Elefanten i lærerværelset – den manglende delingen

 Mange lærere, når de skal gå i gang med et nytt tema, velger å google. Noen finner NDLAs sider, mens andre nettsidene til læreboken, mens andre finner nettbutikker hvor man kan kjøpe opplegg. Imidlertid er det også mange som finner opplegg som lærere har lastet opp på nett, opplegg som de deler gratis med sine kolleger over hele landet.

Denne teksten handler om disse sistnevnte, eller nå er jeg unøyaktig, det handler ikke om dem, men om den elefanten på lærerværelset som ingen ser ut til å anerkjenne, at å dele undervisningsopplegg på nett er det beste du kan gjøre for å lette dine kollegers arbeidshverdag.

Noen av oss legger ut på internett, og deler hva vi lager, vi tenker at hva vi har brukt kan også andre få glede av. Det jeg imidlertid ikke skjønner er hvorfor vi er så få. Hvorfor begraver et å stort flertall oppleggene sine i en mappe på datamaskinen sin, og hvorfor gjør ikke skoleledere noe for å øke delingen?

 Jacob Nielsen har lansert ideen om 90-9-1 på internett, det vil si at på en nettside vil 90% av de besøkende ikke bidra med noe, bare lese, 9% vil bidra litt, og 1% vil være ansvarlig for mesteparten av aktiviteten. Av 1000 besøkende på et nettforum vil 900 aldri skrive et ord. 90 vil ha 1-10 poster, ca 10 kommer til å skrive tusenvis av innlegg. Dette er imidlertid dersom moderatorene er heldige, som regel er tallene langt lavere. Eksempelvis har bare 2% av brukerne på Wikipedia opprettet konto, mens de fleste revisjonene gjøres av under en hundredels promille av de besøkende.

Basert på disse tallene, og på egne erfaringer vil jeg anta at det er mellom 100 og 500 lærere i Norge som står for mesteparten av det som deles av undervisningsopplegg på internett. Hva det nøyaktige tallet er vil være vanskelig å tallfeste, blant annet fordi det vil være vanskelig å definere hva som regnes som «mye», men jeg tviler likevel ikke på at det tilsvarer under en prosent av dagens yrkesaktive lærere.

Blant disse få finner vi lærere med egne blogger, som stadig deler tips og undervisningsopplegg, vi finner pedagoger som produserer videoer på YouTube og Vimeo, vi finner lærere som laster opp gratisopplegg, alt fra arbeidsark til store hefter, Powerpoint-presentasjoner, spill og gruppearbeid.

Jeg er blant disse. Jeg delte i forrige måned mitt opplegg nummer 500 på nettsiden Addito.no, 500 opplegg som har blitt lastet ned over 100 000 ganger. Dette inkluderer spill, presentasjoner, arbeidshefter og gruppearbeid. Dette er ikke skrevet for å skryte, men for å påpeke at hva jeg ber andre om å gjøre, har jeg først gjort selv. Jeg ber deg ikke om noe umulig.

Imidlertid har dette blitt gjort uten at noen på skolen har oppfordret meg til å dele. Det har blitt nevnt nå og da at man må dele hva man lager med kolleger, men aldri har det blitt oppfordret til å laste noe opp på nett. Dette tror jeg også er vanlig for de aller fleste som deler på nett.

I de aller fleste tilfellene deler man uten noen støtte fra skoleledere, verken fra rektorer, utdanningssjefer, eller UDir. En rektor ber ikke lærerne laste opp på nett. En utdanningssjef legger ikke til rette for mer deling. UDIR har ingen kampanjer for å øke delingen. Trolig har et lite mindretall av ledere noensinne oppfordret til mer deling.Jeg er også i tvil om lærerorganisasjoner eller fagblader for pedagoger har oppfordret til dette. Dette er en ikke-sak i skole-Norge.

Dersom en enkelt lærer laster opp et arbeidsark, og hundrevis av lærere kan laste ned, skrive ut og dele ut, vil for det første lærere spare tid, men samtidig vil det norske skoleverket spare penger på bøker og nettressurser. Dersom lærere laster opp hundre arbeidsark for et fag vil det nesten tilsvare nesten en arbeidsbok for en elev. Hundre lærere som laster ned disse arkene, og deler dem med 20 elever i snitt vil spare skolen for flere hundre tusen kroner.

Likevel skjer ikke dette. Hvert eneste minutt i arbeidstiden sitter det lærere og gjør samme jobben, ikke to lærere, ikke tre, men hundrevis. En lærer kan forberede timen til hundre lærere. Likevel blir det ikke gjort og tilsynelatende synes titusener av lærere og skoleledere at dette er greit. Hvis den norske skolen hadde vært et hus, ville det garantert ikke vært isolasjon i veggene, siden energitapet er så stort.

Her vet jeg at mange vil komme med innvendinger, og påpeke at det ikke bare er å overta en annens lærer undervisningsopplegg, at alle opplegg krever tilpasning. Til det vil jeg svare at det selvsagt avhenger av hva som deles, noe man kan bare skrive ut og dele ut til elevene. Men selv om et opplegg må tilpasses, vil det uansett ta kortere tid enn å lage selv. Og samtidig kan undervisningsopplegg tjene som inspirasjon. Alle opplegg vil være til hjelp.

Denne elefanten i lærerværelset må vi snakke om. Man snakker ikke om at de fleste lærerne gjør ett årsverk, mens andre gjør to, tre, ja kanskje opp til ti. En lærer kan laste opp opplegg som andre lærere bare kan skrive ut og dele ut, og i løpet av kort tid spare den samlede lærerstanden for ett årsverk i samlet forberedelsestid.

Vær med på noen få regnestykker. Et årsverk i den norske skolen er 1687,5 timer. Tenk deg at du lager en presentasjon. Du bruker rundt tjue minutter. Så deler du denne presentasjonen med ti lærere som alle bruker denne i sin undervisning. De sparer alle tjue minutter, noe som gir en tidsbesparelse på tre timer og tjue minutter.

Tenk deg så at du deler et opplegg som tar rundt tretti minutter å lage, dette blir så brukt av femti lærere. Du har spart norske lærere for 25 timer, eller sagt på en annen måte, 1,5% årsverk.

Tenk så at du deler fem opplegg som til sammen tar fem timer å utvikle. I snitt 100 lærere bruker hvert av disse oppleggene i sin undervisning. Det blir 500 timer spart, eller 30% av et årsverk. En lege kunne ikke gjort jobben til andre leger tilsvarende tre måneder etter å ha jobbet i fem timer, men det kan du i praksis som lærer.

Har en lærer fem opplegg som kunne blitt brukt av 100 lærere? Det tror jeg gjelder de fleste. Så noen minutter på internett kunne altså spart den norske lærerstanden utallige timer med forberedelse.

Som tidligere nevnt antar jeg at rundt 100 til 500 lærere er aktive deler i Norge. 100 500 kunne blitt til 1000 om UDIR og utdanningssjefer hadde ønsket, og villet. 100 kunne blitt til 1000 om rektorene hadde satt søkelys på deling. 100 kunne blitt til 1000 om magasinene skrev om deling. Så mye av lærerens arbeidsdag kunne forenkles om man anerkjente elefanten i rommet.

UDIR kunne jobbet med å lage aktive planer for mer deling i skolen. Utdanningssjefer kunne satt fokus på temaet. Rektorer kunne satt av tid i timeplanen. Og ikke minst kunne den enkelte lærer på eget initiativ lastet opp hva de hadde produsert.

Problemet med deling i skolen er at det faller mellom flere stoler, og ingen har direkte ansvaret for å øke delingskulturen i skolen. Ingen har ansvar utenfor det de har blitt tildelt, en lærer har ansvar for egne elever, ikke dem i naborommet. En rektor trenger ikke bry seg om lærerne på naboskolen, en utdanningssjef føler ikke behov for å bry seg om elevene i nabokommunen. Å dele er jo nettopp å hjelpe de elevene du ikke har ansvar for.

Til slutt vil jeg si følgende, å ta opp dette er ikke så lett, og jeg tviler på at noe blir gjort etter at jeg har skrevet dette. For det første kritiserer jeg 90% av norske lærere, og de fleste som har lest denne teksten har åpenbart samtidig tenkt ut mange gode grunner til at de IKKE kan laste opp sine undervisningsopplegg. Noen av dere føler selvsagt at hva dere lager ikke er godt nok, andre føler at dere ikke har tid, mens en tredje gruppe føler at opplegget ikke kan brukes av andre. Uansett hva grunnen er, så finn trøst i at titusener av norske lærere kjenner på de samme problemene.

Og når det gjelder skoleadministrasjonen, enten på den enkelte skole, i kommunen eller fylket, eller UDir, så har jeg nettopp foreslått ekstraarbeid uten noen form for belønning. Som rektor tjener du ingenting på at lærerne på skolen din deler alt de lager med naboskolen, da risikerer jo at denne får bedre resultater. På grunn av dette snevre synet på egne oppgaver og ansvar må fortsatt lærere sitt ved hver sin pult og gjøre den samme oppgaven som hundrevis av andre.

Å dele står ikke i arbeidsbeskrivelsen. Det er ikke din oppgave. Å dele er uselvisk. Det er derfor det ikke blir gjort. Dersom vi ikke får et nytt syn på undervisning, der hver enkelt elev i hele Norges land blir hver enkelt lærers ansvar, så vil fortsatt undervisningsopplegg gå til sin stille død i navnløse mapper i lærerens datamaskin.

Elefanten må trekkes frem, uansett hvor ubehagelig det føles for den jevne lærer, rektor eller byråkrat i skoleverket.

 

EDIT: Jeg ser at mange påpeker at på deres skole er det mye deling og samarbeid, det er flott, men mye av det som deles internt på skoler kan også deles med andre skoler fra hele landet. Hvis det kan brukes av læreren i naborommet, kan det også brukes av en lærer i nabokommunen.