Hvordan effektivisere pedagogisk samarbeid

Leseren får heller tilgi min noe selvsikre clickbaitoverskrift, men jeg har gjort meg noen tanker om hvordan mye av det som gjøres i skolen er ineffektivt og kunne strømlinjeformes på en måte som hadde spart lærere masse tid og gjort undervisningen langt mer spennende.

Jeg har i min lærergjerning vært på ett og annet seminar, hvor elevene har blitt sendt hjem, og lærerne får betalt for å spise lapskaus og høre på overbetalte forelesere. Endel av dette har vært nyttig, men mye har ikke vært noe annet enn en grunn til å ta en dag fri fra undervisningen. Enkelte forelesere har brukt tid til å snakke om ting som ikke har noe som helst med undervisningen å gjøre, eller de snakker til både matte- og historielærere i samme foredrag, og forsøker å selge samme pedagogiske metoden, selv om fagene er svært forskjellige.

I det siste har vi fått kursing i et nytt verktøy, LearnLab, en blanding av PowerPoint og Kahoot, et program fylkeskommunen har kjøpt inn. Programmet er halvferdig, det mangler flere nødvendige funksjoner til å kunne brukes til fulle, og det er også predagogiske svakheter forbundet med å undervise med siden.

Problemet er at de som kjøper inn både foredrag og programmer ofte ikke underviser selv, og jeg er ikke alltid sikker på om pedagogene blir spurt før de gjør et innkjøp. Det er mange flotte programmer der ute, men i mange tilfeller vil man bli tvunget til å kjøpe dette selv, eller tigge rektor om et abonnement. Samtidig er kunnskapen fra foredragene ofte vanskelig å overføre til klasserommet. "Hvordan se elevene", brukte en foredragsholder mye tid på nylig. "Ved å åpne øynene, dummen", tenkte jeg. Tror du vi ikke jobber hver dag med å se elever? Med å forsøke å hjelpe elever som sliter? Med å se hvordan det er mulig å hjelpe ungdommer som sliter?

Timer, dager blir kastet bort på slike svadaforedrag, tid som heller kunne blitt brukt til å lære praktiske pedagogiske prinsipper. Dette fører meg over til mitt forslag, jeg er tilhenger av det praktiske, og jeg er også tilhenger av at noe håndfast kommer ut av dette.

Mitt forslag

Det jeg foreslår her vil fungere, om det er tilstrekkelig med lærere som er med. Det vil fungere fordi jeg forsøkte noe lignende da jeg var student, og da gjorde vi noe som garantert reddet ståkarakteren til flere, Mer om det senere.

I fylkeskommunen hvor jeg jobber bruker man Itslearning, og selv om den nettsiden har åpenbare svakheter fungerer den til sitt bruk. Om din kommune eller fylkeskommune har et annet program, bør det ikke være et problem.

Hva skal dere gjøre for å effektivisere undervisningen? Ett ord, samarbeide. Ikke samarbeide med å ha møter noen ganger i året, samarbeide med å dele temaer og kapitler mellom dere.

Da jeg tok nettstudier for noen år siden hadde vi en facebookgruppe hvor vi diskuterte faget. Jeg og en studievenninne fikk da en ide om å lage et felles dokument hvor vi tok hvert kapittel i pensum og fordelte mellom studentene. Alle som skulle få tilgang til dokumentet måtte forplikte seg å ta ansvar for et kapittel, vi tillot ingen snyltere. Det fungerte utmerket, og til slutt hadde vi to googledokumenter som tilsammen var på over 300 sider, hvor jeg maksimalt bidro med 10. Disse var uvurderlige i uken før eksamen  Jeg stengte også dokumentene for redigering under selve hjemmeeksamen slik at det ikke var mulig å jukse ved å prate i dem, slik at vi ikke gjorde noe ulovlig.

Jeg underviste nylig noen innvandrere i norsk, og i den forbindelse brukte jeg mye tid på å lage tester i Itslearning, tester som elevene kunne ta både på skolen og hjemme, og som umiddelbart ga tilbakemelding.

Så jeg at de slet med samsvarsbøying, laget jeg en quiz hvor det kunne stå setninger som "Den _______ bilen er min", hvor de på en rullemeny kunne velge mellom "rød", "rødt" og "røde". Slet de med bøying av sterke verb, kunne jeg lage en quiz hvor ett spørsmålene var: "(gjøre)  I går ______ jeg leksene mine". Dette fungerte også for andre elever. Jeg laget en oppgave med et bilde av mange forskjellige forfattere, og hvor de skulle identifisere de forskjellige. En kollasj hadde mange portretter av norske forfattere og et spørsmål kunne være: "Trykk på bildet av forfatteren av Juivikfolke, en romanserie om en slekt gjennom flere hundre år i Trøndelag". Det samme kan man gjøre innen historie. "Plasser hendelsene i rekkefølge fra først til sist". "Sett sammen person og hendelse". I dialektkunnskap kan en legge ut et bilde av Norge og be de trykke på området hvor de bruker "oss" som personlig pronomen første person flertall i subjekt.

Jeg har nå et femtitalls quizer om forskjellige tema innen norsk og historie, mesteparten av disse får jeg ikke får brukt siden jeg ikke underviser i disse temaene for tiden. En tidligere kollega har imidlertid overtatt noen av dem, men de andre ligger på en arkivert side og samler støv. En lang quiz om etterkrigsforfattere tok meg tre timer på kveldstid å lage, og nå er den ikke brukt.

Jeg har mulighet til å dele disse med alle norsk- og historielærere i Hedmark Fylkeskommune, men det skjer ikke. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi det ikke er noe system som legger opp til deling.

Det er her jeg kommer med mitt forslag. I begynnelsen av et skoleår bør lærere gå sammen og diskutere temaer, og gjøre det samme som oss studenter, å fordele tema. En lærer kan gjøre jobben for femti andre.

La meg ta et eksempel: På dette møtet i august møter jeg som representant for VG2 i norsk i studieforberedende. Jeg tar på meg oppgaven med å lage et opplegg for barokken, siden jeg føler at det er noe jeg kan godt (det kan jeg ikke).

Da lager jeg

• en quiz i Itslearning med 20-30 spørsmål fra boken (som enhver lærer kan redigere, legge til spørsmål eller fjerne dem de ikke ønsker å ta med)
• En prøve i Itslearning med 10-20 spørsmål  (læreren kan redigere og bruke for eksempel bare fem av dem)
• Eventuelt en PowerPoint som tar for seg de viktigste kjennetegnene på perioden
• Gjerne et hjelpeark, slik som dette jeg har laget til norrøn litteratur.
• Annet materiale som kan være til nytte for både lærer og elev

Alt dette blir lastet opp til Itslearning på en fellesside. Enhver lærer bestemmer selv om det er noe nyttig for dem. Andre lærere kan også forbedre materialet som blir lagt ut.

Dette kan man også gjøre i andre fag. Lærere i sosiologi kan gå sammen. lage opplegg, tester, quizer og annet for hverandre. Historie kan gjøre det samme, men de fagene som vil ha mest glede av dette vil være fremmedspråk. Grammatikk kan pugges langt mer effektivt gjennom quizzing, bøyningsmønstre kan læres, kasus kan forstås, ord kan terpes. Og det er ikke slik at dette må gjentas hvert år, har alle tysklærere gått sammen om å lage tester og quizzer sammen ett år vil de kunne brukes igjen og igjen.

Nå vil enkelte påpeke at slike fellessider allerede eksisterer, og det er riktig. Problemet er i mange tilfeller blir disse ikke brukt. En side jeg var innom nylig hadde siste innlegg fra desember 2017.

Alt dette vil imidlertid kreve at lærere gjør sin del av jobben, en jobb som krever litt arbeid i begynnelsen, men som etterhvert vil kunne spare masse tid og gjøre undervisningen langt bedre.

Et slikt samarbeid vil kunne forbedre undervisningen langt mer enn mange foredrag og seminarer. Setter hver lærer av tre timer til å forberede et tema vil forberedelsestiden til hver lærer gå ned med det tidobbelte hvert år. 

Det er mitt forslag, og det er den måten jeg mener samarbeid på tvers av skoler bør organiseres,

Så du har delt noe på Facebook?

Hei.
Hyggelig at du besøker bloggen min.

Grunnen til at du nettopp fikk denne lenken er at du har delt en sjokkerende nyhet fra en facebookside eller en blogg. Denne saken hadde ingen link til en seriøs avis eller et annet nyhetsmedium, det var bare et bilde og litt tekst der.

Du kjenner sikkert ikke til de som har laget siden, du aner ikke om bildet er manipulert, du aner ikke om bildet er fra en helt annen nyhetssak. Du delte bare en sak uten å sjekke.

Hva om du heller undersøker litt neste gang? Kanskje gjøre et søk før du deler. Husk at du forventer at dine venner skal opplyse deg om spennende, interessante og ikke oppdiktede nyheter, og de forventer at det du deler har en verdi for dem. Falske nyheter har ingen verdi. Vær en god venn. Gjør dem litt smartere og litt mer opplyste.

Neste gang, sjekk før du deler.
Ok?

Virkemidler - oppgavehefte

For elever som skal studere norsk er kunnskap om virkemidler noe de får bruk for, både i analyser av dikt, noveller og sakprosa. Å vite forskjellen på besjeling og metafor er ikke alltid like lett, og derfor har jeg laget et lite hefte med fasit, hvor elevene kan analysere små tekster og se om de klarer å se hva virkemiddelet er.

Noen av eksemplene er mine, men de fleste er fra norske diktsamlinger.


Link til virkemidlene.

Link til en mulig fasit.

Opplegg i historie - Europa 1917-1933

Dette var en oppgave utviklet i forbindelse med praksis i videregående. Den gjennomføres når dere lærer om innføringen av diktaturer i Russland, Italia og Tyskland. Meningen er at de skal kunne reflektere over årsakssammenhenger, ikke bare pugge hendelser.

Oppgaven er todelt.

Del først ut dette arket. Du ber elevene forklare med få ord hva de forskjellige begrepene er.

Etterpå deler du de inn i grupper og deler ut dette arket (i A3). Be elevene sette piler fra årsak til virkning. Hva førte til hva? Dersom en ønsker kan en be elevene sette en U (for utløsende), M (for medvirkende) og G (for grunnleggende) årsak. Spør om de kan finne lengre årsaksrekker. Hvis du vil kan du belønne den lengste årsaksrekken.

Gå deretter gjennom det på tavlen og skriv opp ord og tegn piler.

Tips før eksamen i nynorsk

Dette er noen tips jeg har laget til eksamen i bokmål (BM) og sidemål (NN). Husk at denne siden er blokkert under selve eksamen.

1. Lagre dette dokumentet (NN)
   Det er et dokument jeg har utviklet spesielt med tanke på nynorskeksamen. Bruk det aktivt.
2. Lagre dette dokumentet (BM/NN). Det er noen bøker som kan gi deg informasjon som du kanskje trenger, og disse kan du også søke opp gjennom eksamen. Får du et dikt av Rolf Jacobsen, søk på navnet på både dikter og i noen av bøkene, det kan tenkes at du finner noe nyttig.
3. Gjør klar dokumentet du skal skrive i på forhånd (BM/NN).
   Opprett et dokument og skriv:
   
   Del A Kortsvarsoppgåve (Overskrift 1)
   Del B Langsvarsoppgåve (Overskrift 1)
   Innleiing (Overskrift 2)
   Hovuddel (Overskrift 2)
   Avslutning (Overskrift 2)
   Kilder (Overskrift 1)
   Etternavn, Fornavn Tittel i kursiv (år i parantes) Forlag
   Legg gjerne inn bøkene du vet du vil bruke allerede nå.
4. Rett smart 1 (NN)
   I word går du til "Hjem", og helt til høyre er det et søkefelt som heter "Søk". Bruk det aktivt.
   Søk på "en", "et", "ikke", "jeg", "hun" og "man". Ha et mellomrom før og etter i søket. Rett ordene. Det er veldig lett å glemme.
5. Rett smart 2 (NN)
   Velg det siste verbet du skrev. Sjekk bøying på Nynorskordboka eller Lexin. Skriv ned bøyingsmønsteret. SØK DERETTER I DOKUMENTET OG RETT ALLE GANGENE DU HAR SKREVET DETTE. Ta deretter for deg neste verb. Du vil oppdage at du ikke bruker mange forskjellige verb i løpet av en eksamen, og at mange gjentas ofte.  Det at du skriver på datamaskin gir deg en fantastisk mulighet til å rette som man ikke hadde for tjue år siden. Bruk den.
6. Rett smart 3 (NN)
   Bruk samme metoden på substantiv. Som med verb er det mange substantiv som gjentas ofte i løpet av en eksamen, du trenger bare å slå dem opp en gang.
7. Velg nynorsk som språk i dokumentet (NN)
   Gå på "Se gjennom" og velg "Språk". Velg så Norsk (Nynorsk). Sjekk alle røde og blå streker under eksamen.

Nyttige bøker tilgjengelig under norskeksamen

Elevene skal om få dager har eksamen i hovedmål og sidemål, og det er kanskje noen som føler at de trenger litt ekstra informasjon på selve dagen. I så fall kan jeg anbefale bøkene som står i dette dokumentet.

I Hedmark, hvor jeg for tiden arbeider, er enkelte nettsider tillatt under eksamen, blant annet Nasjonalbibliotekets sider (per dags dato anbefales nb.no/nbsok siden den nye siden ikke er 100% funksjonell enda). Husk å velge bøker fra mellom 1980 eller (1990) og 1999, siden bøker før dette ofte er utdaterte og bøker etterpå ikke er fritt tilgjengelig på nettsiden.

