Hvordan du bruker Powerpoint feil

En av mine kjepphester de seneste årene har vært Powerpoints. Mange foredragsholdere og lærere bruker dem, men veldig få har lært seg hvordan de bør brukes. Her er derfor noen av mine tanker om korrekt og gal bruk av PowerPoint.

La meg først skille mellom to typer presentasjoner, de som skal leses og de som skal brukes til ett foredrag. Den første gruppen har jeg laget endel av, de har jeg blant annet delt på Slideshare. Disse inneholder mye tekst, fordi skal leses. Jeg bruker dem i undervisning, men da hopper jeg gjerne over deler av teksten. Så har vi den andre typen presentasjon, den som du bruker sammen med foredrag. Det er denne typen jeg snakker om her.

Du planlegger å lage en powerpoint til et foredrag eller en undervisningstime. Det er da du gjør din første, og mest graverende feil, du åpner PowerPoint.

Du åpner PP og starter som du pleier, lager overkrift, legger til en ny slide og skriver inn tekst. Slik fortsetter du, og snart har du laget en presentasjon som er akkurat like god som den jevne presentasjon som vises rundt på norske lerrett. Sagt med andre ord, du har laget en elendig presentasjon.


Det er i hovedsak 5 problemer med de presentasjonene jeg ser

Det er for mye tekst
Foreleser snakker, og er det studenter skriver de på harde livet. Hvor skal studentenes oppmerksomhet være, på teksten eller på det foreleseren sier? Tenk deg følgende scenario, en foreleser deler ut en tekst og ber deg lese den. Imidlertid, samtidig snakker foreleseren om hvem som har skrevet teksten. Da har du to inntrykk du må ta til deg, teksten du leser med øynene og foreleserens stemme.

Ingen oppegående foreleser ville gjort noe slikt. Likevel er det i praksis det som skjer når du holder foredrag med Powerpoint. Du har fem punkter på et lysbilde og begynner å snakke om det første. Tilhørerne har allerede begynt å lese punkt nr 2, 3, 4 og 5. Kanskje ser nr 4 langt mer interessant ut enn det du snakker om akkurat nå. Kanskje begynner de å skrive som gale, og har ikke tid til å høre på deg. Du har gitt dem ytre stimuli som forhindrer deg i å få fram budskapet. Hvorfor vise dem tekst som de ikke trenger å forholde seg ennå?

Det er ingen pausebilder. 
Er du ferdig med et tema, skift bilde. Ha gjerne ett bilde mellom tema som du kan ha på skjermen. Er du ferdig med å snakke om noe ha ett eller annet de kan hvile øynene på. Og tenk på ditt siste lysbilde, hva skal tilhørerne se på under en eventuell spørsmålsrunde. 

Det er irriterende animasjoner og bilder
For noen år siden var jeg i en av de største kinosalene i Bergen, der  jeg og noen hundre tilhørere hørte på en foreleser som hadde lagt inn en animasjon av en skiløper. Jeg fikk ikke med meg noe som helst av det hun sa, jeg klarte ikke å ta øynene bort fra animasjonen. Heller ikke bruk fascinerende overganger, de tar bare fokuset bort fra budskapet ditt. Ingen overgang er fortsatt et utmerket overgang fra ett lysbilde til et annet.

For få slides
Det er enkelte som åpenbart tror at de må betale for hvert lysbilde de bruker, så de fyller opp noen få med så mye tekst og informasjon som de føler de har behov for. Legg heller teksten ut på flere lysbilder.

Du skriver fulle setninger
Når du skriver leserinnlegg skal du følge norske grammatikkregler. Når du lager presentasjon skal du bryte dem. Det er ingen grunn til å skrive "Norges union med Sverige ble oppløst i 1905" når det er tilstrekkelig med "1905 - unionsoppløsning". Ut fra konteksten er det som regel åpenbart at det er snakk om Norge og Sverige. Hvert overflødige ord gjør presentasjonen mer uforståelig.

Husk at presentasjonen ikke er huskelappen din!

Fremgangsmåte

Så hvordan skal du lage en god presentasjon?
Jeg er glad du spør.

Steg 1. Åpne et skriveprogram.
Vi må først få ned ideene før vi kan lage noe

Steg 2: Finn ut hva du vil snakke om.
Del det inn i undertema. Bruk gjerne tankekart. Du har ett hovedtema, det kan du dele inn i undertema. Disse kan du også dele inn i undertema under hvert undertema.

Eksempel

Hovedtema: Språkdebatten i Norge på 1800-tallet
Undertema 1: 1830-årene Intelligenspartiet eller Norskhetspartiet?
Undertema 2: 1850-årene: Knudsen mot Aasen
Undertema 3: Resultater av språkstriden

Undertema 1.1: Trengte man et nytt nasjonalspråk? Hva med USA? Hva med Sveits?
Undertema 1.2. Hvem tilhørte Intelligenspartiet?
Undertema 1.3. Hvem tilhørte Norskhetspartiet?
Undertema 1.4. Wergeland mot Welhaven
Undertema 1.5. P. A Munch

Undertema 2.1 Ivar Aasen
Undertema 2.2 Knut Knutsen
Undertema 2.3 Debatten

Undertema 3.1 Lover
Undertema 3.2 Statistikk (utbredelse)

Denne inndelingen skrev jeg på noen minutter, og jeg ville sikkert ha endret på den om jeg skulle holdt et foredrag om temaet. Det viser uansett hvordan det kan gjøres.

Steg 3 Lag en stikkordsliste. 
Hva ønsker du å ta med? Under hvert undertema, skriv stikkord. Dette er din huskelapp, det du bruker når du snakker. Som jeg sa i sted, presentasjonen på skjermen er IKKE din huskelapp.

Steg 4. Åpne Powerpoint

• Begynn med å finne bilder. Snakker du om historie? Flott, Det er finnes sikkert mange bilder, plansjer og malerier du kan bruke. Snakker du om vitenskap? Flott. Det er også mye å å hente der.
• Fyll ut med tekst der du trenger det. Ofte er årstall viktig det samme er navn. Ta med informasjon som er viktig. Som regel trenger du ikke mange ord. De færreste lysbilder trenger flere enn ti.

Noen huskeregler når du lager presentasjon med Powerpoint

1. Grafer og bilder er bra, ord er ikke bra.
2. Det er veldig få grunner til å ha fulle setninger i en presentasjon.
3. Planlegg presentasjonen før du begynner å lage den.
4. Det er mulig å holde et foredrag kun ved å bruke bilder og overskrifter.

