tirsdag 31. januar 2012

Selvhjelpsindustrien


"The only way to get rich from a self-help book is to write one."
Christopher Buckley
Selvhjelpssjangeren er en enorm bransje og i USA er markedet på nærmere 10 milliarder dollar. De lover penger, lykke og kjærlighet, og bare ved å følge noen enkle skritt vil du oppnå noe de fleste mennesker aldri vil komme til å gjøre. Jeg kommer her til å gå litt nærmere på selvhjelpsindustrien og påpeke hvor den trår feil.






Tre definisjoner av selvhjelpslitteratur
Den videste definisjonen er
"alle bøker som direkte ønsker å påvirker din livskvalitet i positiv retning."


I denne definisjonen er alle slankebøker, alle studier av livskvalitet, konflikthåndtering, trening og andre relaterte områder. På samme måte vil for eksempel en studie av de mest effektive diettene publisert i et seriøst vitenskapelig magasin falle under denne definisjonen.


Bøker som faller utenfor definisjonen vil være historiebøker og romaner og andre bøker som bare indirekte forbedrer livskvaliteten.


En smalere definisjon vil være


"bøker som kategoriseres av forlaget i genrene "Populærpsykologi" eller Selvhjelp".


Dette vil inkludere alt til de klassiske selvhjelpsbøkene og mer seriøse psykologiske studier skrevet i en lettere språklig form. Kvaliteten på disse bøkene vil variere stort, blant annet fordi selvhjelpssjangeren er en kategori som har en fast lesergruppe. Boken kan være utmerket, rådene som gis kan være veldig gode uten at språket er spesielt akademisk. I denne gruppen finner en også utgivelser av husmødre som har lest ett par bøker i indisk filosofi, og seriøse studier av seriøse professorer.


Så har vi den smaleste kategorien og det er dette også den eneste som kan kalles en "genre". Definisjonen på selvhjelpslitteratur blir da:
"en form for litteratur som fokuserer på tankens kraft, hvor det hevdes at positiv tenkning kan helbrede sykdom, skaffe rikdom eller forandre lykken. Det fokuseres på å endre måten du tenker på, ut fra en ide om at dersom du skifter tankene vil du også forandre adferd."


Jeg kommer i utgangspunktet fokusere på den siste definisjonen og analysere denne. Å kommentere bøkene i den midterste definisjonen vil ikke kunne yte noen rettferdiget til de mer seriøse utgivelsen.


Det positive
La oss konsentrere oss om den smaleste kategorien. Og før vi går i gang med å vurdere de mer negative sidene ved denne litteraturen, la oss innrømme at de tross alt har endelt positivt ved seg.


La oss ikke glemme at det eksisterer mennesker som ikke gjør annet enn å tolke alt i et negativt lys. Kunne disse hatt glede av en bok som røsker i deres tankebaner? Muligens.
Mange som bruker tid på å legge all mulig skyld på andre mennesker kan også ha nytte av å lese slik litteratur.
Samtidig er deler av litteraturen popularisering av positiv psykologi, og de kan til tider benytte seg av gode kilder. Selv om de 
Og ikke minst, de hjelper deg å legge planer, å jobbe mot mål, dele inn i mindre mål. Man kan til tider finne gode ideer og arbeide mot å opnå disse.


Det negative
Likevel er det mye negativ med denne bransjen, så mye problematisk at de positive sidene ikke veier opp for den skaden de påfører samfunnet og enkeltmennesker. Her er de siden jeg anser som mest problematiske, i tillegg til dem som er nevnt her.


Avhengigheten
Det verste med denne litteraturen er at den skaper en avhengighet. De som leser bøkene og hører på seminarene gjør ikke dette fordi de kommer til å forbedre livene deres men fordi de har blitt avhengig av forfatteren.


Muligens er dilemmaet faustiansk, det er ikke sikkert at en veldokumentert bok full av fotnoter til vitenskapsjournaler skaper den samme fascinasjonen som en "fix all" bok full av anekdoter og emosjonelle utbrudd. Leseren kjøper bøkene for å få en følelse, ikke for å forbedre livet sitt.


Enkelte blir "self help junkies" og utviklingsseminarer fungerer som porno for dem. Det gir dem et kick å høre et seminar med Tony Robbins, å lese den nyeste boken til Deepak Chopra og å se filmer om Loven om Attraksjon. Tankegangen gjør deg avhengig, på samme måten som en TVpredikant lover himmelen i skyene lover disse en himmel på jorden. Samtidig får du alltid en bekreftelse på at du er noe, på at du er unik og har ubrukte krefter.


Selvhjelpsguruene elsker anekdoter og bruker dem for alt de er verdt. De forteller om personer som har vært så langt nede som overhode mulig, som hadde verken håp eller ressurser, men som likevel tok seg sammen og oppnådde alt de ønsket seg. De gikk fra fattigdom til rikdom, fra et havarert ekteskap til en kjærlig familie, fra avhengighet til frihet.


Selvsagt er det suggerende å høre slike historier, og alle som lytter vet hva historiene egentlig handler om, deg selv. Det er mennesker som var lenger nede enn deg, som slet med verre plager, og som nå har oppnådd alt.


Det er sikkert noen som blir oppløftet av å lese slike historier, bruker dem som modell og oppnår noe lignende. Endel mennesker tar sikkert tak i livene sine på grunn av anekdotene til en selvhjelpsguru. Men det er sikkert noen også som, etter å sett en pornofilm, går i treningstudio, skifter ut treningsdressen med mer moteriktige klær og går på byen for å finne seg en kjæreste.


Slik fungerer det sikkert for mange med selvhjelpsmiljøet også. Det er så mye mer spennende å lytte til en guru som forteller deg om potensialet ditt, din verdi og alle dine muligheter. Du kommer hjem eller legger fra deg boken, og du planlegger å legge om livet ditt.


Du forsøker, men det viser seg at det ikke var så lett likevel. Å stå opp og gå på treningsstudio før jobben var litt slitsomt. Å rekruttere ti personer under deg i nettverksbransjen var visst mer verre enn du trodde. Å alltid tenke positivt var visst vanskelig.


Så hva trenger du å gjøre? Innse at guruen muligens tok munnen for full? Nei, du trenger mer, du trenger å lese flere bøker, gå på flere seminarer og lytte til flere CDer. Hvor dyktig blir du ikke når du har lest ut alle bøkene du har kjøpt? Og forsøket med å legge om livet ditt utsettes, du trenger å lese mer, høre mer, tenke mer.


Vandrehistorier
Visste du at 93% av alle kommunikasjon er nonverbal? At 38% er stemmen og 55% er ansiktsuttrykket? Visste du at bare 7% av alt du sier er ordene?


Dette er en påstand som ofte fremmes i selvhjelpsmiljøer, du bør ikke tenke så mye på hva du sier og i stedet på hvordan du fremstår.


Desverre er dette en misforståelse. Her er ett intevju med opphavsmannen (gå til 23:00), likevel er dette noe som passer som hånd i hanske for selvhjelpsguruene og de fortsetter å spre denne myte. Et raskt googlesøk på "93% nonverbal" hadde raskt avslørt dette. Slike myter spres uten noen form for kildekritikk i miljøet.


Pseudovitenskap
En av de mest suksessrike selvhjelpsguruene heter Tony Robbins. Mye av det han produsreer er flott, han hjelper mennesker til å fokusere på det positive i livet. Å lytte til noen av programmene hans trenger ikke være så negativt, det er noe i entusiasmen hans som smitter over deg. Jeg er ikke alltid sikker på om det har noen effekt på livet, men hyggelig er det jo.


Problemet med Robbins er imidlertid at han bruker mye tid på å pushe pseudovitenskap. Han selger detoxing, og praktiserer kinesologi, og tankefeltterapi.  Å lure mennesker med i nettverksmarkedsføring holder han seg heller ikke for god til.


Andre holder på med mye av det samme, Deepak Chopra, Rhonda Byrnes og Wayne Dyer har alle elementer av pseudovitenskap i sitt budskap. Hvor utbredt dette fenomenet er er det imidlertid vanskelig å si, man må gå hver selvhjelpsguru i sømmene og vurdere hver enkelt.


Jeg var tidligere fascinert av NeuroLingvistisk Programmering (NLP) og var også på et gratis introduksjonskurs i regi NLP Bergen. Da vi skulle presentere oss nevnte mange av tilhørerne at de drev med kommunikasjon med engler og drev med healing og annet. Jeg rakk opp hånden og spurte om det var mulig å drive på med NLP og samtidig være skeptisk til mye av det alternativbevegelsen drev med. Muligens formulerte jeg meg på en måte som skjulte min skepsis, men instruktøren svarte at dette utfylte NLP, og til en viss grad var en viktig del av det.


