La meg først si at jeg kommer til denne posten med en antakelse, om at hvert miljø og hver gruppering har en skyggeside. Det er ofte en positiv side med de fleste miljø, men det også en negativ. Hvert gruppering kjemper en kamp mot å kjempe for det gode de tror på, uten å gli over i skyggesiden, over i det ekstreme.
Eksempelvis kan en se dette i politikken, høyresidens positive side er personlig ansvar og frihet for individet. Skyggesiden er en forakt for svake mennesker og en tendens mot en sosialdarwinisme. Venstresiden solside er en omsorg for disse svake, men skyggesiden er en forakt for mennesker med penger og makt.
Slik er det også innen livssyn, og dette demonstrerte skaperne av South Park da de behandlet mormonismen. Ja, deres teologi og fortellingen om Joseph Smith henger ikke sammen, men på den andre siden er de utrolig hyggelige mennesker.
Kristendommen har også en slik kamp mellom light side/ dark side. Den lyse kraften vinner når den troende ser på seg selv som et menneske som har blitt gitt så mye nåde av Jesus at de må dele denne videre. Den mørke siden er en selvrettferdighet en kan få av å vite at en sitter inne på Sannheten(TM), at ens egen mening og Guds er identisk.
I skeptikermiljøet bruker vi mye tid på de alternatives mørke side, en side som nok er så kjent at jeg ikke trenger å nevne den her, at en til tider kan glemme den lyse siden. alternativbransjen har positive sider ved seg, sider både skeptikere og andre kan lære mye av. Blant annet er det sjelden noe så hyggelig som å snakke med en altie, de har som regel brukt svært mye tid på empatisk lytting, om å være en positiv kraft i medmenneskers liv og om å spre glede. Samtidig har jeg merket meg hvor stor aksept de ofte kan ha ved at noen er uenige med dem.
Av og til, når jeg forsiktig ymter frempå om at "eh, jeg må nok innrømme at jeg er litt skeptisk til dette", så smiler de og sier "det går så fint så." Er du altie, er du ofte svært hyggelig.
Men dette var ikke grunnen til at jeg skriver denne posten, jeg skulle skrive om skeptikermiljøets skyggeside. Denne siden er ofte en konsekvens av en sterk fokus på vitenskap.
Skyggesiden trer frem på følgende måte.
1. Man kan absolutt ingenting om filosofi, og det man kan er karikeringer
B. A Davidsen påpekte nylig på Facebook at mange synes å tro at filosofi bare er synsing. Filosofer skriver litt etter magefølelsen, de føler seg fram til hva de skal mene.
De ser ikke ut til å forstå at filosofien er grunnlaget for vitenskapen, at det ikke ville vært mulig å ta opp et stetoskop eller et reagensrør uten at en filosof hadde vært der før. Uten filosofi, ingen vitenskap.
Likevel ser det ut som man i skeptikermiljøer skaper et binært opposisjonspar hvor vitenskapen representerer det rasjonelle, det håndgripelige, det maskuline mens filosofien representerer det emosjonelle, det svevende og de feminine.
Selvsagt siteres filosofer, men da ofte i et vaacum. Hume gjorde ingenting med livet sitt bortsett fra å komme med ett sitat om mirakler. Det samme gjorde William av Ockham, som selvsagt ikke skrev i en filosofisk tradisjon, som ikke bygget på andre filosofer, men som kun skrev en setning som alle skeptikere elsker.
2. Man tror at vitenskapen er et livssyn
Mange av mine venner har delt bilder på Facebook hvor vitenskap kontrasteres med religion. At kirker har lynavledere er visst latterlig, uvisst hvilken grunn.
Og vitenskapsmenn er pragmatikere, stadig interessert i å tilegne seg ny kunnskap, men religiøse er dogmatikere, lukkede mennesker som kjemper mot alt nytt. Vitenskapen representerer lyset, troen og filosofien mørket.
Imidlertid er det ofte lite selvrefleksjon i enkelte spørsmål og noen spørsmål er nærmest å regne som blasfemiske.
Ett av dem som ikke skal stilles er følgende:
"Bidro Artenes Opprinnelse til en vitenskaplig rasisme og eugenikk?"
Det er bare ett svar på det, uansett hvor tragisk det er, og det er "ja".
Jeg kommer til å skrive mer om dette ved en senere anledning, men det er flere eksempler på mennesker som leste Darwin og dermed formulerte hypoteser om den hvite rasens overlegenhet. Skeptikere må være villig, uansett hvor mye de elsker Darwin, til å studere hans mer mørke etterfølgere.
Samtidig, og dette må skeptikere forstå, Richard Dawkins er en forferdelig filosof! Han forstår veldig mye vitenskap, han kan absolutt ingenting om historie og filosofi. Hitchens var i en annen divisjon her, men av og til føler jeg at at den jevne skeptiker ikke deler hans interesse for litteraturen og historien.
Tilslutt tror man at det vitenskapen ikke driver med, ikke er verdt å bruke tid på. "Lever vi i en Matrixverden", kan en filosof spørre seg, til hoderysting fra en vitenskapsmann, som selvsagt ikke kan holde på med slike tema. Imidlertid, at filosofer og naturvitere stiller forskjellige spørsmål betyr ikke førstnevntes er meningsløse. Skeptikere bør ikke svare på hver påstand med "hvordan kan du falsifisere det?". De bør få en større filosofisk undring.
Og ikke for å disse den litterære smaken til skeptikere, men beklager, Shakespeare, Dostojevskij, Cervantes og Tolstoj er mye bedre forfattere enn alle verdens scifi-forfattere kombinert. Man trenger ikke bare lese bøker som handler om vitenskap.
3. Man tror man er misjonærer
Dersom en person har benyttet seg av homøopati i tjue år og er storfornøyd, hvorfor skal du si noe på det? Er det ikke bare å si "så flott!" og skifte tema? Hvorfor må du leke misjonær?
Personlig har jeg en regel, at hvis ingen forsøker å selge noe til meg, forsøker heller ikke jeg å selge noe til dem. Med en gang de anbefaler homøopati til meg, er det fritt frem for meg, men ikke et sekund før. Jeg skiller altså sterkt mellom "Jeg forsøker x" og "du bør forsøke x".
Tidlig lærte jeg min ABC, Ask Before Coaching, eller "spør om å få gi råd". Det er selvsagt noe annet om det de står for er farlig eller hatefullt, men i utgangspunktet har du ingenting med å fortelle din venninne om at de pengene hun bruker på klarsynte er bortkastet.
Dette er i hovedsak de områdene hvor skeptikeren han gå over i den mørke siden, og en selvrefleksjon rundt disse områdene hadde vært ønskelig.
4) Man evner ikke å ta konsekvensen av sitt eget "livssyn". Evnen og viljen til å forsøke å falsifisere egne forestillinger om verden - og særlig om ens meningsmotstandere - er sjelden overvettes fremtredende.
SvarSlettDette så mer ut som en beskrivelse av unge "born again atheists", eller "nyateister", enn skeptikerne jeg kjenner og regner meg som en del av - synes jeg!
SvarSlettEnkelte skiller seg såklart ut i en mer "scientistisk" retning, men generelt opplever jeg i hvert fall de norske og britiske vitenskaps- og skeptikermiljøene jeg frekventerer som rimelig tilbakelent hva gjelder de tingene som beskrives her. Ikke dermed sagt at det ikke er viktig å minne hverandre på å ikke gjøre skeptisisme til religion!
Vel talt, Kjetil.
SvarSlettSitat: "... i utgangspunktet har du ingenting med å fortelle din venninne om at de pengene hun bruker på klarsynte er bortkastet."
SvarSlettNe-hei? På samme måte som en skal holde kjeft hvis venninna er i ferd med å kjøpe katta i sekken på bil-, hus-, eller nettverkselskap-markedet? Jeg sier tvert imot: Gjør venninna den tjenesten uansett, advar henne hvis du oppdager at hun gjør noe dumt.
"Jeg kommer til å skrive mer om dette ved en senere anledning, men det er flere eksempler på mennesker som leste Darwin og dermed formulerte hypoteser om den hvite rasens overlegenhet. Skeptikere må være villig, uansett hvor mye de elsker Darwin, til å studere hans mer mørke etterfølgere."
SvarSlettLeser man historie så er det vi kaller rasisme veldig gammelt, Lamarck ble veldig mye brukt for å forklare vilmenn og den opphøyde hvite mann. Dette synet var ikke baset på vitenskap, men på hva folk så og forsto. Darwins teorier snudde om på dette, men gamle syn prøvde å se sine syn i den nye teorien. Etterhvert ble forståelsen dypere og sosiale endringer basert på en ny forståelse av liket presset seg frem. Her kan man og se en sammenheng med sufragettene og kvinnefrigjøringen. Og utviklingen av forståelsen av dyrevelferd har basis i forståelsen av sammenhengene.
Revideringen av disse "sannhetene" har vært omfattende og vi tror at vitenskapen er årsak til rasisme når det ikke er det. Det ser heller ut til at de samfunn som har lært evulosjons teorien er blitt fredeligere samfunn med mer likeverd, en sammenheng?
Her er og forståelsen av nazi tyskland som forklart av mange som om det var vokst frem fra en vitenskapelig forståelse, som er en løgn, men som mange tror på. Nei, det er ikke enkelt.
Filosofi er nyttig, men det må læres, for mange blir det brukt som forsvar for egne meninger uten selvkritikk. Spesielt for de som tror de har sett sannheten.
Å kritisere Dawkins fordi han er en dårlig filosof er tåpelig, er det han sier usant? Den offesielle historien er så farget av vår kristne fortid at den er forvrengt.
Lykke til, ikke fall i for mange apologeters fallgruber selv om det ser ut til at du allerede har gjort det, det skal ikke være enkelt :)
Angående Darwin, så kritiserer jeg ham ikke for å være dårlig filosof, jeg påpeker at det var mange som misbrukte ham. For eksempel anbefaler jeg deg å studere Josiah Strong, dersom du er i tvil om det. Darwin ble misbrukt.
SvarSlettVær grei å droppe stråmennene, ok?
Tror at Anonym sin kommentar:
Slett"Å kritisere Dawkins fordi han er en dårlig filosof er tåpelig, er det han sier usant?"
Var rettet mot ditt utsagn:
"Samtidig, og dette må skeptikere forstå, Richard Dawkins er en forferdelig filosof!"
Og ikke mot det øvrige innholdet om Charles Darwin.