Sannhetens Ord og Dagen - en liten retorisk analyse

Jeg formulerte for en tid tilbake noen tanker om sannhet og retorikk i en bloggpost jeg enten publiserte eller har liggende på planleggingsstadier, som gikk ut på hvordan man kunne avgjøre hvem som har rett i en sak selv om en selv ikke vet noe om temaet. Jeg har også lenge hatt lyst til å analysere en tekst med dette som utgangspunkt. Da en av mine facebookvenner lenket til denne saken var jeg overbevist om at denne var moden for en analyse.

Jeg valgte bevisst å ikke lese hva saken gikk ut på, og jeg har også valgt å ikke verifisere noen av påstandene i teksten. Jeg har heller ikke googlet menigheten, og vet i praksis ingenting om den. Kan jeg si noe om hvem som har rett basert kun på denne teksten her?

(Nei, jeg har ikke bedt verken forfatter eller Dagen om rett til å reprodusere teksten her, men om noen av dem har et tilsvar vil jeg selvsagt lenke til det.)

Driver redaksjonen i Dagen gruppeterapi eller journalistikk?

 Skrevet av Ørjan Aarmo, medlem i Sannhetens Ord og tidligere pastor i en trosmenighet

Min kommentar: Ok, medlem i Sannhetens Ord er greit, men "tidligere pastor i en trosmenighet" er problematisk. Hva betyr det? Hvorfor navngir han ikke menigheten?


Dagen står nå med et selvoppnevnt oppdrag å skaffe oss sunne menigheter, men på den andre siden, har de ingen andre hjelpemidler enn en bønnegruppe med en uttalt hensikt å splitte en hel menighet.

Min kommentar: Ok, det er en alvorlig anklage, og den bør dokumenteres. Slik innledninger har en høy risiko forbundet med seg, men også en potensiell høy gevinst. Men samtidig skaper denne innledningen litt ubehag, er ikke dette det klassiske argumentet til sektledere? Utbrytere fra Scientologi-kirken er jo som vi alle vet "bare ute etter å ødelegge kirken", og all kritikk må jo selvsagt tolkes i dette lyset. En slik åpning borger for gode kort på hånden, ellers slår det tilbake på forfatteren.

Overraskelsen var stor da jeg fredag 13. mai lastet ned lørdagsutgaven av Dagen på min Google-pad. Gjennom snart 20 år som vanlig medlem i menigheten Sannhetens Ord fikk jeg en kvalmende og vemmelig følelse, da jeg så helsides foto av porten inn til industriområdet hvor min hjemmemenighet har tilhold. Bildet som med vinkel og utsnitt lettere gir assosiasjoner til en konsentrasjonsleir enn en frimenighet gav meg frysninger.

Min kommentar: Jeg har som sagt ikke lest saken, men om det stemmer at det er et bilde som skaper denne assosiasjonen er det ikke bra. Hvorvidt dette stemmer skal jeg imidlertid overlate til de som leser den andre saken. Men dette avsnittet er også litt merkelig, dersom han er tidligere pastor i en trosmenighet, og medlem i 20 år, hvor gammel var han da han jobbet som pastor? Var det for tjue år siden? Hvilken relevans har det i dag?

Skuffelsen over at Dagen blåser liv i avhopper journalistikken øker mens jeg leser, og den kulminerer når jeg ser redaktørens kommentar «Hva er sant om Sannhetens Ord?». Overskriften viser at avisen repeterer gammelt nytt. Den ble benyttet ordrett av Korsets Seier første gang i oktober 2003.

Min kommentar: Dette kan være interessant, OM anklagene fra 2003 viste seg å være grunnløse. Da plikter forfatteren å dokumentere dette, dette vil i så fall komme senere i teksten. Om de ikke skulle vise seg å stå må vi anta at dette er løgn.

Flere av resonnementene fremstår som blåkopi av artikkelen skrevet av Jan Viumdal. Bildet på forsiden ikke fanget i egen linse, men avisen tyr heller til et gammelt foto fra Aftenposten. Bildebruken er tydelig og skaper inntrykk av den fangetilværelsen medlemmene er rammet av.

Min kommentar:
Et godt poeng, OM dette stemmer. Igjen, det kan jeg ikke uttale meg om.

En lettere oppbrakt SMS blir sendt til redaktøren. Raskt får jeg et svar som understreker at «alle fakta er sjekket og at journalistenes nivå er utmerket.» Det beroliger meg definitivt ikke. Den redaksjonelle linjen i Dagen ser ut til å være i forandring. Er redaktøren i ferd med å distansere seg fra miljøene han engang identifiserte seg med.

Fra å være redaktør og leder i Ulf Ekmans stiftelse i Norge, frem til hans tweet om konvertering til statskirken i 2010, og påfølgende ansvar i den lutherske Dagen. Blir dette skillet nå beseglet med et oppgjør om en tidligere cellegruppe av Oslo Kristne Senter?

Min kommentar: Og hva så? Hva har det med saken å gjøre at Selbekk tidligere jobbet med Ulf Ekman? Skulle ikke du dokumentere at beskyldningene fra 2003 er grunnløse?

Etter å ha frekventert Magazinet og senere Dagen sine kontorer ukentlig i mer enn 12 år og hatt ulike relasjoner til avisen, følte jeg meg lettere indignert. Etter mange samtaler om teologi og kirkehistorie kunne den høyst oppegående redaktøren, i det minste «reddet» meg ut av lederskapet maktgrep. Men «avsløringen» som middel blir kanskje viktigere enn målet. På tross av at motivet så edelt blir fremstilt som å «kun få sunne menigheter».

Min kommentar: Så fordi de ikke har forsøkt å frelse deg fra menigheten som visstnok er så forferdelig så er du krenket? Skal enhver ateist være krenket fordi kristne ikke bruker hvert våkne minutt på å forsøke å frelse dem? Ser du ikke hvor absurd dette argumentet er?

Hva er imidlertid bevisene på en sunn menighet? Er det en kirke som ikke griper inn i vår private sfære? Eller menighetsledere som lar være å hevde Guds Ord i redsel for å bli hengt ut i kristen media? Eller er det diakoner som ikke våger å dele Guds Ord under sjelesorg, i frykt for å bli jaktet ned av skuffede mennesker? Har Dagen formelen som beregner nivået av sunnhet i en menighet?

Min kommentar: Jeg trenger nesten ikke lese mer, dette er ord skrevet av en skyldig. For dette er argumenter man hører fra mennesker som har gått over streken. "Skal jeg ikke kunne kreve full innsats fra spillerne?", sier treneren som nettopp har skjelt ut en åtteåring. "Er det ikke greit å vise elevene at du bryr deg?", sier læreren som gir niendeklassingene litt for lange klemmer? Og samtidig, om en person begynne å stille spørsmål om hvor grensene for utroskap går skjønner du at vedkommende har trådt over dem.

Hva ligger i ordene "en kirke som ikke griper inn i vår private sfære"? Har de blandet seg inn i hva folk gjør hjemme?  Hva betyr " diakoner som ikke våger å dele Guds Ord under sjelesorg"? Har de fortalt homofile ungdommer at de kommer til å brenne i helvete?  Jeg aner ikke, men det noe med det avsnittet som gir meg frysninger.

 Spørsmålet stiller redaktøren selv i en leder fra 12/-02 i avisen Magazinet. Redaktøren besvarer spørsmålet godt i kommentaren som omhandlet forrige ryktebølge mot Ny Generasjon: «Vi håper ikke det. Vårt tips er i det lengste at Vårt Land denne gangen vil bli stående noen lunde alene om å trykke slike oppslag - i hvert fall i den kristne pressen. Vi utelukker ikke at det å stå frem i avisen å gi en organisasjon eller menighet skylden for sine problemer, muligens kan være god terapi. God journalistikk er det definitivt ikke.» Denne gangen ser det ut at redaktøren har skiftet mening og lar journalistene grave frem beskyldninger og karakteristikker av menighetens medlemmer og lederskap.

Min kommentar: Skulle du ikke argumentere? Hvilken interesse har det at Selbekk har skiftet syn fra 2002? Det standpunktet er gammelt nok til å konfirmere seg. Jeg forstår ikke hvorfor det har noe som helst med saken å gjøre.

Ikke enkeltstående anklager, men en godt arrangert kampanje som legitimeres gjennom en organisert gruppe, slik de selv fremstilles i avisen. Mange i gruppen, med erfaringer fra menigheten, stammer lengre tilbake enn Selbekks oppgitte kommentar om avhopperjournalistikken fra 2002

Min kommentar: Jeg skal gi ham rett på dette punktet. Har de vært lenge ute kan det tenkes at de ikke er oppdatert på hva som skjer der.

Lørdagens leder skaper stor redaksjonell fallhøyde når den ubeskjedent konkluderer at Sannhetens Ord ikke har forandret seg. Kommentar forblir jokeren som holder hele korthuset til artikkelserien oppe. Lenge før serien publiseres, er artiklene og bildene i all hovedsak ferdige. Noe redaktøren langt på vei bekrefter. Konklusjonen ser ut til å være gjort på forhånd. Bildene fra «bønnemøtet» på Ås er fra oktober. Bildet tatt av den «anonyme mannen» foran Håndverkeren i Oslo er trolig tatt på sensommeren i fjor. Skildringen fra Sannhetens Ord er fra august forrige år. Og med detaljrikdommen ble artikkelen trolig skrevet mens minnet fortsatt var ferskt. Om ikke journalisten syntes det var lettere å trykke på record på båndspilleren? Journalistene arbeider nok grundig. Men skriver de for å oppfylle en ferdig konklusjon?

Min kommentar: Stemmer sikker. Det har brukt lang tid på artikkelen. Men styrker ikke det Dagens sak? De kunne publisert den for lenge siden, men de har sittet på den til, det må jo borge for langt mer kvalitet enn om de ikke hadde ventet?

Metodene ligner mye mer på det som gjøres når “svertekampanjer” rettes mot personer eller bedrifter. Spekulative skildringer fra møter på Sannhetens Ord hvor Dagen etter sigende ikke kontaktet menighetens lederskap.

Min kommentar: Her er det virkelig forfatteren roter seg ut på dypt vann. Premiss: De har brukt lang tid på saken. Konklusjon: Dette er en svertekampanje. Og angående svertekampanjer, så er det ofte svært få ytre forskjeller på oppriktige svertekampanjer og tabloidsøppel. Forskjellen er i dokumentasjonen. Og igjen bruker forfatteren dette Scientologiargumentet, uten å forstå i hvilket lys han havner selv. 

Suspekte gjenfortellinger av forbønner, hårfletter og påkledning av barn. Tolkninger av omsorg som til forveksling ligner mye på skildringer av «Children of God» fra sytti-tallet. Finner redaksjonen dette nødvendig? Redaktøren må være svært sikker på at menigheten jeg går i, fortsatt driver med maktmisbruk og kontroll av medlemmer. “Men har ting endret seg? Har menigheten utviklet seg til det bedre? Dessverre ser det ikke slik ut,” sier han. Uttalelsen legitimerer redaktørens oppdrag: «Vi ønsker oss sunne menigheter, uten maktmisbruk og integritetskrenkelser. Det kan da ikke være for mye å forlange.» Hva får redaksjonen til å tro at en bønnegruppe i Ås, som ikke har noe offisielt styre, formål eller vedtekter, innehar sterkere integritet, enn en menighet med valgt styre som årlig innrapporterer til Fylkesmannen?

Min kommentar: Her argumenterer forfatteren bedre, selv om det også her er logiske tankefeil. Hvorfor tro på en bønnegruppe enn på en menighet? Godt spørsmål. Men så er han plutselig på viddene igjen. For menigheten har jo tross alt "valgt styre som årlig innrapporterer til Fylkesmannen". Som er relevant på hvilken måte? Hvordan gir fylkesmannen folk mer integritet? Hadde han bare droppet siste setningen... 

I Under forrige kampanje i forbindelse med bomben, anmeldte gruppen menigheten til sosialkontorer, fylkesmannen, Modum Bad, Redd Barna og departementene. Alle disse instansene hadde frihet til å granske Sannhetens Ord, men foretok seg ingen aksjoner mot hverken min familie eller andre så langt jeg har erfart.

Min kommentar: Her er jeg litt i villrede. Hvordan skulle "sosialkontorer, fylkesmannen, Modum Bad, Redd Barna og departementene" utføre aksjoner mot menigheten? Jeg aner ikke hva dette medfører så hvorvidt dette er et godt argument kan jeg ikke svare på. Men på den andre siden er det mange sekter som sikkert er verre enn Sannhetens Ord, og jeg vet ikke om sosialkontorene bruker så mye tid på dem heller, så jeg tviler på at dette er et godt argument.

Den eneste forskjellen på anklagene i 2016 kontra ukene og månedene, før og etter bombingen i 2003, er nå at gruppen faktisk åpent erkjenner sitt svært organiserte arbeid. Og at de har fått drahjelp fra noen få kristne ledere som offentlig «tør» stå frem i media og anerkjenne gruppas anklager mot Sannhetens Ord.

Min kommentar: De er organisert, so what? Jeg ser ikke noe argument her.

Skremmende nok vet vi at gjentakelsens kunst har vært hyppig benyttet av totalitære mennesker, men ikke så fullt så ofte fra bønneledere i kristne sammenhenger.

Min kommentar: Dette er et kjent sitat, ofte tillagt Goebbels, selv om han brukte det for å beskrive engelskmennenes såkalte propaganda. Likevel, dette er nok en bekreftelse på Godwins lov. og når sant skal sies, Aarmo kommer ikke godt ut av det. Det er ikke akseptabelt å antyde at Selbekk er totalitær. Når jeg ikke kan så mye om saken pleier jeg som regel å støtte den som ikke kaller den andre for Hitler, en Hitler som til og med bar satt av spalteplass slik at Aarmo kan få lov til å antyde at han er Hitler.

I Dagen sitt kildemateriale finnes det ingen kontroll overhode. Dagen er prisgitt at gruppens gjengivelse er korrekt på alle måter. De har ingen andre valg, enn å stole på en side av saken. «Granskingen» som startet for mer enn ett år siden burde gitt Dagen rikelig tid, til å sjekke begge sider av anklagene, om viljen hadde vært til stede. I vår menighet garanterer i alle fall vedtektene en åpning for demokratiske forandringer i ledelse av menigheten. Hvilke mekanismer styrer avhopperne?

Min kommentar: "Hvilke mekanismer styrer avhopperne?" Er det..... vår venn med hale og bukkehorn? Kanskje de ikke har like mye kjærlighet i hjertet om menighetens medlemmer? Denne antydningen er bare smakløs.

 Akkurat som departementet kan heller ikke jeg, selv om «godviljen» legges til, se systematiske maktovergrep fra menighetens ledere. Jeg ser ikke på de som perfekte, men i anstendighets navn skal vi som medlemmer også snakke sant. Jeg er ikke en del av lederskapet, men er betrodd å lede offentlige møter, søndagsskole og konfirmasjonsundervisning. Aldri overhode har jeg opplevd å bli sensurert eller diktert hva jeg skal si fra plattformen. Noe som nettopp er det første tegnet på manipulering fra maktsyke mennesker eller regimer. Tankerekken til Dagen har derfor brister, når avisen faktisk sensurer imøtegåelse på anklager mot involverte familier. (Dagen 21.mai 2016) Sannhetens Ord består ikke av ufrie medlemmer som blindt utfører «ordre» fra lederskapet. Vi er kreative, produktive og moderne mennesker som arbeider som bedriftsledere i privat næringsliv, lærere, sykepleiere, barnevernspedagoger, og etatsledere i store kommuner. Hos oss trives tidligere frelsesoffiserer og tros-pastorer, indremisjonsfolk, sambanditter og pinsevenner.

Min kommentar: Dere har medlemmer med alle mulige yrker, og fra alle mulige menigheter. På hvilken måte styrker eller svekker det saken deres?

 Dagen står nå med et selvoppnevnt oppdrag å skaffe oss sunne menigheter, men på den andre siden, har de ingen andre hjelpemidler enn en bønnegruppe med en uttalt hensikt å splitte en hel menighet. For å spørre slik som Vebjørn Selbekk en gang gjorde: Driver Dagen gruppeterapi, eller god journalistikk?


Avsluttende kommentar: Ut fra denne kommentaren tyder alt på at Dagen har rett, selv uten å ha lest et eneste ord Dagen har skrevet. Selvsagt må vi ha et forbehold om at forfatteren bare er en dårlig debattant, men om dette er representativt for lederskapet og menigheten ser det ikke bra ut. Han innleder med å komme med noen grove beskyldninger, men han følger aldri opp. Han kan bare antyde, relativisere og henvise til totalitære bevegelser.

Og samtidig velger han en veldig ufornuftig strategi som mange ville forstått ikke er lur, han er ikke villig til å møte på halvveien. Hadde han sagt at noe av det selvsagt er korrekt, men at menigheten har forandret seg, at noe av kritikken imidlertid er grunnløs, men at de er villig til å møte folk osv. osv, så hadde de fått sympati. Nå argumenterer han imidlertid på samme måte som et sektmedlem.

Dette betyr ikke at Sannhetens Ord er en sekt, jeg kan som sagt ikke uttale meg om saken. Det jeg derimot kan si noe om er at forfatteren retorisk argumenterer som om Sannhetens Ord er en sekt.