reportoar for hat, og jeg viser hvordan du kan trene på å dele ut mest mulig hat til dem som fortjener det. Og ikke minst, du må lære deg de forskjellige formene for hat som finnes, og hvilke grupper du skal fordele hatet ditt mot. Du hater ikke dine foreldre på samme måte som du hater en nyfødt baby, hver form for hat har sin gruppe og sin tid.

Dette er også en samlivsbok. Hvordan skal forholdet til din partner være? Her er det flere teorier om hva som best for forholdet. Enkelte hevder at det er mellom ektefolk du finner det reneste og mest ekte hatet, mens andre mener mener at i ideelt forhold er hvor partnerne later som de elsker hverandre. Vi kommer til å se på arguementene for begge syn hjelper deg å finne ut om åpent eller skjult hat mot din partner er det som passer best for deg.

Og ikke minst er dette en bok som søker det ekte og rene hatet, og ikke det falske og billige som en finner i nettavisenes kommentarfelt. Rasister hater jeg som om de skulle være nyfødte babyer. Disse syke mennesker som innbiller seg at hvite mennesker er verdig å elske har et degeneret hat som jeg ikke kan forakte nok. Det samme gjelder islamofober. Tror virkelig disse menneskene at kristne, humanister og hinduer er ynkelige mennesker som ikke er verdt din forakt? Alle skal få, alle bør få del i din bunnløse forakt.

Så hva er min misjon med denne boken? Det er å få flere til å hate sine medmennesker, til å innse hvor degenererte mennskeheten er og hvor mye bedre verden vil bli om du bare begynte å hate mer. Se på meg som en hatets Buddha, jeg viser deg veien inn til mørkets nirvana.

Trenger du en grunn til å hate dine medmennesker? Må de ha gjort noe mot deg for at du skal hate dem? På ingen måte, med min metode lærer du å fordele ditt hat hvor selv mennesker du passerer på gaten får sin velfortjente del. Du vil også lære om Betingelsesløst Hat(TM), og hvor mye renere dette er enn det reaktive hatet som vi ofte ser på fjernsyn og leser om i avisen.

Samtidig vil du lære at det reneste og mest ekte hatet aldri blir fulgt av handling. Hat etterfulgt av vold korrumperer hatet. Det samme er hat etterfulgt av sjikanøse meldinger, det skitner til det rene hatet du føler. Ekte hat kommer innenfra og holder seg der.

Min vei på hatets rene vei har vært lang og kronglete. Som så mange andre ble jeg av mine foreldre opplært i kjærlighet. Vi skulle elske vår neste og spre så mye glede som overhodet mulig. Og jeg gjorde så, jeg elsket min neste og trodde dette var middelet til å gjøre verden til et bedre sted. Da jeg var 18 fikk jeg imidlertid en opplevelse som kom til å forandre hele mitt syn på verden.

Jeg var på bygderevy med mine foreldre da jeg først la merke til det. Vi var på sommerrevy, og hele lokalsamfunnet hadde gått mann av huse for å skaffe seg billetter. Vi satt relativt langt fremme og vi gledet oss til dette, men da revyen startet ble noe rakt klart for meg. Det var ikke morsomt.

Likevel hylte hele salen av latter. En av skuespillerne hadde laget sang om sin penis, en annen spilte full fisker, en tredje en kvisete fjortis, alt like krampehipt, alt like dårlig, men publikum lo. Det var da jeg forsto det.

Jeg var bedre enn dem. Jeg hadde bedre humor enn alle dem som lo, de likte klam bygdehumor, det likte ikke jeg. Jeg begynte å innse at jeg foraktet dem, og at de ikke engen kunne nå opp til mine borrelåser på skoene i sofistikerthet. Jeg kunne ikke annet enn å forakte dem. 
Du er bedre enn disse menneskene her.
Denne boken vil lære deg å forakte mennesker med laverestående smak enn din. Du lærer også et intenst hat mot annerledes troende samtidig som du gir inntrykk av at du respekterer dem. At de tror på rare guder gir deg ingen rett til å håne dem, bare å le av dem bak deres rygg.

I boken vil du også finne gode øvelser i å trene opp hatet ditt. Du vil også få tips om hvilke plakater fra dårlige musikere du bør ha på veggen din for å minne deg om at du er bedre enn de som hører på den musikken og helt bakerst vil du også finne en liste over dårlige, men populære forfattere som du kan lese og føle deg intellektuelt overlegen over. Samtidig vil jeg liste opp bøker du BØR lese for at du kan forakte alle som ikke har lest dem.

Da er det bare for meg å ønske deg lykke til i din streben etter å hate dine medmennesker.

søndag 11. november 2012

Richard Dawkins - en tragedie for skeptikerbevegelsen


Jeg har alludert til denne posten tidligere, jeg har levert ett og annet stikk til vitenskapens Joseph McCarthy, Richard Dawkins, men jeg har ikke tatt for meg ham i en hel bloggpost. Nå har imidlertid hans tankegods spredt seg så dypt inn i skeptikerbevegelsen at det ikke er mulig å unngå problemet.

Om ved et trylleslag alle Dawkins bøker med unntak av The God Delusion hadde forsvunnet hadde han blitt sett på som en tragedie for skeptikerbevegelsen. Dawkins har forsøkt å redusere skeptikerbevegelsen til en ateistisk sekt, en som ser fiender i hvert kott og under hver seng. Dawkins har trolig vært den dyktigste til å utbre Intelligent Design i USA, ved å gjøre evolusjonen ateistisk, ved å kreve at et ja til vitenskapen samtidig krever en forkasting av dine venners og families tro. At ikke Discoveryinstituttet har gjort ham til æresmedlem enda er en gåte for meg, hans evolusjonsprogrammer må jo være enda mer effektive enn makkverkene Expelled og Alleged til å omfavne Intelligent Design.

Skepsis har et imageproblem. Da jeg viste boken vi utga i sommer til en prest vàr hans første kommentar da han så tittelen, "så nå har du liksom motbevist Gud?" Jeg ble litt satt ut av spørsmålet, delvis fordi ikke noe av det som stod i boken skulle være i konflikt med tradisjonell kristendom, men samtidig forstod jeg hvor det kom fra, en holdning som har bredt seg blant annet på grunn av professoren fra Oxford. Er du for vitenskap er du samtidig imot Gud.

Min skepsis til Dawkins kom med paperbackutgaven av TGD, hvor forfatteren hadde lagt til et nytt forord. Han introduserte et nytt begrep "I'amanatheist,but"-ism, som han brukte på de ateistene som gikk imot ham. Det var noe som skurret med det begrepet, var ikke dette bare en måte å unngå kritikk?

Senere skulle jeg også legge merke til dette i ett av hans TV-programmer, hvor han argumenterer for evolusjonsteoriens sannhet. Han angriper med rette kreasjonister, men heller ikke teistiske evolusjonister unnslipper hans vrede, blant annet er han svært aggressiv mot erkebiskopen i Cambridge for han ikke ønsker å ta inn over seg de filosofiske slutninger Dawkins mener at den klerikale burde.

At det er en korrelasjon mellom ateisme og sketisisme er åpenbart og trolig oppgir mange de samme begrunnelsene for sin tvil over Guds eksistens og deres skepsis mot klarsynte, men disse er på ingen måte avhengige av hverandre. Man kan tro på helbredelse ved bønn uten å kaste penger etter Svein Magne Pedersen. Man kan forkaste alle guder men likevel tro på spøkelser. Og jeg har også møtt flere humanister som er entusiastiske brukere av alternativ medisin. Fornuften er heldigvis ikke kun tildelt mennesker fra et livssyn.

Hvis jeg skulle bruke en krigsmetafor er det i dag to "borgerkriger" som utkjempes i skeptikermiljøet. Den første handler om forholdet til feminisme, den andre til religion. Skal skeptikerbevegelsen kjempe for kvinners rettigheter og arbeide for et miljø hvor begge kjønn føler seg hjemme, og avslørte "elevatorgate" et problem i ateistmiljøet og i skeptikerbevegelsen? Er det problemfritt at en troende som bekjenner seg til bønnens makt regner seg som skeptiker?

