onsdag 4. desember 2013

Hyllest til fornuftens fanebærer - Bjørn Stærk


Les gjerne denne først.

Vil du lese resten av hyllestene?
Vil du bidra?

Bjørn Stærk er en av de personene jeg aldri har møtt, men jeg som likevel føler at jeg har et visst felleskap med gjennom alt han han skrevet på nettet. Bjørn kan kanskje omtales som en renessansemann, han har kunnskaper om det meste, og deler dem gladelig med oss andre. Det må imidlertid innrømmes at det til tider kan være litt irriterende at han vet så mye, spesielt med tanke på at han er yngre enn meg. Da kan jeg ikke unnskylde meg med at jeg vil ta dem igjen når jeg blir eldre. Litt for ofte tar jeg meg også selv i å tenke at "søren, den artikkelen der burde det vært jeg som skrev, om jeg bare hadde hatt energi til å sette meg inn i temaet og intelligens nok til å tenke ut tankene."

Bjørns artikkel om de kristenkonservative har blitt lest av veldig mange, og når vi ser at en biskops eneste svar er mistenkeliggjøring forstår vi at Bjørn har truffet blink. I tillegg har han hatt et utmerket kapittel om den tidlige bloggingens historie i antologien "Gi meg en scene". I tillegg til dette har han utgitt flere bøker, en der han skriver om ytringsfrihet, en annen der han tar opp kulturkrigen mellom Norge og Sverige.

Flere artikler han har skrevet må trekkes frem. For det første må han roses for den grundige gjennomgangen av klimaforskningen han presenterte i fjor høst. I tillegg må jeg trekke frem hans analyser av det høyreekstreme miljøet. Vi gleder oss til å lese hans fremtidige skriverier.


Sagt av andre

"Bjørn er en lur mann - en av de lureste jeg vet om. Jeg tror han tenker hele tiden, og så tror jeg han tenker på dette også. Altså: han hever seg over eller dukker under og forsøker å se ting fra nye kanter. Det betyr at selv om vi ser forskjellig på en del ting (Bjørn er selverklært a-teist mens jeg er selverklært teist) har vi alltid gode samtaler, tidvis med mye humor og tidvis med mye ettertanke. Det er ikke lett å lure Bjørn med gode argumenter, det er en god egenskap. Og så bryr han seg om, det er ikke så dumt det heller når man kaster seg ut i brannfaklenes medieverden"

Morten Dahle Stærk


(Foto:Arnfinn Pettersen)

mandag 2. desember 2013

Hyllest til fornuftens fanebærer - Vebjørn Selbekk og avisen Dagen

Les gjerne denne først.
Vil du lese resten av hyllestene?
Vil du bidra?

Jeg vet at mange av de faste leserne av denne bloggen vil reagere på dette valget, men hvis vi skal hylle dem som hylles bør er vi nødt til å takke Selbekk for den innsatsen han har gjort for å bekjempe uheldige strømninger blant de kristenkonservative i Norge.

Fra min ungdom husker jeg avisen som de rabiates tumleplass, et sted hvor alle de rare stemmene blant de bokstavtro slapp til. Vebjørn Selbekk har tatt avisen i en seriøs retning, og de har også innsett at enkelte følgere av fredsfyrsten lokkes av hat og innvandrerforakt.

Dagen har under Selbekk vært klar på at en konservativ kristendom ikke trenger å medføre irrasjonelt hat mot muslimer. Der avisen Norge Idag nesten fremstår som et talerør for SIAN og NDL, og hvor man ukritisk slipper til ekstremister har avisen på lederplass påpekt at kristendom er uforenlig med høyreekstremisme.

Eller som de skriver selv på lederplass:
 Den fremmedfiendtligheten og den forakten overfor de som er annerledes som er en bærebjelke i den høyreekstreme ideologien, er så milevis fra kristen tro som det går an å være. Som kristne tror vi på enkeltmenneskets uendelige verdi uavhengig av kjønn, alder og funksjonsdyktighet.

