Kreasjonismens to argumenter

Siden jeg hadde ansvaret for å skrive om Logiske Feilslutninger i den kommende Skepsisboken, tenkte jeg å ta for meg hvordan kreasjonister og Intelligent Designbevegelsen (IDere) ville strøket på logikkdelen i Ex.Phil.

Kreasjonsiters argumenter kan deles i to grupper, begge logiske feilslutninger. Den første kalles Falsk Dikotomi, den andre Falsk Analogi. Det finnes riktignok flere argumenter, blant annet at Darwin bidro til nazismen eller folkemord, men disse sier ingenting om hvorvidt teorien er sann eller ikke. Dersom en gal diktator skulle bruke Newtons teorier til å gjennomføre et folkemord ville ikke det falsifisere hans teorier, på samme måte ville ikke eventuelle misbruk av Darwin bety at han tok feil.

Falsk dikotomi
En politietterforsker sier følgende til en mistenkt: Hør her! Enten var det jeg som var skyldig i drapet, eller så var det deg. Jeg har alibi, jeg var på politistasjonen, og derfor må det være du som er morderen.

Ingen ville akseptert en slik argumentasjon, med mindre det kun befant seg tre personer på et avsidesliggende sted og en av dem ble nå funnet død. Vi innser umiddelbart at det finnes mange andre alternativer, og at argumentet er invalid.

Hva er en dikotomi? En dikotomi er enkelt og greit en todeling, det er to gjensidig utelukkende alternativer, og ofte er det slik at, øker den ene, minker samtidig den andre. I endel systemer eksisterer det dikotomier, blant annet i cupspill. Møtes Liverpool og United i cupens semifinale er det bare ett lag som vil komme videre. Scorer det ene laget et mål, får det andre laget ett mål i minus. Det gjør heller ikke noe om motstanderens midtstopper gjør en stor tabbe eller om din spiss gjør en fantastisk prestasjon, resultatet vil uansett være det samme.

Problemet oppstår imidlertid dersom man argumenterer for falske dikotomier hvor det åpenbart finnes langt flere alternativer. Det kan tenkes at evolusjonsteorien må forkastes til fordel for en helt nye teori, det kan hende at det eksisterer andre mekanismer som må inkorporeres i teorien, det kan hende at lamarckisme er det korrekte. At det eksisterer et problemer i evolusjonsteorien beviser ikke en helt annen hypotese.

Det kan vises gjennom følgende lille eksempel:
På et panel for debatt om livets opprinnelse sitter fire personer.

• Person A støtter evolusjonsteorien, og hevder at de viktigste elementene innen evolusjonen er oppdaget.
• Person B støtter seg til Intelligent Design.
• Person C støtter mekanisme X, en fremtidig mekanisme som vil oppdages i fremtiden, og som vil i fremtiden utfylle teoriene om naturlig seleksjon, seksuell seleksjon og mutasjoner.
• Person D støtter teori Y, en fremtidig naturalistisk teori som vil medføre at evolusjonsteorien må forkastes. 

Under debatten legger B frem beviser for intelligent design, noe som blir raskt tilbakevist av A, C og D. A er uenig i forskningen, mens C og D mener dette styrker deres teorier. Det blir lagt frem flere påstander, men hver gang påpeker C og D at disse bevisene like gjerne kan brukes som bevis for deres hypoteser. Slik fortsetter det under hele debatten, for hver gang IDeren hevder noe, påpeker C og D at dette bare styrker deres teorier. ID er i praksis angrep på Darwins teori, og hadde det kun eksistert to gjensidig utelukkende alternativer, hadde dette vært gode argumenter. Siden det finnes flere enn to er dette meningsløst.

Samtidig er Intelligent Design helt avhengig av en slik dikotomisering, ellers ville teorien falt sammen som et korthus. Hadde du tatt for deg en evolusjonsbiolog, en lamarckist, en ungjordskreasjonist og en IDer, og gitt dem alle et oppdrag, skriv en bok der du ikke nevner de tre andre teoriene i hele tatt.
Evolusjonsbiologen ville ikke hatt problem med dette i hele tatt, og ville kunne skrive en veldig god bok. Lamarckisten og ungjordskreasjonisten ville heller ikke hatt et problem med dette, de skulle sikkert ha likt å kommet med en eller annen bemerkning mot det eksisterende paradigmet, men det skulle i teorien være mulig. IDeren ville bare komme til å stirre på et blankt word-dokument, siden alle argumentene bare er anti-darwinistiske.

Falsk analogi

"Din kropp skal være et tempel for din sjel!", argumenterte en av mine teologistudentvenner for noen år siden. "Og hva skal være i et tempel, røkelse! Derfor bør kristne røyke."

Selvsagt var dette en spøk fra hans side, men på mange måter viser dette en god måte hvordan falske analogier fungerer.

Det er ikke alk viten som er like enkel å tilegne seg, men for å lette læringen bruker vi analogier. Lærer vi om en konge i historien, kan det være relevant å trekke analogier med lignende konger, slik at vi kan forstå denne kongens eventuelle storhet. Lærer vi om atomer og molekyler kan det være en ide å trekke inn lego eller andre byggesett. Lærer vi om hvordan en fugl kan fly er det muligens fornuftig å sammeligne dem med fly.

Analogier kan være hjelpsomme, men de må ikke brukes for noe annet enn et middel til å forstå det nevnte temaet, fornuftigere mennesker enn meg har sagt at "all analogies are bad analogies", og dette er også korrekt.

Derfor er det også tragisk at enkelte benytter seg av analogier for å bevise sitt poeng. DNA er et språk. Flaggermusen har en sonar. Øyet fungerer som en kameralinse. Bakterien har en motor. Hva trengs for å skape sonarer? En designer. Hvem skaper kameralinser? Intelligente vesener. Hvem utvikler språk? Intelligens.

Problemet er likevel at dette ikke er tilfellet. Det finnes ikke språk i DNA og sonarer, linser og motorer er analogier. Når man skal undervise barn om flaggermusen er det veldig naturlig å trekke paraleller til ubåter og sonarer, men dette er bare et bilde. Gang på gang hører en dette argumentet, x fungerer som y, hvem er ansvarlig for y? Et intelligent vesen.  Men igjen må vi påpeke at dette er et meningsløst argument, rett og slett fordi det er så mange vesener, så mange fenomener som ikke trekkes frem i dette.

Ett eksempel på en favoritt blant mange IDere er en fisk som renser munnen på andre fisker, den danser en dans som hypnotiserer større fisker og svømmer deretter inn i munnen på fisken og spiser rester blant tennene. Begge fiskene tjener på dette, den lille fisken får mat, den store blir ren. En slik avtale kan jo bare ha blitt satt i gang av et intelligent vesen?

Imidlertid finnes det en annen fisk, en fisk IDere aldri nevner. Denne gjør akkurat det samme som den lille fisken, den får også den store fisken til å stoppe opp i forventning av å bli renset, men denne lille fisken har helt andre planer. Den svømmer rolig bort til den store fisken, biter av et stykke av finnen og svømmer lynraskt bort. Så da blir spørsmålet, hvem er det som er ansvarlig for å lære opp den lille fisken til å svindle andre fisker? Er det snakk om en kosmisk Fagin (fra Oliver Twist)? Kan vi snakke om Intelligent Swindler- teorien?

Og dette er også problemet med å argumentere ut fra analogier i Intelligent Design, du er tvunget til velge dem med omhu.

Det hadde vært spennende om IDere hadde valgt andre argumenter, men inntil videre er det bare disse to logiske feilslutningene som er brukt.