Ett år og fire sjeler
Hver mester i sitt fag
De lager kunst av jorden
Unik av hvert sitt slag
Og alle sammen setter
Sin faste signatur
På jord og vann og himmel
Hvor finnes fri natur
De former årets tider
De skaper hver sin form
Og kritikere glemmes
De følger kun sin norm
De følger kun den tanke
At lille blad på bjerk
At store stein på fjellet
Skal alle bli et verk
Den første kalles vinter
Skulptør med is og snø
Som former små statuer
Og lager speil av sjø
Fra liten stein til bauta
En gran blir monolitt
Fra tue til en byste
En verden helt i hvitt
En utstilling, et landskap
Og gratis er billett
Kom, se hvert lille kunstverk
De står der, tett i tett
Studer dem der i stillhet
Se mening i hvert hugg
Og finn den lille tanke
Bak hvert et lille fnugg
Så kommer atter våren
Poeten med sitt blekk
Hvert lille vers som spirer
Hver lille tinte bekk
Hver lille blomst den dikter
Beskriver med sin fjær
Og alle kronblad viser
At livet nå er nær
Og vårens store tanker
Den minste metafor
En sjel til blomst og gresstrå
Din lille grønne bror
Den lille plante smiler
På nytt den titter fram
Når solen smelter snøen
Da står den der så stram
Og aldri har en større,
Ja det er sant og visst
Skapt sanger som en sommer
Den store komponist
Fra elvenes sonate
Et insekts stille kvad
Til ravnens høye salme
Det gjør en alltid glad
Og havet deltar villig
I sommersymfoni
Hvert bølgeslag mot stranden
Gir sjelen harmoni
Og måkens rop om make
Blant tare, stein og tang
De skaper nye noter
Til nok en fuglesang
Palettens store mester
I regnet gir oss trøst
Og pynter trær og busker
Den store maler; høst
Og hvert et blad vil kjenne
Dens faste penselstrøk
Om enn de skulle sitte
På bjørk og lind og bøk
Et blad mot kulden vandrer
Av livet er det trøtt
Men først, besøker maler
Det skal i gult og rødt
For intet løv til jorden
Kledt i sin sommerdrakt
Det pyntes skal til høsten
I karnevalets prakt
Hvert år en dag de samles
Men vi vet aldri når
Med latter, smil og glede
De snakker om det år
Statuer, dikt og sanger
Hvert minste maleri
Gir minner om den tanke
Naturen, den er fri
Og vinteren og våren
Forteller om sin kunst
Og sommeren og høsten
De gir hverandre gunst
For alle fire skjønner
At kunsten ei består
På nytt, på nytt den skapes
Igjen til neste år
