Hvordan undervise med kjernepunkter

Ideene jeg legger fram her er ikke mine, de er et resultat av flere bøker og forelesere, så jeg påstår på ingen måte at dette er originale tanker. Er det fornuftig, er det andre som skal ha æren, er det ufornuftig er det bare jeg som ikke er flink nok til å forklare. Da var det sagt.

Jeg har de seneste årene hatt gleden av å undervise mange flotte ungdommer og gjort meg en og annen tanke om hvordan sørge for at elevene tilegner seg den kunnskapen de trenger. I den siste tiden har jeg fokusert på det jeg kaller kjernepunkter, emner som er essensielle for forståelse for et tema eller et fag.

Eksempelvis har jeg i engelskfaget fokusert på høyt frekventerte ord og bøyningen av disse. "To be" er det nest mest brukte ordet på engelsk, da er det viktig at elevene kan bøyningen av det, både i presens og preteritum. Det samme gjelder forøvrig de andre hyppig brukte verbene, hvor de tolv første er uregelrette. Å mestre ord de ofte får bruk for må være langt viktigere enn å lære dem ord de sjelden trenger.

Men la oss nå tenke oss at hvert fag har sine egne grunnleggende ferdigheter, ferdigheter som er viktige støttepunkter når temaet skal læres. Uansett om temaet er norsk litteraturhistorie, hinduismen eller velferdsstaten kan temaet

1. Finn fem kjernepunkter. Hva er det essensielle for en elev å vite innen dette temaet?

2. Finn ut hvordan du skal lære elevene om disse punktene. Hvordan kan du ved hjelp av færrest mulig ord forklare begrepene til elevene? Hvordan kan du knytte historier til punktene, hvordan kan du gjøre punktene spennende?

3. Finn ut hvordan du kan knytte kjernepunktene sammen. Hvilken forbindelse er det mellom disse?

4. Finn fem sekundære punkter. De er ikke like viktige, men de er likevel sentrale. Disse nye fem punktene knytter du så opp mot kjernepunktene.
5. Fortsett med å finne nye punkter, som du så knytter opp mot hva elevene allerede vet.

Fordelen med denne er at du alltid har faste punkter hvor du kan returnere til om temaet skulle være vanskelig. Kjernepunktene representerer varder på et fjell av kunnskap. Uten disse er det lett å gå seg vill.

Eksempel

Jeg vil bruke islam fra RLE som et eksempel på dette, både fordi jeg har mellomfag i religion men samtidig fordi jeg nettopp har undervist i temaet.

Det blå feltet representerer alt som en elev skal vite om islam:

Først finner jeg islams kjernepunkter

• Koranen
• Muhammed
• Mekka
• De fem søyler
• Moske

Hvis de vet at Koranen er den hellige boken, at Muhammed er profeten, at Mekka er den helligste byen, at de fem søyler er det som leder til frelsen og forsamlingshuset kalles moske har de allerede kommet langt.

Nå har du fem holdepunkter til å ekspandere elevenes kunnskap om islam.

Muhammed

• Hvem var han?
• Hvor ble han født, hva opplevde han?
• Hva lærer muslimene om hans åpenbaringer?
• Hva var hidsjra?
• Hva skjedde etter erobringen av Mekka?
• Hva skjedde etter Muhammeds død?

Koranen

• Hva består boken av?
• Hvem fikk tekstene som står i boken?
• Hva handler tekstene om?

Mekka

• Hvorfor er den byen viktig for muslimene?
• Hva er den svarte steinen?
• Hva skal muslimer gjøre der minst en gang i livet?

De fem søyler

• Hva betyr de fem søylene?
• Hva inkluderer faste?
• Hvordan skal man be?
• Hvor mye skal man gi til de fattige?

Moske

• Hva er en moske
• Hva skjer der?
• Hva heter han som leder bønnen om fredagen?

Forbindelser

Det er ikke vanskelig å finne forbindelser mellom de forskjellige punktene her. Muhammed og Koranen gir seg selv, det samme gjør Muhammed og Mekka. I Koranen står det om alle de fem søylene osv.

Sekundære punkter

De sekundære punktene er ikke like åpenbare som de fem mest sentrale, men denne listen er mitt forslag.

• Hadith
• Slektskapet med jødedommen og kristendommen
• Sjia og Sunni
• Halal og Haram
• Høytider

Så vil målet være å lære om disse, men det bør alltid skje i lys av kjernepunktene. For eksempel må Hadith forklares i lys av Muhammed og Koranen. Halal og haram er det også viktig å knytte opp mot Koranen. Så lenge du alltid kan knytte ny kunnskap til det de allerede vet øker det sjansen for at de vil huske det.

Dette er sikkert ikke så veldig nyskapende, men det er en metode jeg bruker for å gjøre stoff lettere tilgjengelig for elevene.