Fire hjelpemidler for den kritisk tenkende

Jeg har tidligere skrevet endel om kritisk tenkning, og dette er en post som jeg begynte på for lenge siden. Dette er i samme gate som en annen post jeg skrev, om hvordan vi kunne vurdere dokumentarer som tar opp kontroversielle tema.

I denne posten skriver jeg om fire hjelpemidler du kan bruke når du får forretningstilbud, når du møter påstander om overnaturlighet og når du leser debatter i avisene, hjelpemidler du kan bruke når du ikke har så mye kunnskap om emnet.

1. Anta egoisme
De fleste har sikkert hørt utsagnet om det ikke finnes noen gratis lunsj, om at de fleste som gir deg noe gratis vil ha noe igjen. Når noen deler ut gratis brusflasker på gaten er det selvsagt fordi de ønsker at du skal like smaken og kjøpe den senere. Tilbud du får er ofte fordelaktige for deg, men med mindre sjefen er udugelig vil de i alle tilfeller også være gode for selgeren.

Ett eksempel fra Glenn Becks program fra tiden på Fox News illustrerer dette godt. Flere gullselskaper advarte mot det kaoset som ville komme som et resultat av Obamas politikk. Dollaren, som jo er garantert av den amerikanske staten ville bli verdiløs, og disse selskapene tilbød deg derfor gull for dine snart verdiløse dollar.

Høres dette ut som en god handel? Litt for god, for den oppegående leser vil selvsagt stille seg dette spørsmålet: Hvorfor ønsker dette firmaet å motta så mye verdiløs valuta, når de i stedet burde sikre seg alt gullet de kunne få hendene på? Hvorfor kvitter de seg med gullet som vil bli så verdifullt snart? Burde de ikke heller kjøpt opp alt gullet de kunne få tak i? I det scenariet er denne bedriften skisserer de selv de store taperne, dette bør derfor gjøre oss veldig skeptiske til påstandene deres.

Ett annet eksempel fikk jeg som reklame foran en video på YouTube for noen år siden, hvor en noen smarte folk hadde avslørt hvordan det var mulig å se kortene til dine motspillere på pokernettsider. Dette kunne du også, bare du lastet ned et program og ga dem noen dollar. Imidlertid bør du i slike tilfeller spørre deg selv om hvorfor de velger å fortelle verden om dette i stedet for å spille poker og tjene millioner. På enkelte bord er poten på titusener av dollar, i ett tilfelle på 1,3 millioner. Hvorfor ikke holde kunnskapen for seg selv? Det faktum at dette virker som et svært uegoistisk tilbud bør få deg til å tenke deg om to ganger.

2. Anta fornuft

Nasa brukte x millioner på å utvikle en penn som kunne skrive i rommet, siden en vanlig kulepenn ikke fungerer til det. Russerne, derimot, brukte en blyant.

Flere komikere har fortalt ovennevnte vits, og fått en hjertelig latter fra tilhørerne, men er det virkelig så enkelt? La oss anta at opptil flere i NASA er utstyrt med en viss grad av sunn fornuft, ville ikke minst en av dem foreslå å bruke en blyant? Var det ikke en person som satt der med en blyant og skrev ned ideer til en penn man kunne bruke til å skrive med i verdensrommet? Åpenbart, og siden de til og med klarte å sette ett par personer på månen er  det åpenbart at forklaringen er litt mer komplisert. Sannheten, som man kan se i den indiske filmen 3 idiots er at en blyant har grafitt, noe som vil kunne skape problemer på et sted uten gravitasjon.

Hvis du får et tilbud om en fantastisk forretningsmulighet, bør du stille deg selv flere spørsmål. For det første, hva sier de som vet mer om temaet enn deg? Anbefaler de dette? Er det mange smarte mennesker som har må ha hørt om dette, og som likevel ikke er med? Hva vet de som ikke du vet?

Mange har sikkert fått et tilbud om å være med i et pyramidespill (MLM/ Nettverkshandel), hvor du får presentert fantastiske inntjeningsmuligheter på kort tid. Du trenger bare å rekruttere noen, som rekrutterer andre, og snart mottar du en feit sjekk for å gjøre ingenting. Derimot, ved å anta at det jevne mennesket er utstyrt med en viss grad av fornuft bør man reflektere over hvor få som faktisk blir med i dette. Hvorfor snakker ikke økonomene varmt om nettverkshandel? Hvorfor lærer ikke studentene om dette på BI og NHH?

Hvis du antar at mennesker som forstår økonomi er fornuftige mennesker bør det være åpenbart at du bør holde deg unna. Dette, må det imidlertid innrømmes, har pyramidesjefene innsett, og på deres møter skaper de også et religiøst narrativ, hvor det eksisterer noen få opplyste og en stor majoritet som ikke klarer å bryte ut av gamle tankeemønstre og se fantastiske forretningsmuligheter. De er Joe Nobody, mennesker låst i 9-4-jobber, 3 ukers ferie og 2 uker i syden.

Antakelsen om at mennesker er fornuftige ville knust alle pyramidespillsjefers drømmer, og det er derfor svindlerne ikke vil få deg til å tenke på dette. Vær derfor uhyre skeptisk til alle som skape en dikotomi mellom den opplyste eliten (som du er med i) og den viljeløse massen.

