Det er lenge siden karikaturstrid og attentatet mot Charlie Hebdo nå, og jeg har egentlig ikke skrevet så mye om temaet så mye, delvis fordi jeg selv har ment at saken er åpenbar, men likevel komplisert. Derfor vil jeg illustrere med en liten sammenligning.
Jeg forsvarer utroskap. Det vil si, jeg mener at det ikke bør forbys, at det ikke bør være tillatt å bruke vold mot partneren som har vært utro, og ikke minst, at all form for trakassering i ettertid bør straffes. Det finnes ingen grunn til å akseptere vold, verken psykisk eller fysisk mot en tidligere partner som har vært utro mot deg. Så langt tror jeg alle er enige, og enkelte synes kanskje eksempelet er tåpelig. Ingen, muligens med unntak av noen religiøse ekstremister forsvarer noen forbud mot utroskap.
Så kommer vi til de som absolutt skal tegne eller legge ut bilder av religiøse skikkelser. De vet at andre vil bli provosert og fordømme bildene som et angrep på deres tro. Muligens tror de at dette er den beste måten å gjøre troende litt mindre hårsåre, som om det som fikk kristne til ikke å drepe blasfemikere var det tusende bildet av Jesus med en dildo i rumpa. Muligens vil de tenke at de kjemper den gode kamp, hver tegning som gjør dagen til en kristen og muslim litt dårligere vil gjøre verden litt bedre.
Jeg forsvarer din rett til legge ut bilder av Muhammed på samme måte som jeg forsvarer din rett til kysse din ektefelle farvel, dra til jobbens julebord, drikke deg snydens på sjefens regning og ha sex med en av dine kolleger som du alltid har synes har vært litt sexy. Jeg forsvarer din rett til å fortelle ektefellen at du jobber sent mens du i stedet forsøker å gjenskape dokumentarene på Animal Planet. Jeg forsvarer din rett til å svikte din kjære, dine barn og alt du lovet ved alteret for noen sekunders orgasme. Og din ektefelle har ikke engang lov til å slå deg når det blir oppdaget. Alle disse rettighetene har du, bortsett fra en, at jeg må se på deg i et positivt lys.
Så er det andre del av dette lille innlegget.
Jeg synes ikke det er så veldig fornuftig å spre alle slags karikaturer av personer som folk anser som hellig, og som de faktisk blir støtt av dette. Enkelte har argumentert med at dette vil gjøre muslimene litt mindre sensitive overfor blasfemi, men jeg tviler. Imidlertid kan man si at det som har forandret muslimer har vært terroren rettet mot tegnerne, hvor man i valget mellom vold og blasfemi har valgt å støtte ytringsfriheten. Det er jo selvsagt mulig, men da er blasfemikernes fortjeneste bare indirekte.
For det andre, karikaturene er ikke morsomme. Av det jeg har sett av muhammedkarikaturer så langt er det veldig lite som har fått meg til å trekke på smilebåndet. Ingen av danske tegningen var i nærheten av å være morsomme, og av det jeg har sett av Charlie Hebdos tegninger har det vært mye platt. Selvsagt beskytter også ytringsfriheten dårlig humor, men jeg sliter med å se verdien i disse tegningene.
Enkelte elsker å trekke inn det gamle uttrykket om at alt en sier før "men" er løgn. Sier du: "Jeg er for ytringsfrihet men at du ikke synes man bør håne profeten Muhammed", er du selvsagt ikke for ytringsfrihet.
En interessant tanke. La oss skrive noe andre setninger og se hvordan regelen fungerer der.
"Jeg er selvsagt mot å innføre restriksjoner på hvordan folk lever sitt liv, MEN jeg synes ikke du bør drikke deg full på julekvelden foran barna."
"Jeg har ingen ønsker om å forby strippeklubber, MEN jeg synes ikke du bør snike deg ut for å oppsøke en når din kone sitter hjemme, gravid i åttende måned."
"Jeg vil ikke ha noen forbud mot det, MEN jeg synes ikke du skal klippe gresset når barna til naboen har lagt seg."
I følge enkeltes logikk er jeg en løgner, jeg vil ha regler for hvor mye du drikke hjemme, jeg vil forby strippeklubber, jeg vil ta fra deg dine rettigheter. I denne verden finnes det ikke råd, det finnes bare forbud eller ikke forbud.
Problemet er her at enkelte ikke engang tåler en debatt om hva man bør og ikke bør ytre. Hvert lille forsøk på å starte den samtalen blir kvelt i starten, fordi hvert forsøk på snakk om ytringsansvar blir sett på som et forsøk på å gjøre den norske lovboken litt tykkere.
Jeg vet at enkelte vil lese dette og konkludere med at jeg ønsker å begrense ytringsfriheten. Tvert imot, jeg vil jeg forsvare din rett til å bruke en muhammedkarikatur som profilbilde på Facebook på samme måte som jeg forsvarer bedriftslederen som puler sekretæren mens kona ligger på fødestua. Jeg kjemper for både hans og dine rettigheter. Reagerer du på sammenligningen? Støter den deg?
Der ligger også forskjellen mellom oss, jeg synes ikke du bruker rettighetene dine til å gjøre verden til et bedre sted. Og det må jeg få lov til å mene, det er derfor vi har ytringsfrihet. Og inntil du gir noen argumenter for at dette er noe som gjør verden til et bedre sted vil jeg fortsette å mene at den retten du påberoper deg er i samme kategori som den retten enhver ektefelle har til å være utro.
Og for å gjenta det en siste gang, jeg er for din rett til å være utro, og jeg er for din rett til til å tegne støtende bilder av personer andre ser på som hellige.