Men også uansett rase, religion og etnisitet. Slik vi ser det har kristne ingen ting å gjøre i organisasjoner som Norwegian Defence League og Stopp islamiseringen av Norge.
 Avisen hadde også i fjor sommer en rekke artikler hvor de tok opp problemet med kristne i høyreekstreme miljøer, 

Jeg ser på deler av det kristenkonservative miljøet som usunt, spesielt i miljøet rundt Kristent Samlingsparti, Visjon Norge og avisen Norge Idag. For mange fremstår kanskje Vårt Land som litt for liberal i enkelte spørsmål, og det er derfor en glede at det konservative alternativet kjenner sitt ansvar og rettleder en gruppe mennesker som kanskje kunne tenkes å misforstå islamhat som kristen nestekjærlighet. Det er også flott at Sellbekk, som selv har blitt truet av islamister kan fremstå så tydelig i denne saken.

Dagen er ikke til å kjenne igjen siden tiden før en viss redaktør som skal forbli anonym ble sparket, og denne transformasjonen er vi glade for. Nå skal det ikke legges skjul på at jeg absolutt ikke har mye til felles med den jevne journalist eller abonnent i avisen, og det skal ikke legges skjul på at jeg ikke var veldig imponert over Dagens rolle i korsdebatten i NRK. Det glemmes imidlertid i dag. Dagen er viktig å kampen mot islamhatet og det er en glede å stå på samme side som dem i denne saken.

søndag 1. desember 2013

Hyllest til fornuftens fanebærer - Bård Larsen

Les gjerne denne først.
Vil du lese resten av hyllestene?
Vil du bidra?

I fjor sommer, da jeg viste boken vår, Skepsis - en guide til kritisk tenkning  til en bekjent av fikk jeg følgende kommentar: "Joda, dette var jo flott, men hvorfor skriver dere om spøkelser? Ingen tror da på det lenger!"

Jeg svarte at, jo, det var det faktisk, mange voksne, utdannede mennesker tror fortsatt i dag på spøkelser, og det er derfor nødvendig å behandle temaet.

Denne kommentaren får meg imidlertid til å tenke på Bård Larsen, fordi mange av kampsakene hans nettopp ville fremtvunget lignende reasjoner:

"Hva? Vil vi aldri få en revolusjon i Norge? Men jeg som har kjøpt inn høygaffel og alt/".
Hva, er Nord-Korea et forferdelig diktatur? Men Kim ser jo så snill ut!"
Hva? Er snåsamannen en svindler? Men, men, men..."

Bård Larsen er historiker og forfatter og jobber i tenketanken Civita, og både der og i magasinet Minerva skriver han om politikk, historie og kultur. På samme måte som  vår analyse av spøkelser forhåpentligvis ikke er meningsløs, så er det fortsatt enkelte utdannede mennesker med rare ideer. For mange kan det virke unødvendig å diskutere mye av det Bård Larsen skriver om, fordi du tenker at verden har gått videre. Folk tror ikke dette lenger. Det har den imidlertid ikke for alle, og derfor må man ofte stoppe opp og gi folk det med teskjeer. Her er Bård i sitt ess. Han tar jobben andre ikke ønsker, og det er vi takknemlige for. Der Morten Traaviks hyllest av Nord-Korea får lett hoderysting fra meg gir Bård ham velskrevne leserinnlegg.

Har partiet ditt en mørk, diktaturelskende fortid? Bård er på deg.
Setter du lommebok over menneskerettigheter? Bård er på deg.
Lar du deg påvirke av visse romanforfattere når du skal danne deg en mening om politikk. Bård er på deg.
Hyller du massemordere? Bård er på deg.

Jeg har ikke møtt Bård personlig, men har glede av å følge med på hans skriverier via sosiale nettverk, og går man gjennom temaene blir en ting åpenbart, han er mer belest enn meg, og han har en evne til å formulere denne kunnskapen på en måte som gir en lyst til å studere temaet videre.

I tillegg må vi trekke fram hans viktige kamp for å holde det armenske folkemord friskt i minnet. Bårds bok, Venstreekstremisme skal leses i løpet av neste år. Vi takker for innsatsen, og gleder oss til dine fremtidige skriverier.

Sagt av andre

- Bård Larsen har arbeidet utrettelig for å vise den toleransen for totalitære og menneskefiendtlige regimer som finnes i deler av venstresiden. Mens han aldri har lagt skjul på sitt eget politiske ståsted, er det samtidig ingen tvil om at Bård skriver fra hjertet.

- Bård Larsen er en uvanlig kunnskapsrik skribent som våger å stikke hodet frem og står støtt i stormen, enten temaet er Snåsamannen eller politisk ekstremisme.


Foto: Arnfinn Pettersen


mandag 25. november 2013

Bloggposten uten en bokstav

Da jeg bestemte meg for å formulere denne posten, hadde jeg ett ønske, å utelate en bokstav. Dette er ulett. Ett ord trykkes, du må slette det, på grunn av bokstaven. Teksten gjøres "svår" (takk svensker). Tenk om en klokken rundt måtte gjøre dette, tenke på den bokstaven som må utelates. Jeg er trøtt av dette nå, og jeg har mye uskrevet. Man kan kun trykke ufornuft, på grunn av at tankene kretser rundt bokstaven. Den skal jo utelates! Hvorfor tenke på den?

Jeg kan trykke at, nope, det skaper vansker, da må bokstaven med.

Så hva skal jeg mene noe om? Om homøopater, om høyreekstreme, om HEF, om bedehuset? Jeg merker grensene, det gjør det verre. Jeg, som engelskmennene påpeker, "surrender". Dette ble en rar tekst.

Kva for bokstav har eg utelete?

Riddlersyndromet


I en klassisk fortelling fra Batmanuniverset har superskurken Riddler nettopp unnsluppet etter at Batman har grepet inn i siste liten. Hjemme i sin hovedkvarter sitter han for seg selv og klager sin nød, hvorfor klarer alltid Batman å gripe inn før han rekker å gjennomføre sine lumske planer. Plutselig får han en ide, hva om han slutter å legge ut gåter som Bat-Man kan løse og finne ut hva han planlegger? Egentlig er det ganske tåpelig å gjøre dette i hele tatt, hvorfor gi din motstander fordeler når du kan la være, og som sagt, så gjort. Riddler bryter seg inn i et hus, finner safen, klarer å knekke koden og åpner døren. Inni ligger det store pengesummer og kostbare juveler, men i det han strekker frem hendene kjenner han at de mister all kraft og det er umulig for ham å gripe dem. Det er da han oppdager at han er avhengig av gåtene, han kan ikke gjennomføre et brekk uten på en eller annen måte å legge ut hint om dette.

Jeg kaller dette behovet for Riddlersyndromet, et ønske om å gjøre forbrytelsen kjent gjennom gåter og små hint i forkant, under eller etter handlingen.

Det finnes eksempler på kriminelle som har hatt dette behovet, ett eksempel er Zodiakmorderen som sendte inn gåter til avisene, men den vanlige vinningsforbryteren har som regel innsett det fornuftige i å holde munn. Informasjon er viktig å holde skjult og de antydninger politi får er som regel et resultat av uforsiktighet. Riddlersyndromet er irrasjonelt.

Likevel er dette umulig å gi en rasjonell forklaring for større konspirasjonsteorier uten å trekke inn nettopp dette syndromet. De onde har av en eller annen merkelig grunn behov for å hjelpe sine motstandere.

I en debatt jeg nylig hadde med Nyhetsspeilets Hans Gaarder brakte jeg også opp dette. Han hadde snakket om skjulte koder i FNs og Frimurernes logo og han påstod også at han hadde lagt merke til Obama håndhilste på illuminativis når han møtte andre viktige politikere. Mitt spørsmål til Gaarder ble da om hvorfor Obama og de andre illuminatimedlemmene fortsatt gjorde dette etter at konspirasjonsnettsider hadde gjort dette kjent. Svaret hans var at de ikke brydde seg at han hadde oppdaget dette, et svar jeg fant lite tilfredsstillende.