Bøkene på listen er alle fra nittitallet, og det har kommet oppdaterte utgaver for mange av dem. Likevel er dette nyttige verker som kan hjelpe deg eller dine elever på eksamen.

Last ned dokumentet før eksamensdatoen, siden denne bloggen vil være sperret fra elevenes datamaskin under eksamen.

Hvordan bruke listen.
1. Du leser at du på eksamen skal analysere et dikt av Rolf Jacobsen.
2. Velg en av bøkene i dokumentet og trykk på linken.
3. Søk etter Jacobsen (slik jeg har gjort her)
4. Se om det er noe du kan bruke.
5. Husk å føre opp boken i kildelisten dersom du finner noe der.

Hjelpehefte i nynorsk

Skal du eller noen du kjenner lære nynorsk?

Er det en eksamen som lurer rett rundt hjørnet?

Fortvil ikke. Jeg har laget et hjelpehefte med de viktigste opplysningene du trenger til en eksamen.

1. De 500 vanligste ordene på norsk (jeg tok bare de hvor det er forskjell mellom språkene)
2. De 40ish vanligste verbene som skiller seg fra bokmål.
3. Hvordan man skriver ord som slutter på -het, -lig, og -else.
4. Retoriske og litterære begrep.
5. En sjekkliste og en huskeliste.

Les dokumentet her.

Edit: Jeg oppdaterte dokumentet etter tilbakemelding. Nå er hele på nynorsk, og det ligger også ute en liste over fraser som kan være nyttige på eksamen.

Spill om renessansen for videregående skole

For dere som underviser i historie på videregående har jeg et opplegg som dere kanskje vil se på som interessant. Det er først et spill, ikke ulikt Svarteper, deretter er det en samarbeidsoppgave, og det gir elevene en god innføring i europeiske personligheter rundt 1400-1600.

Det vil kreve litt klipping, men ellers er det ingen forbredelse.
I tillegg til dette trenger du ett A3-ark til hver gruppe og noen limstifter.

Kortene finner dere her.

Spillet

1. Del inn elevene i grupper på 5-7, og gi dem en kortstokk. De de stokke kortene og dele alle ut.
2. Spillet er først et vanlig spill hvor målet er å samle par.
3. Alle legger først ned alle parene de har (samme bokstav), med billedsiden opp.
4. En elev begynner, og spør en av de andre. For eksempel: "Har du V1?" Har vedkommende V1, må denne eleven gi denne til den som spør. Dette paret legges så ned. Har eleven ikke kortet skjer ingenting.
5. Deretter spør eleven til venstre en annen elev: "Har du K2", osv.
6. Etter at alle kortene er samlet i par kan du eventuelt gi en premie til vinnerne.

Hvem skal ut

1. Etter at elevene er ferdige har de trolig gjort seg kjent med personene. Da ber du dem velge de 15 personene som har endret verden mest. Be de kaste de resterende kortene. La de få tid til å diskutere.
2. Etter at de har valgt ut 15, skal de få velge 10. Fem må altså bort. Disse fem kan nå kastes.
3. Etter at de har valgt 10, skal de få velge 9 som går videre.
4. Fortsett med å fjerne ett og ett til de står igjen med ett kort.

Kartet

1. Etter at dette er gjort tar elevene den som vant og limer inn personen i midten.
2. De limer nr 2-5 på rundt i et kvadrat (omtrent midt mellom kanten og sentrum)
3. Lim nr 6-9 som vist på bildet.

Forbindelser

1. Be elevene finne forbindelser mellom personene. Hvem ble påvirket av hvem? Hvem hadde noe felles? Hvem var involvert i samme situasjon? Hvem var fra samme land? Hvem gjorde omtrent det samme.
2. Be de tegne streker mellom personene og skrive langs streken hva de hadde felles.

Avslutning

1. Be elevene fortelle hvem de hadde i sentrum, hvem som var nesten like viktige og hvilke forbindelser det var mellom dem.
2. Heng opp arkene på veggen.


Er du heldig så har elevene fått med seg litt om personene fra denne tiden, men også hendelsene som de spilte viktige roller i.

Muhammedkarikaturer og et forsvar for utroskap

Det er lenge siden karikaturstrid og attentatet mot Charlie Hebdo nå, og jeg har egentlig ikke skrevet så mye om temaet så mye, delvis fordi jeg selv har ment at saken er åpenbar, men likevel komplisert. Derfor vil jeg illustrere med en liten sammenligning.

