Jeg begynte å eksperimentere med kake nylig, og kom på en ide på hvordan en kake kan forbedres. Det er en browniekake med bær, hvit sjokolade, nøtter og marsipan. Jeg har ikke bestemt meg for navn ennå, men det kommer nok.
Du trenger:
Ingredienser til å lage to browniekaker. (Jeg brukte to poser fra Toro, men du kan sikkert lage fra bunnen av)
Cashewnøtter
En pakke marsipan
2-3 plater hvit sjokolade
En kurv med jordbær/ 7-8 kiwier
En kurv med blåbær
Mynte
1. Lag en pose brownies og legg til cashewnøtter. Stek den på vanlig måte.
2. Mens denne steker gjør du klar den andre posen med brownies og tilbereder denne på samme måte. Bruk samme form. 3. Rull ut marsipanen slik at den danner et lokk på samme størrelse som kaken. Kutt opp jordbær og kiwi i skiver. Knekk opp sjokoladen i biter.
3. Ta ut kaken av ovnen og ut av formen, og sett inn den neste kaken i ovnen.
4. Dekk den ferdige kaken med marsipanlokket. 5. Deretter varmer du den hvite sjokoladen i mikrobølgeovn eller i ovn. OBS, OBS, det er viktig at du følger med, dersom du har sjokoladen for lenge inne blir den svart. Legg litt sjokolade i en kopp, varme et minutt i mikro, ta ut og rør, sett den inn igjen et halv minutt. Snart er sjokoladen smørbar.
6. Ta en slikkepott og smør den hvite sjokoladen utover marsipanlokket. 7. Legg deretter jordbær/kiwi utover sjokoladen. Sjokoladen vil fungere som lim og holde dem fast.
8. Ta ut den andre browniekaken ut av ovnen og skjær ut kakestykker. Legg ett og ett oppå den første kaken, på den samme plassen som du skar den ut. Dvs, et hjørnestykke må legges på samme hjørne. Ta en kniv og skjær gjennom kaken slik at marsipanen og den nederste kaken blir delt opp i like store stykker som den øverste kaken.
9. Legg jordbær/kiwi på sjokoladen.
10. Legg hvit smeltet sjokolade over jordbærene. Legg et blåbær oppå sjokoladen og fest et mynteblad på den. Husk at sjokoladen må være i kontakt med alt som ligger på toppen, den skal fungere som lim.
11.Vent til sjokoladen har smeltet før du serverer.
Kjære Gry, jeg kjenner ikke deg, du kjenner ikke meg. Det eneste jeg vet om deg er hva som blir skrevet på nettet, både om deg og av deg. Jeg har lest Anne Kats kritikk av deg, jeg har lest ditt svar på din egen blogg.
Faksimile VG
Tillatt meg likevel å plage deg med noen små spørsmål. Dersom du lærer mennesker å følge drømmene sine, å oppnå suksess og skape sin drømmejobb, hvorfor er du så dårlig til å takle kritikk? Hvorfor blir du såret av en kronikk av en humorist når jobben din er å motivere mennesker til å takle motgang, til å forsere hindringer for å oppnå sine drømmer? Hva er det du underviser om selvtillit som du selv ikke har klart å lære deg selv? Dette er jo noe du underviser om? Tillat meg sitere fra bloggen din:
Jeg synes ikke dette er greit. Jeg vil vi skal ha egne meninger, at vi alle skal tørre å rekke opp hånden. Og jeg elsker diskusjoner, men det må være fair. Jeg vil det skal være lov av vi som vil kan være annerledes, uten at noen skal ”ta oss”. Jeg ønsker å inspirere andre til å være annerledes og ”ta mer plass” – for jeg mener vi da går foran og løfter taket for andre, slik at de også kan skinne. Men jeg vil også at vi skal respekteres for at vi er annerledes og for at vi er mennesker. Jeg vil at kritikerne skal vite at jeg har følelser og selvfølgelig blir lei meg når folk kritiserer meg uten at de overhode kjenner meg.
Sagt med andre ord, jeg vil at folk skal tro på seg selv, men får jeg kritikk blir jeg lei meg. Det virker på meg som du er som en sersjant på rekruttskole, en som lærer rekruttene å marsjere i takt, å pusse støvlene sine og å stå i rett, men når fienden invaderer løper de og du bort som skremte høns. Hele konseptet ditt var basert på at ingen fiende ville invadere. Er kurset ditt basert på en fantasiverden hvor ingen får kritikk, ingen sprer negativitet og ingen har motforestillinger? Er selvtilliten du lærer bort bare et tynt skall? Den har ingen verdi så lenge ikke alle er like motivert for at du skal lykkes? Gjør du kundene avhengige av kurset ditt og miljøet ditt, siden det er bare i dette miljøet hvor de faktisk har selvtillitt? Utenfor, i den kalde, kyniske verden er deres store visjoner og tanker om at de er "Simply the best" ikke verdt noenting, det bare hos deg i dine fora, under hønemors trygge vinger at folk får glede av denne selvtilliten. Jeg ser et stort problem med hele ditt konsept at ble såret da du fikk kritikk. Selveste lederen for SKAPDINDROMMEJOBB.COM burde da tåle noe slikt. Og dersom ikke du takler det, hva da med dine elever? Lederen for en slik nettside burde også klart å skille mellom sextrakkasering på nett og kritikk mot konseptet ditt. Du begynner med å snakke om ubehagelige sexmeldinger du har fått på nettet, som om disse er har noen som helst relevans med kritikken du får i spalten i VG. Hvorfor det? Så mitt spørsmål til deg er egentlig, diskvalifiserer ikke reaksjonen din deg fra å ha slike kurs i fremtiden?
Mange har skrevet mye om dagens leder i VG, jeg skal ikke si så veldig mye om hvor støtende den eventuelt var, i stedet vil jeg bare formulere noen tanker om hvorfor vitsen ikke var morsom.
Da jeg var 12-13 år leste jeg engang i vitsebok, og en av vitsene jeg syntes jeg var så morsom at jeg ble nødt til å fortelle den til broren min. Det var en av de vitsene der du stiller et spørsmål, du får det forventede svaret fra tilhøreren og du leverer så punchlinjen. Leveransen foregikk omtrent slik: Jeg: Jostein, har du lyst til å beholde håret i nakken? Jostein: Eh, ja? Jeg: Flott, da putter jeg det i en pose. Han så rart på meg. Jeg forsøkte å forklare. "Du sa du ville beholde håret i nakken, da putter jeg det i en pose." Han forstod fortsatt ikke vitsen. Jeg gjentok det jeg nettopp sa, men fortsatt var det ingen forståelse. Da forstod jeg plutselig hva som var problemet. Jeg hadde glemt at vi befant oss hos frisøren, at jeg var nevnte frisør og han var kunden. Jeg hadde antatt at han forstod dette, noe han selvsagt ikke kunne når jeg ikke hadde fortalt ham det. Vitsen er forøvrig slik: Frisøren til kunden: Vil du beholde håret i nakken? Kunden: Ja, takk. Frisøren: Ok, da putter jeg det i en pose. Så over til VGs leder, hva er galt med den? Akkurat det samme som min vits, de utelater at de befinner seg hos frisøren, at det er en kontekst som de utelater. Konteksten er ironisering, en ironisering det er vanskelig å vise på to setninger. Hadde det vært sagt på en standup-scene, av en komiker som ellers viser seg å være ganske så progressiv er konteksten åpenbar. Der er det også mulig å demonstrere med stemmen at du spøker, en slik mulighet har du ikke i en slik kort leder. Vitsen er grusomt dårlig, og er like passende som Robert Webbs kommentarer i denne sketsjen:
Ellers er jeg enig med Gunnar Tjomlid, det var et mislykket forsøk på humor og kan ikke tolkes som hat mot menn kledt i kvinneklær.
Jeg har jobbet endel som vikarlærer i tysk, og mer enn en gang har jeg hatt muligheten til å lære elevene kasus. Dette er en metode jeg har brukt, og jeg har også fått tilbakemelding fra elevene at dette forenkler stoffet.
Så du vil lære om kasus, om preposisjoner som styrer dem og
hvordan vi skal bøye artikler? Ok, du vil ikke det? Det er læreren din som
tvinger deg? Det gjør ingenting. Les gjerne dette likevel. Det kan kanskje være
en liten hjelp til å forstå denne lille bøygen som kasus ofte kan være.
Leksjon 1 Preposisjonene
Grip en penn eller blyant (eller hvis du har tilgjengelig,
en trommestikke) og slå følgende rytme.
Tapp-Tapp-tapptapptapptapptapp altså to lange og fem korte.
Ok? Glimrende.
Så skal du få slå en ny rytme:
Tapp-tapp-tapp-tapp-tapp-tapp-tapp altså syv lange slag.
Igjen, glimrende.
Nå skal du lære to rekker av ord, og de skal vi lære ved
hjelp av de to rytmene.
Durch-Für-GegenOhneUm (to lange slag, fem korte)
Så skal du få lære deg en ny regle med ord
Aus-Bei-Mit-Nach-Seit-Von-Zu (husk, syv lange slag)
Så hva betyr de ordene? Det er ikke så viktig akkurat nå, men siden du spør er det preposisjoner og betydningen er
som følger:
durch gjennom
für for/til
gegen mot
ohne uten
um om/omkring/rundt(/med
og
aus fra, (ut) av
bei hos, ved
mit med
nach til, etter
seit siden
von fra, av
zu til
Ikke forsøk å lære hva de betyr akkurat nå, bare lær reglene.
Leksjon 2 Hva styrer hva?
Disse flotte ordene vi lærte i leksjon 1 styrer kasus. Det
betyr at ordet eller ordene som følger, skal bøyes i enten Akkusativ eller Dativ.
Hvordan vi gjør dette skal vi komme tilbake til, det eneste jeg vil du skal tenke på nå er at
med en gang du ser ett av disse flotte ordene skal du stoppe opp.
Men hvilken rekke av ord styrer hva?
Det har vi en enkel regel for.
Begynner rekken av ord på A, skal du bøye dem i Dativ.Begynner rekken av ord på D, skal du bøye dem i Akkusativ. (Jeg
vet, teit, men sånn er det i hvert fall).
Bare husk disse to setningene over, så skal vi gå videre til
leksjon 3.
Leksjon 3 Hankjønn bestemt artikkel
Da skal vi bøye mannlige artikler i tre kasus, Nominativ (Subjekt),
Akkusativ (Direkte Objekt) og Dativ (Indirekte Objekt)
Nominativ (N) av bestemt artikkel er DER.
Der Mann, Der Wald, Der Kopf
Hva gjør vi når vi skal gjør «der» om til Akkusativ (A)? Vi
forlenger siste bokstav.
Skriv en liten strek ned på r-en og du får n, altså «den»
Ich liebe den Mann
Ich liebe den Kommisar
Ich liebe den Kopf
Så skal vi forvandle «den» fra Akkusativ til Dativ, hvordan
gjør vi det?
Enkelt, vi fortsetter det vi slapp, ta «den» og legg på en
bue på siste bokstav. «Den» blir til «dem».
Die Mutter schreibt DEM VATER einen Brief. Bøyningsmønsteret blir altså dette
N der
A den
D dem
Gratulerer, du har lært å bøye artikler, hankjønn, bestemt
form.
Leksjon 4 Hunkjønn bestemt artikkel
Da skal vi gå i gang med den bedre tredjedel av artikler, og
da er det viktig å huske følgende person.
flickr.com/rayand
Hvem er denne kjekkasen? Flott at du spør, det er fotballspilleren
Drogba. Hvorfor trekker jeg inn ham? Vel, nå vet jeg ikke så mye om hans
personlig liv, men la oss nå anta at han har draget på damene.
Ok? Didier Drogba styrer hunkjønn. Eller for å si det på en
annen måte Di(e)-die-(d)er Drogba
styrer hunkjønn, altså die-die-der.
N die
A die
D der
Gratulerer, nå kan du bøye to tredjedeler av bestemte artikler
Leksjon 5 Intetkjønn, bestemt artikkel
Jeg har ikke noen regle for intetkjønn, men i stedet vil jeg
be deg huske følgende:
Regel 1: Nominativ og Akkusativ er like.
Regel 2: I dativ er intetkjønn og hankjønn det samme.
N das
A das
D dem
Leksjon 6 Ubestemt artikkel
Vi lærte noen regler i leksjon 3-5 som vi får bruk for nå.
Hankjønn
N ein
Her er det dessverre ingen r vi kan sette en liten strek på,
så her må vi lage en ny bokstav, altså en n. Men vent, skal vi si einn? Neida,
det er for slitsomt, så vi legger inn en e imellom, altså einen
A einen
Men så skal vi lage Dativ, da følger vi samme regel som
tidligere, vi forlenger n og får einem
Altså
N ein
A einen
D einem
Hunkjønn
Ta ein, og legg til de siste bokstavene fra bestemt bøyning
N Die blir til eine
A Die blir til eine (duh…)
D Der blir til einer
Altså
N eine
A eine
D einer
Intetkjønn
Vi følger samme regel som sist, hvilket gir
N ein
A ein
D einem
Leksjon 7
Gratulerer, du kan alle ordene du trenger for å gå videre,
det er nå det skal bli gøy, nå skal vi leke gal professor på amfetamin,
kombinere artikler og preposisjoner og gjøre verden utrygg.
La oss repetere. Preposisjonene styrte kasus, det vi si at
ordet som kommer etter SKAL STÅ I RETT KASUS.
La oss ta ett eksempel: Jeg går gjennom skogen. Skogen er «der Wald», som du ser er det hankjønn.
Ich gehe durch d…, der kom ett av ordene vi måtte passe oss
for. Hva var «durch» igjen? Det betydde «gjennom». Hva styrte det igjen? La oss
ta reglene, aus-bei-mit-nach-seit-von-zu, nei, ikke der. Durch-für, der ja. Den
regla begynte på D, altså styrte den Akkusativ. Hva var akkusativ av «der» igjen? Ah, «den».
Ich gehe durch DEN Wald. Me rock.
La oss ta et Bach-sitat. Bist du bei mir, geh ich mit
Freuden.
Nå har vi ikke lært «mir» ennå, så la oss bytte ut noen av
ordene, og lage en teit setning (teit er bra, da husker man bedre). «Er du hos
mannen, går jeg med katten» (der Mann/ die Katze)
Bist du bei…
Her må vi igjen gå gjennom reglene, aus-bei, der ja! Regla begynner
på A, altså skal vi skrive Dativ der. Der Mann, den Mann, dem Mann.
Bist du bei dem Mann, geh ich mit…
Aus-bei-mit, der ja. A, altså Dativ.
Die Katze, die Katze, der Katze.
Bist du bei dem Mann, geh ich mit der Katze.
Gratulerer, du er kjempeflink.
Merknad: Dette er absolutt ikke hele historien om kasus, ei heller om preposisjoner (vi har jo ikke nevnt anaufhinterinnebenogsåvidere), ei heller flertall, men
jeg håper at ved å gjøre det på denne måten har jeg gjort det litt enklere for
deg å forstå hva kasus går ut på og hvordan det fungerer.
Jeg ble inspirert til å skrive denne teksten på grunn av en litt forenklet fremstilling av humanismen på et konfirmantkurs hvor jeg deltok. Verden ble delt inn i to, på den ene siden det vi visste, på den andre siden, det en trodde. De religiøse var trygt plassert på siden "det vi tror", mens humanistene forholdt seg til det en "visste". Nå skal det sies at vedkommende som fremstilte dette modererte seg kraftig da jeg kalte dette for en enfoldig humanisme, men slik jeg er det er det likevel en utbredt trend blant humanister å ha et litt for enkelt syn på verden, hvor de religiøse ideene om en mørk og en lys verden har blitt beholdt, bare byttet ut med fornuft og ufornuft. Til en viss grad kan de sammenlignes med enkelte kristne som har løsninger der teologene må gi tapt. Der professorene skriver lange avhandlinger om teologiske problemer der alle potensielle løsninger skaper problemer, har den enkle kristne ingen slike problemer. For den enkle kristne er treenigheten, Jesu to naturer, det ondes problem og forholdet lov og evangelium uproblematisk. Slik er det kanskje også med den enkle humanist, eller som jeg kaller vedkommende i denne teksten, vulgærhumanisten. Vulgærhumanistens syn er trolig en reaksjon på vulgærreligiøsisteten, og begge disse gruppene finner sitt eksistensgrunnlag i motparten. Kreasjonister vil peke på sinnaateister, sinnaateistene på kreasjonistene. Din motpart er din fiende. Vulgærhumanisme er på ingen måte like ille som vulgærkristendom eller vulgærislam, og selv om jeg har kritisert Richard Dawkins relativt mye har jeg et langt mer positivt syn på Dawkins enn eksempelvis på Pat Robertson. Hans bok The God Delusion har jeg endel problemer med, men ikke i nærheten så mange som med enkelte kristne bøker. At motparten ikke er bedre er imidlertid en dårlig unnskyldning for ikke å rydde i egen leir. Så la meg definere vulgærhumanisten: Vulgærhumanisten har et dikotomisk syn på verden, ikke ulikt den vulgærreligiøse. Det de troende ser den smale og den brede vei ser vulgærhumanisten fornuft og irrasjonalitet. Den smale veien, fornuften er fylt med vitenskap, med bøker, med spørsmål og undring. Den brede veien fylles med religion, dogmer, med absolutte svar og kvelning av tanken. Vulgærhumanisten tenderer mot scientisme og setter naturvitenskapen høyere enn historie, filosofi, mytologi og samfunnsvitenskap. Jeg vet at scientisme er en beskyldning som kastes ut titt og ofte, og som regel er denne kritikken meningsløs. Likevel eksisterer det flere former for scientisme i sekulære miljøer, og denne er det viktig å bekjempe. En utbredt scientisme blant humanister er den som setter naturvitenskapen over humaniora. Man oppretter en binær opposisjon, hvor man på den ene siden har naturvitenskap, fysikk, kjemi, rasjonalitet, eksperimentering og replikasjon, på den andre siden, litteraturvitenskap, filosofi, emosjonalitet og postmodernisme. Naturvitenskapen har Stephen Hawkins, humaniora har Jørgen Lorentzen. Humaniora er passè, alt som en filosof kan gjøre kan en naturviter gjøre enda bedre. Vitenskapen er vakrere enn kunsten, og filosofien er død, drept av vitenskapen. Biologen PZ Myers har gått hardt ut mot denne formen for scientisme, og når vi vet at dette er mann som selv har blitt beskyldt for dette, bør vi lytte til et han har å si.
Scientism is the idea that only science is the proper mode of human thought, and in particular, a blinkered, narrow notion that every human advance is the product of scientific, rational, empirical thinking. Much as I love science, and am personally a committed practitioner who also has a hard time shaking myself out of this path (I find scientific thinking very natural), I’ve got enough breadth in my education and current experience to recognize that there are other ways of progressing.
Myers presenterer mitt syn på en veldig god måte, så for meg er det ingen vits å forsøke å overgå hans kritikk på dette punktet. (Merk at jeg kan være blodig uenig med Myers på andre områder, men akkurat her har han rett.) Uansett bør man ikke si at humanismen bygger på vitenskapen, det bygger på vitenskapen, kunsten, historien og filosofien, fire søyler som alle er like viktige i det humanistiske livssynet. Vulgærhumanisten er hyperrasjonell. Alt kan løses med mer rasjonalitet, eller dens nære fetter, ateismen. Rasjonalitet er som slangeoljen i det ville vesten, det kan brukes på alt. Alt kan løses med mer rasjonalisme, alt blir verre med mer irrasjonalitet, det vil si religion. Problemet er at dette ikke nødvendigvis trenger å stemme. Irrasjonaliteten kan faktisk gi næring til mye dyp filosofi, til stor kunst og til nye tanker. Mange av de kunstnerne jeg setter høyest, som Dostojevskij, Holbein, Dante og Gogol var dypt troende, og jeg er ikke sikker på at deres kunst hadde blitt så mye bedre med mer rasjonalitet. Det samme gjelder for filsofien, filosofien MÅ utforske det irrasjonelle like mye som det rasjonelle, ikke som naturvitenskapen, som alltid søker å gjøre verden mer rasjonell. Mennesket er i sin natur både irrasjonelt og rasjonelt, og for å bli et helt menneske og en hel humanist er det viktig å omfavne begge sider av virkeligheten.
Vulgærhumanisten elsker å spre internettmemer, spesielt hvor man stiller opp kristne på den ene siden og vitenskapen på den andre. De elsker å spre sitater fra kjente rasjonelle fritenkere som bekrefter at også de er rasjonelle fritenkere. Ikke minst elsker de å spre sitater av Ricky Gervais, hvor han til tider er morsom, til tider er dypsindig, men som regel kun er platt og repetitiv. Til tider har jeg sett slike sitater, både av Gervais og andre, sitater som noen har kopiert fra Twitter, limt inn i photoshop og lagt ved et bilde som de så deler både på Twitter og Facebook, og jeg har ikke skjønt hvorfor et så intetsigende sitat krever å spres. For eksempel dette:
Så hva er galt med det sitatet? Enkelt, bytt ut religion med noe annet:
Suggesting I hate gays because I hate homosexuality is like suggesting I hate people with cancer because I hate cancer.
Suggesting I hate women because I hate that they dress like sluts is like suggesting I hate people with cancer because I hate cancer.
Det er verken gjennomtenkt eller spesielt dypsindig, likevel har flere av mine ateistvenner delt bildet. De liker også å spre bilder hvor man setter opp religion mot vitenskap, for eksempel slik som dette:
Så hva er galt med dette? Mye. For det første, vitenskap er som regel ikke i konflikt med religion. En ørliten promille av troende ber for sine barn i stedet for å oppsøke lege, men å gjøre dem til representanter for religiøse blir latterlig. For det andre, sier ikke ateister "lykke til" eller "jeg skal tenkte på deg"? Hvor mye hjelper det? Kunne man ikke i det midterste bildet på den venstre kolonnen plassert en ateist som sier "jeg håper det går bra med deg"? For det tredje viser dette en manglende forståelse av den religiøse tanke om Guds inngripen. Ytterst sjelden, selv i Bibelen, kommer den guddommelige inngripen i form av at Gud tar saken i egne hender. Som regel kommer Guds hjelp i form av et menneske og for en kristen eller muslim kan legen være den som er Guds sendebud. For det fjerde, hvordan hadde ateisten reagert om man i stedet for "Religion" hadde satt inn "Kunst", "Arkitektur" eller for den saks skyld "Humanistisk Vigsel"? Kunstneren kan heller ikke gjøre så mye for de stakkars barna på bildet, så hvorfor ikke bruke samme argument i dette tilfellet? Slike bilder er en hån mot alle de troende legene som bruker vitenskapelige metoder, for eksempel min far, som har brukt år av sitt liv for de fattigste barna i Bangladesh. Vulgærhumanisten støtter opp om ideer som beviselig er feil. Andre bilder som har blitt ukritisk delt på Facebook er disse:
Mange av de som har delt det første bildet har garantert irritert seg grønne på kreasjonister som sitatminerer Darwin og andre vitenskapsmenn. Likevel, at dette sitatet er fra en bok som faktisk argumenterer FOR at Jesus har eksistert ser ikke ut til å bry ateistene og humanistene nevneverdig. Det andre bildet er rett og slett feil. (Her trår humorsiden Cracked til når andre svikter.) Vulgærhumanisten elsker å dele antireligiøse bilder på nettet så mye at de ikke bryr seg med å faktasjekke. Vulgærhumanister har også lett for å falle for falske sitater og nyheter om de troende som bekrefter stereotypen "det dumme troende". Her kaster jeg stein i glasshus, også jeg har delt åpenbart satiriske nyhetssaker, så heller ikke jeg er perfekt. Vulgærhumanister avviser troende som seriøse motdebattanter Så sent som på lørdag ble dette skrevet på en gruppe for ateister, rettet mot Bjørn Are Davidsen.
Slike holdninger oppstår selvsagt ikke i et vacuum, dette er holdninger de har fra ypperstepresten selv, Richard Dawkins. På spørsmål fra avisen Vårt Land for noen år siden (ikke på nett) svarte han på beskyldningen om at han ikke kunne noe om teologi at han ikke anerkjente teologi som et fagfelt, siden tross alt det ikke eksisterte noen gud. Så enkelt kan en forkaste et fagfelt som har gitt oss viktige bidrag til etikken, logikken og naturfilosofien. Da har jeg kanskje klart å provosere en og annen ateist. Muligens, når jeg får åndsløsheten over meg skriver jeg en bloggpost om den opplyste humanist.
Noen av elevene mine fortalte meg at det kunne være litt vanskelig å forstå forbindelsen mellom det gamle og det nye testamentet. Derfor laget jeg en liten presentasjon, som viser dette fra de kristnes perspektiv. Føl dere fri til å bruke dette i undervisning.
Jeg har tidligere stilt spørsmål til kristne (1, 2, 3, 4, 5), forfattere og feminister, dette går til dere alle: Jeg sitter nå med en tann i hånden som jeg tilbyr deg. Dette er tidens tann, og den gir deg mulighet til å se inn i fremtiden. Lurer du på hva dette og det neste året har å tilby deg, ingen problem, bare legg tannen i hånden din og tenk på hva du vil se i fremtiden. Det er bare en liten hake ved det hele, du er nødt til å gi avkall på et minne fra fortiden. Lurer du på om den personen du er forelsket i har de samme følelsene for deg? Da må du oppgi et minne, gode minner fra tiden med din eks-kjæreste. Du kan ikke gi et ondt minne, det må være godt, og det må være omtrent likeverdig som det du ønsker å se. Du kan heller ikke bruke dette til å fjerne episoder du skulle ønske at du ikke hadde opplevd. Ønsker du å kunne forhindre et fremtidig terrorangrep? Ikke så fort, det er ikke så enkelt. Dersom du hadde avverget 22/7, om du hadde stoppet Breivik på vei til Utøya kunne du i så fall gitt opp dette minnet for å kunne avverget et nytt. De fleste av oss har ikke det, så det er ikke aktuelt for oss. Det er sikkert mange minner du kan gi opp, og jo bedre minner, jo mer vil du få vite. Gode stunder med mamma og pappa som barn, din første kjæreste, ditt barns første ord. Slike minner har høy kurs og du vil få se mye om du gir dem opp. Det er imidlertid ikke tillatt å skape seg gode minner kun for å bruke dem på tannen. Tannen gjenkjenner slikt og avviser episodene som en pengeveksler avviser falske sedler. Vil du ta imot tannen, og hvor mange minner vil du oppgi for å kunne se inn i fremtiden?
Jeg underviser i RLE på ungdomsskolen og i den forbindelse har jeg sett på hva elevene må ha av basiskunnskaper. I den forbindelse har jeg laget en presentasjon som jeg har lagt ut på Slideshare. Føl deg fri til å kritisere, eventuelt å benytte deg av den.
Disclaimer: Jeg tror ikke på noen guder, så jeg er ikke den som blir rammet av Hitchens kritikk, så det er ikke derfor jeg skriver dette. Jeg er bare en motstander av urederlig diskusjon og jeg er litt irritert på Hitchens for at han lurte meg så lenge til å tro at dette var en vanskelig utfordring for troende. På mange av sine foredrag og i flere debatter hvor temaet var Gud stilte avdøde Christopher Hitchen to spørsmål.
Kan dere nevne en god handling utført av en troende som ikke kunne blitt utført av en ikke-troende?
Kan dere nevne en ond handling som kun kan utføres av en religiøs person.
Hitchens påstand var at det var umulig å finne eksempler på det første, men på det andre hadde du tenkt ut et eksempel allerede før han hadde avsluttet setningen.
Nå har det vært flere som hadde møtt ham til debatt, blant annet William Lane Craig som har foreslått å elske dine fiender, men dette ble ikke akseptert av Hitchens, siden han ikke ikke anså det som en god handling å elske sine fiender. Nå vil selvsagt den troende svare at han selvsagt ikke anser dette som en god handling, siden han ikke er kristen. Hadde han ansett dette som en god handling ville han selvsagt ha gjort det, og spørsmålet blir umulig å svare på fordi Hitchens sitter på definisjonsmakten på hva som er en god handling eller ikke. Men la oss anta at Hitchens har rett, ateister kan gjøre alt det gode de troende kan gjøre, men de kan ikke gjøre alle de onde handlingene troende utfører. Betyr det da at ateister er bedre enn de troende? På ingen måte, og det skyldes flere store feil i spørsmålstilingen. La oss tenke oss at det finnes to grupper, kristne og ateister, og la oss tenke oss at 99,9999% av verdens kristne lever som perfekte medmennesker, de gir til de fattige, de støtte de som trenger det, de følger alle de snille forordningene i Bibelen og ignorerer noen av de mer problematiske. Ateistene oppfører seg som gjennomsnittlige mennesker, de fleste ikke veldig gode eller veldig onde. I denne verden er de kristne langt mer medmenneskelige enn ateistene. Men så skjer tragedien, en kristen, inspirert av sin egen tolkning av Bibelen sprenger en abortklinikk i luften, og det er første gang en kristen utfører en kriminell handling. I denne verden er det også en Hitchens og under en debatt mellom en ateist og en kristen blir disse to spørsmålene stilt. Hvordan vil de kristne komme ut her? Like dårlig som i vår verden. Finnes det gode handlinger som utelukkende kristne utfører? På ingen måte, også ateistene driver med veldedighet, og ateister hjelper folk i nød, også ateister ofrer livet for å redde andre. Men finnes det onde handlinger som kun blir utført av kristne? Definitivt, sprengningen av abortklinikken. Slikt gjør ikke ateistene. Så selv i denne verden kommer de troende kort. Et annet problem med spørsmålsformuleringen kommer frem om vi bytter ut religiøse og ateister med libertarianere og sosialister. Kan du nevne en god handling utført av en libertarianer som ikke kunne blitt utført av en sosialist? Det er vanskelig. Sosialister starter suksessbedrifter, sosialister kjemper for frihet til enkeltindividet, uansett hva en person på ytre høyre gjør av gode handlinger vil du garantert finne en sosialist som gjør det samme. Kan du nevne en ond handling som kun kan utføres av en libertarianer? Selvsagt kan du det. En libertarianer vil kunne nekte livsnødvendig legehjelp til fattige mennesker, under den begrunnelse av at dette ville vært tyveri av andres midler. Kan vi da med denne metoden konkludere med sosialisme gruser libertarianisme? På ingen måte, for hva skjer når vi bytter plass på disse to politiske filosofiene? Kan du nevne en god handling utført av en sosialist som ikke kunne blitt utført av en libertarianer? Selvsagt ikke, libertarianere kan utmerket godt gi penger til veldedighet, det er ingenting i veien for at de hjelper andre mennesker og det er ingenting i veien for at libertarianere er svært opptatt av sine ansattes vel. Kan du nevne en ond handling som kun kan utføres av en sosialist? Selvsagt kan du det. I en liberitansk stat vil bedrifter gå konkurs av mange grunner, men en av dem vil ikke være på grunn av for mange reguleringer. I et sosialistland vil bedrifter vil må si opp ansatte på grunn av for høyt skattetrykk og de vil kunne, som det ble avslørt for noen år siden, kaste bort penger på stipend til regissører som ikke har tatt i et kamera på 16 år. Dette ville aldri skjedd i dersom libertarianere hadde styrt. Så ved hjelp av Hitchens metode kan vi bevise at sosialisme er bedre enn libertarianisme og libertarianisme er bedre enn sosialisme. Til slutt. Jeg argumenterer IKKE at troende er bedre mennesker enn ateister, og jeg har ingen interesse av å svare på kommentarer som tar opp dette. Samtidig kan eventuelle politiske diskusjoner tas et annet sted. Derimot, om du har innvendinger mot mine argumenter her er du hjertelig velkommen til å svare.
For noen dager siden kom jeg plutselig på en ide til et brettspill. Etter endel testing, prøving og feiling, retting av regler, ny spilling osv, osv følte jeg for at jeg ville dele det med dere. Målgruppen er spillere som liker strategispill. Om du har tips og forslag til forbedringer tar jeg gjerne imot dem i kommentarfeltet. Dersom du ønsker å teste dette trenger du å gjøre følgende:
Skriv ut brettet og de fem kommandokortene som du ser rett nedenfor her.
Skaff til veie åtte brikker, fire i en farge og fire i en annen.
Lær reglene som står nedenfor.
Brettet
Kommandokortene
:
Regler
Målet med spillet er å plassere en av dine brikker på motstanderens målfelt eller å slå ut alle motstanderens brikker. Dersom du begynner på gult felt skal du forsøke å plassere en av dine brikker på det blå feltet.
Brikkene kan flyttes på fem forskjellige måter, og det er din motspiller som bestemmer hvordan du kan flytte. Motspilleren gir deg ett av kortene, og du kan da enten velge å flytte i henhold til dette kortet, alternativt kan du velge å passe.
Brikkene stiles opp hver sin side av brettet med en brikke på det gule/blå feltet, deretter en brikke på alle de omsluttende svarte feltene.
Gul spiller gir blå spiller ett av kommandokortene. Blå spiller velger da å flytte en av sin brikker eller å passe. Deretter velger blå spiller ett av de fire kommandokortene som gis til gul spiller. Gul spiller flytter eller passer og velger ett av de tre resterende kortene som gis til blå spiller. Slik fortsetter det til alle fem kort er delt ut. Da legges alle kortene ut på bordet igjen og blå spiller kan velge mellom alle fem kortene, hvorpå ett av kortene gis til gul spiller.
Andre regler
Dette kortet gjør at brikken kan flytte som en springer i sjakk, med to unntak. Det er TRE steg i stedet for to, og det er forbudt å flytte bakover. På samme måte som en springer kan du med dette trekket hoppe.
De halve feltene bak mål og på ytterkantene er fullverdige felt og kan benyttes som alle andre felter på brettet.
Med dette kortet flytter man to felt fremover på skrå, MED MINDRE 1) du slår ut en motspiller på første feltet du kommer til, eller 2) du kommer til slutten på brettet, 3) din egen brikke er på det andre feltet. I alle andre tilfeller MÅ du flytte to felter.
Det var spillet mitt. Jeg har gitt det navnet Bastion som takk for hjelpen til den første som ville prøvespille alfautgaven, Sebastian.
