- Jeg har drevet med konfirmasjonsundervising siden 2009.
- Siden 2010 inkluderte jeg kritisk tenkning som tema, ett år før det ble obligatorisk.
- Jeg har holdt foredrag i Oslo og Asker om å undervise i kritisk tenkning.
- Jeg har undervist konfirmanter i kritisk tenkning i Bergen,Voss, Kvam, Namsos, Kristansand, Ålesund, Hønefoss og Tynset.
- Jeg var også med og redigerte boken Skepsis.
- Jeg er utdannet lærer.
- Jeg har utviklet femten opplegg for konfirmasjonsundervisning, fire av dem om kritisk tenkning.
Grunnen til at jeg nevner dette er at jeg vil påpeke at dette ikke er synsing. Jeg har faktisk jobbet med dette, og kan uttale meg med litt tyngde.
Jeg har også gjort mye galt når jeg har undervist i temaet. Jeg har lært av mine feil, rettet på dem og, tror jeg da, forbedret dem sakte , men sikkert. For noen år siden fikk jeg, etter at jeg holdtet halvdårlig foredrag, en aha-opplevelse. Jeg forstod hva jeg hadde fokusert på i foredraget som ikke fungerte like godt som jeg hadde ønsket. Jeg forstod mer hvordan undervisningen ble oppfatte fra elevenes side, og jeg skjønte hvordan man KUNNE tilnærme seg tema. Jeg skrev om dette for noen år siden, i et ønske om å kanskje endre synet på undervisning om kritisk tenkning. Den ble ikke så veldig mye lest. Så la meg heller bruke litt større ord denne gangen.
Den jevne skeptiker møter temaet med en enorm arroganse en ellers finner i selvhjelpsmiljøet. En person kan lese en bok om å slippe inn mer kjærlighet i livet sitt, og deretter være overbevist om de er i stand til å løse alle de ekteskapelige problemene til sine venner. På samme måten tror skeptikere at de på to timer skal få noen fjortenåringer til å like vitenskap når lærerne deres har brukt hundrevis av timer på det samme. De kjenner elevene langt bedre enn deg, og de er til og med utdannede pedagoger. Men selvsagt, DU vil lykkes.
Mange av oppleggene til humanistisk konfirmasjon handler om nettopp dette. Gjennom en eller to timers opplegg skal man lære om den fantastiske vitenskapen, man skal forstå hvor spennende den kan være, og hvor viktig det er å ha et vitenskapsbasert livssyn. Det er slik jeg ser det, to bortkastede timer De er bortkastet fordi elever ikke lærer kritisk tenkning av å høre om vitenskap. Mange innen alternativbevegelsen elsker vitenskap, de elsker å lese om nye oppdagelser, og de finner bekreftelse på at deres syn er det korrekte. Healere siterer Einstein. Homeopater elsker Semelweiss. Klarsynte leser om Galilei. Alle liker vitenskap, og alle finner støtte i den for de merkeligste hypoteser. At du lærer dem om vitenskap gjør dem ikke til skeptikere. Og for å oppklare eventuelle misforståelser, jeg snakker her om pedagogikken rundt kritisk tenkning, ikke kritisk tenkning.
For det andre har skeptikere en fascinasjon med optiske og auditive illusjoner, de elsker å vise hvordan vi kan bli lurt av øynene våre. Ett eksempel er basketspillerne og gorillaen. Et annet er de to feltene som har samme farge. Et tredje er spiralen som ikke beveger seg. Skeptikere deler ikke disse fordi de lærer folk å bli kritiske, de deler dem fordi det gjør skeptikeren kul. Det behovet skeptikeren har for å dele disse er identisk med den gleden man får av å dele det samme på Facebook. Likerklikkene gir en glede i livet. Selvsagt er det ikke noe galt i å presentere optiske illusjoner for den jevne ungdom, bare ikke kall det kritisk tenkning.
En tredje tilnærming er å ta opp alle mulige obskure hypoteser der ute, som at jorden er flat eller at dinosaurene lever fortsatt. Problemet er at så og si ingen av dem vil tro på noe slikt, og de som står i faresonen for å bli forført av disse ideene senere vil ikke blir reddet av at du har brukt en time til å snakke dem ned. Sjansen er strengt tatt større for at du får noen interessert i å lese om disse obskure ideene, og da vil ikke du være der til å veilede dem. Men her vil kanskje enkelte innvende at det for å lære konfirmantene et tankesett som man kan bruke på andre områder, som alternativ medisin, konspirasjonsteorier, osv. Da avslører selvsagt denne oppdiktede opponenten at vedkommende ikke er pedagog. Hvordan overføre? På hvilken måte skal en avvise homeopati ved å bruke argumenter mot en flat jord? Man kan ikke bare bruke sunn fornuft og komme frem til hvordan verden eksisterer, til det trengs også empiri.
Til slutt vil jeg si at jeg ikke regner med å overbevise så mange med denne lille posten, ikke fordi jeg ikke har rett, men fordi det er så fristende å ikke forstå den. Det er gøy å vise konfirmanter optiske bedrag, det er gøy å snakke om vitenskap, det er gøy å vise morsomme eksperimenter.
Undervisning i kritisk tenkning er vanskelig, det har jeg fått erfare personlig. Jeg har hatt min andel av forferdelige foredrag. Slik enkelte livsynsorganisasjoner underviser i kritisk tenkning bidrar ikke til å utvikle kritisk tenkning hos ungdommen. Det kan skyldes at man har sine kjepphester å ri, det kan skyldes at man ikke har reflektert over pedagogikken i hva man underviser, men det kan også tenkes at kritisk tenkning-pedagogikk ikke er så utviklet. Skolene har sine metoder, men disse er basert på at de skal ha elevene hos seg i 10-13 år. De kan ta seg god tid, og gjøre elevene til mer og mer kritiske lesere.
Det er veldig lite pedagogisk materiale om undervisning som varer i en til to timer i kritisk tenkning. Inntil det blir gjort mer arbeid på dette, føler jeg at undervisningen her vil være upedagogisk.
