mandag 31. desember 2012

Hyllest av Fornuftens Fanebærere - addendum


Marie Modal

av Ellen Eide Kjellman

Det er ikke fritt for at det også blant veterinærer brukes endel alternative metoder i behandlingen av sykdommer. Interesserte dyreeiere kan finne veterinærer som foretar blant annet akupunktur og homeopati., Bachs blomstermedisin og pulsdiagnostikk. Det er derfor godt å se at Marie Modal, leder for Den norske veterinærforening, har uttalt seg klart og tydelig i media i året som har gått og vist vei for kritisk tenkning og sunn fornuft blant norske veterinærer.  Blant annet kom denne utvetydlige uttalelsen i forbindelse med at Mattilsynet har anbefalt bruk av homeopati i økologisk landbruk:


 "– Vi veterinærar må halde oss til forsvarleg verksemd, og må bruke metodar eller medisinar som er vitskapleg dokumenterte. For oss blir det sånn sett heilt uforståeleg at ein oppfordrar til å bruke noko som ikkje verker, seier president i Veterinærforeningen, Marie Modal, til NRK.no."


Jeg takker for at leder og forening så uredd og rakrygget står for en vitenskapelig holdning til veterinærfaget, slik at vår yrkesgruppe frontes på en faglig solid måte, og håper denne linjen kommer ennå tydeligere frem i årene som kommer.


Fornuftens fanebærere på rusfeltet

av Liv Langberg

Det norske rusfeltet ligger vidåpent for kvakksalveri. Det kan virke som om verken politikere eller mange av aktørene på feltet er klar over den enorme mengden forskningsbasert kunnskap som finnes  på dette området, som dekker alt fra skadevirkninger og positive virkninger av ulike rusmidler, tiltak for å redusere tilbudet, tiltak for å redusere etterspørsel, hvordan forskjellige typer ruspolicy påvirker bruk og skadevirkninger, ulike typer forebyggende tiltak, effekten av ulike behandlingsmodi, effekten av ulike skadereduksjonstiltak, med meget mer.

I dette særnorske vakuumet har det oppstått grupper og enkeltpersoner som har fått bli rikssynsere ved å kritisere ”norsk ruspolitikk” sønder og sammen som mislykket, ineffektiv, feilslått, umoderne, lite innovativ og så videre. Interessant nok står ofte disse personene for helt motstridende syn på akkurat hva ”vi” bør gjøre for å bedre situasjonen. 


Derfor, en stor TAKK til Dag Endal i utviklingsorganisasjonen FORUT! Han skiller seg ut som en kunnskapsrik rasjonalitetens stemme, ved sine artikler og kronikker om hvordan det faktisk står til: Nemlig at norsk ruspolitikk har medført at vi har færre brukere og misbrukere av narkotika pr populasjon enn så å si noe land i verden (bortsett fra Island), og at mens narkotikabruken i mange land har økt de siste 10-15 årene har den faktisk gått NED i Norge.  Når det gjelder alkoholpolitikk regnes Norge som et foregangsland, som modig har gjennomført mange av de tilgangsbegrensningene og prispolitiske tiltakene som har vist seg effektive også i andre land med helt andre alkoholtradisjoner– I motsetning til holdningskampanjer og lignende, som er mye mer populære hos politikere generelt, og som vi VET ikke virker.


Helge Waal, Thomas Clausen og Gabrielle Welle-Strand fortjener også stor takk! De har alle vært kompromissløse målbærere av evidensbasert behandling av opioid(hovedsakelig heroin)avhengige i Norge. De har kjempet for utbredelsen av Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) på tross av voldsom motstand fra spesielt de ”gamle” rusbehandlingsinstitusjonene, som så sin posisjon og økonomi truet av dette nye. Fortsatt sitter motstanden i veggene i noen av disse institusjonene, og mange heroinavhengige overtales til ikke å gå inn i LARbehandling, eller å avslutte  slik behandling – Altfor ofte med dødelig utgang, dessverre.  