Jeg forsvarer utroskap. Det vil si, jeg mener at det ikke bør forbys, at det ikke bør være tillatt å bruke vold mot partneren som har vært utro, og ikke minst, at all form for trakassering i ettertid bør straffes. Det finnes ingen grunn til å akseptere vold, verken psykisk eller fysisk mot en tidligere partner som har vært utro mot deg. Så langt tror jeg alle er enige, og enkelte synes kanskje eksempelet er tåpelig. Ingen, muligens med unntak av noen religiøse ekstremister forsvarer noen forbud mot utroskap.

Så kommer vi til de som absolutt skal tegne eller legge ut bilder av religiøse skikkelser. De vet at andre vil bli provosert og fordømme bildene som et angrep på deres tro. Muligens tror de at dette er den beste måten å gjøre troende litt mindre hårsåre, som om det som fikk kristne til ikke å drepe blasfemikere var det tusende bildet av Jesus med en dildo i rumpa. Muligens vil de tenke at de kjemper den gode kamp, hver tegning som gjør dagen til en kristen og muslim litt dårligere vil gjøre verden litt bedre.

Jeg forsvarer din rett til legge ut bilder av Muhammed på samme måte som jeg forsvarer din rett til kysse din ektefelle farvel, dra til jobbens julebord, drikke deg snydens på sjefens regning og ha sex med en av dine kolleger som du alltid har synes har vært litt sexy. Jeg forsvarer din rett til å fortelle ektefellen at du jobber sent mens du i stedet forsøker å gjenskape dokumentarene på Animal Planet. Jeg forsvarer din rett til å svikte din kjære, dine barn og alt du lovet ved alteret for noen sekunders orgasme. Og din ektefelle har ikke engang lov til å slå deg når det blir oppdaget. Alle disse rettighetene har du, bortsett fra en, at jeg må se på deg i et positivt lys.

Så er det andre del av dette lille innlegget.

Jeg synes ikke det er så veldig fornuftig å spre alle slags karikaturer av personer som folk anser som hellig, og som de faktisk blir støtt av dette. Enkelte har argumentert med at dette vil gjøre muslimene litt mindre sensitive overfor blasfemi, men jeg tviler. Imidlertid kan man si at det som har forandret muslimer har vært terroren rettet mot tegnerne, hvor man i valget mellom vold og blasfemi har valgt å støtte ytringsfriheten. Det er jo selvsagt mulig, men da er blasfemikernes fortjeneste bare indirekte.

For det andre, karikaturene er ikke morsomme. Av det jeg har sett av muhammedkarikaturer så langt er det veldig lite som har fått meg til å trekke på smilebåndet. Ingen av danske tegningen var i nærheten av å være morsomme, og av det jeg har sett av Charlie Hebdos tegninger har det vært mye platt. Selvsagt beskytter også ytringsfriheten dårlig humor, men jeg sliter med å se verdien i disse tegningene.

Enkelte elsker å trekke inn det gamle uttrykket om at alt en sier før "men" er løgn. Sier du: "Jeg er for ytringsfrihet men at du ikke synes man bør håne profeten Muhammed", er du selvsagt ikke for ytringsfrihet.

En interessant tanke. La oss skrive noe andre setninger og se hvordan regelen fungerer der.

"Jeg er selvsagt mot å innføre restriksjoner på hvordan folk lever sitt liv, MEN jeg synes ikke du bør drikke deg full på julekvelden foran barna."

"Jeg har ingen ønsker om å forby strippeklubber, MEN jeg synes ikke du bør snike deg ut for å oppsøke en når din kone sitter hjemme, gravid i åttende måned."

"Jeg vil ikke ha noen forbud mot det, MEN jeg synes ikke du skal klippe gresset når barna til naboen har lagt seg."

I følge enkeltes logikk er jeg en løgner, jeg vil ha regler for hvor mye du drikke hjemme, jeg vil forby strippeklubber, jeg vil ta fra deg dine rettigheter. I denne verden finnes det ikke råd, det finnes bare forbud eller ikke forbud.

Problemet er her at enkelte ikke engang tåler en debatt om hva man bør og ikke bør ytre. Hvert lille forsøk på å starte den samtalen blir kvelt i starten, fordi hvert forsøk på snakk om ytringsansvar blir sett på som et forsøk på å gjøre den norske lovboken litt tykkere.

Jeg vet at enkelte vil lese dette og konkludere med at jeg ønsker å begrense ytringsfriheten. Tvert imot, jeg vil jeg forsvare din rett til å bruke en muhammedkarikatur som profilbilde på Facebook på samme måte som jeg forsvarer bedriftslederen som puler sekretæren mens kona ligger på fødestua. Jeg kjemper for både hans og dine rettigheter. Reagerer du på sammenligningen? Støter den deg?

Der ligger også forskjellen mellom oss, jeg synes ikke du bruker rettighetene dine til å gjøre verden til et bedre sted. Og det må jeg få lov til å mene, det er derfor vi har ytringsfrihet. Og inntil du gir noen argumenter for at dette er noe som gjør verden til et bedre sted vil jeg fortsette å mene at den retten du påberoper deg er i samme kategori som den retten enhver ektefelle har til å være utro.

Og for å gjenta det en siste gang, jeg er for din rett til å være utro, og jeg er for din rett til til å tegne støtende bilder av personer andre ser på som hellige.

Knott - og tilbud og etterspørsel

Dette er en metode jeg har utviklet for å lære elevene om hvordan tilbud og etterspørsel fungerer.

Hvis du ikke vet hva Knott er, så er det en pose med hvite og grå pastiller. La oss for enkelhets skyld anta at det er 50 hvite og 50 grå pastiller i posen.

Per elsker de hvite knottepastillene men han hater de grå pastillene. Hver dag går han til butikken, kjøper en pose, plukker ut de hvite og kaster de grå.

En dag møter han Lise, hun elsker de grå knottene, men klarer ikke engang tanken på de hvite. Hun kjøper også en pose knott, men hun kaster de hvite. Etter å ha diskutert litt kommer de på den geniale ideen å gå sammen til butikken, sortere de hvite fra de grå, men i stedet for å kaste dem gir Per sine grå til Lise og Lise gir de hvite til Per. Nå ender begge opp med hundre knott hver, i stedet for femti, slik de gjorde før.

Men så møter de Jens, som også kjøper en pose knott om dagen. Hans smak er identisk med Lises, han kaster de hvite knottedropsene og spiser de grå. Hva skjer da?

Det som skjer er at Per ender opp med 150 knottedrops og de to andre får 75.

Hvorfor det? På grunn av loven om tilbud og etterspørsel. Det kan vises på følgende måte. La oss først se bort fra de dropsene som ikke er i omløp, dvs, Pers hvite og Lises og Jens' grå. Det vil si at det er femti grå og hundre hvite som kan selges.

La oss tenke oss hva som skjer. Per tilbyr Lise 45 grå mot 50 hvite. Alternativet er å kaste dem. 45 er bedre enn 0. Men så underbyr Jens Lise og krever bare 40 for hans hvite. Lise tilbyr 35, Jens tilbyr 30, og Lise får tilslutt til en avtale som innebærer at hun gir femti hvite til Per og Per gir henne 25 grå. Siden Jens også har femti hvite og Per har 25 grå igjen gjennomfører de samme handel.

Men nå vil mange protestere, de grå dropsene har da ikke blitt halvparten så gode i løpet av natten. Neida, men etterspørselen etter grå har fordoblet seg, mens tilbudet er det samme.

Regelen er derfor, øker etterspørselen (det folk vil ha) mer enn tilbudet (det som er på markedet) går prisen opp. Øker tilbudet mer enn etterspørselen går prisen ned.

La oss tenke oss at Jens, Lise og Per får åtte nye venner, og alle spiser de grå knottene og kaster de hvite. I så fall stiger prisen på de hvite knottene. La oss i stedet tenke oss at det ikke er så enkelt. Noen av de nye vennene FORETREKKER grå knott, men kan også spise de hvite. Da forandrer kursen seg på nytt. Kanskje vil de ha minst 4 grå for hver hvite, da må de hvite knotteselgerne innfinne seg etter dette og tilby en pris som ikke ligger under dette.

Men så kan vi gjøre det enda mer komplisert. En av vennene tar vare på de grå knottene, hun vet at det snart kommer noen tilbake fra ferie som foretrekker dem, så i stedet for å handle med vennene legger hun dem i en pose for å vente. Nå forandres prisen igjen. Det forsvinner grå fra markedet, og de bli mer verdt. Samtidig finner kanskje vennene ut om denne strategien, og de skjønner at snart vil markedet flomme over av grå knott. Det de sitter på nå vil da synke i pris om en stund, så noen vil kanskje selge unna før prisen synker. Noen vil kanskje holde på sine og vente, og om flere gjør det samme vil prisen på grå knott stige, siden det er færre i omløp.

Slik forandres prisen på en hvit knott sammenlignet med en grå, og det vil være vanskelig å vite hva prisen er fra en dag til en annen. Dette er selvsagt ikke hele historien, men det kan fungere som en liten introduksjon til hvordan markedet fungerer.

Hvordan kategorisere ateister og skeptikere

Inspirert av en post av Didrik Søderlind om de forskjellige humanisttypene som finnes har jeg i de siste dagene tenkt på hvordan man kategorisere ateister og skeptikere. Søderlinds inndeling er morsom og god, og jeg anbefaler dere å sjekke den ut.

I denne posten har jeg imidlertid ikke inndelt folk i sju mennesketyper, men i 16807, hvor vi har sju forskjellige områder hvor man kan gradere seg på en skala fra en til fem.

Navnene på ytterpunktene er delvis tilfeldig valgt, jeg har også forsøkt å bruke hvert navn bare en gang. Samtidig er det viktig å påpeke at når snakker om [navn]- isme, for eksempel "harrisisme", så gjengir jeg IKKE standpunktene til nevnte person. For alt jeg vet er Richard Dawkins en RD4 (hva det betyr står lenger nede).

Synet på nyateisme (RD)

Ruseisme -1---------------2-----------------3------------------4----------------5-Dawkinsisme

By David Shankbone (Own work) [CC BY 3.0
(http://creativecommons.org/licenses/by/3.0)],
 via Wikimedia Commons

Den første variabelen er mellom nyateisme og gammelateisme. På den ene siden befinner dawkinsistene seg, som gjerne kategoriseres som nyateister, og på andre siden ateister som regner seg som sterke kritikere av nyateismen.
Richard Dawkins er valgt på grunn av hans bok The God Delusion og hans TV-serier. Michael Ruse er valgt som representant på grunn av hans sterke kritikk av Dawkins.

Siden det er er skrevet nok om nyateisme på nettet allerede føler jeg at jeg ikke trenger å legge til noe her.

Synet på Islam (HA)

Harrisisme-1---------------2-----------------3------------------4----------------5- Affleckisme

Nå skal det innrømmes at jeg ikke aner hvilken tro Ben Affleck har, men det er ikke så viktig her. 
Bakgrunnen for denne skalaen er denne videoen.

By Cmichel67 (Christopher Michel) (Own work)
[CC BY-SA 4.0
(https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)],
via Wikimedia Commons

Harrisismen er kort og godt synet om at islam representerer en større trussel enn andre religioner, og at det viktig å snakke om dette.

Affleckismen er det synet at det selvsagt er mange rabiate islamister, men at å fokusere på disse vil mistenkeliggjøre mange ange gode samfunnsborgere som aldri ville skade sin neste.

Synet på religion vs vitenskap (SM)

Swissisme  -1---------------2-----------------3------------------4----------------5- Myerisme

Representantene for denne aksen har jeg valgt fra ett foredrag på TAM2012 av tryllekunstneren Jamy Ian Swiss, og PZ Myers svar i form av et blogginnlegg.

By BDEngler (Own work)
[CC BY-SA 4.0
(https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)],
via Wikimedia Commons

Swissismen går ut på at skeptisismen utelukkende skal bruke tid på målbare påstander, og man fatter bare interesse for religiøse mennesker om de selger tjenester som skaper fysiske endringer i den observerbare verden. Et smykke som fjerner hodepine kan kontrolleres, et smykke som fjerner syn kan ikke det, siden synd ikke er noe som kan måles. Man kan selvsagt kritisere et slikt forsøk på moderne avlat, men da i rollen som religionskritikere, ikke som skeptikere.

Myersisme er tanken om at det i praksis ikke er noen forskjell på de to ovennevnte smykkene, siden ingen av dem er leverer hva de lover. Produsentene av det syndefjernende smykket har bevisbyrden, og inntil de leverer dokumentasjon må det regnes som svindel. For disse er det i bunn og grunn ingen stor forskjell på en biskops og en prinsesses engler. 

Jeg har tidligere skrevet om hard og myk skeptisme, hvor den harde i denne sammenhengen er myersisme, mens den myke er swissismen.

Synet på feminisme (SW)

Shermerisme-1---------------2-----------------3------------------4----------------5- Watsonisme

Jeg kunne valgt noen selverklærte antifeminister som [beklager, ingen gratisreklame fra meg] representant for den ene siden, men jeg velger heller å dele skalaen i to hvor antifeministene havner utenfor.

By Terry Robinson
[CC BY-SA 2.0
(https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0)]
, via Wikimedia Commons

Watsonisme (fra Rebecca Watson, sentral i Elevatorgate) er synet om at feminisme bør være en sentral del av den sekulære bevegelse, at skeptikere og ateister naturlig nok også må være feminister. Kvinner må føle seg like velkomne som menn på konferanser, og all form for seksuell trakassering. 

Shermerister (fra Michael Shermer - valgt på grunn av at Skeptic Magazine skrev om The Conceptual Penis Hoax) er ikke nødvendigvis uenige, men de mener at mye av feministisk teori er ideologisk propaganda, og bør betraktes med den største skepsis. Enkelte i denne gruppen vil kanskje gå så langt som at det på enkelte punkter er en konflikt mellom å være tilhenger av kjønnsteori og å være skeptiker.

Disse to ytterpunktene trenger ikke nødvendigvis være i opposisjon, men jeg mistenker at mange umiddelbart identifiserte seg med ett av standpunktene.

Synet på mytisisme (CE)

Carrierisme -1---------------2-----------------3------------------4----------------5- Ehrmanisme

Dette er kanskje ikke det viktigste punktet, men jeg tar det med siden mytisismen har et spredt seg i ateistiske miljøer, og de mest prominente mytikerne stadig blir invitert til å holde foredrag, ikke innen akademia, men på ateistiske konferanser, synes jeg dette punktet er viktig å inkludere.

Carrierisme er rett og slett standpunktet at Jesus aldri har eksistert, at han er basert på tidligere myter, og at de tidlige kristne aldri trodde på noe annet enn en slags ånd ved navn Jeshua.

Ehrmanisme er tanken om at Jesus var en historisk person, som riktignok aldri ble født i Betlehem, aldri utførte et eneste mirakel eller stod opp igjen fra de døde. Han er likevel en person som vokste opp i Nasaret og ble henrettet i Jerusalem.

Hvis du er interessert i denne debatten anbefales denne videoen.

Hvilket medium en foretrekker (GD)

Gervaisisme  -1---------------2-----------------3------------------4----------------5- Dennettisme

Jeg har valgt disse på grunn av deres ulike tilnærming til hvordan budskapet skal nå ut. Ricky Gervais er komiker og skuespiller, han angriper religionen gjennom filmer, standupshows og tweets. 


Daniel Dennett er derimot i en helt annen kategori. Da jeg leste bøkene til "the four horsemen" for noen år siden la jeg merke til at han var langt mildere i sin kritikk enn de tre andre (Harris/ Hitchens/ Dawkins). Han har også holdt seg unna TV-produksjoner, som Dawkins og podcasts som Harris. Dennett fokuserer på bøker, artikler og foredrag.

Skalaen viser hvordan en ønsker det ateistiske budskapet skal tilegnes og spres. Ønsker en Gervais' mer populærkulturelle tilnærming eller Dennetts mer akademiske analyser? Elsker du memes med med vittige angrep på religionen eller et totimers langt foredrag fra en professor?

Alternativbransje vs religion (RH)

Randiisme  -1---------------2-----------------3------------------4----------------5- Hitchensisme

Representantene her er ikke nødvendigvis i konflikt, men de er valgt på grunn av de områdene de har valgt å fokusere på. Randiisten er ikke så opptatt av å snakke og skrive om religion, og regner alternativbransjen som "hovedmotstanderen". Hitchensistene regner derimot religionen som den store stygge ulven som må bekjempes. Se eksempel nedenfor.

By Sgerbic (Own work)
 [CC BY-SA 4.0 (https://creativecommons.org/
licenses/by-sa/4.0)], via Wikimedia Commons

Hvordan kategorisere seg selv

La oss bruke Randiisme /Hitchensisme som eksempel og lage skalaen RH1-RH5.

• RH1: Det er viktigst å fokusere på konspirasjonsteoretikere, alternativmedisin, på helbredere og kreasjonister, siden disse selger produkter og tjenester som er skadelige, OG det er mulig å tilbakevise dem.
• RH2: Hovedfokuset bør ligge på ovennevnte områder, men religionskritikken er også viktig.
• RH3: Begge områder er viktige.
• RH4: Hovedfokuset bør ligge på religionskritikk, men også kritikk av alternativbransjen er viktig.
• RH5: Hovedfokuset bør ligge på religionskritikk, blant annet fordi dette er mye av bakgrunnen for irrasjonaliteten som fører til konspirasjonstenkning 

Slik kan hver ateist og skeptiker få et helt unik rekke med tall og bokstaver, for eksempel: RD3/ SM1/ MD4 osv....

Til slutt

Til slutt vil jeg si at jeg også har skrevet om hvordan man kategorisere humanister her. Jeg vil også påpeke at det sikkert finnes akser jeg har glemt, så om du ønsker å tipse meg om noen. Jeg kunne selvsagt sagt noe om synet på de østlige religionene, om man har et "jødisk" eller "mormonsk" syn på ateistforkynnelse (om man skal forsøke å omvende religiøse til ateismen). Det er mange variabler, og det er selvsagt mulig jeg lager en ny post med nye og mer relevante variabler.