onsdag 17. november 2021

Ved graven - dikt

Den gang du stille står ved graven

Og kjære venn i jord skal ned

Riv brystet opp, legg ned den gaven

Som venn på reisen bringer med


En hjertebit, men aldri hele

For resten må du eie selv

Men liten part, den må du dele

En gave fra ditt indre hvelv


Og hjertet ditt blir ei det samme

For dødens mørke setter spor

Men om en tid, så ser du skramme

I hjertet rolig, sakte gror


Du gir en bit til alle venner

På siste reisen får de litt

Med stygge sår og arr du kjenner

At dette hjertet, det er ditt


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Ved graven - dikt

Den gang du stille står ved graven Og kjære venn i jord skal ned Riv brystet opp, legg ned den gaven Som venn på reisen bringer med En hjert...

Populære innlegg