Heldigvis har norske politikere hørt på fornuft fra de ovennevnte, og resultatene av LAR er synlige overalt: Forventet levetid for heroinavhengige har økt med flere tiår, og helsen til LAR-pasienter er generelt svært bra sammenlignet med andre rusmisbrukere. Bunnen er slått ut av heroinmarkedet, og man må nå reise inn til de største byene for å få tak i heroin, mens stoffet for bare ett tiår siden var tilgjengelig nærmest på hver en knaus.  Og bare fem til ti nye tilfeller av HIV hvert år skyldes sprøytesmitte. 


Uten disse frontkjemperne hadde situasjonen antakelig vært helt annerledes. 


Sverre Nesvåg har forsket på rus i hele sin tid (og det begynner å bli ganske lenge, altså!), og  har alltid hatt fokus på det praktiske og ”matnyttige” i sin forskning.  Noe av det han har sett som praktisk og matnyttig, har vært å drive opplysningsarbeid om hvordan ting faktisk er for rusavhengige, og at det kan være lurt å forholde seg til det vi vet, og ikke det vi syns. 


Akkurat nå bruker han mye av tiden sin til å hjelpe de som jobber i rusfeltet med å skaffe tallmateriale og dokumentasjon på hvordan folk med rusproblemer FAKTISK har det, ved hjelp av et verktøy som er like enkelt som det er genialt, nemlig BrukerPlan. Verktøyet kan brukes til evaluering og planlegging, men ikke minst er det et effektivt våpen mot fordommer og udokumenterte påstander om rus, rusmisbrukere og rusbehandling i Norge. Så tusen, tusen takk til Sverre Nesvåg, som har valgt å bruke sitt store hjerte og klare hode til gode for alle med rusproblemer! 



Wasim Zahid
av Gunnar Tjomlid

Det finnes mange flotte forkjempere av kritisk tenking og skeptisisme i dette landet, og Kjetil Hope har presentert mange av dem i sin serie om Fornuftens fanebærere. Men en viktig, skeptisk røst som manglet i den serien er «Twitterlegen» Wasim Zahid.

Wasim er rett og slett bare en fantastisk fyr som jeg har litt mancrush på. Han er lege og forsker, og deler raust av sin kunnskap i sosiale medier, kanskje spesielt på Twitter. Han er empatisk, morsom, smart, og tvers igjennom et stykk hyggelig eksemplar av arten Homo sapiens.

Det siste kunne fort blitt et problem, fordi det å være hyggelig kan ofte gjøre at folk blir myke når det kommer til sin skeptisisme. Man vil så gjerne bli likt, så vi setter i blant den kritiske tenking til side for å ikke støte noen. Slik er det ikke med Wasim. Han er hyggelig, han lytter og han svarer alltid høflig, men han er knallhard når det kommer til sin skeptisisme. Han er krystallklar på at han aldri vil gi udokumentert behandling til sine pasienter uansett hvor mye det kanskje ville glede dem. I kontroversielle saker som «kronisk borreliose» og ME er han tydelig på at det viktigste vi har for å lede oss i riktig retning er den vitenskapelige metode, med gode kliniske studier som kan gi evidensbasert behandling. Twitterlegen er rett og slett en «no-bullshit kinda guy». Også kjent som «my kinda guy».

Wasim er kanskje en av de viktigste skeptikerne vi har, selv om han opererer litt under radaren. Misforstå meg ikke. Han er i aller høyeste grad synlig, men skeptisismen hans bæres ikke som et merke på brystet. Istedenfor gjennomsyrer det hans daglig virke som lege og menneske.

Jeg har aldri møtt Wasim, men jeg tror jeg tør kalle ham min venn likevel. Han er et forbilde og en hedersmann. En skeptiker av aller beste sort. Hans eneste svakhet er valget av Android på sin smartmobil, men ingen er perfekte...


Haftor Viestad 
av Levi Fragell

Haftor Viestad (f. 1941) var en sentral person i 70-årenes kulturelle opprør. Han var en av lederne for Aksjon ut Statskirken og redaktør av boka Oppgjør med kirken. Vi var naboer og jobbet sammen om disse prosjekter i flere år – også i styret for Human-Etisk Forbund. Haftor var opprinnelig en av de mest lovende unge teologer  på 60-tallet, da han blant annet skrev om ”moderniseringen” av kristendommen i sin bok Adam, hvor er du? På 70-tallet tok han som cand. theol. et klart og gjennomreflektert farvel med kristen tro,  tok magistergrad i filosofi og ble filosofilærer på Universitet i Oslo. Denne grunnsolide faglige  kompetanse ble av uvurderlig betydning da vi drev våre kirkekritiske aksjoner, samtidig som vi satset på å utvikle Human-Etisk Forbund som humanistisk livssynsorganisasjon. Haftor la stor vekt på at forbundet skulle identifisere seg med den internasjonale livssynshumanismen, i samsvar med denne bevegelsens manifester. Han tok initiativet til utgivelsen av tidsskriftet Humanist, hvor han la vekt på å vise at begrepet humanisme både globalt og idehistorisk også var navnet på et ikke-religiøst livssyn.


Susanne Must
av Benjamin Eriksen
Susanne har i en årrekke vært aktiv i Human-Etisk Forbund i Molde og Møre og Romsdal, der hun er ansvarlig for konfirmasjonsundervisningen, instruksjonen av kursledere og dessuten selv underviser grupper jevnlig. Hun ble sist sett i Fri Tanke, der hun snakket om viktigheten av å lære ungdom om kritisk tenkning.
Susanne er et unikum av brennende engasjement og oppofrelse for ungdommene hun er ansvarlig for og sine kolleger. Hun er på alle måter et fremragende eksempel på at man kan være en brennende engasjert skeptiker og samtidig et empatisk og omsorgsfullt menneske.
Før sommeren inneværende år var Susanne i en paragliderulykke, der hun skadet en fot stygt. I den følgende tiden har hun utvist stå-på-vilje og godt humør i møtet med påkjenningen hun har vært under. Susanne er en åpen, spørrende og ikke minst lyttende person som er god på å skille snørr fra bart og snakke rett fram.

For sitt engasjement, sin empatiske kapasitet og sin fantastiske evne til å formidle kritisk tenkning fortjener Susanne Must å hedres i Fornuftens fanebærere i 2012.

Rolf Manne
av Bjørn Are Davidsen
Hvis det er en som fortjener takk ikke bare fra norske skeptikere, men fra mange andre i vårt land, er den nå pensjonerte kjemiprofessor Rolf Manne, ved universitetet i Bergen. Hans evne og vilje på 1980- og 90-tallet til kontrollerte prøver av ønskekvister (eller søkevinkler som det heter på fint) som bl.a. ble brukt av Forsvaret og Røde Kors for å finne folk etter snøskred, viste ikke bare et imponerende engasjement med en rekke praktiske forsøk. Han måtte også tåle atskillig "utidig uvitande kritikk" fra flere miljøer da forsøkene viste at ønskekvister var totalt ubrukelige. At Rolf i tillegg kan ha reddet mange menneskeliv, reduserer ikke bedriften.


Dette fikk også internasjonal oppmerksomhet  og i det tyske "Skeptiker" No. 4, 1989. Noe av den norske debatten fremgår her.

Engasjementet viste seg også i rapporter som "Gud var ikke rørlegger" i Skepsis #3/1992 der han undersøkte "kommunelege Jan N. Ørens påstander om å kunne oppspore og isolere skadelig jordstråling ved hjelp av søkevinkler". Ikke uventet var konklusjonen at det var søkerens forventninger som var avgjørende.

Da jeg begynte å følge den norske skeptikerbevegelsen for drøyt tyve år siden lot jeg meg begeistre av en seriøs skeptiker og vitenskapsmann som både dengang og senere har vist hvor viktig tålmodighet, grundighet og mot til å stå i stormen er om man skal lykkes med å rydde opp i merkelige påstander som angår liv og helse.


Aliaa Magda Elmahdy
av Daniel Vrangsinn

Takk til Aliaa Magda Elmahdy for å skape furore i Egypt med sin modige protest mot kjønnsdiskriminering den dagen hun valgte å poste et nakenbilde av seg selv på Internett sammen med et sterkt budskap. Du mottok over en halv million trusler i løpet av de første tre ukene. Du måtte flykte til Sverige. Der du sammen med Femen nylig demosrerte naken utenfor den Egyptiske ambassaden i protest mot den nye grunnloven. Du skapte nok en gang furore i Egypt og blir nå truet med å bli fratatt ditt Egyptiske statsborgerskap og du mottar fremdeles trusler i hopetall. Likevel står du der stødig som et fjell og nekter å stoppe å kjempe for det du tror på. Takk for ditt mot og takk for all den inspirasjon du har gitt til mangfoldige tusener der ute. Takk for å være en god venn, et medmenneske, og en del av oss rare mennesker i Hedningsamfunnet. 


Leisha Camden
av Kristin Charlotte Carlson

Hvem er denne Leisha Camden? Leisha velger å holde en relativt lav profil (Navnet er jo et pseudonym og greier), men hun har utvilsomt vært et viktig bidrag til blant annet skeptikerpodcasten Saltklypa, med sine nisjekunnskaper om historie og litteratur, om reptilsaken i Norge, og ikke minst årets begivenhet: Eurovision Song Contest. Trenger du å slå hull på en myte om middelalderen, eller bare et skikkelig godt boktips, er Leisha den rette å gå til.

Hans Christian Nes
Hans Christian jobber til daglig som rådgiver i Human-Etisk Forbund, hvor han stadig slår et slag for religionsfrihet i skolen. At han bidro i utarbeidelsen av Ingen liker å bli lurt-kampanjen, og var medansvarlig leirsjef for Humanistisk Ungdoms «Ikke la deg lure»-leir i sommer, gir han naturlig nok en plass på denne lista. Som kursleder i filosofisk konfirmasjon får han i tillegg elever til å tenke selvstendig og kritisk, samtidig som han advarer mot skråsikkerhet. Som skeptiker er han nok mer av det ydmyke og rause slaget, og han søker heller den gode samtalen enn harde konfrontasjoner med sine motdebattanter. Han tillater seg å tvile på det meste, også når det gjelder eget livssyn, humanismen. Jeg vil si at Hans Christian er en uunnværlig bidragsyter for å få folk, da spesielt unge, til å øke deres evne til å tenke selv og ikke bli lurt. Samtidig viser hans undring, og hang til de dypere sidene ved tilværelsen, en humanistisk «åndelighet», noe det kanskje kunne vært mer fokus på også blant skeptikere?


De som står i kampen
av Caterina Cattaneo

[Kjetil] har nevnt mange enkeltpersoner, og jeg heier på alle. Men skal jeg velge noen, eller noe, må det bli «Ingen liker å bli lurt» sin Facebookside. Helt siden starten har det vært klinkende klart for meg hvorfor denne sidens eksistens er berettiget. Det er riktignok slik at debatten ofte er polarisert, der skeptikerne ligger i skyttergravene bare noen meter fra alternativistene. Men samtidig er det mange bidragsytere som gang etter gang, dag etter dag, kommentar etter kommentar, tålmodig forklarer, igjen og igjen, det som handler om fysiske lover. Om forskning. Noen ganger er det latterlig enkelt å tilbakevise en kvasiteori. Det skremmende er at det preller av, alternativister føler seg angrepet av den mildeste form for kritikk og spørsmålssetting (det gjelder selvsagt ikke alle, men her plukker jeg frem ekstremtilfellene for å illustrere hvorfor jeg hyller alle de som er aktive på «Ingen liker å bli lurt»-siden), så er krigen i gang.

Jeg er spesielt glad for de som står mot antivakserne, de som forsøker å motkjempe ekstremrelativistene som hardnakket påstår at vi alle har vår egen sannhet og de som til stadighet skriver bloggposter og kommentarer som maler i stykker alt som handler om magisk vann og sukkerpiller.

Takk til dere alle, jeg bøyer meg i støvet. Altfor ofte mister jeg tålmodigheten og melder meg ut av diskusjonen; jeg liker ikke å diskutere med vegger. Men noen, altså - de står på. Så takk. Jeg skal fortsette å bidra med mitt. Godt 2013!



Foto:
 Aliaa Magda Elmahdy: Jeg har lånt bilde fra internett fra Kareem Amer, men har ikke spurt om tillatelse (da ville det ikke vært en overraskelse).
Susanne Must: Fra Facebook, om rettigheter, se over, ingen tillatelse gitt.
Bilde av Marie Modal mottatt på epost.
Bilde av Wasim Zahid tatt fra twitter. Om han ønsker bildet fjernet må han gi beskjed.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar