Hvordan forstå kasus

Kasus er et vanskelig tema. Jeg forstod det ikke da jeg studerte tysk på skolen, jeg antok det hadde å gjøre noe med preposisjoner.

Jeg vil bruke eksempler fra russisk, men dette vil gjelde for de fleste kasusspråk.

Hvis du vil lære om tyske kasus og preposisjoner trykker du her.

Leksjon 1 Forskjellen mellom subjekt/ verbal (setningsledd) og substantiv/ verb (ordklasse)

Vi har ti ordklasser. Jeg skal ikke liste opp alle her, men de viktigste er substantiv, verb, adjektiv og pronomen.

Et ord har alltid samme ordklassen. "Knut" vil alltid være et substantiv, "dere" vil alltid være et pronomen.

Vi har mange setningsledd, men de kan deles inn i hovedgruppene subjekt, verbal, objekt, predikativ og adverbial. "Knut" kan være både subjekt, objekt, predikativ og del av et adverbial.

La meg si det på en annen måte: Hvis du spiller fotball med venner vil du gjennom kampen ha samme navn. Du vil derimot ha forskjellige roller. Substantiv, verb, adjektiv eller pronomen er navnet ditt, Subjekt, objekt, adverbial er spiss, back, midtbanespiller eller keeper.

Eksempler:

Knut spiser is. Her er Knut substantiv og subjekt.

Jeg ser Knut. Her er Knut substantiv og direkte objekt.

Jeg skriver et brev til Knut. Her er Knut substantiv og indirekte objekt.

Jeg heter Knut. Her er Knut substantiv og predikativ.

Ordklassen endrer seg ikke, men det gjør setningsleddet.

Leksjon 2 Hva er kasus?

La meg vise det med å bruke eksempler fra russisk.

Nominativ - Subjekt - den som handler (den som gjør verbet)

Akkusativ - Direkte Objekt - den som blir gjort noe med

Genitiv - Eiendomsord - den som noe tilhører

Dativ - Indirekte Objekt - den som man gjør noe til

Instrumentalis - det som man gjør noe med

Lokativ - det man gjør noe på eller om

Hvis vi skriver ordet "jente" i bestemt form på norsk har vi fire måter å skrive det på, jenta og jentas, jentene og jentenes. På russisk skriver vi ordet på tolv forskjellige måter.

Jenta spiser is.  (девушка)

Jeg ser jenta. (девушку)

Dette er jentas hest. (девушки)

Jeg skriver et brev til jenta. (девушке)

Jeg reiser med jenta. (девушкой)

Jeg snakket om jenta. (девушке)

Noen av formene er like, men det er likevel langt flere på norsk. Det eneste vi gjør er å slenge på en s- når vi markerer eiendom.

Når vi sier at tysk, russisk og norrønt er kasusspråk, er det nettopp dette som menes. Det er ikke moderne norsk. Er "jenta" subjekt eller objekt? Det vet vi ikke uten å se hele setningen. En russer kan derimot med en gang si at девушкой er instrumentalis, at девушкам er indirekte objekt (flertall), og at девушка er subjekt.

Så la meg oppsummere med sammenligningen jeg brukte tidligere.

Kasusspråk er språk som endrer skrivemåten på ordet hvis det skifter rolle i kampen. Hvis ordet går fra å være spiss (subjekt) til å bli back (direkte objekt) så må det skrives annerledes.

Leksjon 3 Hvordan finne kasus

1. Se etter verbet (verbalet).  - Knut skriver et brev til Jens.
2. Se etter hvem eller hva som gjør verbalet (subjektet/nominativ). - Knut skriver et brev til Jens.
3. Se hva eller hvem subjektet gjør noe med (direkte objekt/ akkusativ). - Knut skriver et brev til Jens.
4. Se hva eller hvem subjektet gjør noe til (indirekte objekt/ dativ). - Knut skriver et brev til Jens.

Nå er det litt mer komplisert enn dette, men dette vil hjelpe deg i de fleste tilfeller.