Den opplyste humanist, del 4
Hvis du ikke har gjort det, les gjerne innledningen først.
Jeg er en ateist, det betyr at jeg er smartere enn mange troende mennesker. Jeg er også ateist fordi jeg er dummere enn andre. Jeg har et mer fornuftig livssyn enn mange religiøse, mennesker som tror på enkel guder, guder som skapte verden på seks dager eller som oppfører seg som om de kunne blitt heist ned på scenen i et gresk drama. Jeg er også infantil, en som stiller spørsmålene de reflekterte troende var ferdig med for lenge siden.
Jeg er en ateist, det betyr at jeg er smartere enn mange troende mennesker. Jeg er også ateist fordi jeg er dummere enn andre. Jeg har et mer fornuftig livssyn enn mange religiøse, mennesker som tror på enkel guder, guder som skapte verden på seks dager eller som oppfører seg som om de kunne blitt heist ned på scenen i et gresk drama. Jeg er også infantil, en som stiller spørsmålene de reflekterte troende var ferdig med for lenge siden.
I min forståelse av verden passet den puslespillbiten vi kaller Gud ikke inn i bildet, derfor lot jeg den ligge igjen i boksen og antok den tilhørte et annet puslespill. Det er mulig jeg har rett. Imidlertid er det mer reflekterte mennesker som får biten til å passe perfekt inn, og for dem er det irrasjonelt å la biten ligge igjen. Andre igjen er mer enda mer fornuftige og de er enige med meg, biten er fra et annet spill. Så følger en rekke mennesker, den ene mer fornuftig enn den andre, noen mener at biten passer inn, andre mener at den ikke gjør det. Hva sier den mest fornuftige og den som er mest i kontakt med sine følelser?
Jeg liker å bruke et eksempel på en avkrysningsprøve, jeg har lest de bøkene det er forventet av meg i forkant, og møter opp i eksamenslokalet, mottar prøven og setter kryssene der jeg tror de hører hjemme og går for å levere prøven. Eksamensvakten ønsker å være snill med meg, så han spør om jeg tror jeg har fått alt rett. Nei, sier jeg, jeg tror ikke har alt rett. Vil du ha tilbake prøven og rette det du tror er galt?, spør han meg.
Nei, sier jeg, jeg tror at jeg ikke har rett på alt, men hvis du tar for deg ett og ett spørsmål så vil svaret mitt være at jeg tror jeg har krysset av på det rette stedet. Spør du meg om prøven som helhet er fullstendig riktig er svaret nei. Hvorvidt følgefeilene jeg har gjort medfører at sluttsummen blir gal aner jeg ikke, det vet heller ingen andre. Det er selvsagt mennesker som mener de har kontakt med sensor, som kjenner til de rette svarene. Det er vel unødvendig å nevne at humanetikere forkaster denne påstanden.