Hvorfor Jesus er en historisk person

På enkelte blogger hvor jeg frekventerer har det i den sisten tiden vært en debatt om hvorvidt Jesus har eksistert eller ikke. Blant annet har Richard Carrier og PZ Myers kastet seg inn i debatten og plassert seg blant myterne, det vil si dem som hevder at Jesus aldri har eksistert, men kan eventuelt spores tilbake til flere personligheter i Judea på denne tiden. For min del har jeg aldri tvilt på Jesu eksistens, og jeg ser ikke noe problem med at en snekker fra Nasaret skulle tiltrekke seg en tilhengerskare, både før og etter sin død.

Problemet til myterne er mye av de samme som hos konspirasjonsteoretikere og kreasjonister, de mest prominente ekspertene befinner seg utenfor relevante fagfelt. Det er arkitekter filosofer og teologer som tror at USA selv stod bak terroraksjonen 11/9-2001, det er jurister, filosofer og matematikere som ikke aksepterer Darwins lære, og skulle det dukke opp noen innenfor fagfeltene som sprer slike tanker har de som regel større innflytelse hos legfolket enn innen fagkretsen. At ikke PZ Myers, en kjent antikreasjonist og skeptiker i ser dette er en gåte for meg. Nå har jeg ikke lest Bart Ehrmans nyeste ebok, Did Jesus Exist, og han har sikkert langt bedre argumenter enn meg, men her er mine grunner til å tro at Jesus var en historisk person. Argumentene har ikke opphav hos meg, men dette er dem jeg anser som de beste.

1. Jesus vokste opp i Nasaret
Du har en religion som sier at deres frelser skal komme fra Betlehem, og skal dikte opp en person til å fylle denne rollen. Da er vel det mest naturlige i verden å la ham komme fra nettopp denne byen. "Nei, vi plasserer ham i en liten obskur by i nord. La oss ikke gjøre ham til en reflektert søring (fordommene mot folk fra nord eksisterte også da), la oss ikke gjøre ham urban, og la oss ikke gjøre ham til sønn av en rabbi eller en annen fra de høyere klasser. Når vi skal ut og forkynne hans lære er det viktig å gi oss selv et så stort handikapp som mulig slik at reflekterte romere og grekere har flest mulig grunner til å avvise ham." Dette henger ikke på greip. Det er enkelte som har hevdet at det aldri var et Nasaret, noe som er en enda mer absurd posisjon. Dersom jeg skal dikte opp en frelser fra Norge i dag, hvor plasserer jeg oppveksten hans? I Bergen, Trondheim, Oslo eller en annen norsk by, eller i det lille tettstedet Hopestad som jeg nettopp tenkte ut? Og samtidig, dersom det skulle være svake arkeologiske beviser for en liten fiskelandsby i nord, er du veldig overrasket? Fra Homers tid til rundt 1860 var det ingen som visste at det hadde vært et stort imperium i Anatolia som også truet Egypts eksistens, hetitterne.

2. Rasjonaliseringer
 (dette er tatt fra Bart Ehrman i hans kurs The Historical Jesus)
Dersom noen rasjonaliserer noe, eller de beskriver noe som i utgangspunktet er skamfullt, er det større sjanse for at dette virkelig fant sted. La meg ta et eksempel. En person hevder at han stjal et brød. En annen person nekter for at han stjal et brød. En tredje person forklarer at han han var blitt tvunget inn i situasjon der han måtte stjele brødet, han hadde sultne barn hjemme, samtidig følte han seg dårlig behandlet av bakeren, så han følte at det var rettferdig. Nå kan alle disse historiene være sanne, men den siste har et ekstra element av verifikasjon i seg, i denne forsøker personen å rasjonalisere sine handlinger, noe som igjen tyder på at dette faktisk hendte, vedkommende stjal et brød. Det er også fortellinger i evangeliene som har samme element, de krever rasjonaliseringer og gjør derfor dem mer troverdige. En av dem er fortellingen om Jesu dåp. "Hvorfor skal vi ikke følge Johannes i stedet for Jesus, når det er sistnevnte som er døperen?" Dette må også rasjonaliseres av forfatterne, Johannes sier også at det er Jesus som må døpe ham, og ikke motsatt. Denne rasjonaliseringen tyder på at dette virkelig fant sted. Det samme gjelder det siste måltid, hvor Jesus vasker dispilenes føtter. Den som blir vasket har som regel en høyere posisjon enn den som vasker. Så hvordan forklares dette? Jo, det er en del av Guds plan. Samtidig nekter også Peter Jesus å vaske føttene hans. Dette tyder på at det var et slikt siste måltid. Til slutt har vi Judas svik. Dette må igjen rasjonaliseres i at det var Guds plan fra starten av. Gud hadde utsatt ham til å svikte Jesus for at frelsesverket skulle fullbyrdes.

OBS! Jeg bruker rasjonaliseringer i en nøytral betydning, det ligger ingen implisitt kritikk i dette.

3. Pauli brev
 Paulus er forfatteren av de eldste bøkene i NT, og forskere daterer dem til femtitallet. Dersom Jesus var en myte hadde disiplene dårlig tid, først skulle de skape en menighet i Jerusalem, deretter skulle Paulus overtales, deretter skulle han sdra rundt i det romerske riket og fortelle om denne fantasifiguren, han skulle rekke å starte menigheter i fremmede byer og samtidig være så lenge borte fra dem at han var nødt til å sende brev til menighetene for å rettlede dem. Alt dette skjedde mens det var gjenlevende i Jerusalem, som aldri hadde hørt om denne Jesus, som åpenbart ville reagert. Men er da et slikt scenario mulig? Teoretisk, ja, men det er jo også mulig at amerikanske myndigheter stod bak 9/11. Hvis man åpner for konspirasjonsteorier er det meste mulig, og det er i praksis hypotesen om en mytisk Jesus er, en konspirasjonsteori. Det er mulig å forklare disiplenes misjonsiver som et resultat av suggesjon uten å bli en konspirasjonsteoretiker, man kan si at de var under stress, og ønsket så inderlig at Jesus stod opp fra de døde. Vi har lignende eksempler fra dommedagssekter. På den andre siden, å forklare dispilenes misjonsiver i lys av en oppdiktet Jesus er like absurd som de mest ekstreme foliehattbrukerne. Personlig har jeg ingen problemer med å tro at forfattere kan fortelle om mytiske personer, men da er det som regel lang tid mellom livet til denne og nedskrivelsen. Eksisterte det en gang en Akilles? Mest trolig ikke, men dette kan enkelt forklares ved at fra den angivelige krigen i Troja og Homer var over fem hundrfe år. Du har ingen samtidige vitner som kan utfordre din versjon av historien.

4. Jesus var ikke den eneste profeten
Hvorfor gå til det skritt å dikte opp en profet, når det var så mange andre å velge mellom? Selv om Life of Brian åpenbart overdrev antall messsiasfigurer, var det mange som aspirerte til tittelen, noen var født av jomfruer, de var kjent for å utføre mirakler, og noen av dem stod også opp igjen fra de døde, i følge deres etterfølgere. Hvorfor valgte man ikke å følge en av disse i stedet for å dikte opp en fantasifigur? Dette er fire grunner som jeg taler sterkt for at det eksisterte en person som het Yeshua, som anså seg selv som guddommelig, og som døde på et kors.

Dette er grunnene jeg har til ikke å tvile på Jesus som en historisk person, men det hadde vært interessant å få vite når og hvordan myten om Jesus oppstod. Bestemte man seg for dette eller var dette Pauli egne utspekulerte plan for å komme i historiebøkene?