3. Anta røyk om ild

Jeg er brannsupporter, dog ikke til halsen, og det hender at det går meg hus forbi at Brann spiller kamp. Men av og til, når jeg befinner meg i Bergen sentrum ser jeg en person kledt i branndrakt. "Er det kamp i dag?", tenker jeg da. Så ser jeg en til og enda en. Etter å ha sett ett par slike draktkledte mennesker spør jeg meg ikke lenger om det er kamp eller ei, jeg spør meg om det er treningskamp, serie eller cup.

Å gå med fotballdrakt uten at det er kamp er uvanlig i Norge, og at flere skulle gå med dette når det ikke er kamp er så lite sannsynlig at jeg ikke regner det som et alternativ. I dette tilfellet ser jeg røyken (branndrakter) og jeg forstår at det må være ild (brannkamp (no pun intended)) snart.

Ild og røyk-metoden er en rask og effektiv metode for å finne ut om det er noe bak et fenomen.
en person påstår at det er ild i nærheten, da ser du etter røyk. Dersom du ser mye røyk, bør du anta at det er ild i nærheten.

La meg ta ett par eksempler. Et "medium" påstår at h*n kan kommunisere med døde mennesker.
Ilden er da de overnaturlige evnene, da må jeg se etter røyken som må være tilstede. Det første som faller meg inn er at et ekte medium må nødvendigvis være bedre enn et falskt. En som virkelig snakket med døde burde kunne gjøre dette langt bedre enn en profesjonell mentalist. På samme måte som det er mulig å skille mellom en falsk og ekte Rolex bør det være mulig å skille mellom dem som kommuniserer med åndene og dem som bruker psykologiske teknikker.

Så er det alle teknikkene de bruker, medier burde ikke trenge verken ledende spørsmål, flertydige påstander eller kreve skriftlig påmelding (som åpner muligheten for googling). Den røyken som et ekte medium vil skape synes ikke å være tilstede. Samtidig, om vi snur på problemstillingen og ser en ild som viser et falskt medium, ser vi da røyken som et falskt medium? Av grunnene jeg har nevnt ovenfor bør svaret på det være et rungende ja.

Et annet eksempel er konspirasjonsteorier, om de mest omfattende eksemplene på disse skulle være sanne vil vi måtte forvente røyk. Her vil enkelte påpeke at denne røyken eksisterer, og peke på hemmelige organisasjoner som Bilderbergerne, frimurerlosjen og Skull&Bones nettopp synliggjør denne konspirasjonen. Problemet er at det ikke er tilfelle. Selv om det ikke er skulle være en verdensomspennende konspirasjon ville vi likevel forvente mer eller mindre hemmelige organisasjoner i samfunnet. For å avgjøre om det eksisterer en konspirasjon trenger vi en langt større flamme.

Forøvrig har jeg skrevet om dette tidligere, der jeg illustrerte dette med en falsk sjonglør.

4. Anta hovedstyrke

Av og til leser jeg debattinnlegg hvor min kunnskap om temaet er begrenset. En debattant skriver en ting, en annen det motsatte, og jeg er ikke, ut fra min manglende ekspertise, ikke i stand til å avgjøre hvem som har rett. Det er da det kan være nyttig å se på de to debattantene som to generaler i en krig.

To mennesker som en krig, begge sender sine armeer i striden, den ene gjør et angrep, den andre slår tilbake, og det fortsetter frem og tilbake. I denne krigen er armeene argumenter, og et storinnrykk må besvares, enten i form av konfrontasjon eller tilbaketrekning.

Selv om du ikke har mye kunnskap om emnet kan du likevel få en viss aning om hvem som har rett. Hvis du leser et innlegg vil du kunne få en viss forståelse av hva som er hovedargumentene. Det er ikke sikkert du forstår dem, men det er heller ikke det viktigste. Forsøk bare å skjønne strukturen bak argumentasjonen. Når du så leser tilsvaret er det nødvendig å merke seg hva som blir besvart.

Du skjønner kanskje ikke hvor gode argumentene er, men du vil likevel kunne merke deg hva som er hovedargumentet. Hva er ekvivalenten av fingeravtrykk på mordvåpenet i en rettsak, hva er det som virkelig setter motparten på plass? Hva er det som MÅ besvares? Når du så leser tilsvaret, bruker da debattanten tid på dette svaret, eller angriper de mindre viktige punkter?

Du må anta at en debattant stiller med sine beste argumenter, og dersom de bare makter å skrape borti noen mindre viktige detaljer, har de ikke noen gode argumenter å komme med.

Tenk deg at en biologiprofessor skriver en kronikk i avisen og denne kronikøren føler at et sitat fra Hedda Gabler er på sin plass for å illustrere poenget. Imidlertid husker denne biologen dessverre sin Ibsen dårlig, enten er sitatet fra et annet stykke, eller det betyr det motsatte av hva kronikkforfatteren skriver at det gjør. I de aller fleste tilfeller rokker dette likevel ikke ved hovedbudskapet i kronikken. Dette betyr at et svar som bruker mesteparten av teksten på dette Ibsensitatet ikke er et godt svar.

La meg si det slik, hvis vi rangerer argumentene i viktighet, og et svar bare bruker tid på det tredje og fjerde viktigste argumentet vil det bety at de aksepterer det viktigste og nest viktigste. Gir de ikke svar, har de ikke svar. Har de ikke nok mannskap til å møte hovedstyrken, er deres posisjon svak.