NLP er sammen med TFT og boken The Inner Game of Tennis er slik jeg ser det grunnpilarene i selvhjelpsindustrien. Alle disse feltene kunne utviklet seg til seriøse vitenskaper, hadde man tenkt mer på sannheten enn på lommeboken. Kan man ankre positive følelser? Kan en reframe meninger? Desverre var det ingen mekanisme for å hindre misbruk av halvdårlige pilotstudier, og feltet ble etter hvert fylt av sjarlataner og tømt for seriøse forskere. Derren Brown skriver om NLP og han anbefaler de første bøkene til Richard Bandler, medutvikleren av NLP, men advarer mot senere forfattere.


NLP kan også fremstå som et eksempel på hvordan medisinfaget hadde degenerert etter kort tid om det ikke hadde eksistert muligheter for søksmål og statlige reguleringer.


Oss og de andre
Folk flest går rundt som zombier. De står opp, går på jobb, kommer hjem og bruker kvelden foran den passifiserende boksen som fyller dem med intriger, vold og andre former for negativitet. Det er bare noen få utvalgte som er fri. Disse har tatt et oppgjør med seg selv, valgt å leve i frihet og ønsker å gjøre alt for å glede sine medmennesker.

Dette er en vanlig strategi i enkelte miljøer. Karsten Isaksen, i ett av sine foredrag snakker om mennesker som er døde lenge før de fysisk dør, en motivasjonsguru Owen Cook har snakket om de fleste mennesker som går rundt i halvsøvne. De lever ikke i virkeligheten. En viktig del av selvhjelpsguruens budskap er hvor forferdelig det er å være utenfor. Enten du ikke har oppdaget den fantastiske muligheten til å leve i lyset eller så er du utenfor. Selvsagt skal du elske dem, men de trenger likevel hjelp til å finne den samme sannheten som deg.

De kan ikke kritiseres
Selvhjelpsguruer er i en eksklusiv gruppe med alternativbehandlere og helbredere, de kan ikke kritiseres. Mange alternativbehandlere krever tro, og blir du ikke frisk trodde du ikke godt nok. En lignende posisjon er selvhjelpsguruen i, rett og slett fordi de hele tiden snakker om positiv tenkning. De som leser bøkene, de som går på seminarene er nødt til å tenke positivt. Kritikk er ikke positivt!


Samtidig er det en dikotomi som stilles opp, forskjellen mellom "value givers" og "value takers". En value giver er en som gir verdi til sine medmennesker. De hjelper sine venner, de smiler til ukjente, de gir mer til verden enn de tar. Value takers er sytekopper, de som baktaler, nasker i butikker og krangler med naboer. Value takers er målet vårt, vi skal gi glede til andre mennesker og gjøre dem lykkelige. Er de uhøflige med oss trekker vi oss bare bort. Vi hjelper folk som har punktert, vi reiser oss for eldre på bussen. Og mye av fokuset i bøkene ligger i nettopp dette, vi skal gi verdi til våre medmennesker.


Dersom du kritiserer selvhjelpsguruen, gir du da verdi? Dersom du kritiserer mannen som ønsker å gjøre verden til et bedre sted, hvordan kan du da se på deg selv som en value giver? Og dette er også en enkel strategi mot kritikere, de er jo bare value taker. "Her har jeg stått i time etter time og snakket om hvor viktig det er å hjelpe dine medmennesker, så får jeg denne kritikken?"


Selvsagt svarer en ikke kritikken, men velger i stedet å tilgi eller å være skuffet over vedkommende. De viser en sorg over at vedkommende ikke ville ta et oppgjør med seg, å velge å være negativ, å bli en av "de andre". Enkelte selvhjelpsgrupper er i så henseende praksis ikke noe enn sekter.


"She lives for others, you can tell the others by the haunted look on their faces"
C S Lewis 
Å alltid ville hjelpe sine medmennesker, enten med få dem til å skifte ut negative tankemønstre, finne ditt sanne jeg eller å hjelpe dem med å bli rik i en fei, bidrar som regel ikke til at dine gamle venner ønsker å møte deg. Etter hvert oppdager du at din venner ikke bare er blant "de andre", de ser også på deg som litt rar. Etter hvert er det bare dine venner inne i miljøet som du virkelig føler at du kan relatere med. Etter hvert mister du kontakten med dem som kan bidra med viktige korrektiv og tilbakevisninger av viktige påstander.