Svaret på disse spørsmålene er "ja (med et par forbehold)" og "ja" (og dere får vite hva jeg mener om feminisme og skepsis når jeg fullfører en halvferdig bloggpost). Og ved å forstå forskjellen på filosofiske og vitenskapelige utsagn bør det ikke være tvil om at det ikke bør være noen problemer med å bekjenne seg til en religion.

En skeptiker kan aldri falsifisere chi. En skeptiker kan aldri falsifisere vanns evne til å huske. En skeptiker kan aldri tilbakevise påstanden om at Gud skapte verden tilsynelatende gammel, allerede med fossiler nedgravd. Dette er filosofiske påstander, påstander som ikke etterprøves gjennom vitenskapen. Det man i stedet kan teste er eventuelle effekter dette filosofiske systemet oppviser. Vi kan teste om mennesker blir bedre av akupunktur eller homeopati, vi kan teste påstander om alle verdens løver stammer fra to individer for ca fire tusen år siden. Men en vitenskaplig tilnærming kan aldri uttale om det filosofiske tankesystemet, og det er det viktig å ha i bakhodet.

Da biologen Ken Miller ble spurt av Steven Colbert om jorden kan ha blitt skapt gammel (mature earth theory), svarte Miller at han ikke avviste en slikt hypotese av vitenskapelige grunner, det ville vært umulig. Nei, han avviste det av teologiske grunner, hvilken Gud ville bevisst ha lurt sine skapninger på en slik måte? Miller forstod når han kunne uttale seg som vitenskapsmann og når han måtte gå over i rollen som teologisk bevandret lekmann.

Mange skeptikere ser ut til å mangle denne evnen til å skille roller. Når uttaler du deg som ateist eller filosofisk naturalist og når uttaler du deg som skeptiker? For hvis du tror du kan falsifisere en guddom med vitenskapelige argumenter sitter du på andre data enn meg.

Denne holdningen er direkte skadelig for skeptikermiljøet. Man trekker inn filosofi inn hvor den ikke har noe å gjøre. Man krever at andre mennesker skal trekke de samme konklusjonene som en selv. Siden det ikke eksisterer beviser for Guds eksistens må altså skeptikere trekke den eneste akseptable konklusjonen, Gud finnes ikke. At det kan eksistere filosofiske eller personlige argumenter er irrelevant. Dawkins og hans skeptikervenner har talt, er det ikke vitenskapelige bevis, MÅ du trekke DERES konklusjon.

Det kan være relevant å trekke en parallell til diskusjonene mellom Peter og Paulus i tiden etter Jesu død. Skulle den nye retningen kreve at nye konvetitter fulgte de jødiske lovene eller var dette unødvendig? Peter ville blant annet ikke spise sammen med ikke-jøder, og dette gjorde Paulus rasende, noe en kan lese i Galaterbrevet. Til slutt var det Paulus som vant frem, nye troende trengte ikke å bli jøder og dette er trolig en av viktigste grunnene til at kristendommen er verdens største trossamfunn.

Til en viss grad føler jeg at Dawkins og hans disipler argumenterer på samme måte som Peter og andre tidlige kristne. Skal en person bli skeptiker må en først rense sin sjel for alt overnaturlig og da er det naturlig å kaste ut sin gud i denne mentale vårrengjøringen. Ekte skeptikere må selvsagt trekke de rette konklusjoner, som tilfeldigvis er de samme som våre? Og man begynner selvsagt å lure på hva det neste kravet som blir stilt er. Kan en være skeptiker og abortmotstander? Kan en være skeptiker og medlem av Kvinnegruppa Ottar? Kan en være skeptiker og støtte krigen i Irak? Hvor vil de skeptiske renhetslover tre inn neste gang?

Dette er en utvikling vi må kjempe mot med både nebb og klør. En kristen eller muslim skal kunne delta i skeptiske diskusjoner uten å måtte forsvare sine trosvalg. Dawkins har brakt nok skade over skeptikermiljøet, nå er det på tide å ta til motmæle.

Dikt - så mange spørsmål

 da tidemand og gude malte brudeferden i hardanger hadde de lest avisen hadde de lest om gutten som løp over gangbruen drep denne negeren ro...

Populære innlegg