Alex Jones påstår i en dokumentarfilm jeg så for noen år siden at Illuminatis symbol var ugla, og denne skjulte verdensomspennende organisasjonen likte også å bruke symbolet så ofte de maktet. Blant annet formet de bygninger som ugler og Jones tok også med seg programlederen ut på gaten og viste et slikt hus. "Ser du formen", sa Jones og etter en stund fikk også programlederen øye på den. Jeg stirret og stirret på skjermen, men kunne ikke engang se noe som var i næheten av ligne på et fjærkre, men la oss for diskusjonen akseptere dette premisset. Mitt spørsmål blir da, hvorfor?

Hvorfor bygger en hemmelig organisasjon, som ikke ønsker at folk skal vite om dem hus formet som ugler? Ville det ikke være mer fornuftig å la være å bygge dem? Hvorfor legge ut gåter unødig. Enten lider de av riddlersyndromet eller så er dette fri fantasi.

Det samme gjelder håndtrykkene, de styrende vet at det er kameraer tilstede, de vet det sitter sannhetssøkere klistret til skjermen, og likevel hilser de på en måte som avslører deres illuminatitilhørighet? Hvorfor ikke gå inn på et lukket rom og gjennomføre ritualet? Leker de Riddler eller er det ingenting i konspirasjonsteoretikernes påstander?

Hans Gaarder hevder også at Paul McCartney døde i 1966 og ble erstattet av en dobbeltgjenger. Hvordan vet han det? Koder! Det finnes koder på coveret på Abbey Road og St. Peppers Lonely Hearts Club Band. Igjen må jeg spørre, hvorfor? De ønsket jo å skjule dødsfallet, men ikke nok til at de fikk lyst til å legge ut koder? Dette får meg på nytt til å konkludere med at enten led også Beatles av riddlersyndromet eller så er Sir Paul fortsatt i live.

Det finnes mange slike eksempler som konspirasjonsteoretikere hevder er bevis på konspirasjonen, eksempler som enkelt kunne vært unngått. Dollarsedler beviser visst litt av hvert tydeligvis, skurkene fortrakk av en eller annen grunn å vise symbolet på noe som alle amerikanere benytter seg av daglig.


Det er selvsagt et rasjonale for at disse tegnene eksisterer og det er i konspirasjonsteoretikernes egen situasjon. Få av dem er veldig ressurssterke og den eneste tilgangen de har er media, aviser, bøker og fjernsyn, men mest av alt internett. Deres mulighet til å avsløre ligger nettopp her, i å finlese tekster og tolke symboler. De er litt som den mannen som mister nøklene i mørket og leter under en gatelykt siden det er lysere der. Dersom virkelig Illuminati finnes må de derfor lete der det er lyst og ikke der hvor denne organisjonens medlemmer ville avslørt seg.

Konspirasjonsteoretikere er kodeknekkere, men det store mysteriet som er det menneskelige sinn har de ikke klart å dekode. Hvorfor får de så stor hjelp av Illuminati? Det åpner igjen for et nytt spørsmål, dersom konspiratørene har klart å legge verden under seg, kan de ikke samtidig klare å lure sannhetssøkerne? Er håndtrykkene, logoene og bygningene kanskje bare en avledningsmanøver for å dekke til den virkelige verden?

Uansett bør konspirasjonsteoretikerne reflektere over hvorfor de får så mye hjelp? Er fienden ute etter å hjelpe eller å forvirre? Og lider Illuminati av riddlersyndromet?

Kan det tenkes at du bruker all din fritid på å jage en skurk fra en tegneserie?

mandag 28. oktober 2013

Poetization of Richard Dawkins "Dear Muslima"



To answer your obvious question, yes, this is a dumb post. That's intentional.

Yesterday I read a great article about elevatorgate, the internet war in the atheist community two years ago. Then I got an idea, let's make a poem out of Richard Dawkins comment commonly referred to as "Dear Muslima". Why, do you ask? No idea, I sometimes get dumb thoughts.

