torsdag 13. desember 2012

Jan Vermeer, kunst og vitenskap


Jeg har blitt oppmerksom på et maleri i det siste, et maleri av den nederlandske maleren Jan Vermeer. Vermeer er kanskje mest kjent som maleren av Pike med perleøredobb eller det fantastiske Prospekt fra Delft, men han malte også et annet bilde, Kvinne med vektskål.


Motivet er ikke ulikt andre motiver fra Vermeer, han malte mange slike hverdagsbilder. Kvinnen på bildet holder en vekt og ser ut til å sjekke om den er i vater. Det er en liten vekt, åpenbart for å veie mindre gjenstander, og på bordet ligger en god del perler. Hun har også et speil som i Vermeers samtid var et statussymbol. Fløyelsstoffet er også forbeholdt rike mennesker. I bakgrunnen henger det et bilde av dommedag. 

Hvorfor henger bildet der? Hva er forbindelsen mellom bildet, vekten og smykkene? Hvorfor veier hun perler mens Jesus veier menneskers sjeler? Hvorfor ligger det ingen perler på vekta?

Flere fortolkninger er blitt lansert. Herbert Rudolph argumenterer at siden vekten er tom representerer dette livets forgjenglighet. Kvinnen vil bli eldre, perlene og speilet, stastussymbolene i vår verden vil ikke vare og dette kontrasteres med livet i evigheten. Svetlana Alpers, derimot argumenterer for at kvinnen representerer Justitia, og er denne verdens rettferdighet.

Ingen av fortolkningene gir meg fullstendig tilfredstillelse. Hvis hun hadde vært Justitia burde hun vel ha lukket øynene? Samtidig gir det ingen forbindelse til maleriet i bakgrunnen.

Da jeg studerte bildet la jeg imidlertid merke til hennes høyre arm, og da spesielt hånden. Min umiddelbare reaksjon da jeg så den var at den ikke så ut som en arm i hele tatt, faktisk virket det som slange som buktet seg innover på bordet, klar til å forsyne seg av de edle juveler. Jeg viste armen til min far, og uten at jeg nevnte noe om slangeteorien min mente han at det lignet mer på en hov. Hov eller slange, det kan uansett tolkes som et symbol på djevelen

Dette er på ingen måte et forsøk på å overgå kunsthistorikere, og alle fortolkningene i dette bildet er kun til husbruk. Om en kunsthistoriker leser dette vil vedkommende sikkert riste på hodet av mine enkle tolkninger.

Men i mitt hode må hendene representere to sider av virkeligheten, på den siden, rettferdighet, på den andre dyriske kaoskrefter som begge kjemper for vår, i mangel av et bedre ord, sjel. Vi er perlene, rettferdigheten vises gjennom vekten og ondskapen vises gjennom slangearmen. Hvilken plass har så maleriet her? Det representerer muligens en form for evig justis, eller for å være helt ærlig, jeg aner ikke. Det er vanskelig å inkorporere alle elementene i en enkelt fortolkning, men det er kanskje også det som gjør bildet så vakkert.

Hvorfor maser jeg om slikt? Jo, i det siste har jeg merket meg at enkelte vitenskapsmenn og deres tilhengere har begynt å snakke om vitenskapen som vakker. Det holder ikke bare at den skal være sann eller mulig å verifisere, den skal være skjønn. En viss biologiprofessor har kalt evolusjonsteorien "a beautiful theory". Andre har argumentert for at vitenskapen er vakrere enn kunsten. Er den det? Hvilken estestisk teori ligger til grunn for en slik påstand?

Jeg kan ikke si at jeg liker utviklingen. Først kom de etter religionen, nå går de etter kunsten, snart får historiefaget samme behandling. Filosofien blir kanskje også snart kastet på bålet, sammen med resten av de mykere vitenskaper. Hvorfor skal vitenskapen i hele tatt være vakker? 

Man presenterer et bilde av vitenskapen som vakker fordi den gir svar, men er ikke kunsten vakker nettopp fordi den ikke gir svar? En husmorporno gir langt flere svar enn Don Quijote, er denne da vakrere enn sistnevnte? Er en tegning av paradis i Vakttårnet vakrere enn Skrik, som gir så få svar men stiller så mange spørsmål? Hvilken estetisk teori legger til grunn at du må vite mest mulig om noe for at skjønnheten skal være høyest? Det gir ingen mening.

Når jeg ser på kunst leter jeg ofte etter det som ikke gir umiddelbart svar, men som kan åpne for refleksjon. Dette bildet av Kandinskij kan jeg bruke mye tid på å studere. Hva ligger i symbolikken? Er den store svarte rundingen øverst til venstre en sol? Hadde det i så fall blitt vakrere av at kunstneren hadde malt en stor pil og skrevet "солнце"?

Mange av mine venner snakker om hvor mye de elsker vitenskapen. Min kjærlighet til den kan heller ikke jeg legge skjul på, men jeg må innrømme at titt og ofte må forlate min kone, visdomsgudinnen Athena og snike meg ut for å møte min elskerinne, Afrodite.

Vi trenger kunsten, rett og slett fordi den er vakker, og det er i stor grad den som definerer skjønnhet. Å forsøke å la vitenskapen overta rollen som skaperen av skjønnhet er like meningsløst som om kunstnere skulle få definere hvordan livet utviklet seg.

3 kommentarer:

  1. Det er et kjent og gammelt prinsipp i fysikk at om man har to teorier for et fenomen skal man velge den enkleste og vakreste. Det er uttrykt av Paul Dirac slik:

    This result is too beautiful to be false; it is more important to have beauty in one's equations than to have them fit experiment.
    The evolution of the Physicist's Picture of Nature Scientific American 208 (5) (1963)

    Men det er nok mye eldre. Det er ikke det samme som at vitenskap i seg selv er vakker, men det ligner i hvertfall.

    Sverre Holm (UIO)

    SvarSlett
  2. Er det slik at vitenskapen i sin natur er deskriptiv, mens kunsten (og religion kanskje også) er normativ? Isåfall er det to verdener som aldri kan forenes. Vitenskap, eller noe som helst annet forsåvidt, er ikke vakrere eller styggere enn vi selv gjør det til.

    Vi skaper verden, fordi vi er de vi er. Vi er helt avhengig av verden, men verden er uavhengig av oss. Det er mange paradokser i tilværelsen.

    SvarSlett
  3. Veldig godt skrevet begge to, jeg vet ikke om jeg kan legge noe til dette.

    SvarSlett

Dikt - så mange spørsmål

 da tidemand og gude malte brudeferden i hardanger hadde de lest avisen hadde de lest om gutten som løp over gangbruen drep denne negeren ro...

Populære innlegg