Er klarsynte bedragere eller selvbedragere?

Advarsel: Jeg har tilsammen null studiepoeng i psykologi, så ta denne posten for hva den er verdt, det vil si, ikke så mye.

Denne posten er delvis inspirert av en meningsutveksling mellom Francis Lundh og Gunnar Tjomlid for tre år siden. Lundh argumenterte i VG for at Snåsamannen ikke var en svindler, men at han selv tror på sine påståtte helbredende evner.

Snåsamannen er derimot ingen svindler, det blir for meg en lettvint argumentasjon. Jeg finner det svært plausibelt at han selv tror på egne evner, halve befolkningen er faktisk av samme oppfatning.. Da svindler han ikke etter min mening, selv om han rett nok er mangemillionær etter å ha solgt bøker om noe han ikke er veldig ivrig etter å la vitenskapelig etterprøve, og det er det helt rett å problematisere.

Tjomlid mente derimot i kommentarfeltet at svindler var nettopp det han var.

Bra av Lundh, men han bommer på et punkt, noe også de fleste andre snille kritikere gjør: Gjerstad er definitivt en svindler. Hvorfor kan jeg si det? Jo, fordi som healer alene kunne nok Gjerstad unnskyldes med at han nok tror på sine evner, og positive bekreftelser over mange år har gitt ham troen på at han faktisk har spesielle evner. Men Gjerstad hevder så mye mer enn at han bare kan heale. Han sier også han kan lese spillkort med baksiden opp. Når han gjør dette så må han nødvendigvis bruke de samme triks som tryllekunstnere gjør. Det kan han ikke gjøre uten å være klar over det selv. Det krever en viss kunnskap og bevisst forberedelse og gjennomføringsevne. Ergo må han være en svindler og løgner.

Det har vært en etablert sannhet blant endel skeptikere at man enten er en svindler eller en selvbedrager. De dårligste klarsynte bedrar seg selv, de flinkeste er svindlere. Hvis du bruker teknikker, for eksempel om et medium eller klarsynt bruker "cold reading", er du en svindler. Jeg tror imidlertid ikke at dette er så enkelt.

La oss for enkelthet skyld dele utsagn inn i tre.

• Du kan fortelle sannheten.
• Deretter kan du vite sannheten, men fortelle noe annet. 
• Du kan fortelle noe uriktig som du tror er sant.

Når en viss helbreder påstår at han er klarsynt er det altså tre alternantiver:

• Han er klarsynt. (sant)
• Han vet utmerket godt at han ikke er klarsynt, men påstår det likevel. (løgn)
• Han tror at han er klarsynt, men er det ikke. (selvbedrag)

Jeg vil imidlertid ikke at vi skal se på dette i absolutte kategorier, og foreslår i stedet en inndeling der vi ha graderinger av sannhet, løgn og selvbedrag. Noe er helt klart løgn, sannhet eller selvbedrag, men mange utsagn befinner seg i et sted imellom.

A: En ren sannhet. Eksempel: I 2010 var jeg på ferie i Praha. Dette utsagnet er 100% sant.

B: En sannhet med noen kunstneriske friheter. Du forteller en historie om noe som hendte deg tidligere, men du har oppdaget at deler av fortellingen ikke er så spennende, så du forandrer litt for å holde på publikum. Det er likevel så små forandringer at det ikke betyr så mye for selve sannhetsgehalten i fortellingen.

C: En sannhet med noen få elementer av selvbedrag. Du forteller en historie som skjedde for lenge siden, men noen detaljer husker du feil. Likevel er historien hovedsakelig riktig.

D: En ren løgn. En mor spør sønnen sin: Spiste du sjokokaden som lå her? Han svarer nei, selv om han er skyldig. Likevel er han fullstendig klar over at han lyver.

E: En løgn ispedd litt sannhet og litt selvbedrag, men likevel en løgn. Sønnen svarer: "Men du sa jo at jeg kunne ta den." Han viser til at de hadde fått lov til å spise så mye sjokolade han ville noen dager tidligere, og at han trodde at dette fortsatt gjaldt. Han er fullstendig klar over at dette bare gjaldt da, men det er elementer av sannhet i forklaringen han tror på selv. Likevel er det en løgn, og innerst inne vet han det.

Så kommer vi til de eksemplene som kanskje interesserer skeptikerne, de som befinner seg i det oransje feltet.

F: En ungjordskreasjonist er overbevist om at dinosaurer og mennesker har eksistert samtidig, og han ønsker å finne beviser på dette. En dag graver han ut noen dinosaurspor, og bestemmer seg for å grave ut noen menneskespor rett i nærheten. Dette viser han så frem på kreasjonistkonferanser.

Dette er ikke et eksempel tatt ut av luften, kreasjonister viser ofte til slike funn, men ekspertisen er ikke i tvil, dette er forfalskninger eller rett og slett dinosaurspor som ligner på menneskespor.

Men så er spørsmålet, lyver han eller bedrar han seg selv?  Han gjør begge deler. Selvsagt vet han at det ikke var menneskespor sammen med dinosaurene, men han tilhører også en religion som forbyr ham å lyve. "Det er ikke direkte juks", vil han fortelle seg selv. "Jeg vet jo at dinosaurer og mennesker levde samtidig, så mest sannsynlig var det mennesker i nærheten da denne dinosauren gikk her." Og ikke minst vil han fortelle seg selv at noen mennesker vil bli frelst på grunn av dette sporet. Evolusjonsteorien er jo uansett ukorrekt, så da kan det ikke gjøre noe om jeg lager noen små spor som peker mot den virkelige sannheten.

Ja, denne kreasjonister lyver, men det er en annen løgn enn den som sønnen forteller når han påstår at han ikke spiste sjokoladen.

Et annet eksempel leste jeg i en bok skrevet av en kristen forfatter for en tid tilbake. Phillip Yancey forteller om en pastor på på vekkelsesmøte, og på slutten av møtet ba lederen alle lukke øynene. Så ba han de som ønsket å bli frelst om å rekke opp hendene. Pastoren ropte ut: "Der var det en, der er en annen, der er en som vil bli frelst osv." I løpet av den lille seansen var det mange som angivelig ga sitt liv til Jesus. Problemet var imidlertid at Yancey holdt øynene åpne og han satt såpass langt bak at han hadde overblikk over hele salen. Det ikke var en eneste en som rakk opp hendene sine.

Spørsmålet er igjen om pastoren løy. Definitivt, men det er også mest sannsynlig et selvbedrag i denne løgnen. Han forteller seg selv at han ikke lyver, han gjør det for å vinne sjeler, og om en person TROR at mange blir frelst denne kvelden, så er det kanskje ikke så galt.

Nå det gjelder klarsynte, så får leseren tilgi at jeg i denne posten forutsetter at de ikke har de evnene de påstår de har. Men da blir spørsmålet, hvor befinner de seg? Det er her at skeptikerne påstår at man enten er i det venstre hjørnet eller i de høyre. De dårlige bedrar seg selv, de mer dyktige bedrar andre.

Jeg tror derimot at de fleste som tror de har klarsynte evner begynner i det gule området (selvbedrag), så holder de seg trygt på den siden hele sin karriere. Det kan hende de beveger seg litt mot Sant, litt mot Løgn, men i all hovedsak er det ingenting annet enn Selvbedrag i deres påståtte klarsynthet.

Så oppdager man at man kan oppnå litt bedre resultater om man benytter seg av enkelte teknikker. "Hva om jeg stiller litt mer åpne spørsmål? Hva om jeg googler kundene før de kommer? Hva om jeg formulerer meg litt vagere og lar kunden fylle inn detaljene?" Hver løgn må imidlertid besvares med rasjonaliseringer. Du har jo evner, så om du bruker noen teknikker for å hjelpe deg frem, kan det være så ille? Hver teknikk må rasjonaliseres bort, og for hver løgn du forteller må du dekke den til med en rekke bortforklaringer.

Hvis vi kunne gått inn i hjernen til enhver konspirasjonsteoretiker, alternativbehandler, kreasjonist, ja, egentlig enhvert mennenske, kunne vi plassert alle på denne trekanten. Hvor mye av det de bygger på er sant, hvor mye lyver og hvor mye er selvbedrag?

Min hypotese er at forfattere av såkalte "nigeriabrev" befinner seg helt inntil den røde linjen, mens alternativister fordeler seg utover det oransje feltet. Konspirasjonsteoretikere ligger derimot høyere oppe (nærmere sannheten), men lenger til høyre (selvbedrag) enn de er til venstre. Kreasjonister befinner seg muligens nær midten av linjen nederst. Dette er imidlertid en veldig generell inndeling, og jeg tar gjerne imot kritikk for dette.

Den svarte lille trekanten

Den lille svarte trekanten i midten er det stedet hvor jeg tror mange befinner seg, og problemet med denne er at du ikke klarer å komme ut av den. Om du bare driver med løgn kan du innse dette, innrømme dine feil og komme videre. Om du driver med selvbedrag kan du innse dette og komme deg ut av dette.

Men hva om alt du tror på underbygges av en kombinasjon av løgn, sannhet og selvbedrag? Du forteller en sannhet, en sannhet som du bygger videre på med en løgn, denne løgnen rasjonaliserer bort med litt selvbedrag, og du forteller en ny sannhet som du kan underbygge med en ny sannhet. Troen din er et byggverk, hvor bjelker av sannhet, løgn og selvbedrag underbygger hverandre. Du kan ikke fjerne en, da raser bygget sammen, og om en bjelke av løgn skulle vakle er du lynrask med å støtte dem opp med noen sannheter og noen selvbedrag.

Tenk det følgende eksempel. Lise er en helbredelsespredikant og har begynt å jobbe med dette fordi hun ønsker å hjelpe mennesker, og fordi hun tror at Gud har gitt henne et kall til å jobbe med dette.

I begynnelsen går det fint. Hun ber for syke som kort tid etterpå blir friske, hun legger hånden på noen med psykosomatiske sykdommer, og troen på at de har en kjærlig Gud som vil dem godt er det som skal til. Hun ber for mennesker og med mange går det bedre. Noen blir selvsagt ikke friske, men med dem har Gud kanskje en plan.

Så langt er alt godt, hun har ikke gjort noe galt, hun har bare bedt for syke mennesker. Men så begynner selvbedraget å komme snikende. Hva med dem som hun ber for, men som hun aldri ser igjen? Ble de friske? Kanskje ble de det, kanskje ikke. Men det ble de nok. Ja, de ble nok det.

Så snakker hun med en annen helbreder, og denne personen legger ikke bare hendene på den syke, han bruker også en teknikk for å mennesker med forskjellig lengde på benene til å tro at det ene vokser. Lise er litt usikker på dette, men dette er en person hun beundrer. Han har jobbet lenge som helbredelsespredikant, så om han gjør dette, kan det jo ikke være for ille. Samtidig vil jo dette føre til at flere får opp øynene for Guds helbredende kraft.

Slik fortsetter det, fortsatt helbreder hun ved å be, men hun merker at det kommer flere på møtene hennes når hun jukser litt, og samtidig forteller mange om hvordan livet nå er så mye bedre etter at  har "helbredet" ved hjelp av teknikker. Hun rasjonaliserer litt og lærer seg andre metoder. Igjen ser hun folk hun beundrer benytte seg av de samme teknikkene. Om de gjør det kan det ikke være så galt.

Slik fortsetter hun, og etter hvert har hun havnet inn i den lille trekanten i sentrum hvor løgn, sannhet og selvbedrag ikke lenger er mulig å skille. Hver gang hun bruker triks for å helbrede forteller hun seg selv historier om de som fikk et bedre liv, om de som fant Jesus etterpå. "Jeg gjør ikke dette for meg selv, men for en større sak", sier hun til seg selv.

Den indre trekanten er et fengsel, hvor løgnen, sannheten og selvbedraget holder hverandre fanget. I denne trekanten tror jeg de fleste profesjonelle alternativister befinner seg.

Derfor er spørsmålet om de de klarsynte og helbrederne lyver eller tror på det galt, de både tror og ikke tror på det. Et mindretall er nok svindlere, i den forstand at de er klar over at de de gjør på ikke er riktig, men for mange har veien dit de er i dag vært fylt av både selvbedrag, løgn og en liten porsjon sannhet.

Noen avsluttende bemerkninger

Til slutt vil jeg gjerne påpeke at jeg gjerne tar imot kritikk for denne inndelingen, men at jeg ikke kommer til å svare på kritikk fra alternativterapeuter som vil fortelle meg hvor fantastisk homeopati er. Det er ikke poenget, dette var fra en skeptikers synsvinkel og hvis du har noe å utsette på modellen eller på konklusjonene mine er jeg lutter øre.

Det vil kanskje også være mulig å skille mellom en løgn beskyttet og underbygget av selvbedrag og selvbedrag underbygget av løgn. Det vil imidlertid bli for omfattende til at jeg kan behandle det her. Denne posten er allerede lang nok som den der.