Yes, yes, I know it is bad poetry, and if people want to improve it, go ahead.

And by the way, if you want to know if this is a comment on sexism in the skeptical community or on elevatorgate, the answer is no. This is a meaningless post. Ok?

The original

Dear Muslima
Stop whining, will you. Yes, yes, I know you had your genitals mutilated with a razor blade, and . . . yawn . . . don’t tell me yet again, I know you aren’t allowed to drive a car, and you can’t leave the house without a male relative, and your husband is allowed to beat you, and you’ll be stoned to death if you commit adultery. But stop whining, will you. Think of the suffering your poor American sisters have to put up with. Only this week I heard of one, she calls herself Skep”chick”, and do you know what happened to her? A man in a hotel elevator invited her back to his room for coffee. I am not exaggerating. He really did. He invited her back to his room for coffee. Of course she said no, and of course he didn’t lay a finger on her, but even so... And you, Muslima, think you have misogyny to complain about! For goodness sake grow up, or at least grow a thicker skin. Richard

My version 



Muslima, Dear
Let me be clear
Stop whining, you will
And listen, be still

Your genitals were
With a razor severe
Mutilated, but in vain
You tell me again

A car you cant’t drive
To market not arrive
without your violent spouse,
you may not leave the house

 and a stone will crush your head
if you are found in another man’s bed
Stop whining, will you
Think it through

 american girls suffer
they have it rougher
this week I heard of one,
a Skep”chick”, alone

and do you know
what happened, though?
A lift, a man
He asked her then

«You coffee drink?»
«Bullshit», you think?
I do not kid
He really did.

Sha answered «no».
And he said «oh»
He did not rest
His arm on her breast

but even so...
Muslima, grow
A thicker skin
Yours is too thin
You think YOU see
Misogyny

You make me sick
Love from Dick

mandag 21. oktober 2013

Bli kjent - opplegg for konfirmasjonsundervisning

Dette er ment som et bli kjent-opplegg for konfirmasjonsundervisning. Det har ikke blitt testet ut ennå, så jeg kan ikke garantere at det fungerer, men om du har lyst til å sjekke det ut, føl deg fri. Det er i utgangspunktet beregnet på humanistisk konfirmasjon, men det skal ikke være et problem å bruke det i skolen eller som en del av kirkens konfirmasjon.

Dersom noe ikke fungerer eller om noe er uklart, føl deg fri til å legge igjen en kommentar. Samtidig, om du skulle bruke dette, og det fungerer, legg også gjerne igjen en liten hilsen.

Last ned dokumentet her.



Fremgangsmåte:
1.    Klipp ut alle kortene og legg dem med baksiden opp.
2.    Fordel kortene blant konfirmantene.
3.    Fortell konfirmantene at dette er et samarbeidsspill, målet er ikke at en skal vinne, målet er å finne ut ting.
4.    Be konfirmantene snu ett og ett kort og lese påstanden (alle gjør dette samtidig). Stemmer denne med deres liv legges kortet til side. Stemmer det ikke sender de kortet videre til konfirmanten til høyre som legger kortet nederst.
5.    Etter en stund ber man konfirmantene lese opp en eller flere av lappene som de sier stemmer med dem. Les gjerne også noen av de lappene som ikke gjelder for noen av dem.


Eksempel: Lise snur ett kort hvor det står «Du har vært i Sverige».
Det har hun, så hun beholder det kortet og legger det ned må tekstsiden opp og snur neste. Der står det «Du har spist pizza den siste uken».

Det har hun også, så hun beholder også det. Så snur hun kortet «Du har vært på kino den siste uken». Det har hun ikke, så det kortet gir hun videre til Jens som sitter ved siden av. Han legger kortet nederst i sin bunke og begge snur det øverste kortet i sin bunke.

Dikt - så mange spørsmål

 da tidemand og gude malte brudeferden i hardanger hadde de lest avisen hadde de lest om gutten som løp over gangbruen drep denne negeren ro...

Populære innlegg