De Bibelske profetiene

Jeg skrev tidligere en kortere utgave av dette på Verdidebatt.

I ungdommen var noe av det mest trosstyrkende de gammeltestamentlige skriftene som profeterte om Jesus. Hvordan kunne Jesaja vite at straffen skulle ligge på ham 700 år før Jesus ble født. Hvordan kunne Mika vite at han ville bli født i Betlehem. Hvordan kunne Sakarja vite at han skulle bli bedratt for 30 sølvpenger? Det måtte jo være fordi det var sant. Intet annet svar var mulig.

Etter hvert begynte jeg å se problemer med dem. Jeg husker på kristendom grunnfag, i analysen av Jesajas bok, var jeg nødt til å slutte å lese analysen av de såkalte tjenersangene, og når jeg fikk andre synsvinkler på profetiene. Dette betyr ikke at profetiene nødvendigvis er ukorrekte, men at de baserer seg på en fortolkning som i praksis eliminerer muligheten for at de kan ta feil.

 La meg eksemplifisere. Noen ytrer følgende påstand:

Per er Paris

Hvordan kan vi forholde oss til denne påstanden? Umiddelbart springer det opp to muligheter:
 1.Påstanden er korrekt. Per befinner seg fysisk i Paris akkurat nå.
 2.Vedkommende som hevder dette lyver eller sitter inne med ukorrekte opplysninger. Per er ikke i Paris. 
Imidlertid er det også en tredje fortolkning. Denne kan til tider virke litt søkt, men det kan absolutt være den korrekte.

3. Per er ikke fysisk i Paris, med siden han snart skal reise dit, og gleder seg, er han der allerede i tankene, Per er i Paris i overført betydning.

Vanligvis bruker vi ikke den tredje fortolkningsnøkkelen ofte. Så når vi lurer på hvor Per er, og en av våre venner sier Paris, den andre Oslo, resonnerer vi oss ofte frem til at en av dem må ta feil, evt. begge. Den ene er åpenbart feilinformert. Vi bruker tolkningsnøkkel 1 og 2.

Men la oss forandre bildet noe. Tenk deg at du har enorm respekt for disse to vennene, du ser nesten på dem som guruer, og tanken på at en av dem skulle ta feil ville forandret ditt verdensbilde totalt. Hva gjør du da?

Det er da tolkning 3 kommer inn i bildet. Ingen av vennene dine tok feil, men det den ene svarte på hvor han fysisk befinner seg, den andre svarte hvor han drømmer om om reise. En haltende fortolkning, åpenbart, men den fungerer på et vis. Dermed kan du beholde ditt syn på dine to venner og verden går videre.

Jeg bruker dette eksempelet for å illustrere et poeng. Det ble hevdet at Bibelen ikke motsier seg selv. Det er den eneste bok i verden i så tilfelle. Det er ingen konflikt mellom det nye og det gamle testamentet, evangeliene motsier hverandre ikke og brevene er i den skjønneste harmoni.

Vel, det er på en måte riktig. Det er harmoni på samme måte som det ikke er konflikt mellom påstandene om Pers tilstedeværelse i både Oslo og Paris. Det er harmoni på samme måte som alle påstander som noensinne har blitt ytret, dersom man er villig til å applisere litt fantasi.

La meg eksemplifisere:
"Lise er ti år."
"Lise er tjue."
Tolkning: Lise er en tiåring som føler seg som en tjueåring.

"Janne er en gutt."
"Janne er en jente."
Tolkning: Janne er en gutt som for øyeblikket går kledt i jenteklær.

Jeg utfordrer gjerne leseren til å komme med to påstander som ikke kan forenes. Det er veldig vanskelig. Alt kan forenes med litt kreativitet, deDerfor vil det ikke være mulig for profetier å slå feil, dersom man er villig til å utføre litt mental akrobatikk. Og når dette er sagt, la oss begynne på profetiene.

Når jeg leser jeg profetiene i GT inn i to; de åpenbare og de mer suspekte. De åpenbare hersker det ingen tvil om er profetier. Når Mika snakker om at det skal komme en sønn fra Betlehem, er dette åpenbart et forsøk på å se inn i fremtiden. Det samme kan sies om Daniels syner om menneskesønnen.

Andre igjen er mer vanskelige å umiddelbart å anse som profetier. La oss si at vi viser Sakarja 11 til en person som aldri har hørt om Nye Testamentet. Ville vedkommende si at dette tydelig peker mot at en eller annen gang i fremtiden vil noen motta tretti sølvpenger for å gjøre ett eller annet? Jeg tviler.

Men siden Sakarja 11 er nevnt, la oss se på den. Det er som sagt her de tretti sølvpengene er nevnt.

Jeg sa til dem: «Hvis dere så synes, gi meg da min lønn; hvis ikke, så la det være.» Da veide de opp min lønn, tretti sølvstykker. (vers 12)

Dette er altså en profeti. Problemet er at det er svært lite som kan koble dette til Judas. Når var han en gjeter? Hva er de to stavene han holder? Og var det slik at fariseerne kunne sluppet å betale Judas, slik som i denne gammeltestamentlige fortellingen? Siden han sier: «Hvis dere så synes, gi meg da min lønn; hvis ikke, så la det være,»  så måtte jo de ha en mulighet til å slippe unna betalingen? Hvorfor lot de den muligheten gå fra seg? Slik jeg leser denne "profetien", tyder mye på at det bare er ett element som passer med fortellingen, de tretti sølvpengene. De andre versene passer ikke inn, og er dermed tydeligvis ikke profetier.

Hvilket bringer oss til NT-forfatteren. Hvordan kan vi vite at Judas mottok 30 sølvpenger? Judas ville ikke, av naturlige grunner, protestere, heller ikke fariseerne, som sikkert ikke var så veldig stolte at de drev og bestakk folk. Er det heller ikke sannsynlig at forfatteren ikke ante hva Judas hadde mottatt, og valgte derfor et tall fra de gamle profetiske skriftene? Mika 5:1 har kanskje den mest kjente profetien:

 Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager.

Det er imidlertid to problemer med denne fortellingen. Den første, Jesus kom ikke fra Betlehem, han kom fra Nasaret. Hvorfor kunne ikke Gud la Jesus vokse opp i Betlehem? Det ville vel være mye lettere for jødene å akseptere en som kom fra denne byen, i stedet for en fiskerlandsby i nord. Selvsagt forsøkes dette å bøtes på med julefortellingen, men denne har flere store problemer. La oss først se det for oss fra Augusti posisjon, dersom du skal holde folketelling, hvor ønsker du at folk skal registrere seg? I byen de bor i eller den byen hvor slekten kom fra for flere hundre år siden? Hvilken interesse hadde han for hvilken by de hadde bodd i for tusen år siden?

Samtidig er det et annet problem. Dersom dette virkelig fant sted, ville en slik enorm folkevandring i hele romerriket ha blitt lagt merke til. Vi ville vel hatt et brev eller skrift der dette hadde blitt nevnt. Gjerne et brev der en person klager på innhøstningen fordi de måtte tilbringe hele høsten på vei til en annen by. Hvor har alle disse skriftene blitt av?

Samtidig er den totale mangelen på dokumentasjon på barnedrapene utført av Herodes også et problem. Hvorfor etterlot ingen seg noen bevis for dette? Slik jeg ser det er hele julefortellingen problematisk, rett og slett fordi den har så mange huller.
Et annet problem oppstår når vi leser litt videre i teksten fra vers 4 og utover

Og han skal være fred. Når assyrerne kommer inn i landet vårt og tråkker inn i borgene våre,da reiser vi imot dem sju hyrder, ja, åtte fyrster.
De skal gjete Assurs land med sverd,ja, Nimrods land med dragne våpen. Men når assyrerne kommer inn i landet vårtog tråkker over grensene våre,skal han berge oss.

Hvordan skal vi tolke dette? Versjon 1, Jesus bekjempet virkelig assyrerne?  Åpenbart ikke. Vi kan heller ikke gå for tolkning 2, så svaret må selvsagt være nr 3, assyrerne må forstås i overført betydning. Hvilket egentlig ikke krever noen kommentar...

Jesaja har endel interessante og, for mange, trosstyrkende profetier. La oss se på den mest kjente.

"Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. Rømme og honning skal han leve av på den tid da han får forstand til å forkaste det onde og velge det gode. Før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal det bli øde i landet til begge de kongene du er redd for. Over deg og ditt folk og din fars hus skal Herren la det komme dager som det ikke har vært maken til siden Efraim skilte seg fra Juda – Assyrias konge.

Jesaja 7. 14-17

Diskusjonen rundt ordet "jomfru" er godt kjent, jeg skal ikke ta dette her, men jeg vil i stedet rette fokuset på utrykket "rømme og honning". Er dette kompatibelt med en tømrersønn? Dersom du ikke kjente til historien om Jesus, ville du ikke da antatt at dette var en person fra de høyere sosiale lag som ville komme til å hete Immanuel? Ville du kommet frem til en person som på noen som helst måte lignet på Jesus?

Selvsagt, ved å applisere tolkningsnøkkel 3 finner vi alltid løsninger på dette. Rømme og honning er selvsagt et symbol på Egypt, eventuelt noe annet. Og Immanuel er et åndelig navn, ikke et navn gitt av foreldrene.

Hva med tjenersangene? Hvordan kunne Jesaja vite så mange detaljer om Jesus så mange hundre år i forveien? Enkelt, han vet ikke. Profetien er så generell at den kan appliseres på alle avdøde menn gjennom tidende. Prøv gjerne, dersom vi kan få Janne til å være både gutt og jente vil vi kunne tolke dette til hvem som helst. Bruk tolkningsnøkkel 3, nevnt ovenfor.

I The Case for Christ (gå til 37:00) henvises det til en som skrev ut Jesaja 53,6 og spurte alle på kontoret om de kunne fortelle hvem dette var snakk om (han fortalte ikke at det var fra GT).

Vi fór alle vill som sauer,  vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.

Alle, både kristne og ateister sa at det var Jesus. Deretter avslørte han at teksten var skrevet flere hundre år før Jesus ble født. Problemet med dette er imidlertid at alle er vokst opp i en kristen kultur, vi har hørt retorikken før, og at Herren lot ramme ham, har alle hørt i forbindelse med Jesus. Derfor er det ikke så merkelig at alle svarte slik de gjorde. Men hva kan ikke dette tolkes til, dersom en appliserer tolkningsnøkkel 3. Hvis du er nynazist klarer du sikkert å se Hitler inn i denne profetien. Dersom du bestemmer deg for at dette egentlig var Napoleon, passer han også utmerket inn i profetien.

Deretter har vi de profetiene som slo feil. Det var profetert at han ikke skulle si et ord. Jesaja skriver (53:7):
Han ble mishandlet, men bar det ydmykt;
        han åpnet ikke sin munn,
        lik lammet som føres bort for å slaktes,
        lik sauen som tier når den klippes.
        Han åpnet ikke sin munn.

Problemet er at han gjør dette. Når han blir arrestert snakker han. Når Kaifas spør om han er Guds sønn, svarer han. På korset snakker han. Det var en episode hvor Jesus forholdt seg taus, men jeg er taus åtte timer hver natt uten at jeg blir Messias av dem grunn. Og dersom Jesus ikke hadde åpnet sin munn ville kristne i dag brukt det som bevis, da ville de trolig sagt "men Jesus sier ikke noe, hadde han svart på Kaifas sitt spørsmål ville han ikke vært Messias". Hadde han ikke åpnet munnen sin ville dette vært kravet, men siden han gjør dette er senkes kravet til profetien. Jesus trenger bare å oppfylle profetien "litt".

Konklusjon
Profetiene er for vage til å kunne overbevise andre enn de troende selv. Dersom en er villig til å tro, kan sikkert profetiene gi en eller annen form for trøst og styrke i troen. Derimot, dersom du appliserer samme skepsis som du kanskje allerede gjør med Nostradamus profetier, blir det svært mye vanskeligere å beholde sin tro like styrket som tidligere.