Angst, depresjoner og motstandsbevegelsen

Hvorfor du ikke skal snakke med andre mennesker om angst og depresjon

Det har blitt skrevet og sagt mye om menn og psykiske problemer i etterkant av den tragiske nyheten i romjulen, og mange har påpekt behovet for å gjøre omverdenen oppmerksom på dine utfordringer. “Den gruppen menn, eller menn generelt, må vi sørge for at skjønner at det er det er helt naturlig å oppleve kriser. Og at man be om hjelp når man opplever dem”, var rådet fra statsministeren.

Jeg er uenig. Du skal ikke be om hjelp. Du skal ikke snakke om problemene dine. Du skal holde depresjonen og angsten din for deg selv. Men for å forklare hvorfor ønsker jeg først å presentere et bilde.

Du kan tenke deg at vi befinner oss i et diktatur og du har ett ønske, å bli med i motstandsbevegelsen. I dette diktaturet er det mange mennesker, alle har sine mål og drømmer, og alle kan til en viss grad kategoriseres i fire grupper.

Du har for det første diktatorens medløpere. Dette er mennesker man aldri kan betro seg til. De er ikke mange, men de finnes, og de vil bruke alt du sier mot deg. Vær forsiktig.

Så har du folk flest. De liker ikke diktatoren, men de frykter like mye endringene som vil følge av å kaste makten og innføre demokrati. De vil imidlertid ikke gjøre det verre for deg, men det er ikke sikkert at du vil få så mye hjelp av dem.

Så er det utopistene. De hater diktatoren, det legger de ikke skjul på, men deres planer for å innføre et nytt styre er luftslott. Du vil kanskje bli motivert en stund av deres fantastiske ideer, og få håp om at en ny framtid er mulig, men etterhvert oppdager du kanskje hvor lite realistiske deres ideer er, og du føler deg maktesløs og fortvilet.

Til slutt har vi motstandsbevegelsen. De er dem du ønsker å finne, det er de som har løsningene som tilslutt kan velte diktatoren og et nytt styre. Men det kan være lettere sagt enn gjort. De skjuler seg i folkemengden, går rundt i gatene som om de var blant folk flest, men sammen bærer de på drømmen om en bedre verden, og sammen kan de realisere denne. Selvsagt er det forskjell på personene i motstandsbevegelsen, noen er fotsoldater, andre er offiserer, mens andre igjen er generaler.

Så hva har dette med depresjoner og angst å gjøre? Godt spørsmål, la meg forklare.

Diktatorens medløpere er dem du aldri må snakke med om problemene dine. De vil enten kritisere deg for å ha det tungt og gi deg dårlig samvittighet for å ha depresjoner, alternativt vil de bruke problemene dine mot deg. Disse er riktignok sjeldne, men de finnes. Pass deg for dem.

Deretter har vi folk flest. De kan ofte lytte til deg, men det er begrenset med hjelp å få fra dem. De vil kanskje sitte stille og høre om problemene dine, og kanskje gi noen velmente råd, og de gjør som regel ingen skade. Likevel kommer du ikke videre.

Så har vi utopistene. De har lest selvhjelpslitteratur, og de vil forsøke å hjelpe deg. De vil forsøke å få deg til å tenke annerledes, få deg til å reframe, til å se alt det fine du har i livet ditt, til å lese “dette flotte sitatet fra denne boken om selvfølelse”. Noen får sikkert hjelp av utopistene, men mange blir bare mer fortvilte.

Til slutt har du motstandsbevegelsen. Dette er de som kan hjelpe deg, og ikke minst, vil hjelpe deg. Noen er fotsoldater, de kan lytte til deg og gi deg gode råd på veien videre, andre er offiserer, og kan hjelpe deg på flere måter. Til slutt er det generalene som virkelig er til hjelp, som forstår både deg, problemene og veien videre. Så skal du snakke med folk om problemene dine? Nei, det skal du ikke. Du skal først finne motstandsbevegelsen.

Så til deg som leser dette, jeg skulle ønske det var mulig å snakke med alle, men slik er ikke verden. Du må finne motstandsbevegelsen. Du må finne dem som bryr seg. De som faktisk vil hjelpe deg.

Jeg sier ikke at dette er lett, på ingen måte, men du skal vite at selv om du har betrodd deg til noen uten å få hjelp, eller fått beskjed om å ta deg sammen, så er det likevel hjelp der ute. Det er mennesker som vil lytte, som vil hjelpe. Du må bare finne dem. Ikke la tidligere opplevelser ta fra deg motet. Det er mange som vil høre på deg, det er mange som vil hjelpe. De er her for deg.