Norsk HumanistManfest 2006 - en kommentar , del 1

Jeg har tidligere blogget om hva jeg anser som kjennetegner humanismen, men jeg har også filosofert over humanistmanifestet. Da jeg studerte kristendom ved Norsk Lærerakademi lærte vi eksegese, å analysere bibeltekster og finne ut betydningen bak. Det samme kan gjøres med med tidligere nevnte dokument. Jeg tillater meg da å gjennomføre en liten eksegese av Norsk Humanistmanifest 2006.

Jeg tenkte å dele dette inn i flere deler, og i denne posten tar jeg for meg de tre første setningene. De resterende tar jeg når jeg får ånden over meg og føler for å skrive resten.

NORSK HUMANISTMANIFEST 2006

Humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum og fremhever den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet. 

Her står det veldig mye i to setninger, så la oss ta for oss noen utvalgte fraser.

mennesket i sentrum
Dette kan bety to ting.

1. Mennesket skal stå i sentrum, og ikke noen guddom. Det står ingenting her om at man avviser eksistensen av guddommer, det kommer senere, men om disse eksisterer er de menneskets tjenere og ikke motsatt.
2. Mennesket er over alt annet som finnes på jord. Det betyr at ett menneske er mer verdt enn andre vesner på jorden. Dette åpner selvsagt ikke for unødvendig tortur av dyr, men hvis du kan redde et menneskeliv ved å ta livet av ett eller flere dyr, sier humanetikken at du må gjøre det.

fremhever den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet

"Menneskeverd" gir seg selv, eller som det står i den amerikanske uavhengighetserklæringen:

We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.

selvstendighet

Selvstendighet betyr at hvert menneske har rettigheter, som enkeltmenneske, og ikke som gruppe. Selvsagt er det enkelte rettigheter du får fordi du tilhører et kollektiv, er du klubbmedlem får du stemmerett ved årsmøte, som norsk statsborger får du visse rettigheter, som medlemsskap i folketrygden. Likevel er dine viktigste rettigheter, de som sikrer din frihet og liv aldri knyttet til noe annet gruppe, enten det er familien, parforholdet, stammen eller nasjonen. Disse rettighetene er deg garantert i kraft av at du er et menneske.

ukrenkelighet og iboende verdighet

Enkelte har en tendens til å krenkes av det meste i dagens samfunn, men med ukrenkelighet menes det ikke at du har rett til å ikke bli krenket. Selvsagt er det flott å forsøke å leve sitt liv på en måte som ikke krenker andre, men om et slikt samfunn hadde blitt realisert ville det kommet i konflikt med andre verdier, verdier som er vel så viktige.Ytringsfriheten har i de fleste tilfeller forrang foran ditt behov for ikke å føle deg krenket. I praksis er din ukrenkelighet den retten du har til beskyttelse mot handlinger og ytringer som ikke dekkes at mennesket rett til å ytre seg og til å utføre lovlige handlinger.

La meg eksemplifisere, dersom noen utfører blind vold mot deg har du blitt krenket. Det er ingen lov som gir andre rett til å utføre slike handlinger. Dersom noen plasserer et skjult kamera på badet og filmer deg, en film de så legger ut på internett har de krenket deg. Dette er riktignok en ytring, men en ulovlig sådan. Du har derimot ikke blitt krenket om noen håner troen din, her vil ytringsfriheten ha forrang. Du har heller ikke blitt krenket om noen nekter deg medlemsskap i det lokale bygdekoret fordi du er en vanskelig person, det finnes ingen lov som forbyr dem å gjøre dette. Selvsagt er det tvilstilfeller, men det er viktig å vite at din rett til ukrenkelighet og iboende verdighet ikke må komme på bekostning av andres rett til det samme.

I Norge er dette livssynet også kjent som humanetikk.

Humanisme og humanetikk brukes i dag ofte som synonymer, men det er viktig å huske at humanisme har en langt videre betydning enn humanetikk. En humanist kan være en som har studert humanistiske fag, som litteratur og historie, det kan være en filantrop - en menneskevenn, og ikke minst, det kan være en person som bekjenner seg til en religiøs form for humanisme. Humanetikere forsøker på ingen måte å hevde et monopol på humanismen, men de har skapt et livssyn hvor mennesket, og ikke noen guddommelige vesner er i sentrum. 

Humanismens virkelighetsforståelse, etikk og menneskesyn er basert på fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, empati og medmenneskelighet.

Her er det mange flotte ord, og for å tydeliggjøre dette vil jeg dele setningen inn i to deler. La oss begynne med siste delen.

fornuft og erfaring: dette forstår jeg som vitenskap og menneskets stadige behov for å utforske den verden vi lever i.

rasjonell og kritisk tenkning: med andre ord filosofi. Filosofien gir oss verktøy til å strukturere verden, den gir oss muligheter til å sette våre sanseinntrykk inn i system, og å utvikle metoder til å tilegne oss mer viten.

empati og medmenneskelighet: Hva er empati? De fleste har sikkert en passende definisjon på det, men la meg her bruke Max Scheelers inndeling av forskjellige psykologiske tilstander, og dele dem inn i kompati, empati, sympati, mimpati, transpati og unipati.

• Kompati: å føle det samme. Når et barn blir født har gjerne mor og far samme følelser, de gleder seg over barnet. På samme måte, når en mor dør vil kanskje barna ha den samme følelsen. De har kompati, felles emosjoner.
• Sympati: Å kjenne på andres følelser.
• Empati: Å forstå andres følelser. Forskjellen på empati og sympati kan beskrives slik, empati er hjerne, sympati er hjerte. Har du høy empati vil du forstå hvordan en annen føler. Høy empati fører gjerne til høy sympati, men det trenger ikke være tilfelle. En svindler kan være empatisk, uten at det er mye sympati å spore.
• Mimpati: Mimpati er ikke viktig i denne sammenhengen, men jeg nevner den likevel, siden den er med i modellen. Dette er evnen til å imitere andres følelser, noe blant annet skuespillere må være dyktige til.
• Transpati: Transpati er når man overtar følelsene til gruppen du er med i. Dette vil man oppleve på konsert, på fotballkamp eller i situasjoner hvor en kan oppleve massesuggesjon.
• Unipati: Når du overtar andres følelser. Dette kan skje når du er så opptatt av et annet menneske at når dette mennesket opplever glede, gjør du det samme. Alternativt, dersom dette mennesket opplever sorg, føler du den samme sorgen. Reaksjonene i etterkant av eksempelvis Dianas død kan kanskje forklares som en kombinasjon av unipati og transpati.

Så på hva skal den gode humanist bygge sin "virkelighetsforståelse, etikk og menneskesyn"? En kombinasjon av empati og sympati. Vi skal forsøke å forstå andre mennesker, men vi skal også kjenne på deres glede og sorg. Humanisten må føle sympatien, uten å havne i unipatiens klør, hvor vi lever for andre mennesker. Samtidig må humanisten alltid kjenne til farene ved transpatien. Empati og sympati gjør oss til humanister.

Samtidig er det viktig å se på disse tre, erfaring, rasjonalitet og empati som likeverdige, ikke ulikt parlamentarismen og maktfordelingsprinsippet. Empatien må alltid holdes i tømmene av erfaringen og rasjonalitetet, erfaringen må korrigeres av empati og rasjonalitet og ikke minst kritisk tenkning trenger empatien og erfaringen.

Lar du kun empatien og medmenneskeligheten styre, vil du kunne kjøpe fri en gruppe slaver, uten tanke på at du med dette skaper et marked for slavehandel og dermed blir skyld i at andre blir tatt til fange. Lar du rasjonaliteten styre uten empatien kan du legge grunnlaget for de verste diktaturer, hvor enkeltmennesket ofres på alteret til majoritetens kollektive lykke. Og til sist, baserer du livet på erfaring uten den kritiske sans åpner det for alternativmedisin og tro på spøkelser og klarsynte.

Det er også viktig å huske hva som IKKE står i manifestet:
Humanismens virkelighetsforståelse, er basert på fornuft og erfaring og rasjonell og kritisk tenkning, etikk og menneskesyn er basert på empati og medmenneskelighet.

Det kan synes til tider som om det blir framstilt som om humanismen virkelighetoppfatning er basert på vitenskap og rasjonalitet. Det er en påstand som er halvveis sann. Humanismens virkelighet er at andre mennesker har det vondt og har det godt. Virkelighetsoppfatningen er, eller bør være vel så mye preget av hva dine medmennesker føler, som hva verdens ledende astrofysikere hevder. Humanismen skiller seg også fra vitenskapen på dette punktet, hvis den ikke hadde gjort det ville det ikke vært snakk om et livssyn. Vitenskapen har ingen etikk, det er ingen som formulerer hypoteser om hvordan planetenes baner BURDE gått om skulle regnes som moralske planeter. Vitenskapen er viktig for humanismen, men den kan aldri være alt. Alle seks, både fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, etikk og menneskesyn bidrar til å forme humanismens syn på tilværelsen.

Hvordan lette undervisningen med tverrfaglighet

Mesteparten av det som står i denne posten er bare synsing, så ikke ta alt som står her for god fisk. For alt jeg vet kan dette være en god ide i teorien, men vil ikke fungere i praksis. Det vet man imidlertid ikke før man prøver. En takk til gode kolleger for gode samtaler på arbeidsværelset som har gitt grobunn for disse tankene. 

I enkelte fag må man selvsagt følge boken mer slavisk enn andre, spesielt når senere kunnskap bygger på tidligere, som tilfellet er i matte. I andre fag, derimot er det større åpning for fleksibilitet. Samfunnsfag består av tre fag, historie, geografi og samfunnskunnskap, og det er ingenting i veien for å ta to kapitler historie på rad. Lærere i slike fleksible fag kan da forandre på årsplanen for at elevene kan gjennomgå samme tema samtidig. Dette tror jeg alle vil tjene på, elevene vil kunne fokusere på ett tema, og jeg er overbevist om at dette vil lette læringen. Samtidig vil dette tvinge lærerne til å diskutere det man gjør i klasserommet, noe som også vil føre til at kolleger kommer med gode forslag til gjennomføring at tema.

Nedenfor følger flere eksempler på mulige tverrfaglige tema:

Film
Du er engelsklærer og vil vise en film for elevene? Sjekk med samfunnsfaglæreren og norsklæreren. Kan du sette på en film som omhandler en historisk epoke? Kan norsklæreren samtidig bruke filmen i en filmanalyse? Samtidig gir dette deg en mulighet til å se hele filmen uavbrutt. Ellers kan man se film om unge mennesker og seksualitet og trekke inn filmen i KRLE-faget. Det bør bli slutt med at en film bare skal brukes i ett fag.


Grammatikk
Er du norsklærer og skal repetere verb, kan det være en ide å ta en prat med læreren som underviser i fremmedspråk. Har de preteritum friskt i minnet, hvorfor ikke lære dem det samtidig i tysk og engelsk? Det vil heller ikke skade å ta en prat om andre tema, norsklæreren kan gjøre mye for å legge grunnlaget for en god grammatikkforståelse. Det hadde nesten vært interessant å gjennomføre en felles prøve, hvor de skal bøye verb i preteritum på norsk, engelsk, tysk og fransk (selvsagt hopper elevene over franskdelen om de har valgt tysk og vice versa). Etterpå hadde hver lærer rettet sin del. Og skal elevene lære om kasus, hva om norsklæreren terper litt setningsanalyse i timene før tysklæreren går i gang med det?

USA og Storbritannia
De fleste kapitler i engelskbøkene har et tema som elevene lærer om samtidig som de lærer språket. Blant annet kan det være et kapittel som omhandler USA, hvor de lærer om den amerikanske kulturen og historien. Hvorfor ikke forsøke å gjennomgå dette samtidig som man lærer om USA i samfunnsfag?

Olje
Skal elevene lære om olje i naturfag? Hvorfor ikke gjøre det samtidig som samfunnsfaglæreren snakker om det norske oljeeventyret?

Etikk
Hva om KRLE- og samfunnsfaglæreren samtidig snakker om etikk og andre verdenskrig? Det finnes mange etiske problemstillinger fra WW2 som kan brukes, hvorfor ikke gjøre det når de har det friskt i minnet?

Religiøs kunst
Her kan samfunnsfag-, kunst- og KRLE-læreren finne mye felles stoff de kan undervise i samtidig. Lærer de om Michelangelo? Flott, bruk tiden til å snakke om bibelhistorien. Lærer de om reformasjonen? Flott, vis noen av kunstverkene til protestantiske kunstnere og sammenlign med katolske.

Til slutt
Ellers er det mange andre tema som blir tatt opp i flere fag, og som dermed enkelt kan undervises i samtidig. Dette krever imidlertid at lærere kikker i bøkene til andre fag enn deres eget og ser etter mulige emner å samkjøre. Grunnen til at jeg skriver dette nå er at det kan være litt sent for inneværende skoleår å gjennomføre mye tverrfaglighet, men om man begynner nå, kan dette bli ganske bra til neste år.

Ellers er jeg interessert i tips på tverrfaglige emner, så om du kjenner til noen, føl deg fri til å skrive dem i kommentarfeltet, så vil jeg oppdatere posten

Hvordan undervise med kjernepunkter

Ideene jeg legger fram her er ikke mine, de er et resultat av flere bøker og forelesere, så jeg påstår på ingen måte at dette er originale tanker. Er det fornuftig, er det andre som skal ha æren, er det ufornuftig er det bare jeg som ikke er flink nok til å forklare. Da var det sagt.

Jeg har de seneste årene hatt gleden av å undervise mange flotte ungdommer og gjort meg en og annen tanke om hvordan sørge for at elevene tilegner seg den kunnskapen de trenger. I den siste tiden har jeg fokusert på det jeg kaller kjernepunkter, emner som er essensielle for forståelse for et tema eller et fag.

Eksempelvis har jeg i engelskfaget fokusert på høyt frekventerte ord og bøyningen av disse. "To be" er det nest mest brukte ordet på engelsk, da er det viktig at elevene kan bøyningen av det, både i presens og preteritum. Det samme gjelder forøvrig de andre hyppig brukte verbene, hvor de tolv første er uregelrette. Å mestre ord de ofte får bruk for må være langt viktigere enn å lære dem ord de sjelden trenger.

Men la oss nå tenke oss at hvert fag har sine egne grunnleggende ferdigheter, ferdigheter som er viktige støttepunkter når temaet skal læres. Uansett om temaet er norsk litteraturhistorie, hinduismen eller velferdsstaten kan temaet

1. Finn fem kjernepunkter. Hva er det essensielle for en elev å vite innen dette temaet?

2. Finn ut hvordan du skal lære elevene om disse punktene. Hvordan kan du ved hjelp av færrest mulig ord forklare begrepene til elevene? Hvordan kan du knytte historier til punktene, hvordan kan du gjøre punktene spennende?

3. Finn ut hvordan du kan knytte kjernepunktene sammen. Hvilken forbindelse er det mellom disse?

4. Finn fem sekundære punkter. De er ikke like viktige, men de er likevel sentrale. Disse nye fem punktene knytter du så opp mot kjernepunktene.
5. Fortsett med å finne nye punkter, som du så knytter opp mot hva elevene allerede vet.

Fordelen med denne er at du alltid har faste punkter hvor du kan returnere til om temaet skulle være vanskelig. Kjernepunktene representerer varder på et fjell av kunnskap. Uten disse er det lett å gå seg vill.

Eksempel

Jeg vil bruke islam fra RLE som et eksempel på dette, både fordi jeg har mellomfag i religion men samtidig fordi jeg nettopp har undervist i temaet.

Det blå feltet representerer alt som en elev skal vite om islam:

Først finner jeg islams kjernepunkter

• Koranen
• Muhammed
• Mekka
• De fem søyler
• Moske

Hvis de vet at Koranen er den hellige boken, at Muhammed er profeten, at Mekka er den helligste byen, at de fem søyler er det som leder til frelsen og forsamlingshuset kalles moske har de allerede kommet langt.

Nå har du fem holdepunkter til å ekspandere elevenes kunnskap om islam.

Muhammed

• Hvem var han?
• Hvor ble han født, hva opplevde han?
• Hva lærer muslimene om hans åpenbaringer?
• Hva var hidsjra?
• Hva skjedde etter erobringen av Mekka?
• Hva skjedde etter Muhammeds død?

Koranen

• Hva består boken av?
• Hvem fikk tekstene som står i boken?
• Hva handler tekstene om?

Mekka

• Hvorfor er den byen viktig for muslimene?
• Hva er den svarte steinen?
• Hva skal muslimer gjøre der minst en gang i livet?

De fem søyler

• Hva betyr de fem søylene?
• Hva inkluderer faste?
• Hvordan skal man be?
• Hvor mye skal man gi til de fattige?

Moske

• Hva er en moske
• Hva skjer der?
• Hva heter han som leder bønnen om fredagen?

Forbindelser

Det er ikke vanskelig å finne forbindelser mellom de forskjellige punktene her. Muhammed og Koranen gir seg selv, det samme gjør Muhammed og Mekka. I Koranen står det om alle de fem søylene osv.

Sekundære punkter

De sekundære punktene er ikke like åpenbare som de fem mest sentrale, men denne listen er mitt forslag.

• Hadith
• Slektskapet med jødedommen og kristendommen
• Sjia og Sunni
• Halal og Haram
• Høytider

Så vil målet være å lære om disse, men det bør alltid skje i lys av kjernepunktene. For eksempel må Hadith forklares i lys av Muhammed og Koranen. Halal og haram er det også viktig å knytte opp mot Koranen. Så lenge du alltid kan knytte ny kunnskap til det de allerede vet øker det sjansen for at de vil huske det.

Dette er sikkert ikke så veldig nyskapende, men det er en metode jeg bruker for å gjøre stoff lettere tilgjengelig for elevene.

Spyfall - eller hvordan få elever til å snakke engelsk

Jeg kommer fra en familie hvor vi alltid har spilt mye brettspill, og ble i sommer oppmerksom på et spill som har fått mye skryt av brettspillentusiaster.

Spiller heter Spyfall, og jeg kan ikke anbefale dette spillet sterkt nok.

Reglene kort fortalt er følgende:
Du har tretti poser med ni kort. Ett av kortene er et spionkort, de resterende er kort fra ett sted (natklubb/ sykehus/ romstasjon/ butikk etc.). Eksempelvis, hvis det er fem spillere, del ut fem kort. En person blir spion, de fire andre havner  på et supermarked.

Målet med spillet er følgende:

• Spionen må finne ut hvor de andre befinner seg.
• De som befinner seg på supermarkedet må finne ut hvem som er spionen.

Man stiller så spørsmål for å avsløre spionen, men uten å gi nok opplysninger til at spionen finner ut hvor de er. "Hvordan er arbeidsdagen?" "Er du fornøyd med lønnen?"
Er du flink klarer du å inkludere noen kodeord som avslører at du ikke er spionen, og samtidig avslører den som ikke har informasjon om hvor de befinner seg. Om dere befinner dere i en bank, spør en av dine medspillere om han får mye juling på dette stedet. Forhåpentligvis vil han klare å ta koblingen juling=bank.

Om dette virket kjedelig, så er feilen min og ikke spillets. Alle jeg har spilt det med elsker det og flere har sagt at de vil kjøpe det selv. Det koster heller ikke mer enn 237 kroner på Outland, så ikke nøl, kjøp i dag!

Men dette spillet anbefales ekstra sterkt om du er engelsklærer, dette gir elevene en mulighet til å ha det gøy samtidig som de lærer å snakke engelsk. Du lar elevene spille under en forutsetning, all kommunikasjon skal foregå på engelsk.

Jeg har latt elever spille spillet, da med meg selv som observatør. Jeg kan hjelpe elevene i å formulere spørsmål, jeg kan korrigere litt på språket, jeg kan se hvem som er dyktige i å snakke engelsk fritt og hvem som trenger å øve mer på dette.

Jeg er en sterk tilhenger av bruk av brettspill i klasserommet, og for lærere som ønsker tips om dette anbefales to videoer. Den første er dette foredraget:

Den andre er en liste over de spillene som er best egnet til å lære elevene forskjellige tema i skolen.

Noen av spillene er beregnet på søndagsskoleelever, andre handler om amerikansk historie, men begge videoene bør inneholde minst noen tips om spill du kan inkorporere i undervisningen umiddelbart.

Noen vanlige feil hos elever som lærer engelsk

Jeg har hatt noen klasser i engelsk på ungdomsskolen, og har sett en og annen feil på innleveringer. Mange av feilene går igjen, så jeg tenkte at jeg kunne gi norske elever noen tips. Hvis dette sitter bør du kunne hoppe opp en karakter.

Whit 

Av en eller annen merkelig grunn har mange norske elever fått det for seg at ordet with skrives whit.
Det korrekte er with. Bare pugg, går du på ungdomsskolen er sjansen stor for at du skriver dette feil.

Then/than

Than er sammenligning. 

He is bigger than me. She is smarter than John.

Then er et ord vi bruker når for eksempel to handlinger skjer etter hverandre.
First I took a shower, then I ate breakfast.

Alternativt kan det brukes som så i "dersom - så"
 If you want to study abroad, then you'll need to do your homework.

Who/which

De som oppfant det norske språket var smarte, de innså at man bare trengte ett ord som, der engelskmennene trenger to (eller tre, men det må vi ta en annen gang).

Who bruker vi når vi snakker om mennesker, which når vi snakker om ting, dyr og hendelser.

The man, who knocked on my door....
The day, which I will remember for the rest of my life.

Know/now

To know er å vite.
Now er nå.

Won't/ want

Won’t: vil ikke      It won’t work
Want: ønske      I want to eat ice cream

Forskjellen på the dogs og the dog's

Apostrof betyr at noe tilhører noe annet, ikke apostrof betyr flertall.

The dog’s – hundens

The dogs - hundene

Was/were

I was

You were

He was

She was

It was

------------

We were

You were
They were

You og flertall er altså were,

It's og its

It's er "det er" It's raining
Its er "dens" The dog is wagging its tail

John and Mary is eller are?

Dette er en veldig forståelig feil hos elever, og det kommer trolig av at "John is" og "Mary is" høres veldig naturlig ut. Imidlertid er dette flertall, og når det er flertall er det are.

Peoples

Vi bruker person når vi snakker om en person, people når vi snakker om flere. Peoples bruker vi når vi snakker om flere folkegrupper, ikke om to eller flere personer. 

Uttale av -ed

Mange verb, blant annet i fortid slutter på -ed, men de uttales ikke alltid som de skrives. Siste -e- sløyfes i uttale, noe som også fører til at mange skriver feil. Enkelte skriver playd i stedet for played. Likevel uttales det /playd/.

Stay/ live

Stay betyr å bo for en kortere tid- I stayed at a hotel.
Live betyr å bo over lengre tid. I live in a brown house.

Verb etter utsagn

På norsk skriver man: "Jeg heter Per", sa han.
På engelsk skriver man "My name is Per", he said.

På engelsk kommer verbet til slutt.

Fire feil skeptikere gjør når de holder foredrag

La meg begynne denne lille bloggposten med en relativt bastant og arrogant påstand, de fleste foredrag om kritisk tenkning, rettet mot ungdommer og konfirmanter er dårlige. Jeg har hørt mange, holdt til og med noen selv, og oftere blir jeg skuffet enn jeg blir positivt overrasket. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at de fleste foredrag om kritisk tenkning, spesielt rettet mot ungdom, er bortkastet tid. Foredragsholderen har ikke gjort leksen sin, de kan sitt fag, men ikke sin pedagogikk.

Personlig har jeg gjort alle disse feilene selv, jeg har rotet mye, og dette er like mye en kritikk av hva jeg har gjort som det andre har prestert.

1. Man glemmer å ta livet av sine kjære
"Kill your darlings" heter det på engelsk, og er et råd man ofte gir til formidlere, enten det er foredragsholdere, forfattere eller lærere. Vi har alle våre små favorittema som vi ønsker å inkludere, men vi kan ikke nå over alle. Velg hva du skal snakke om, ikke bruk tid på både konspirasjonstenkning, kreasjonisme og vaksinasjonsskepsis.

Du forbinder kanskje skepsis med disse temaene, men for en ungdom er disse ikke noe som fenger, og du bør heller ikke bruke tid på dem. Tenk på hva som engasjerer tilhørerne og snakk om det. Hvor angår den kritiske tenkningen ungdommen? Hvilken interesse har de å høre hvor viktig det er å vaksinere seg?

2. Man snakker om vitenskap
Jeg har vært på tilstrekkelig mange skeptikerforedrag hvor foredragsholderen trekker frem vitenskapen og skryter denne opp i skyene. Det er flere problemer med denne tilnærmingen. For det første er det veldig få som er motstandere av vitenskapen. Selv ungjordskreasjonister og alternative elsker vitenskap, men de tolker funn annerledes enn skeptikere. For det andre har lærere forsøkt i flere år å få elevene interessert i vitenskap, noen har lykkes andre har vært mindre heldige. Om du tror du skal oppnå noe på en time der andre har brukt flere år, er nok ikke "skeptiker" det første som jeg tenker på når jeg møter deg.

Problemet er selvsagt at foredragsholderen tror at tilhørerne er like interessert i tema som de selv, noe som også skaper et problem når dette er noe de blir påtvunget, eksempelvis gjennom en konfirmasjonstime. Ikke gjør det til en skoletime!

3. Man glemmer å gjøre det konkret
Da jeg var aktiv i bedehuset merket jeg at enkelte historier og bilder gikk igjen ofte. En fortelling mange likte å dele med forsamlingen var Sporene i sanden. En lignelse som var populær var å tegne en avgrunn hvor mennesket var på ene siden og Gud på andre og så tegne et kors. mellom dem.

Foto: Stephen Hodges

Hva er så skeptikernes ekvivalent av dette? Det mønstersøkende menneske. Mennesket finner sammenhenger som ikke er der, men ser ansikter overalt og skjer en ting etterfulgt av en annen er det vanlig å trekke en konklusjon om at det er en sammenheng.

Derfor elsker skeptikeren å finne slike eksempler som de kan dele med sine tilhørere, enten det er marsansiktet eller milgramstudier.

Problemet med dette er imidlertid at det ikke fører videre til din ønskede konklusjon, det blir for abstrakt. Ja, de er morsomt at vi kan se ansikter på mange forskjellige steder, men hvordan fører det oss til at spøkelser ikke eksisterer? Leseren vil muligens protestere nå, men i det dere gjør det, tenk over dette selv, hvordan vil du gjøre det tydelig for en fjortenåring?

Dette ser jeg litt for ofte på skeptikerforedrag, man leser seg opp psykologiforskning og tror at derfor  man kan snakke om alle måtene vi blir lurt av sansene våre. Slike foredrag er bare kuriosa, de er interessante i seg selv, men det bringer ikke tilhøreren videre. Du blir ikke skeptiker av å lese psykologisk forskning, selv om de fleste skeptikere ser ut til å tro det.

4. Man glemmer å gjøre tilhøreren til helten
Dette er kanskje det viktigste punktet. Å være skeptiker er å være detektiv, å være den gode helten i filmen som ikke følger mobben, å være den som ikke ser det de andre ikke ser. Å være skeptiker bør være å være helt, i hvert fall er det det bildet som bør presenteres til potensielle skeptikere.

Hvis du snakker hull i hodene på tilhørerne om hvor fantastisk vitenskapen er, gjør du deg selv eller forskerne til heltene. Jeg har holdt noen foredrag for konfirmanter, og etterhvert da jeg innså nettopp dette la jeg om tvert. I de siste foredragene har jeg forsøkt å skape et narrativ der de voksne er lettlurte. Foreldregenerasjonen har falt for alle mulige svindelforsøk, nå er det opp til ungdommen å ikke gjøre det samme. Jeg snakker om teknikkene til klarsynte, hvordan mirakelkurer selges, og hvilke teknikker man skal bruke for å avsløre svindlere.

Samtidig gir jeg dem oppgaver. Den første er å spå hverandre og se hvor dyktige de er til det, den andre oppgaven går ut på å utvikle en reklamekampanje for et mirakelprodukt. Hver gang har jeg blitt imponert over hvor kreative ungdommene er. Til slutt viser jeg dem denne videoen, og spør dem om det er noe som det skeptiske øye bør merke seg.

Det er en grunn til filmer og serier der barn og ungdom er de smarte og voksne dumme er populære, fordi de unge vil føle seg som helter. Den jevne skeptiker som snakker med barn snur opp ned på dette. Der er det de voksne, forskerne, som er heltene, og de selv er bare noen uvitende fjols.

Det er i hovedsak de innvendingene jeg har mot det jevne skeptikerforedrag, og jeg håper i fremtiden at den jevne foredragsholder i framtiden vil reflektere over hva de ønsker å formidle når de underviser kritisk tenkning til ungdommen, og hva den beste metoden for å formidle dette er.

Trollet som spiser barna til de som deler tester på Facebook

(Jeg legger ut denne bare for å kunne ha en bloggpost å dele når en av de vanlige mistenkte gjør det de pleier)

Onkel Kjetil: Hei, alle barn!
Barna: Hei, onkel Kjetil!!!
Onkel Kjetil: Vil dere høre et eventyr?
Barna: Jaaa!
Onkel Kjetil: I dag skal vi lære om trollet som bor under sengen deres: Dette trollet hater en ting over alt på jord, tester på Facebook. Dette trollet driter i hvilken Disneyprinsesse du er, hvilken jobb du egentlig burde hatt eller hvem som er din beste venn. Dette trollet har interesse av å lese spennende poster, kanskje en artikkel fra Washington Post om økende politivold, en bloggpost om flyktningekrisen eller en morsom video som får trollet til å le. Vet dere hva trollet elsker?
Ett av barna: Nei?
Onkel Kjetil: Trollet elsker barn. Nei, ikke på den måten, din grisegutt, han elsker å spise dem. Vet dere hvordan han spiser dem?
Ett av barna (nervøs): Nei???
Onkel Kjetil: Han har en egen kjøttkvern, han griper barnet i beina og sender det gjennom kjøttkvernen med hodet først. Kjøttet blir så steikt til en deilig stor hamburger. Så spiser han hamburgeren med litt ost, bacon og salat. Så, kjære barn, har dere lyst til å bli trollemat?
Barna (i kor): Nei!!!
Onkel Kjetil: Flott, men det trenger dere ikke. Dere skjønner, trollene spiser bare barna av de som deler de tidligere intetsigende testene på Facebook. Trollene hater som sagt de testene, de er totalt uinteressante for dem, og de ønsker å straffe de voksne som ikke skjønner dette. Så om du ikke vil bli spist opp, få mamma og pappa til å slutte å spamme Facebook med de testene. Ok?
Barna (i kor); Ja!!!

Hva skeptikere har misforstått med logiske feilslutninger

I de miljøene jeg har vanket i de seneste årene er det ett tema som er svært populært, logiske feilslutninger. Folk elsker å påpeke feilslutninger, gjerne med det sleskeste smilet de kan vise.

Nå har en av mine favorittsider på nettet, Cracked gjort en god jobb med å forklare hvorfor man ikke vinner diskusjoner med å påpeke feilslutninger. Følgende sitat er det verdt å trekke frem:

If you'll allow me to put this in D&D terms: a knowledge of logical fallacies is like a ring that gives you +3 to Strength. It'll improve your defense and offense in certain contexts, but if you're trying to use that ring as a weapon, you're really bad at RPGs and the game master is going to get irritated with you, because how would you even make a roll for that?

Eller for å si det på en annen måte, i en diskusjon bruker vi argumenter. Å påpeke en logisk feilslutning er intet argument, så enkelt er det. En logisk feilslutning avslører derimot et hull i motstanderes argumentasjon, et hull du kan utnytte til å ta innersvingen på din motdebattant.

Men problemet med skeptikere og feilslutninger er at de ikke alltid vet hva de snakker om. Tillat meg derfor å gi dere et lite minikurs.

Hva er en feilslutning

Det viktigste å vite om logiske feilslutninger er at de alltid vil være i forbindelse med et argument. Har en person ikke argumentert, har det heller ikke det blitt ytret en eneste feilslutning.

I setningen "Jeg tror det bor reptiler under overflaten på Mars" finnes det ingen feilslutninger, av den enkle grunn at det ikke er et argument i setningen. Det er først når man forsøker å argumentere for en påstand at det oppstår en mulighet for feilslutninger.

Deduktive og induktive slutninger

Vi må skille mellom deduktive og induktive slutninger. En deduktiv slutning er, dersom premissene er faktuelle (dvs sanne), alltid sann. En induktiv slutning er derimot aldri 100% korrekt eller 100% ukorrekt, der må vi vurdere kontekst og sannsynlighet.

Et vanlig brukt eksempel på en deduktiv slutning er følgende:
Premiss; Alle mennesker er dødelige.
Premiss: Per er et menneske
Konklusjon: Derfor er Per dødelig

Dersom begge premissene er korrekte finnes det ingen mulighet for at konklusjonen er ukorrekt. Per vil alltid være dødelig.

En vanlig induktiv slutning er følgende:
Premiss: Alle svanene jeg har sett er hvite
Konklusjon: Derfor er alle svaner hvite

Finnes det muligheter for at dette er ukorrekt, selv om premissene er korrekte? Selvsagt, det kan tenkes at det er områder av verden du ikke har etterforsker, og i disse områdene er det svarte svaner.

Jeg bruker å forklare forskjellen formelle og uformelle slutninger som sjakk og poker. Gjør du alt rett i sjakk vinner du partiet, gjør du alt rett i poker kan du likevel bli blakk etter første hånden du spiller. Og på samme måte, spiller du bare gale trekk i sjakk vil du garantert tape, spiller du alt feil poker har du likevel en minimal sjanse til å vinne.

Feilslutninger

Så var det feilslutningene, og her skiller vi også mellom to typer, formelle og uformelle.
Den formelle feilslutningen er alltid feil, den uformelle er ofte feil.

Per er dødelig, alle mennesker er dødelige, ergo er Per et menneske er aldri korrekt. Premissene fører ikke til konklusjonen og vi kan trygt påpeke feilslutningen. Det er mulig tenke seg at Per er en hund eller Katt.

Eksempler på formelle feilslutninger er 
 Argumentum ad consequentiam
Jeg liker ikke konsekvensene av alternativ A, derfor er B det sanne.
"Hvis Gud ikke finnes har jeg ingen grunn til å leve, derfor finnes Gud"

Sirkelargumentasjon er heller aldri korrekt
Eksempel:
- Vi trenger å kontakte noen for å bekrefte at du er en person man kan stole på.
- Dere kan snakke med Per.
- Hvordan kan vi stole på Per?
- Det kan dere ta mitt ord på.

Problemet her er ikke om verken du eller Per er til å stole på, men at man argumenterer i sirkel. 

Så er det de induktive feilslutningene, det vil si tankefeil som ikke alltid er feil. Det vil alltid være eksempler på bruk at såkalte uformelle feilslutninger som IKKE er feilslutninger.

Formelle feil har problemer med selve logikken, uformelle feil har har problemer med bevisbyrden, men det faktum at bevisbyrden er svak gjør ikke at det ikke nødvendigvis er feil.

Folk som er opptatt av logiske feilslutninger, ergo skeptikere, har ofte en tendens til å ignorere dette. Man tror det er tilstrekkelig å pugge en rekke feilslutninger og dermed bli ekspert på dem. Dette er kanskje bare tilfelle med de formelle, men med de uformelle er det nødvendig med litt mer informasjon.

Jeg har ofte hørt noen bruke mot meg; "Det der er en slippery slope". Min første reaksjon er da, "og så"? På hvilken måte er dette galt? Brukte ikke Churchill en slippery slope da han advarte mot Hitler på trettitallet?

Det samme gjelder andre uformelle feilslutninger, vi må alltid vurdere konteksten, noe vi aldri trenger i møte med formelle feilslutninger.

Eksempel på dette er Ad Hominem. Det vil være galt å hevde at man alltid skal ta ballen og ikke mannen, ofte er det langt mer fornuftig å gå personen som hevder dette i sømmene, å studere hva som blir sagt og hvorfor. La meg ta et eksempel:
- Forsker X har uttalt at <påstand>
- Han er tidligere dømt for forskningsfusk, så ham skal du være kritisk til.

Dette er definitivt en Ad Hominem, men det er ikke sikkert at det likevel er en feilslutning. At noen har blitt dømt for fusk tidligere er åpenbart relevant i en diskusjon om forskning.

Et annet eksempel er Tu quoque (du også), hvor man svarer på kritikk med å påpeke at den andre er like ille. Ofte er dette en feilslutning, men det er absolutt situasjoner hvor dette er relevant, blant annet i en valgkamp. Du skal ikke stemme på den perfekte kandidat, men du skal stemme på den beste, eller i noen tilfeller den minst dårlige. Det vil da absolutt være relevant å trekke inn motpartens svake sider.

Moving the goalpost er et annet eksempel. Det er ofte galt å forandre reglene etter at spillet er i gang, men av og til er det på sin plass. Dette forutsetter at man ikke gjorde noe galt da man satte opp målstengene.

Slik jeg ser det er dette er en klassisk nybegynnerfeil i skeptikermiljøet å tro at logiske feil er noe man kan velge ut fra en liste og bruke mot motparten uten videre tankevirksomhet. Slik er det imidlertid ikke. Hvert induktive argument må vurderes i lys av kontekst, og etter hvor stor sannsynlighet det er for at premissene underbygger konklusjonen.

En populær nettside i skeptikerkretser er denne, og mange skeptikere har lenket til denne i forskjellige diskusjoner i gledesrus over å ha fersket en person på  Problemet er at den ikke skiller mellom formelle og uformelle feil, og den gjør det heller ikke klart at det finnes eksempler på hvor de uformelle feilslutningene ikke er feilslutninger. 

Så hvordan skal du reagere når noen kommer trekkende med en logisk feilslutning? Det er enkelt å besvare, du skal anta at det prinsippet bak det argumentet de nettopp fremmet gjelder i alle situasjoner. Brukte de nettopp et sirkelargument? Da må de jo selvsagt benytte samme sirkelargumentasjon i alle situasjoner. Hvorfor gjør de i så fall ikke det?

Det er slik du skal forholde deg de logiske feilslutningene, de er den beste måten finne hull i din motparts posisjon.

Den siste posten om Pascals veddemål som må skrives

Dette var i utgangspunktet et svar til en debatt jeg hørte nylig om Pascals veddemål på den utmerkede podcasten Unbelievable hvor forfatteren Kevin Moore hadde pbulisert boken Untrumpable.

Argumentet, sakset fra Amazon lyder slik:

1. Foolishness occurs under the following conditions: 

(a) when one is aware of a severe threat to his or her most relevant interest, 

(b) when one knows how to minimize the risks to such an interest against such a threat and 

(c) when, in the face of such a threat-awareness, one flouts his or her risk minimization know-how, 

opting to hope solely in luck’s favor. 

2.The possibility of a just and severely retributive afterlife counts as a real and severe threat to our most relevant interests (and it is the only sort of afterlife possibility that does so). 

3. Despite our uncertainty about the afterlife, we know how to minimize our risks against such a threat. 

4. Therefore, given both that we are aware of such a severe threat to our most relevant interest and that we know how to minimize our risks to such, whenever we choose not to live in accordance with such know-how we are acting foolishly. 

Nå blir dette svaret på norsk, så han får ikke anledning til å svare, men jeg tenkte å vise ved flere eksempler hvor meningsløst veddemålet er, og at det kan brukes til å bevise hva som helst.

Eksempel 1: Selvmordssekten

Du befinner deg i en mørk kjeller og rundt deg står en rekke mennesker kledt i svarte kapper. En av dem, muligens lederen tar ordet og sier: "Jorden går under snart og den eneste måten å nå himmelen på er å reise nå i dette øyeblikket." Han holder opp flaske fylt med en ubestemmelig væske og fortsetter: "Vi kan imidlertid ta med våre kropper på reisen, de må vi legge igjen her. Denne giften her vil frigjøre oss fra kroppene og gjøre oss i stand til å reise til himmelen."

Du vil ikke være med på dette, og lederen ser dette på deg og spør: "Har vi en tviler blant oss?"

- Jeg vil ikke ta livet av meg, sier du.

- Hvorfor ikke?, spør lederen. Ønsker du ikke en evighet i himmelen?

- Selvsagt vil jeg det, svarer du. Men jeg har så mange år igjen av mitt liv, jeg ønsker ikke å kaste bort dette for en liten sjanse for det du sier er sant.

Lederen smiler. - Har du hørt om Pascals veddemål?

Du nikker.

- La oss se på alternativene, fortsetter han. Dersom jeg tar feil, hva taper du? Tretti år? Førti, kanskje femti år? Hva taper du om jeg har rett? En evighet i himmelen. Selv om jeg med 99% sannsynlighet skulle ta feil, i følge Pascals veddemål er det mest fornuftig å velge å svelge giften. Dersom et casino tilbyr en uendelig sum penger mot en innsats på femti kroner er det fornuftig å akseptere det veddemålet, selv om sjansene for å vinne skulle være så små som en prosent. Ja, selv med en promilles sjanse er veddemålet fornuftig. Gevinsten oppveier risikoen og der som du er et fornuftig menneske bør du gjøre det fornuftige å svelge giften. 

Eksempel 2: Brusprodusenten

Det er to brusprodusenter i verden, Brus A og Brus B. Du liker godt brus A og den er også både det sunneste og billigste alternativet. Reklamen for Brus A lover deg to ting, en følelse av friskhet og det faktum at etter at du har drukket en flaske er du ikke like tørst som før.

Brus B er både dyrere og har mer sukker, og du synes den har en litt sur smak, men her er reklamen litt annerledes enn den første, drikker du denne brusen regelmessig vil du komme til himmelen. Pascals veddemål sier da klart at du må drikke den siste brusen, for selv om sjansen er liten for at dette faktisk stemmer, er sjansen aldri lik null.

Eksempel 3: En million år i fortapelsen

Du er en gudfryktig person, du holder deg til den Gud hvor du har kjent frelserens nærhet, du har kommunisert med en av guddommens engler og du har sett mirakler og undre som ikke kan bortforklares. Denne guden belønner sine trofaste følgere med en evighet i himmelen, mens de som forkaster ham vil bli straffet i fortapelsen til de har betalt sine synder, ja så lenge som en million år.

Imidlertid er det en annen religion som du ikke har sett noen som helst beviser for, teologien henger ikke sammen og de kan ikke skilte med noen som helst mirakler. Imidlertid er det også en annen forskjell her, deres fortapelse er evig.

En dag forsøker en av misjonærene for denne andre religionen å omvende deg, men du er ikke interessert, du har sett tegn og mirakler. Men så trekker denne misjonæren inn Pascals veddemål, og da forandrer alt seg. En million i fortapelsen kan virke mye, men sammenlignet med en evighet er det plutselig ikke det lenger. "Er det ikke en minimal sjanse for at alle tegnene du har sett er innbilning eller demonisk påvirkning?" Jo, det må du nok innrømme, selv om denne er mikroskopisk. "Selv om det med 99.99% sikkerhet skulle være din religion som var den rette, så er det likevel fornuftig å satse på vår tro. Det er bedre å velge den religionen som gjør at du garantert ikke havner i fortapelsen i en evighet. Tar du feil må du pines i lang tid, men dette er da bedre enn å pines i alle evighet?"

En liten konklusjon

Så hva vil jeg frem til med de tre eksemplene? Det er at Pascals veddemål kan brukes til å vinne enhver debatt, det kan brukes til å forsvare selvmordssekter, til å kjøpe unødige produkter, til egentlig hva som helst, bare ved å trekke inn evigheten. Ingen sannsynlighet er for liten.

Med det siste eksempelet ønsket jeg å vise to ting, nemlig at personlige opplevelser og trosbevis må komme i andre rekke fremfor å spille på Pascals casino. Nå har selvsagt både kristendom og islam oppgradert til toppmodellen av helvetet, men det var kanskje eneste måten religionene kunne overleve på. Det er ikke alle kristne som vet at det ikke står noe om helvetet i det gamle testamentet, det var først da kristendommen ble stiftet som en misjonerende religion at man måtte ha en liten trussel å legge ved det glade budskap.

Pascals veddemål er en hån mot all logikk og jeg gleder meg til de troende innser det samme.