"Hvis du sikter på månen og bommer er du likevel blant stjernene"
Dette er et sitat jeg ofte støtte på blant forskjellige selvhjelpsguruer, og det fremstår også som et godt forsvar når man påpeker manglende dokumentasjon på de forskjellige metodene. Det betyr ikke noe, for så lenge tankene arbeider med å gjøre livet bedre, så vil det bli bedre.


Samtidig er kritisk tenkning skadelig, hvis du lar hjernen fylles av slike negative tanker vil du ikke oppnå den suksessen du fortjener. Kritisk tenkning blir altså nesten verre enn å følge en halvdårlig metode.


Hvordan redde selvhjelpsindustrien
Så hvordan kan denne bransjen reddes fra kyniske spekulanter og pseudovitenskap? Jeg er overbevist om at det finnes muligheter, og jeg er også av den oppfatningen at det er viktig å tilby et alternativ til mennesker som oppriktig ønsker å forandre seg. Det finnes jo allerede gode vitenskapsbaserte bøker om dette, blant annet bør leseren sjekke ut bøkene til Richard Wiseman, blant annet Luck, 59 seconds og Quirkology. Her får du hjelp til å øke flaksen, sjekke damer og bli mer lykkelig.


La oss begynne med å stille spørsmålene leserne av selvhjelpslitteratur ønsker svar på:
  1. Hvilken diett bør du bruke?
  2. Hvordan øke din inntekt?
  3. Hvordan få et bedre forhold til dine nærmeste?
  4. Hvordan redusert vite-handlegapet (knowing-doing gap)?
  5. Hvordan få bedre tid?
  6. Hvordan få mer overskudd?
  7. Hvilken treningsmetode er den mest effektive?
  8. Hvordan strukturere dagen?
  9. Hvordan bør du sove?
  10. Hvordan få et mer posisitvt syn på livet?
Det finnes allerede mye forskning på de fleste av disse feltene, forskning desverre mange selvhjelpsguruer velger å ignorere.
  • Diett forskes det mye på, og for en inføring i dette anbefales bloggen til min gode medskeptiker Erik Arnesen.
  • Økonomi skal jeg ikke uttale meg om, men jeg vil anta at det er fornuftigere å sjekke ut bøker fra professorer på NHH eller BI.
  • Samtidig er det to typer bøker som selges som retter seg mot mennesker som ønsker rikdom, bøker skrevet av en person som ble rik på den vanlige måte og bøker skrevet av mennesker som ble rik av å skrive bøker om å bli rik. Hold deg i så fall til førstnevnte.
  • Hold deg også unna nettverkshandel. Mange av selvhjelpsguruene er også tungt inne i det, og "bli rik"- bøkene deres er i praksis reklame for deres produkt.
  • Å bedre sitt forhold til andre kan en også finne svar på innen akademia, da henleder jeg leseren til det seriøse faget Konfliktstudier, grunnlagt av sosialpsykologen Morton Deutsch. Og da fokuseres det mye på de 7% som verbal kommunikasjon angivelig er
De fleste andre områdene er det mulig å gjøre seriøse studier på, mest sannsynlig er det allerede gjort, og det være langt mer fornuftig å lese disse enn mange av det bestselgende guruene. Dette er også et problem innen selvhjelpsbevegelsen, er du ekspert på kommunikasjon, er du tydeligvis også ekspert på søvn, kosthold, trening, økonomi og parforhold. Universalgeniet er en saga blott innen vitenskapen, men ikke blant selvutviklere.

Personlig hadde jeg gjerne sett at et forlag ga ut en slik selvhjelpsbok som tok for seg alle disse feltene, med egne eksperter på hvert felt, hvor anekdoter og meningsløse klisjeer var bannlyst. Boken skulle da ikke leses som en roman, men som et oppslagsverk.

Avslutning
Som de fleste sikkert har forstått, jeg var tidligere svært fascinert av denne sjangeren og leste svært mange bøker om temaet. Dette skjedde omtrent samtidig som jeg oppdaget Skepsis og det var muligens en tid med kognitiv dissonans, før jeg valgte å gi skepsis størstedelen av mitt hjerte. Jeg føler fortsatt at endel av selvhjelpslitteraturen har endel for seg, men blant de største stjernene på selvhjelpshimmelen er det lite å hente for den kritiske tenkende.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar