Ok. Ikke et eneste forlag i verden kommer til å utgi denne boken, så dere får nøye dere med den ikkeeksisterende bokens introduksjon. Synd, jeg har så mye på mitt mørke hjerte.
Jeg passerer en ukjent person på gaten. Alt ved vedkommende forteller meg at det er et laverstående menneske. Frisyren forteller meg at han hører på dårlig musikk, klesstilen forteller meg at han er fattigere enn meg, og kebaben han spiser på forteller meg at han ikke tenker på kroppen sin. Han vet det ikke, men jeg forakter ham.
Dette er en bok som lærer deg å hate. For det første er en instruksjonsbok i hat. Hvordan skal du hate? Skal du skjule det eller vise det åpent? Hvordan gir du inntrykk av at du liker dine venner? Hvordan overlever du et familieselskap med din gamle tantes skingrende latter og begynnende alkoholisme?
Jeg vet selvsagt at det er mange som er opplært til å tro at hat er farlig. Det er som det er en stemme i hodet som forteller du skal elske, ikke hate. Til det vil jeg si at du skal være forsiktg med å lytte til stemmene i hodet. Hadde jeg lyttet til mine hadde jeg smurt meg inn med sennep og løpt naken gjennom Hønefoss hovedgate for å redusere verdens karbonutslipp. Pass deg for stemmene.
Samtidig er dette en selvhjelpsbok i å utvide sitt reportoar for hat, og jeg viser hvordan du kan trene på å dele ut mest mulig hat til dem som fortjener det. Og ikke minst, du må lære deg de forskjellige formene for hat som finnes, og hvilke grupper du skal fordele hatet ditt mot. Du hater ikke dine foreldre på samme måte som du hater en nyfødt baby, hver form for hat har sin gruppe og sin tid.
Dette er også en samlivsbok. Hvordan skal forholdet til din partner være? Her er det flere teorier om hva som best for forholdet. Enkelte hevder at det er mellom ektefolk du finner det reneste og mest ekte hatet, mens andre mener mener at i ideelt forhold er hvor partnerne later som de elsker hverandre. Vi kommer til å se på arguementene for begge syn hjelper deg å finne ut om åpent eller skjult hat mot din partner er det som passer best for deg.
Og ikke minst er dette en bok som søker det ekte og rene hatet, og ikke det falske og billige som en finner i nettavisenes kommentarfelt. Rasister hater jeg som om de skulle være nyfødte babyer. Disse syke mennesker som innbiller seg at hvite mennesker er verdig å elske har et degeneret hat som jeg ikke kan forakte nok. Det samme gjelder islamofober. Tror virkelig disse menneskene at kristne, humanister og hinduer er ynkelige mennesker som ikke er verdt din forakt? Alle skal få, alle bør få del i din bunnløse forakt.
Så hva er min misjon med denne boken? Det er å få flere til å hate sine medmennesker, til å innse hvor degenererte mennskeheten er og hvor mye bedre verden vil bli om du bare begynte å hate mer. Se på meg som en hatets Buddha, jeg viser deg veien inn til mørkets nirvana.
Trenger du en grunn til å hate dine medmennesker? Må de ha gjort noe mot deg for at du skal hate dem? På ingen måte, med min metode lærer du å fordele ditt hat hvor selv mennesker du passerer på gaten får sin velfortjente del. Du vil også lære om Betingelsesløst Hat(TM), og hvor mye renere dette er enn det reaktive hatet som vi ofte ser på fjernsyn og leser om i avisen.
Samtidig vil du lære at det reneste og mest ekte hatet aldri blir fulgt av handling. Hat etterfulgt av vold korrumperer hatet. Det samme er hat etterfulgt av sjikanøse meldinger, det skitner til det rene hatet du føler. Ekte hat kommer innenfra og holder seg der.
Min vei på hatets rene vei har vært lang og kronglete. Som så mange andre ble jeg av mine foreldre opplært i kjærlighet. Vi skulle elske vår neste og spre så mye glede som overhodet mulig. Og jeg gjorde så, jeg elsket min neste og trodde dette var middelet til å gjøre verden til et bedre sted. Da jeg var 18 fikk jeg imidlertid en opplevelse som kom til å forandre hele mitt syn på verden.
Jeg var på bygderevy med mine foreldre da jeg først la merke til det. Vi var på sommerrevy, og hele lokalsamfunnet hadde gått mann av huse for å skaffe seg billetter. Vi satt relativt langt fremme og vi gledet oss til dette, men da revyen startet ble noe rakt klart for meg. Det var ikke morsomt.
Likevel hylte hele salen av latter. En av skuespillerne hadde laget sang om sin penis, en annen spilte full fisker, en tredje en kvisete fjortis, alt like krampehipt, alt like dårlig, men publikum lo. Det var da jeg forsto det.
Jeg var bedre enn dem. Jeg hadde bedre humor enn alle dem som lo, de likte klam bygdehumor, det likte ikke jeg. Jeg begynte å innse at jeg foraktet dem, og at de ikke engen kunne nå opp til mine borrelåser på skoene i sofistikerthet. Jeg kunne ikke annet enn å forakte dem.
 |
| Du er bedre enn disse menneskene her. |
I boken vil du også finne gode øvelser i å trene opp hatet ditt. Du vil også få tips om hvilke plakater fra dårlige musikere du bør ha på veggen din for å minne deg om at du er bedre enn de som hører på den musikken og helt bakerst vil du også finne en liste over dårlige, men populære forfattere som du kan lese og føle deg intellektuelt overlegen over. Samtidig vil jeg liste opp bøker du BØR lese for at du kan forakte alle som ikke har lest dem.
Da er det bare for meg å ønske deg lykke til i din streben etter å hate dine medmennesker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar