Den sinte mannen og sexeieren

Jeg har tenkt på denne bloggposten i en stund, men den ble aktualisert gjennom rettsaken i vågå og den påfølgende debatten. Det er desverre endel menn som har et usunt forhold til kvinnelig seksualitet.

La meg først ta for meg den åpenbare innvendingen som garantert vil komme, dette er ikke bare menn som gjør dette. Den sinte kvinnen er et kapittel for seg selv, hun som nekter mannen kontakt med barna og som ser misogyni ved høylys dag, som ikke legger merke til eventuell diskriminering mot menn. Hun fortjener også en bloggpost, men det er imidlertid ikke henne jeg skriver om her.

En venninne forklarte engang at kjønn er så vanskelig å diskutere fordi vi alltid har det. Kjønn er så tett knyttet opp til vår identitet, vi fødes med det, vi merker at vi har visse interesser på grunn av den og ikke minst, vi merker etterhvert at kjønnet gir oss begrensninger, ikke bare biologiske, men også kulturelle.

Endel venninner av meg forteller at de er flaue over at deres kjønn er overrepresentert på alternativmesser eller av kvaliteten på rosablogger, mens enkelte menn blir skamfulle over statistikker med vold mot kvinner. Personlig ser jeg ingen grunn til å være skamfull over å ha et kjønn, og en slik kromosomutgave av arvesynden synes jeg ingenting om. Du svarer for deg selv, ikke for ditt kjønn. Derfor vil jeg ikke at menn som ikke lider under denne tankegangen jeg nå vil beskrive skal føle noen skam. Dette er en tankegang som er utbredt blant mange menn, og som vi aktivt må bekjempe.

Det er en tanke som sier at sex er vare, en vare som er ulikt fordelt blant kjønnene. En ung jente har stor seksuell makt, en makt hun som regel ikke har gjort seg fortjent til, hun ikke har jobbet for og som hun sikkert ikke alltid er i stand til å takle. Sex er en vare, og det er jenta som holder på denne varen. Noen elsker å vise den frem, de går rundt med utringede topper og tettsittende jeans og når de bøyer seg ned kan du se den bittelille g-strengen. Hun sitter på et stort varelager, og hun deler ikke godene med dem som trenger dem mest.

Hvordan reagerer en en mann i trettiårene når han ser denne unge jenta? Han føler seg som et slumbarn, som hver dag opplever at et av barna fra en av de rike familiene i vifter store sekker med mat foran dem. Hvordan kan de kle seg sexy, hvordan kan vise frem den sexen de eier, og som de ikke har planer om å dele?

Det er kvinnen som gjør en mann opphisset, det er hun som snurrer ham rundt lillefingeren, og det er hun som aksepterer eller avviser ham etter hennes forgodtbefinnende. Hun er den aktive part, og det er også hun som kontrollerer det seksuelle og selve sexakten. Mannen kan bare stå der og tigge og håpe det beste.

"Hvor ofte kan en kreve sex av sin kone", spurte en av mine kristne venner en annen av mine kristne venner. Spørsmålet sjokkerte både meg og vedkommende som fikk det, men det avslører igjen denne tankegangen, kvinnene eier sexen og det rettferdige er å dele med mannen. Mannen blir da fremstilt som sexfattig, som den som må be sexeieren om å få litt.

Jeg finner ikke sitatene akkurat nå, men jeg har lest flere sitater om menn som har argumenter ut fra denne holdningen om kvinnen som sexeieren. I Knutbysaken spilte nyhetene av et klipp fra en av pastorene hvor han argumenterte for at kvinnen var forpliktet til å gi mannen så og så mye sex, hvis ikke var hun egoistisk. På samme måte som en rik person er forpliktet til å dele av rikdommen sin er hun forpliktet til å gi bort litt av sexen sin. Det har også vært politikere i Norge som har hevdet at det ikke hadde vært så mye vold mot kvinner om de ikke hadde knepet igjen. På samme måte, om bare sexeierne kunne dele litt av sin rikdom hadde alt vært så mye bedre.

På Verdidebatt tok leder for Familie og Medier Jarle Haugland opp det problematiske i vågåsaken på en utmerket måte. Han påpeker det asymetriske maktforholdet gjør det irrelevant om det var jenta som tok inititativ til den seksuelle praten, det var Øygard som var den voksne, det er han som hadde ansvaret. Desverre er ikke alle som kommenterer helt enige, Eivind Bade kommenterer slik:

Det er også tydelig at det var enkelt for jenta å dra i gang Øygard.  Trådstarter overser der et meget viktig poeng: Jenta hadde også makt over Øygard.  Hun kunne leke seg med hans seksuelle interesse.  Heri ligger en generell ubalanse i relasjonen menn/kvinner.  Kvinner har tiltrekningskraft som de kan spille på.

Jenta er skyldig. Hun har makten, hun kan spille på sex, og på sin tiltrekningskraft som mannen tydeligvis mangler. At den ene parten var et barn, og den andre en voksen er tydeligvis irrelevant i denne sammenhengen. Hun utnyttet sin kvinnelighet som "sexholderen".

Og har bare kvinner seksuell makt? Jeg har jobbet endel i skolen, og jeg kan si med relativt sikkerhet at det er tusenvis av unge lærere i tjue- eller trettiårene som opplever at enkelte elever stopper alltid opp for å prate med dem, at det er enkelte elever som rødmer lett når de prater med enkelte lærere. Jeg har merket dette selv, jenter som viser meg litt mer oppmerksomhet enn det som er vanlig når jeg har vært lærer i klassen. Det er tusenvis av unge mannlige lærere som i dag går til klasser hvor de vet at det sitter jenter som er interessert i dem. Gjør de noe med dette? Aldri! Men har menn en seksuell makt i denne situasjonen? Definitivt.

Det er selvsagt også kvinner som ser på sex som sin eiendom, som bruker denne for å opppnå fordeler. Hanne Nabintu Herland har jo argumentert med at kvinner hadde vært smarte om de brukte sex som middel til konfliktløning. At folk har oftere sex har jeg ingenting imot, men det skal ikke brukes som et middel. Dette bygger igjen på at kvinnen er sexeieren, og porsjonerer denne ut etter hvordan det passer henne.

Jeg har tidligere skrevet om offermentaliteten, og det er ingen tvil om at dette synet på kvinnen som sexeieren er en del av dette. Menn som tenker slik er ofre for et samfunn og en biologi som gjør det motsatte kjønn til eiere av det de selv begjærer. Vil det da være galt å klype en jente på rumpa? Antaste henne når hun har kledt seg utfordrende? Ikke mer enn det er for et utsultet barn å stjele et brød fra en gourmetrestaurant.

Denne holdningen må bekjempes. Dette synet på kvinnen som den babylonske skjøge må bekjempes, både hos menn og kvinner, og man må slutte å se på sex som en vare, en vare som kvinner selger og menn kjøper.