Trosbekjennelsen og kunsten

Dette er et utdrag av en oppgave jeg leverte inn nylig til Høyskolen i Østfold (og fikk en A). Denne kan brukes av lærere som i RLE-faget ønsker å bruke trosbekjennelsen som en introduksjon til den dogmatiske dimensjonen i kristiendommen.

Første trosartikkel

Som en introduksjon til den dogmatiske dimensjonen er den apostoliske trosbekjennelsen et naturlig startpunkt. Denne kan som mange illustreres gjennom kunsten, og selv om Gud er sjeldnere beskrevet med fysiske atributter enn Jesus er det likevel tilstrekkelig med bilder til at elevene kan få et innblikk i hvordan Gud har blitt betraktet gjennom kirkehistorien.

Blant annet er det det stor forskjell mellom beskrivelsen av Gud i skapelsen i Moutier-Grandval-bibelen fra 840, i Michelangelos Sixtinske Kapell, eller i Andrej Rubljevs Treenigheten. (Winje 2001, 142)

Det vil være mulig å be elevene om å sammenligne gudstolkningene og be dem beskrive forskjeller og likheter mellom disse. Elevene vil legge merke til åpenbare forskjeller. Blant annet er Gud i Moutier-Grandval beskrevet ikke ulikt den klassiske fremstillingen av Jesus, en ung mann med langt svart hår. Rubljevs Gud er malt med englevinger og treenigheten er nærmest fremstilt som identiske trillinger. Michelangelos Gud er derimot presentert som en eldre mann, med langt hvitt skjegg, ikke ulik Rafaels beskrivelse.

Oppgaven til elevene blir å studere bildene og finne adjektiver for å beskrive fremstillingen av Gud.
1. Hvordan fremstiller kunstnerne Gud i de forskjellige bildene?
2. Hvilke positive egenskaper tror du kunstneren hadde av Gud?
3. Hvilken beskrivelse har du observert oftest, og hvorfor tror de at dette bildet av Gud er det vanligste?

Dette åpner også for debatt om kjønnsroller i Kirken. Når Guds utseende ikke er beskrevet i Bibelen, hvorfor velger man å fremstille vedkommende som en gammel mann med langt hvitt skjegg? I en slik oppgave vil det være viktig å sette av tid til samtale med elevene.

Andre trosartikkel
Andre trosartikkel, som omhandler Jesus har en langt rikere kunsthistorie enn første, og her finnes det flere muligheter. Del klassen inn i grupper på tre eller fire og gi hver et utdrag av trosbekjennelsen. De skal deretter se på tre bilder og så velge ut to av dem som de skal svare på spørsmål til:

"som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd"
Carlo Crivelli, Bebudelsen, 1486
Vittore Carpaccio, Bebudelsen, 1505
Pinturicchio, Bebudelsen, 1501

Her er beskrivelsene ikke veldig forskjellige og det kan være noe begrenset hva elevene vil få ut. Det viktigste er imidlertid at de forstår dogmet om jomfrufødselen, som er viktig i alle det store kristne trossamfunnene.

"født av jomfru Maria"
Sandro Botticelli - Kongenes tilbedelse - 1470-75
Jacopo Bassano - Hyrdenes tilbedelse - 1544-45
Veronese - Kongenes Tilbedelse - 1571

Bildene er her ikke forskjellige, men et finnes forskjeller som elevene kan drøfte.

"pint under Pontius Pilatus"
Caravaggio, Flagellazione di Christo 1606
Anton van Dyck Tornekroningen 1620
Lovis Corinth - Ecce Homo – 1925

"korsfestet"
Vincenzo Campi, Kristus Naglet til korset, 1577
Tintoretto, Korsfestelse, 1565-67
Friedrich, Kors i fjellet, 1808

Friedrichs kors skiller seg sterkt fra Campis og Tintorettos, hvor naturen står i fokus . Campis utmerker seg ved å bryte med tradisjonen om en vakker Kristus, verken Jesus eller andre på bildet fremstår som attraktive. Tintorettos bilde viser en langt flere elementer, og enkelte av skikkelsene ser ut til å stamme fra en annen del av verden og en annen tid.

"død og begravet"
Caravaggio, Jesu gravlegging, 1602-04
Peter Paul Rubens - Nedtagelsen fra korset - 1612-14
Holbein - Den Døde Kristus i Graven - 1520 -22

Holbeins bilde kan virke makabert, og det er ikke sikkert at elevene vil velge dette bildet å analysere. Det viser imidlertid igjen at det eksisterer forskjellige syn på Jesu død i kunsten., hvor mange kunstnere har fremstilt Jesus som nærmest sovende er det ingen tvil om at Holbein har malt en død Kristus. I samtalen i ettertid vil det 

"for ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag"
El Greco - Kristi Oppstandelse - 1590
Michelangelo - Cristo Della Minerva - 1521 (førsteutgaven)
Rubens -Kristi oppstandelse - 1611-12

Begrunnelsen for valget av Michelangelos uferdige statue er for å demonstrere en tolkning av Jesus som skaper konflikt mellom menneskelig bluferdighet og kristen teologi. I edens hage var Adam og Eva ikke skamfulle over sin nakenhet, men syndens inntog medførte skam over ens egen naken. Logisk sett burde da Den Nye Adam ikke ha denne skammen (Plate, 2002, 76). Dette ble imidlertid ikke akseptert i Michelangelos samtid, og på den fullførte andreutgaven har Kristus et lite klede foran skrittet. Imidlertid vil det her muligens være en konflikt mellom den dogmatiske og estetiske dimensjonen.

"for opp til Himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde"
Michelangelo, Dommedag, 1536-41
Hieronymus Bosch - De saliges oppstigning til Empyrion - 1520
Hans Memling – Dommedag, 1467-1471
Hieronymus Bosch- Dommedag - 1482

Bildene er forskjellige, men viser forskjellige sider av dommen. Memling og Michelangelo kan nok virke mer skremmende for elevene, mens Boschs første bilde kun beskriver de troendes vei til himmelen, og hans andre bilde ikke har svært utmalende torturscener. Siden dette kan være et ubehagelig tema for elevene, som likevel er en del av kristendommen er det viktig at de har litt større valgfrihet.

Spørsmål klassen kan jobbe med:
1. Beskriv det du ser på bildet.
2. Hva er motivets naturlige midtpunkt?
3. Hvordan får kunstneren frem det som trosbekjennelsen beskriver?
4. Hvilke adjektiver vil du bruke til å beskrive skikkelsenes følelser?
5. Hvor finner vi denne hendelsen beskrevet i Bibelen?
6. Hvilket bilde liker dere best og hvorfor?

Dette er en oppgave som tradisjonelt sett kan ta lenger tid å gjennomføre, og det er naturlig å bruke minst to skoletimer til den. Etter at elevene har brukt tid på spørsmålene går læreren gjennom spørsmålene med bildet på storskjerm. Andre elever vil også ha mulighet til å kommentere. Læreren  bør her også kommentere de sider ved bildet som elevene ikke har lagt merke til.

Når det gjelder tredje trosartikkel er denne mindre representert i kunsten, og det vil trolig være mer hensiktsmessig å benytte seg av andre metoder for presentere denne.

Kilder

Winje, Geir Guddommelig Skjønnhet 2001 Oslo Universitetsforlaget
Plate, S. Brent Religion, Art, and Visual Culture:A Cross-Cultural Reader 2002 New York Palgrave